Fakta om personlighetsforstyrrelser Fakta om skolevegring

Transkript

1 Sluttrapport Fakta om personlighetsforstyrrelser Fakta om skolevegring Forord Denne rapporten beskriver utforming og gjennomføring av prosjektet «Fakta om personlighetsforstyrrelser Fakta om skolevegring: Kortfattede og grunnleggende faktafoldere samt korte videofilmer om personlighetsforstyrrelser og skolevegring». Deltakere er: prosjektleder Cathrine Th Paulsen, fotograf Sveinung Uddu Ystad, faglig konsulent psykiater Anne Kristine Bergem, forsker og intervjuobjekt Trude Havik, forsker og intervjuobjekt Øyvind Urnes, pårørende og intervjuobjekt Sindre Holme, intervjuobjekt Thea Røstbakken. Grafisk design er gjort av LIM Design. Redaksjonen i bladet Psykisk har bidratt med research og redaksjonelle innspill. Sammendrag Personlighetsforstyrrelser er blant de minst belyste e lidelsene, men er svært vanlige og har store konsekvenser for den enkelte som er rammet, familien rundt og samfunnet forøvrig. Befolkningsundersøkelser viser at 10 til 13 prosent av Norges befolkning har lidelsen. Skolevegring kjennetegnes av et intenst ubehag, motvilje eller angst, ofte med kroppslige plager som vondt i magen. Man anslår at det gjelder én elev i hver klasse. Denne typen fravær er underrapportert. I forskning kom det fram at foreldre vektla betydningen av mer kunnskap blant lærere og andre. Korte fakta-foldere har et bredt nedslagsfelt blant enkeltpersoner, interesseorganisasjoner, institusjoner, arbeidsplasser, venterom og møteplasser. Tilbakemeldinger sier at folderne blir en slags inngangsport, et første skritt på veien for å få mer informasjon eller hjelp. Folderne har oppdatert forskning, aktuelle problemstillinger og gode råd om hvordan man kan få hjelp og hva slags hjelp man kan få. Det er også lenker til filmintervjuer som utdyper temaene. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / målsetting Rådet for har produsert faktafoldere om ulike temaer, og har jevn etterspørsel etter slike. I årenes løp har vi delt ut ca foldere i papirformat. Etterspørselen har ikke minsket de siste årene selv om digitalisering øker. Personlighetsforstyrrelser og skolevegring føyer seg inn i rekken av emner mange er berørt av og interessert i. I tilknytning til disse to har vi laget to intervjufilmer med fagfolk og personer med erfaring. Ved å dele informasjon om dem på sosiale medier, i bladet Psykisk og nettsidene til bladet og Rådet for, når vi også frem digitalt. Vi regner med en vekselvirkning mellom papir og film, siden mange ber om foldere til venteværelser og andre steder man oppholder seg. Målet med dette prosjektet er å etterkomme behov for kvalitetssikret informasjon, gi økt kompetanse og et berettiget håp om bedring. Informasjonen i heftene og filmene skal gjøre at man kjenner igjen tegn på personlighetsforstyrrelser / skolevegring og søker hjelp tidligst mulig. Intervjuobjektene her gir god og relevant informasjon om hvilke utfordringer man kan møte, hvordan man kan møte dem, at det er hjelp å få og ikke minst at man ikke er alene. Folderne og filmene har intervjuer med personer som forteller hvordan det er og hva man kan gjøre selv. Folderne har også tips om videre lesing, interesseorganisasjoner, nettsteder og hjelpetelefoner.

2 Finansieringen av folderne og filmene er hovedsakelig støtte fra Extrastiftelsen. Rådet for bidrar med noe egenandel i form av administrasjon og distribusjon. I budsjettet er det tatt høyde for grundig research, redigering, justering og tilbakemeldinger underveis. Framdriftsplanen tilsa forarbeid jan-mars 2018, redaksjonelt arbeid mars juni 2018, redaksjonelt arbeid film august september 2018, trykking oktober - november 2018 og markedsføring og distribusjon fra oktober og videre så lenge opplaget holder. Planen ble fulgt som oppsatt. Kap 2. Prosjektgjennomføring / metode Folderne og filmene er laget av redaksjonen i Psykisk, med faglig bistand av psykiater Anne- Kristine Bergem. Vi har brukt god tid på utvalg av intervjuobjekter som en del av researchen, og alle intervjuete har også fått se gjennom filmene og tekstene til godkjenning. Tekstene og filmene er gjennomgått og redigert flere ganger før publisering. Vi har også snakket med andre kilder til bakgrunnsinformasjon. Folderne deles ut gratis, og allerede før publisering mottok Rådet for bestillinger. Privatpersoner får dem gratis, institusjoner og kontorer får folderne gratis, men betaler porto. Innholdet blir å finne på både som lesbar tekst på mobil/pc og som nedlastbare pdf-er. Vi har slått sammen intervjuene i filmene, for å gjøre dem bedre tilgjengelig og mer oversiktlig for leseren/tilskueren. Det er da to filmer, en om hvert tema, som ligger på Rådets youtube-kanal. Introduksjoner/teasere på 9 og 15 sekunder blir delt på sosiale medier for å øke trafikken. Vi markedsfører både filmer og foldere i bladet Psykisk i 2018 og Kap 3. Resultater og resultatvurdering Personlighetsforstyrrelse finner mange det vanskelig å snakke om, og det finnes mange myter om denne lidelsen. Filmen og folderen er med på å avdramatisere og avmystifisere diagnosen. Et sentralt poeng er at man kan få hjelp, oppleve bedring og mestring, noe som er lite kjent. Når det gjelder skolevegring, er det sentrale i folderen og filmen at ved å kjenne igjen tegnene, kan man ta tak i problemet tidlig, få til et samarbeid med skolen og andre foreldre, og gjøre vanskelighetene mindre for barn som er rammet. Folderne deles ut over hele landet, til privatpersoner, stasjoner og skoler og på evenementer der det er relevant. Vi har trykket 3000 eksemplarer av hver. Vi antar at vi den første måneden etter trykk har sendt ut ca 1000 eks. Rådet for har jevn etterspørsel etter foldere, så vi regner med å sende ut hele opplaget i løpet av ett års tid. Tekstene og pdf-ene legges til lesing eller nedlasting på Rådet for s nettsider som har ca besøkende i måneden. Faktatekstene på Rådets nettsider er blant de mest leste og søkte. Markedsføringen og lenking skjer på Rådets nettsider og bladet Psykisk s nettsider som på sin side har ca lesere i måneden, i tillegg til annonser i bladet Psykisk og deling på sosiale medier. Teaseren / kortvideoen om personlighetsforstyrrelser er sett 3000 ganger på bladet Psykisk s Facebook-side. Hele filmen på Youtube er foreløpig sett 520 ganger. Teaseren for skolevegring blir delt i januar 2019, ved skoleoppstart. Før deling er den sett ca 130 ganger. Antall personer nådd: 5000, per Konklusjon og videre planer Tilbakemeldingene på Rådets faktafoldere og filmer er entydig gode. Vi ønsker å fortsette med å nå ut på denne måten, og har allerede begynt forarbeidene med foldere og tilhørende podkaster om stemmehøring og tvangslidelse, planlagt ferdig i Etterspørselen og tilbakemeldingene gjør at vi også vil søke om midler til produksjon av foldere om flere temaer i 2019/2020.

3 Foldere: Filmer: Lenker: Vedlegg: Fakta om personlighetsforstyrrelse (pdf) Fakta om skolevegring (pdf) Cathrine Th. Paulsen, prosjektleder/redaktør Oslo 02. januar 2019

4 Sindre Holme: Vær åpen, be om hjelp Skolevegring er diffust, egentlig er det bare en sekke betegnelse på at man ikke klarer skole situasjonen. Da læreren sa fra om et fravær som begynte å bli stort, skjønte Sindre Holme at han måtte ta det på alvor. Han tok kontakt med skolen, søster, Barne- og ungdomspsykiatrisk poli klinikk (BUP) og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Etter hvert er det et stort apparat og da får man hjelp, forteller Holme. Men man tror gjerne at skolevegring kan løses ganske fort. Sønnen min var ni år gammel da det begynte. Da er man i en alder man kanskje ikke forstår helt selv hva man sliter med. Som forelder må man hjelpe barnet med å sette ord på hva det er. Organisasjoner Lykkelige barn: Mental Helse: Mental Helse Ungdom: Voksne for Barn: Litteratur Skolefravær av Trude Havik, Gyldendal Akademisk 2018 Psykisk i skolen av Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland (red.), Universitetsforlaget 2016 Å bygge Helsefremmende samtaler med ungdom av Mia Börjesson, Gyldendal Akademisk 2017 Fakta om skolevegring Les mer i bladet Psykisk, bestill abonnement på eller tlf KROPPEN Følelser er informasjon Selvhjelp Pust deg gjennnom angst NR 3/2018 KR 99, NR 1/2018 KR 99, Prestasjonsja g Tål frykten for å mislykkes NR 2/2018 KR 99, Lars Saabye Christensen: TEMA Sosiale koder og utenforskap LEGEMIDLER Pille med TEKNOLOGI overvåking Psykoanalyse med en robot SOFIA N. SROUR Påføring av skam er vold TIDSAM KUNST Det vakre hjelper oss å orke Vanskelig å vite hva som er sant RETURUKE 26 HADDE SVULST Ble behandlet for bipolar lidelse RETURUKE 17 Ta kontakt med skolen hvis du mistenker skolevegring. Oppretthold vanlig hverdag hjemme. Fortell barnet at det er ikke alene, mange har det sånn. Si fra på jobben at du trenger hjelp og støtte. Ta kontakt med foreldrene til barnets venner. Skriv ned eller dokumentér det som har hendt. Ungdom og sosiale medier Lykke kan bli kjedsomhet TIDSAM Råd til foreldre RETURUKE 37 skolevegring2018.indd 1 Barneombudet: Læringsmiljøsenteret: -/skolevegring Utdanningsdirektoratets side om skolemiljø: laring-og-trivsel/skolemiljo/ Opplæringsloven: TIDSAM Planlegg framover Sindre Holme råder alle til å ta problemet på alvor, og planlegge litt framover. Snakk med arbeidsgiveren din, si at du kommer til å trenge mye hjelp fremover nå. Kanskje du kan ha hjemmekontor hvis det er mulig, fortell at du kommer til å trenge avlastning. Jo flere som vet om det, jo mer forståelse får du, og jo mindre dårlig samvittighet trenger du å ha. For er det noe foreldre med skolevegrere får, så er det dårlig samvittighet. Hva kommer den av? Sjekk med andre Snakk med foreldre til venner av barnet. Ofte fungerer barnet godt i andre settinger, sier Sindre Holme. Hva er ditt råd til barn som ikke klarer å gå på skolen? Snakk med en voksen som du stoler på. Det er ikke alltid det er en mamma eller pappa, det kan være en onkel eller tante, bestemor eller noen andre. Det er viktig at noen voksne får vite hva det er, ellers kan de ikke hjelpe deg. Holme understreker at voksne som opplever skolevegring ikke bør innta offerrollen selv. Man føler det er urettferdig, man får ikke gått på jobben, og legger skyld på barnet. Det vil bare gjøre det vanskeligere for barnet. Det kan ta tid å få hjelp av skolen? Verden faller litt sammen når man får et barn som ikke går på skolen. Det er ikke et tema en gang. Derfor er det viktig å begynne å snakke om det man kan snakke om. Finn ut hva barnet kan gjøre, og begynn med det. Lag en pakke: Sammen klarer vi å skape en trygghet. Nyttig på nett Redaktør: Cathrine Th. Paulsen. Foto: Sveinung Uddu Ystad. Design: LIM Design. Illustrasjonsfoto: Shutterstock. Det er en forventing om at skole er selvsagt. Klarer du ikke få barnet ditt på skolen, er du en dårlig forelder. Man skammer seg. Forbered personer rundt deg og omsorgspersoner som barnet kjenner på at du kan trenge hjelp. Tiden barnet er hjemme fra skolen, kan likevel brukes for nuftig, forteller Holme. Bruk den tiden til å bygge opp tilliten. Når barn er kjemperedde for å gå på skolen, hjelper det å vite at du er der for dem. Da er det i hvert fall noe trygt i hverdagen. Snakk om problemet, få dem til å si hva som er vondt og vanskelig. Øv på den vanskelige situasjonen. Lag veien til en rebusløype eller lag noe gøy av det som er den vanskelige veien til skolen. Skap en trygghet, slik at de kanskje klarer den store utfordringen litt bedre. E-SPORT MUSIKK Taktikk og raske Lyden av eksplosiv OVERG REP MUSIKKavgjørelser kjærlighet Levde i TERAPI full alarm Får fri fra beredskap tankekjøret Helsesista Tale Maria Krohn Engv ik: Det vonde kan brukes til noe godt TEGNESERIEROMAN Identitet og underliv PEDER KJØS Blotting som forsøk på sjekking Utgitt av Rådet for 2018 med støtte fra Extrastiftelsen :54

5 Og det er mye skolene kan gjøre mye for elever som sliter med å gå på skolen. Skolen kan blant annet gi mer informasjon om hva uken skal inneholde, lage oversiktlige planer og følge eleven tettere opp før skolen starter, særlig etter feier og langvarig sykdom. Det er viktig at lærerne viser at de ønsker at eleven skal komme tilbake. Man kan spørre eleven: Hva tror du at du kan klare? Er det et spesielt fag eller en spesiell lærer som du har et godt forhold til? Hvilken dag er det best å komme tilbake til skolen, eller hvilket fag tror du det er best å starte med? Er det noe jeg kan gjøre for deg, slik at det blir lettere å gå på skolen? Hva er skolevegring? Skolevegring er når barn vil på skolen, men ikke klarer det. Det er ikke det samme som skulking. Kjennetegn på skolevegring: Eleven har en motvilje mot å gå på skolen, som fører til langvarig fravær. Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden, og foreldrene er som regel klar over det. Eleven blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen og får kroppslige plager som angst og gråteanfall og blir nedstemt. Eleven viser sterk motstand mot å gå på skolen, men har ikke alvorlig anti sosial atferd. Foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen, men ikke lyktes. 3,6 prosent av barn i Norge har tegn på skolevegring og har fare for å utvikle skolevegring, det vil si omtrent én i hver klasse. Årsaken er som regel sammensatt. For noen er angst en av årsakene. KILDE: SKOLEFRAVÆR AV TRUDE HAVIK, GYLDENDAL AKADEMISK 2018 skolevegring2018.indd 2 Trude Havik: Samarbeid med skolen Skolevegring kan oppstå av flere grunner, både hos eleven selv, i familien og i skolen. Situasjoner i skolen kan være manglende forutsigbarhet og kontroll, sier Trude Havik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Noe med skolen kan gjøre at barnet blir engstelig og trekker seg tilbake og vil være hjemme der det er trygt og godt. Sånn er det med all type angst, forteller Havik, som har forsket på skolefravær og skolevegring. Men det hjelper ikke mot angsten å være borte fra skolen. Enkelte dager er dørstokkmilen lenger, slik at vi må dytte oss selv. Når vi først har kommet oss avgårde, føles det bedre, forutsatt at skolen er et trygt sted for eleven. Det er noe foreldre må kreve. Foreldre kan presse barnet litt til å gå på skolen, men også si til eleven: Du kan gå hjem hvis det blir verre. Hva kan man gjøre selv, som skoleelev? Hvis du er et barn eller ungdom som ikke klarer å gå på skolen, er det viktig at du snakker med foreldrene dine eller læreren og forteller hva som er vanskelig. Ofte kan ting gå over kanskje bare av å sette ord på det. Tenk på at lærerne og foreldrene dine ønsker at du skal ha det bra, men du må si fra for at de skal kunne hjelpe seg, sier Trude Havik. Det er ikke alltid læreren er den man har mest lyst til å snakke med? Hvis du ikke har så god kontakt med læreren din, er det kanskje en annen lærer eller søster du kan snakke med. Sosiallærer, rådgiver og rektor kan du også kontakte. En del kommuner har fått mer søster-tid, det er for at elever skal ha det bedre. Hva om søsteren alltid er opptatt? Bank på døren likevel og si at du må snakke med henne. Det kan være vanskelig fordi man ofte trekker seg inn i seg selv, når man ikke har det så bra. Ikke gi opp, husk at du ikke er alene om å ha det slik, sier Havik. Konkrete planer Noen skoler har mer oppmerksomhet på skolevegring enn andre. Skolene forstår skolefravær og skolevegring ulikt, sier Trude Havik. Men skolene etterspør kompetanse, fordi de ønsker å hjelpe alle elevene, forteller hun. Skritt for skritt Skolen må være tålmodig, fortsetter Havik. Mange trenger å komme tilbake gradvis. Å være i full gang igjen etter en uke, kan man ikke vente, etter langvarig fravær. I denne perioden foreslår Havik at skolene tilrettelegger undervisningen for eleven. Kanskje eleven kan slippe prøver en periode. Hvis det er spesielt framføringer som er vanskelig, kanskje hun eller han kan slippe det en stund. I dag må du vise deg fram mye på skolen. Hvis du får slippe det litte grann, viser det at du blir hørt. Kanskje man kan starte med å holde presentasjoner for bare læren, eller en liten gruppe elever og så øke etter hvert. Hva om fraværet har med mobbing å gjøre? Hvis elever har opplevd mobbing, vold, eller utestenging må skolen kartlegge det, stoppe mobbingen og trygge eleven. Mobbing skal ikke forekomme. Skolen kan gjøre mye, men det er viktig med et godt samarbeid med foreldrene, og foreldre til de andre i klassen, blant annet for at eleven ikke skal oppleve å være alene. Hva er ditt beste råd til foreldre? Se det tidlig, gjør noe tidlig og kontakt skolen raskt. Jo lenger fraværet har vart, jo vanskeligere er det å gjøre noe med det. Råd til lærere Ta kontakt med foreldrene så fort som mulig. Spør barnet selv hva det er. Gi god og konkret informasjon om hva dagene skal inneholde. Ha tålmodighet, tilpass undervisningen :54

6 Øyvind Urnes: Misforståelser oppstår Vi er avhengig av å kjenne og forstå hvorfor vi reagerer følelsesmessig i mellommenneskelige forhold og kunne ta den andres perspektiv. Ellers vil det oppstå vanskelige misfor ståelser, sier Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetanse tjeneste for personlighetspsykiatri. Litteratur Personlighet av Sigmund Karterud, Gyldendal Akademisk 2017 Alene Naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv av Tormod Huseby, Cappelen Damm 2015 Du og barnet Om å skape gode relasjoner med barn av Anne-Lise Løvlie Schibbye og Elisabeth Løvlie, Universitetsforlaget 2017 Fakta om personlighetsforstyrrelse Les mer i bladet Psykisk, bestill abonnement på eller tlf KROPPEN Følelser er informasjon Selvhjelp Pust deg gjennnom angst NR 3/2018 KR 99, NR 1/2018 KR 99, Prestasjonsja g Tål frykten for å mislykkes NR 2/2018 KR 99, Lars Saabye Christensen: Ungdom og sosiale medier TEMA Sosiale koder og utenforskap LEGEMIDLER Pille med TEKNOLOGI overvåking Psykoanalyse med en robot SOFIA N. SROUR Påføring av skam er vold TIDSAM KUNST Det vakre hjelper oss å orke Vanskelig å vite hva som er sant RETURUKE 26 HADDE SVULST Ble behandlet for bipolar lidelse RETURUKE 17 Lykke kan bli kjedsomhet TIDSAM personlighetsforstyrrelser2018.indd 1 Hjelpetelefoner Mental Helse Hjelpetelefonen Kirkens SOS Nasjonal rådgivningstelefon for pårørende Nærmeste legevakt i Norge Rustelefonen Ungdomstelefonen Se også RETURUKE 37 Nære forhold vanskeligst Personlighetsforstyrrelse kan gi problemer med å forstå mellom- Ta tak tidlig Hvis du merker at noen av dine nære har problemer, er det viktig å ta det opp. Det er alltid mulig å gjøre noe med det, og du er nok den beste til å ta det opp. Pårørende er de viktigste støttespillerne for pasienter. Ikke stikk hodet i sanden og tenk at dette går over av seg selv. Hvis du ser at dette har vart i ett eller to år, går det ikke over av seg selv. Mange som sliter vil kunne få utmerket hjelp for problemene. Vi har gode behandlingsprogrammer for veldig mange. Organisasjoner/nettsteder Mental Helse: Mental Helse Ungdom: Informasjonskanal for ungdom: TIDSAM Alle kan kjenne seg igjen i noe ved personlighetsforstyrrelser. Det handler om problemer med å styre følelsene, som kan bli for sterke og overveldende, og noen ganger for svake slik at du ikke får kontakt med dem. De enkelte variantene av diagnosen er ikke så avgjørende for behandlingen, forteller Urnes. Vi snakker heller om graden av problemer. Lettere problemer kan være en konfliktfylt samtale med en venn, som setter deg ut for en tid, slik at du trenger tid til å komme deg etterpå. Da vil det gå over i løpet av noen timer, og det hjelper å snakke med en du stoler på. Hvis du har litt sterkere personlighetsproblemer, vil du ha vanskeligheter i en rekke forhold og du føler gjerne at du ikke blir verdsatt på jobben. Selvfølelsen vil alltid lide hvis du sliter med din personlighet. Har du store personlighetsproblemer blir alt vanskelig, jobb, familie, kjæreste og venner. Da er du hardt rammet av denne e lidelsen og vil ofte velge å holde deg for deg selv. Forstå hvordan du virker En behandlingstilnærming i dag er å bedre mentalisering, det vil si å forstå hvordan man virker på andre. En annen hovedtilnærming er å bedre styringen av følelsene dine. Hvis du har store problemer med å styre følelsene, og mye indre smerte, vil du ofte enten skade deg selv, eller bli sint og prøve å legge skylden på andre. Det vil igjen gi skyldfølelse og skam. Disse måtene å mestre på leder ikke til et godt resultat, men er fullt forståelige. Hvordan vet man at det er en personlighetsforstyrrelse en person har, og ikke bare er sint og vanskelig? Sinne kan være en verdifull følelse. Ønsker vi å hevde oss, bør vi bruke sinne. Men hvis vi er sinte i feil situasjoner, hvis det ikke fører til at vi hevder oss bedre, er sinnet ødeleggende. Hvis det gjentar seg mye og over tid, kan sinnet ha sammenheng med personlighetsproblemer, som kan være et ledd i personlighetsforstyrrelse. Hva kan man gjøre selv? Det viktigste er å blir klar over at man har en personlighets forstyrrelse. Dårlig selvfølelse er smertefullt. Den smerten du kjenner når du sliter med din personlighet, kan være så sterk, at det kan være godt å ha en fysisk smerte som dekker over den e smerten. Det kan være grunnen til at du skader deg. Den fysiske smerten vet du hvor kommer fra, i motsetning til den indre. Her kan du søke hjelp Redaktør: Cathrine Th. Paulsen. Foto: Sveinung Uddu Ystad. Design: LIM Design. Illustrasjonsfoto: Unsplash/Steve Halama. menneskelig kommunikasjon, slik at man misforstår andre. Spesielt nære forhold er vanskelig, for der er det flest følelser involvert. Hvis det oppstår misforståelser mange ganger, mister man gjerne tiltro til at andre er til å stole på, sier Urnes. Kan det hjelpe med legemidler? Hvis du er veldig deprimert eller har mye angst, vil legemidler kunne dempe symptomene. Men de grunnleggende personlighetsvanskene og følelsene du skal styre, vil ikke legemidler ha noen effekt på, sier Urnes. Et eksempel på manglende styring med følelsene er at man blir for impulsiv, slik at man tar valg som gir problemer, for eksempel kjøper for mye på kort tid. E-SPORT MUSIKK Taktikk og raske Lyden av eksplosiv OVERG REP MUSIKKavgjørelser kjærlighet Levde i TERAPI full alarm Får fri fra beredskap tankekjøret Helsesista Tale Maria Krohn Engv ik: Det vonde kan brukes til noe godt TEGNESERIEROMAN Identitet og underliv PEDER KJØS Blotting som forsøk på sjekking Utgitt av Rådet for 2018 med støtte fra Extrastiftelsen :59

7 Hva er personlighetsforstyrrelse? Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer i mellommenneskelige relasjoner, kalles det en personlighetsforstyrrelse. Problemer med å styre følelsene, slik at de blir for sterke, eller så svake at man ikke kommer i kontakt med dem, er vanlig ved personlighetsforstyrrelser. Sammen med svingende selvfølelse og vanskeligheter med å sette seg inn i andres situasjon, blir det ofte komplisert å håndtere nære relasjoner. En personlighetsforstyrrelse kan ses som en forstyrrelse i utviklingen av personligheten. Utfordringene melder seg ofte i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder. Årsaken er sammensatt. Antagelig bidrar arvelig sårbarhet og dårlige oppvekstsvilkår med for eksempel omsorgssvikt, overgrep eller andre traumer. Vold og skremmende hendelser i barndommen gir høyere risiko for personlighetsforstyrrelse, men ikke alle som opplever slike belastninger får det. Omtrent ti prosent av befolkningen i Norge har en personlighetsforstyrrelse. Det er mulig å bli bedre av personlighetsforstyrrelse. Nyere studier har vist at symptomer og plager kan bli svakere og at man kan bli helt frisk. Undergrupper Verdens organisasjons internasjonale diagnosemanual, ICD-10, deler personlighetsforstyrrelser inn i kategorier: Paranoid, schizoid, dyssosial (antisosial) emosjonelt ustabil (borderline), dramatiserende, tvangspreget, engstelig (unnvikende) og avhengig. Man kan oppfylle kriterier for flere samtidig. I tillegg beskrives narsissistisk, uspesifisert og blandet. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse også kalt borderline gjør det vanskelig å ha en stabil opplevelse av seg selv og hvem man er, relasjoner til andre er ustabile og man har nedsatt evne til å regulere følelser som ofte kommer ut av kontroll. Andre symptomer kan være: Forstyrrelser i og usikkerhet om selvbilde, mål og indre verdier (inkludert seksuell orientering). Sterke følelsesmessige svingninger. Problemer med å tåle sterke følelser, noe som kan gjøre at man tyr til selvdestruktiv atferd som selvskading eller selvmordsforsøk som et forsøk på å mestre følelsene. Intense og ustabile relasjoner til andre, inkludert overdreven frykt for å bli forlatt. Unnvikende personlighetsforstyrrelse er forbundet med store vansker med å knytte seg til andre. Frykt for å bli kritisert eller avvist er ofte sentralt. Andre sentrale kjennetegn er: Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt. En oppfatning om at man er sosialt utilstrekkelig, lite tiltrekkende eller underlegen andre. Overdreven opptatthet av risikoen for å bli kritisert eller avvist. Begrenset livsutfoldelse fordi man har behov for å sikre seg. Unngår sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk eller avvisning. Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse, viser seg ofte fra ung alder gjennom en oppførsel som krenker andre, andres rettigheter og som ikke respekterer samfunnets normer og regler. Man kan påføre omgivelsene belastninger og kan i liten grad være i stand til å vise empati eller anger. Behandling av personlighetsforstyrrelser Det viktigste er at man ønsker endring selv. For å komme dit, må man erkjenne at man har problemer. Det fins spesialiserte behandlingsprogrammer, både i gruppe- og individualterapi. Når man først kommer i terapi, er det mulig for de fleste å få hjelp til bedring. Kilder: Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Norsk informatikk, ICD-10, Thea Røstbakken: Du er ekspert på deg selv Personlighetsforstyrrelse høres litt skummelt ut. Men du er ikke forstyrret, du har en personlighetsforstyrrelse på samme måte som du har en infeksjon, sier Thea Røstbakken, sentralstyremedlem i Mental Helse Ungdom. Røstbakken oppfordrer til å oppsøke hjelp dersom man er redd for at man har problemer knyttet til mellommenneskelig kommunikasjon i nære relasjoner, problemer med selvfølelsen eller styring av følelser. Hvis du sliter med personlighetsproblemtikk, eller tror at du gjør det, er det mange steder å finne hjelp. Oppsøk fastlegen, som kan vurdere om du skal videre til en spesialist. I mange kommuner finnes det i tillegg frivillige organisasjoner som har ulike aktiviteter, og noen å snakke med. Gode rutiner Når du er kommet til behandling, kan du fortsatt ha en kritisk distanse, sier Røstbakken. Husk at du er ekspert på deg selv, ingen spesialist kan kjenne deg bedre enn du gjør selv. Dine plager er det du som er ekspert på. Hun legger til at i tillegg til å oppsøke hjelp, er det andre ting du kan gjøre for å ta godt vare på deg selv. Ha en god døgnrytme med nok søvn, nok og riktig mat og noe fysisk aktivitet. I tillegg og det er kanskje det aller vanskeligste er det viktig å være åpen med dem man har rundt seg. Jeg mener ikke at du skal fortelle alle om alt hele tiden, men fortell de nærmeste, om det er mor eller far, kjæreste eller venn, at du har en dårlig dag, og hva du trenger når du har det på den måten. Mange rundt deg ønsker å forstå og hjelpe, men det er ikke like lett dersom de ikke vet hva de skal gjøre. personlighetsforstyrrelser2018.indd :59