Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon 16.04.2010 Notat; Nærvarmeanlegg, Geoenergi 09.05.2010 F, K Notat RIV-05;Varmeanlegg 10.05.2010 F, K Lønnsomhetsvrudering, Kalkulasjon 12.05.2010 F, K Vestby Fjernvarme AS, brev 14.05.2010 F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret 07.12.09 ba om: Administrasjonen bes legge fram en plan for innføring av vannbåren biovarme på Risil, Bjørlien og Vestbyhallen innen 01.04.2010. Vedlagt er notat fra Deltatek som har beregnet investeringsbehovet til 9,8 million kroner (eks mva) som gir en antatt besparelse på i overkant av 0,5 million kroner pr år. Tiltaket omfatter bygningene nevnt over samt Risil barnehage og utendørs kunstgressbane. Nærvarmeanlegget (biosentral) med brenner og silo er tenkt plassert mellom Vestbyhallen og grusbanen slik skissen i notatet viser. Risil, Bjørlien og Vestbyhallen har i dag elektrisk oppvarming. Enova har gitt tilskudd på ca 1,6 mill kroner for konvertering til vannbåren varme. Netto investeringsbehov blir da 8,2 million kroner (eks mva). Investeringsbehovet har tatt hensyn til at kommunen allerede har hatt utgifter til en rørtrasè fra kunstgressbanen forbi Vestbyhallen til Risil barnehage. Videre er det en rørtrasè fra Vestbyhallen i retning mot Risil. Kunstgressbanen er forberedt for undervarme. Risil barnehage tas i bruk i august 2010. Usikkerheten ved realisering av nærvarmeanlegget har medført at barnehagen er utstyrt med varmepumpe. Det bør vurderes nærmere hvordan varmepumpa kan samkjøres med et eventuelt nærvarmeanlegg. Bjørlien og Risil har etter tiltakspakka tatt igjen noe av etterslepet på vedlikehold. Under er nevnt tiltak som er relevant i forhold til inneklima (varme og ventilasjon)
Risil ungdomsskole har fått utbedret ventilasjonsanlegget slik at luftmengden er 50 % høyere enn tidligere. I tillegg er varmegjennvinneren reparert som vil kunne heve temperaturen inne på de kaldeste dagene. Noen av varmeovnene er byttet, men mange er fortsatt fra 70-tallet da bygget var nytt. Behovet for ytterligere varmeregulering i tillegg til varmegjennvinneren er imidlertid ikke vurdert da budsjettet ikke tillot slike betraktninger. Bjørlien skole består av flere bygg (paviljonger) som har hvert sitt ventilasjonsanlegg. Luftmengden er kun 30 % av dagens krav selv etter utbedringen som var en del av tiltakspakka. Utvidelse av garderobene vil imidlertid bidra til et bedre innelima ved at fuktig yttertøy oppbevares og tørker utenfor klasserommet. Videre er defekte varmeovner byttet ut. Administrasjonsbygget er tilleggsisolert (tak). Isolasjonen i gavlvegger er byttet i øvrige bygg pga krav til brannsikkerhet. Tiltakene vil redusere energibehovet. 2. VURDERING OG ALTERNATIV I notatet er det forutsatt en årlig besparelse på kr 536.000 pr år for pellets sammenlignet med elektrisk oppvarming. Driftskostnad for pellets er 40 øre/wh. Samlet pris for strøm er forutsatt å være 60 øre pr/kwh. Driftskostnad for pellets Vestby kommune og Vestby Fjernvarmeselskap (VFAS) har en avtale for levering av pellets til nærvarmeanlegg ved Son og Vestby skoler. Driftskostnad for pellets er 55 øre/kwh. Varmepumpe Administrasjonen mener oppvarming med pellets bør sammenlignes med varmepumpe og borrehull i fjell. Kostnadsberegning for begge alternativ bør vurderes nærmere i et forprosjekt. Foreløpig har administrasjonen benyttet kostnad for Grevlingen skole som har 20 borrehull og en kostnad på 2,450 million kroner inkludert varmepumpe. For Risil antas 40 borrehull og 4,9 million kroner som blir en merkostnad på ca 1,5 million kroner sammenlignet med en varmesentral for pellets. Varmefaktor for varmepumpe Grunnforholdene må undersøkes for å få svar på hvor mye en varmepumpe kan redusere forbruket av strøm som generelt er i størrelsesorden 67-75 prosent. Foreløpig er antatt at forbruket kan reduseres med to tredjedel (67 prosent) som gir en varmefaktor på 3. Kapitalkostnad Det er forutsatt annuitetslån nedbetalt over 20 år med fastrente 4,73 %. Kostnad for elektrisitet Forutsetningene er beskrevet i vedlagt regneark som er utarbeidet av Carl-Georg Opaker som er kommunens energirådgiver. Næringskunder betaler for forbruk (energileddet) som er strømpris (46 øre/kwh), nettleie (7) og effektavgift til staten (12), til sammen 65 øre/kwh som multipliseres med energibehovet (2 140 000 kwh).
I tillegg kommer effektleddet som er en kostnad for høyeste forbruk i løpet av en periode selv om situasjonen kun inntrer i deler av perioden. Effektleddet er maks effektbehov multiplisert med fyringsesongens lengde (6 måneder). For elektrisk oppvarming er maksbehovet 420 kw. For varmepumpa er den antatt å bli en tredjedel, 140 kw. Hafslund har en effektpris på 95 kr/kw for 0-200 kw. Prisforskjellen for inntil 420 kw er liten og har ikke betydning for årskostnad. Årskostnad Kostnad pr år er i regnearket beskrevet som summen av "totale energikostnader" og "annuitet" som er sammenlignet i tabellen under for alternative energikilder (Kostnad i hele 1000-kroner). Elektrisk Pellets Varmepumpe Investering 0 8 200 9 700 Kostnad pr år Kapital 0 643 761 Energi 1 628 1 177 543 Sum 1 628 1 820 1 303 Merkostnad Pr år 325 517 0 Levetid 20 år 6 500 10 340 0 Tabellen viser at varmepumpe foreløpig er det gunstigste alternativet som har en besparelse pr år på kr 325.000 sammenlignet med elektrisk oppvarming. Forskjellen mellom varmepumpe og pellets er enda større, kr 517.000 pr år. Med andre ord er pellets minst lønnsomt av alternativene og gir et tap på kr 192.000 pr år i forhold til elektrisk oppvarming. Hvis pellets skal være konkurransedyktig, må driftkostnad reduseres til 46 øre/kwh sammenlignet med elektrisk oppvarming og 31 øre/kwh sammenlignet med varmepumpe. Det er høyst usikker hva strømprisen blir i fremtiden. Strøm betraktes som høyverdig energi og kan tenkes å få en prisøkning hvis hensikten er å unngå å bruke den kun til oppvarming. En strømpris på 46 øre/kwh er likevel historisk høyt. Driftskostnad for pellets må reduseres ytterliggere hvis strømprisen synker. Oppsummert er forutsetningene for usikre til kunne trekke endelige konklusjoner. Administrasjonen anbefaler et forprosjekt med både pellets og varmepumpe. 3. KONKLUSJON Foreløpige vurderinger viser at varmepumpe er et bedre alternativ enn pellets. Begge alternativ bør imidlertid utredes i et forprosjekt som også må se nærmere på drift av et eventuelt nærvarmeanlegg med pellets. Vestby Fjernvarmeselskap har verdifull erfaring fra flere anlegg (Dehli skog Vestby videregående skole) enn de som driftes for kommunen.
INNSTILLING: Oppvarming med varmepumpe og pellets utredes nærmere i et forprosjekt. BEHANDLING I Formannskapet DEN 26.04.2010 Repr. Tom Anders Ludvigsen (Ap) fremmet følgende forslag: Saken sendes tilbake til administrasjonen og administrasjonen bes ta kontakt med selskapet Vestby Fjernvarme AS vedrørende videre utredning. Repr. Tom Anders Ludvigsens forslag ble vedtatt mot 1 stemme (V). VEDTAK: Saken sendes tilbake til administrasjonen og administrasjonen bes ta kontakt med selskapet Vestby Fjernvarme AS vedrørende videre utredning. SAKSFREMLEGGET FORTSETTER Administrasjonen har i brev 29.4 gitt Vestby Fjernvarme AS anledning til å avgi sine merknader som er mottatt i brev av 14.5 med supplerende opplysninger i mail 19.5. Varmepumpe Vedlagt notat av 9.5 fra Futurum Energi AS viser at kostnad for varmepumpa er 7 million kroner som er 2,1 million kroner høyere enn tidligere antatt. Kostnad for elektrisitet Vestby Fjernvarme AS og kommunen synes å ha samme oppfatning av kostnad for nettleie som er beskrevet tidligere i saksfremlegget. Næringskunder skal enten betale energitariff eller effekttariff. Sistnevnte er benyttet i beregningene. Teknisk rom For begge alternativ er det antatt behov for et eget bygg med blant annet spisslast/backup. Kostnad er stipulert til 2 million kroner i vedlagt notat av 10.5. Investeringskostnad Opplysningene over innebærer at kostnadene for alternativet med pellets øker fra 8,2 til 10,2 million kroner. For alternativet med varmepumpa stiger kostnadene fra 9,7 til 13,85 million kroner. For begge alternativ er det tatt hensyn til at Enova har gitt tilskudd for konvertering fra elektrisk til vannbåren varme. Det kan i tillegg søkes om tilskudd for arbeider utomhus som for varmepumpa er antatt å bli 1,1 million kroner. Beløpet er ikke trukket fra i investeringskostnad siden tilsvarende tilskudd må forventes for pellets uten at dette er undersøkt foreløpig. Lønnsomhet
Både pellets og varmepumpe er lønnsomme iflg notat av 10.5. Varmepumpe har høyest besparelse pr år som er 1,2 million kroner. Besparelsen for pellets er 0,536 million kroner pr år. Årskostnad Administrasjonen mener fortsatt at et forprosjekt må gjennomføres med begge alternativ. Reviderte beregninger i egenregi har derfor begrenset verdi siden forutsetningene er usikre. Slike beregninger er likevel vedlagt for å kunne sammenligne med tabellen tidligere i saksfremlegget. Totale energibehov er endret fra 2,14 til 2,28 GWh. Effektbehovet er økt fra 420 til 550 kw. Endringene er i tråd med notatet av 10.5. Elektrisk Pellets Varmepumpe Investering 0 10 200 13 850 Kostnad pr år Kapital 0 800 1086 Energi 1 793 1254 598 Sum 1 793 2054 1684 Merkostnad Pr år 110 370 0 Levetid 20 år 2200 7400 0 Tabellen viser at alternativet med varmepumpe fortsatt er mer lønnsomt enn elektrisk oppvarming. Pellets er ikke regningsvarende. Det er stor forskjell på beregningene som er oppsummert i tabellen over og i vedlagt notat av 9.5 og 10.5. I notatene er både pellets og varmepumpe mer lønnsomme enn elektrisk oppvarming. Det er derfor for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Vestby Fjernvarmeselskap AS (VFAS) Selskapet har i sitt brev 14.5 tatt utgangspunkt i dokumenter sendt til Formannskapet 26.4. VFAS har ikke mottatt notat av 9.5 og 10.5 der forutsetningene er endret. Kostnad for pellets VFAS mener at kostnad for pellets er 31 øre/kwh. I tabellen over er kostnad 55 øre/kwh som er iht til avtalen for Nye Vestby Skole, Nye Son skole og Grevlingen. Differansen på 24 øre/kwh er derfor å oppfatte som kostnad for drift og vedlikehold. Drift og vedlikehold for varmepumpa er ikke spesifisert, men omfatter 1-2 servicebesøk pr år. Varmepumpa kan fjernovervåkes (SD-anlegg) slik at jevnlig tilsyn blir betydelig mindre enn for en varmesentral med pellets. Energibehov
Administrasjonen har i sine beregninger benyttet samme energibehov for pellets og varmepumpe. VFAS mener at varmepumpa ikke kan produsere like mye som pellets. De mener at varmepumpa er mer avhengig av å benytte en annen energikilde i tillegg som har en høyere pris pr kwh. Kun et forprosjekt vil kunne vise om en varmepumpe er mer avhengig av en annen energikilde enn pellets. Varmepumpa kan settes sammen av moduler slik at kapasiteten hele tiden kan tilpasses behovet. Tilsvarende antas for pellets som er avhengig av å produsere over en nedre grense for å unngå forurensning pga ufullstendig forbrenning. Administrasjonen mener at inntil mer detaljerte bergninger er gjennomført, at begge alternativ må sammenlignes med de samme forutsetningene selv noe av varmebehovet må dekkes av en spisslast. Oljekjele Oljekjel er forutsatt som spisslast/backup. VFAS viser til at installering av oljekjele ikke blir tillatt i nybygg eller større ombygginger. Administrasjonen mener at valg av spisslast/backup må utredes i et forprosjekt. Behovet for spisslast vil bla være avhengig av kostnad for å dekke hele energibehovet med grunnlasten (varmepumpe eller pellets) Undervarme kunstgressbanen I rapport av 9.5 er det foreslått at banen bør benyttes som solfanger for å tilføre borrehullene varme om sommeren. VFAS har ikke hatt fått disse opplysningene og har derfor heller ikke hatt anledning til å kommentere dem. Administrasjonen mener at forprosjektet også bør se på en løsning med kun å benytte sirkulasjon av væske gjennom borrehullene til oppvarming av kunstgressbanen. Hvis en slik løsning viser seg mulig, vil varmebehovet kunne reduseres til en brøkdel. KONKLUSJON I vedlagt notat fra Deltatek er pellets og varmepumpe mer lønnsomt enn elektrisk oppvarming. Administrasjonens beregninger er mer nøkterne og viser at kun varmepumpe er regningsvarende. Vestby Fjernvarmeselskap er av en annen oppfatning. De mener at kostnad som skal sammenlignes med varmepumpe kun er 31 øre/kwh og ikke 55 øre/kwh som er iht gjeldende avtale for andre kommunale bygg. Forutsetningene i de forskjellige beregningene er sprikende. Administrasjonen anbefaler derfor et forprosjekt med utredning av en eller flere energikilder. Innholdet i utredningen kan være oppvarming med et av følgende alternativ: 1) Varmepumpe og pellets. 2) Varmepumpe. 3) Pellets. Administrasjonen mener et forprosjekt med alternativ 1 bør gjennomføres.
RÅDMANNENS INNSTILLING: Oppvarming med varmepumpe og pellets utredes i et forprosjekt. Vestby, 25.05.2010 Knut Haugestad rådmann