Fakta om. skolevegring

Transkript

1 Fakta om skolevegring

2 Havik: Havik: Samarbeid Samarbeid med med Skolevegring oppstå hos Skolevegring oppståavavfle flegrunn, grunn, både både hos eleven selv,selv, i familien og og i. eleven i familien i.situasjon Situasjon ii kan kan værevære manglende forutsigbarhet si manglende forutsigbarhetog og kontroll, kontroll, si Havik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsentet, Havik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsentet, Univsitetet i Stavang. Univsitetet i Stavang. Noe med gjøre barnetblir blirengstelig engstelig og og Noe med gjøre barnet seg tilbake og vil være hjemme d det trygt og godt. Sånn seg tilbake og vil være hjemme d det trygt og godt. Sånn det med all type angst, fortell Havik, som har forsket det med all type angst, fortell Havik, som har forsket skolefravær og skolevegring. skolefravær og skolevegring. Men det hjelp ikke mot angsten å være borte fra Men det hjelp ikke mot angsten leng, å være fra. Enkelte dag dørstokkmilen slikborte vi må. Enkelte dag dørstokkmilen leng, slik vi må dytte oss selv. Når vi først har kommet oss avgårde, føles det dytte bedre, oss selv. Når viførst harkommet oss avgårde, forutst et trygt sted for eleven.føles Det det bedre,noe forutst foreldre må kreve. et trygt sted for eleven. Det noe foreldre måkan kreve. Foreldre presse barnet litt til å gå, men også si til eleven: Du kanbarnet gå hjem Foreldre kan presse litthvis til det å gåblir vre., men også HvaDu mangågjøre selv, somdet skoleelev? si til eleven: hjem hvis blir vre. Hvisman du gjøre et barn ell ungdom som ikke klar å gå Hva kan selv, som skoleelev?, det viktig du snakk med ell Hvis du et barn ell ungdom somforeldrene ikke klar å gå, det viktig du snakk med foreldrene ell læren fortell vanskelig. Ofte læren og og fortell hva hva som som vanskelig. Ofte kan tingkan gå ting ov gå ove kanskje bare av å sette ord det. Tenk lærne og foreldrene kanskje bare av å sette ord det. Tenk lærne og foreldrene ønsk skal du skal habra, detmen bra, du men måfor si fradefor de ska ønsk du ha det mådu si fra skal kunne hjelpe seg,seg, si si kunne hjelpe Det ikke alltid læren denman mest til ålyst Det ikke alltid læren denhar man harlyst mest til å snakk med? med? Hvis du du ikkeikke har så med læren din, det Hvis hargod så kontakt god kontakt med læren din,kan det kan skje en annen lær ell helsesøst du kan med. skje en annen lær ell helsesøst du kan Sosialmed. Sosial lær, rådgiv og rektor kan du også kontakte. En del kommun lær, rådgiv og rektor kan du også kontakte. En del kommune har fått m helsesøst-tid, det for elev skal ha det bedre. har fått m helsesøst-tid, det for elev skal ha det bedre. Hva om helsesøsten alltid opptt? Hva om helsesøsten alltid opptt? Bank døren likevel og si du må med henne. Det Bank døren og si duseg måinn henne. De kan være vanskelig fordilikevel man ofte i seg med selv, når kan være vanskelig fordi man ofte seg inn i seg man ikke har det så bra. Ikke gi opp, husk du ikke alene om åselv, nå ikkesi har det så bra. Ikke gi opp, husk du ikke alene om å haman det slik, ha det slik, si Konkrete plan Noen skol har m oppmksomhet skolevegring enn andre. Konkrete plan Skolene forstår skolefravær og skolevegring ulikt, si Noen skol har m oppmksomhet skolevegring enn andre. Men e ettspør kompetanse, fordi de ønskulikt, å hjelpe Skolene forstår skolefravær og skolevegring si alle elevene, fortell hun.ettspør kompetanse, fordi de ønsk å hjelpe Men e alle elevene, fortell hun.

3 Og det mye e kan gjøre mye for elev som slit med å gå. Skolen kan blant annet gi m informasjon om hva uken skal inneholde, lage ovsiktlige plan og følge eleven tette opp før start, særlig ett fei og langvarig sykdom. Det viktig lærne vis de ønsk eleven skal komme tilbake. Man kan spørre eleven: Hva tror du du kan klare? Er det et spesielt fag ell en spesiell lær som du har et godt forhold til? Hvilken dag det best å komme tilbake til, ell hvilket fag tror du det best å starte med? Er det noe jeg kan gjøre for deg, slik det blir lette å gå? Skritt for skritt Skolen må være tålmodig, fortsett Mange treng å komme tilbake gradvis. Å være i full gang igjen ett en uke, kan man ikke vente, ett langvarig fravær. I denne pioden foreslår Havik e tilrettelegg undvisningen for eleven. Kanskje eleven kan slippe prøv en piode. Hvis det spesielt framføring som vanskelig, kanskje hun ell han kan slippe det en stund. I dag må du vise deg fram mye. Hvis du får slippe det lite grann, vis det du blir hørt. Kanskje man kan starte med å holde presentasjon for bare læren, ell en liten gruppe elev og så øke ett hvt. Hva om fraværet har med mobbing å gjøre? Hvis elev har opplevd mobbing, vold, ell utestenging må kartlegge det, stoppe mobbingen og trygge eleven. Mobbing skal ikke forekomme. Skolen kan gjøre mye, men det viktig med et godt samarbeid med foreldrene, og foreldre til de andre i klassen, blant annet for eleven ikke skal oppleve å være alene. Hva ditt beste råd til foreldre? Se det tidlig, gjør noe tidlig og kontakt raskt. Jo leng fraværet har vart, jo vanskelige det å gjøre noe med det. Råd til lære Ta kontakt med foreldrene så fort som mulig. Spør barnet selv hva det. Gi god og konkret informasjon om hva dagene skal inneholde. Ha tålmodighet, tilpass undvisningen. Hva skolevegring? Skolevegring når barn vil, men ikke klar det. Det ikke det samme som skulking. Kjennetegn skolevegring: Eleven har en motvilje mot å gå, som før til langvarig fravær. Eleven vanligvis hjemme i skoletiden, og foreldrene som regel klar ov det. Eleven blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken å gå og får kroppslige plag som angst og gråteanfall og blir nedstemt. Eleven vis stk motstand mot å gå, men har ikke alvorlig anti sosial fd. Foreldrene har forsøkt å få barnet, men ikke lyktes. 3,6 prosent av barn i Norge har tegn skolevegring og har fare for å utvikle skolevegring, det vil si omtrent én i hv klasse. Årsaken som regel sammenst. For noen angst en av årsakene. KILDE: SKOLEFRAVÆR AV TRUDE HAVIK, GYLDENDAL AKADEMISK 2018

4 Sindre Holme: Vær åpen, be om hjelp Skolevegring diffust, egentlig det bare en sekke betegnelse man ikke klar skolesituasjonen. Da læren sa fra om et fravær som begynte å bli stort, skjønte Sindre Holme han måtte ta det alvor. Han tok kontakt med, helsesøst, Barne- og ungdomspsykirisk poliklinikk (BUP) og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Ett hvt det et stort appar og da får man hjelp, fortell Holme. Men man tror gjne skolevegring kan løses ganske fort. Sønnen min var ni år gammel da det begynte. Da man i en ald man kanskje ikke forstår helt selv hva man slit med. Som foreld må man hjelpe barnet med å sette ord hva det. Planlegg framov Sindre Holme råd alle til å ta problemet alvor, og planlegge litt framov. Snakk med arbeidsgiven din, si du komm til å trenge mye hjelp fremov nå. Kanskje du kan ha hjemmekontor hvis det mulig, fortell du komm til å trenge avlastning. Jo fle som vet om det, jo m forståelse får du, og jo mindre dårlig samvittighet treng du å ha. For det noe foreldre med skolevegre får, så det dårlig samvittighet. Hva komm den av? Det en forventing om skole selvsagt. Klar du ikke få barnet ditt, du en dårlig foreld. Man skamm seg. Forbed pson rundt deg og omsorgspson som barnet kjenn du kan trenge hjelp. Tiden barnet hjemme fra, kan likevel brukes fornuftig, fortell Holme. Bruk den tiden til å bygge opp tilliten. Når barn kjempedde for å gå, hjelp det å vite du d for dem. Da det i hvt fall noe trygt i hvdagen. Snakk om problemet. Få barnet til å si hva som vondt. Øv den utfordrende situasjonen. Lag en rebusløype ell lag noe gøy av den vanskelige veien til. Skap en trygghet, slik de kanskje klar den store utfordringen litt bedre. Sjekk med andre Snakk med foreldre til venn av barnet. Ofte fung barnet godt i andre setting, si Sindre Holme. Hva ditt råd til barn som ikke klar å gå? Snakk med en voksen som du stol. Det ikke alltid det en mamma ell pappa, det kan være en onkel ell tante, bestemor ell noen andre. Det viktig noen voksne får vite hva det, ells kan de ikke hjelpe deg. Holme undstrek voksne som opplev skolevegring ikke bør innta offrollen selv. Man føl det urettfdig, man får ikke gått jobben, og legg skyld barnet. Det vil bare gjøre det vanskelige for barnet. Det kan ta tid å få hjelp av? Vden fall litt sammen når man får et barn som ikke går. Det ikke et tema en gang. Dfor det viktig å begynne å om det man kan om. Finn ut hva barnet kan gjøre, og begynn med det. Lag en pakke: Sammen klar vi å skape en trygghet. Råd til foreldre Ta kontakt med hvis du tror det skolevegring. Oppretthold vanlig hvdag hjemme. Fortell barnet det ikke alene, mange har det sånn. Si fra jobben du treng hjelp og støtte. Ta kontakt med foreldrene til barnets venn. Skriv ned ell dokumentér det som har hendt.

5 NR 3/2018 KR 99, NR 1/2018 KR 99, NR 2/2018 KR 99, Nyttig nett Barneombudet: Læringsmiljøsentet: psykisk-helse/skolevegring Utdanningsdirektorets side om skolemiljø: laring-og-trivsel/skolemiljo/ Opplæringsloven: Organisasjon Lykkelige barn: Mental Helse: Mental Helse Ungdom: Voksne for Barn: Littur Skolefravær av Havik, Gyldendal Akademisk 2018 Psykisk helse i av Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øvland (red.), Univsitetsforlaget 2016 Å bygge psykisk helse Helsefremmende samtal med ungdom av Mia Börjesson, Gyldendal Akademisk 2017 Redaktør: Chrine Th. Paulsen. Foto: Sveinung Uddu Ystad. Design: LIM Design. Illustrasjonsfoto: Shuttstock. Les m i bladet Psykisk helse, bestill abonnement ell tlf Selvhjelp Pust deg gjennnom angst psykisk KROPPEN Følels informasjon psykisk Prestasjonsjag Tål frykten for å mislykkes helse helse Lars Saabye Christensen: Lykke kan bli kjedsomhet RETURUKE 37 TIDSAM HADDE SVULST Ble behandlet for bipolar lidelse KUNST Det vakre hjelp oss å orke TEMA Sosiale kod og utenforskap RETURUKE 17 LEGEMIDLER Pille med TEKNOLOGI ovvåking Psykoanalyse med en robot TIDSAM SOFIA N. SROUR Påføring av skam psykisk vold Ungdom og sosiale medi Vanskelig å vite hva som sant RETURUKE 26 E-SPORT Taktikk og raske avgjørels TIDSAM OVERGREP Levde i full alarmbedskap MUSIKK Lyden av eksplosiv kjærlighet MUSIKK- TERAPI Får fri fra tankekjøret Helsesista Tale Maria Krohn Engvik: Det vonde kan brukes til noe godt TEGNESERIE- ROMAN Identitet og undliv PEDER KJØS Blotting som forsøk sjekking Utgitt av Rådet for psykisk helse 2018 med støtte fra Extrastiftelsen.