Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 01.11.2012 Tidspunkt: 15:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Vedrørende temagruppemøte: Hensikten med møtet er å jobbe med målsettinger innen hver temagruppes ansvarsområde. Vi har forberedt noen overordnede spørsmål samt en sjekkliste som kan brukes til diskusjonene i møtet. Oppgavene legges på nettet og sendes på mail til alle temagruppene i løpet av torsdag 25. okt. Orientering: Kommunens utfordringer i samhandlingsreformen Side 1
Saksnr PS 63/12 PS 64/12 PS 65/12 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 11.10.12 Drøftingssak: Barnevernvaktsamarbeid Intensjonsavtale mellom Risør kommune og Arena Helseinnovasjon Side 2
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/1700-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 12.10.2012 Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 11.10.12 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 63/12 Helse- og omsorgskomitéen 01.11.2012 Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 11.10.12 godkjennes. Side 3
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2010/221-0 Arkiv: F40 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: 18.10.2012 Drøftingssak: Barnevernsvaktsamarbeid Utv.saksnr Utvalg Møtedato 64/12 Helse- og omsorgskomitéen 01.11.2012 Rådmannens innstilling: Saken legges fram til drøfting uten noen innstilling. Side 4
Vedlegg: 1 Knut Henning Thygesens innspill vedr. Barnevernsvaktsamarbeid Kort resymé Komiteleder Knut Henning Thygesen har satt fokus på behovet for barnevernvakt. Risør kommune er i dag ikke knyttet til noen vaktordning, og det oppstår fra tid til annen utfordringer p.g.a. dette. Modell for barnevernvakt ligger som et eget punkt i mandatet for utredning av felles barneverntjeneste. Rådmann er av den oppfatning at et vaktsamarbeid bør ha en viss størrelse for at det skal bli nødvendig robust. Videre mener rådmann at dette fortsatt bør være en del av den samlede utredningen, og ønsker at Helse- og omsorgskomiteen tar dette opp til drøfting. Saksopplysninger Knut Henning Thygesens forslag i sitt innspill: Vi bør prøve å få til en felles barnevernsvakt med andre kommuner. Får vi ikke det til må vi få til en form for forpliktende ordning i Risør. Komiteen vår kan foreslå tiltak. Risør kommune er i dag ikke tilknyttet noen form for barnevernvakt. Det vesentligste av arbeidet i avdelingen utføres innenfor normal arbeidstid på dagtid. Noen henvendelser kan greit vente til neste morgen, dette gjelder også muligheten for telefonisk henvendelse til alarmtelefonen for barn og unge 116 111 (åpent 1500-0800 på ukedager og døgnåpent i helger.) Likevel oppstår det situasjoner der det er sterkt ønskelig at barnevernet tiltrer på kvelder og i helger/ferier. I rapport fra Telemarkforskning; Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli En mulighetsstudie - antydes mengden av slike hendelser, og synliggjøres direkte og indirekte kostnader knyttet til dette. For disse situasjonene finnes det ingen formalisert ordning. Det er gitt klart uttrykk fra barnevernet og samarbeidspartnere som f.eks. politi at dette er faglig utfordrende. Det er også hevet over tvil at dette innebærer en arbeidsmiljøutfordring for de ansatte i det lokale barnevern. Det foregår et arbeid i forhold til å utrede interkommunalt barnevernssamarbeid. Alle 5 kommunene i øst deltar nå i dette arbeidet. I forlengelsen av utredning fra Telemarkforskning, nedsatte styringsgruppa (rådmennene i de aktuelle kommuner) en prosjektgruppe som skal jobbe praktisk videre med det utgangspunkt å legge til rette for et utvidet interkommunalt barnevernssamarbeid fra 01.01.14. Østre Agder stiller med sekretær i gruppa, ellers deltar kommunalsjef fra Tvedestrand og enhetsledere fra Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Risør. Bystyrevedtak fattet desember 2010, bygger på følgende Mandat for utredningen : Utarbeide et forslag til en felles barnevernstjeneste for kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør og Åmli. Forslaget må bl.a. inneholde følgende punkter: 1. Organisering av interkommunal barnevernstjeneste, herunder selskapsform. 2. Sikre tverrfaglig samarbeid. Den lokale kontakten skal sikres ved deltakelse i tverrfaglige møter i den aktuelle kommunen. Dette vil sannsynligvis måtte løses med ulike modeller i de ulike kommunene. Utredningen må komme med konkrete forslag til hvordan dette punktet kan ivaretas. 3. Modell for barnevernsvakt. 4. Økonomiske rammer for den enkelte kommune knyttet til drift og barnevernstiltak. Side 5
Vurderinger Rådmannen er av den oppfatning at det er positivt at det blir satt lys på barnevernet generelt og barnevernvakt spesielt. Det er likevel klokt å ta den tid som er nødvendig for å finne fram til en ordning som kan være robust nok til å holde over tid. En lokal ordning kun for Risør kommune synes ikke aktuell. Den vil bli svært dyr sammenlignet med behov, vil klart være sårbar p.g.a. antall deltakere, og trolig fortsatt være en drifts- og arbeidsmiljøutfordring. Rådmannens holdning kan oppsummeres i tre punkter. Det er ønskelig at Helse- og omsorgskomiteen tar utgangspunkt i disse tre punktene i sin drøfting: 1. Nødvendig volum. En ser ikke for seg et samarbeid som er mindre enn de 6 kommunene øst i Agder. 2. Bygge på utredningen. Tidligere vedtatt mandat rommer utredning av modell for barnevernsvakt. Det vil være naturlig med en formell henvendelse til Arendal via styringsgruppa. 3. I tiden fram til en ordning er på plass, godtgjøres de særlige tilfeller der de ansatte må og kan rykke ut etter gjeldende regler for pålagt overtid. Rådmannens konklusjon Saken legges fram til drøfting uten noen innstilling. Side 6
BARNEVERNSVAKTA Notat tilsendt komitésekretær fra Knut Henning Thygesen 17. oktober 2012 Jeg har i flere år, fra tid til annen i Østre Agder diskutert barnevernsvakt, sammen med ordførere og rådmenn. Barnevernsvakt betyr at barnevernet har en eller annen ordning med vaktordning ut over arbeidstida. En del tøffe ting skjer utenfor arbeidstida der barn er involvert, som tilskuere til voksen vold og overgrep. Politiet tilkalles og er ofte først. De har pekt på at de av og til trenger folk med fagkompetansen fra barnevernet i vanskelige situasjoner. I dag er denne ordninga ikke god. Arendal har med sine 40000 innbyggere en slik vaktordning, men de andre kommunene er for små til å ha en egen ordning. FORSLAG Vi bør prøve å få til en felles barnevernsvakt med andre kommuner. Får vi ikke det til må vi få til en form for forpliktende ordning i Risør. Komiteen vår kan foreslå tiltak. Under har jeg klippa ut det som handler om barnevernsvakt fra den rapporten om Barnevernsamarbeid i Østreginonen som Telemarkforskning fikk ferdig for en liten stund siden. Barnevernsvakt, utklipp: Side 32 3.5.4 Akuttberedskap Det er ingen lover eller forskrifter som regulerer hvordan barnevernets akuttberedskap etter kontortid skal organiseres. Beredskapsordninger tar først og fremst utgangspunkt i lokale behov og prioriteringer. I følge NOVA varierer barnevernets tilbud fra døgnåpen barnevernvakt til organisert bakvakt med telefonberedskap, - til ingen tilbud overhodet, utover den landsdekkende alarmtelefonen for barn og unge. Barnevernvaktene dekker over en fjerdedel av landets kommuner, 12 prosent av kommunene har organisert bakvakt der barnevernstjenesten nås pr. telefon, mens 5 prosent har helgeberedskap eller lokale ordninger. 57 prosent av landets kommuner har ingen organisert beredskap etter barnevernstjenestens kontortid (Falck og Vorland 2009). Side 7
I Gjerstad, Risør og Vegårshei fungerer barnevernleder, eventuelt også fagansvarlig, som bakvakt for politiet etter kontortid. I Åmli har ingen av de ansatte et særlig ansvar for å være tilgjengelige utenom arbeidstid. Politiet har imidlertid private telefonnummer til alle barnevernsansatte tilgjengelig dersom det skulle oppstå akuttsituasjoner. Alle kommunene er tilknyttet Alarmtelefonen for barn og unge (i Kristiansand). På spørsmål om hvorvidt dagens akuttberedskap oppleves som en belastning for de ansatte, svarer informantene ulikt. Informantene i Gjerstad og Vegårshei forteller at de sjelden blir oppringt av politiet, og at de derfor tenker lite på at de er i beredskap etter kontortid. De uttrykker derfor at de er usikre på behovet for en egen barnevernvakt. I Åmli forteller informantene at det oppleves som belastende å vite at man kan bli oppringt til enhver tid, også i ferier og høytider. Også i Risør pekes det på at det kan være slitsomt å vite at man kan bli oppringt i løpet av en helg, når arbeidsmengden på jobb allerede er i overkant høy. Her nevnes det at det er uheldig at akuttberedskapen er såpass tilfeldig, i og med at man er prisgitt at barnevernleder og fagansvarlig ikke er bortreist. Det er også en del som tror at det er en del underrapportering både fordi andre instanser som politi kan ha en høy terskel for å ta kontakt slik dagens akuttberedskap er organisert, men også fordi ordningen med bakvakt er lite kjent. Side 34 Når det gjelder akuttberedskap fungerer barnevernslederne i Gjerstad, Risør og Vegårshei som bakvakter for politiet etter kontortid. I Åmli har politiet telefonnumrene til samtlige ansatte, og ingen har et særlig ansvar for å være tilgjengelige utenom arbeidstid. Informantene i Åmli og Risør beskriver dagens organisering av akuttberedskap som belastende. Side 37 4.1 Risør kommune Med 4,5 årsverk har Risør den største barnevernstjenesten av utredningskommunene. Samtidig er vårt inntrykk at Risør er en av kommunene i regionen med størst ønske om samarbeid med andre. De ansatte uttrykker frustrasjon i forhold til arbeidsmengde og sårbarhet. Det blir fremhevet at bemanningen er uforholdsmessig lav, og at man trenger mer personalressurser for å kunne opprettholde de gode faglige vurderingene. Også i Risør pekes det på at kompleksiteten i sakene blir stadig større, og at det særlig er behov for mer kompetanse på arbeid med flerkulturelle. Side 8
Både barnevernsansatte og rådmannen i Risør ser få ulemper ved et eventuelt interkommunalt barnevernssamarbeid. Det fremheves at et slikt samarbeid vil gi muligheter for spesialisering etter interesser og kompetanse, et mer robust fagmiljø og større bredde og mer kreativitet i tiltaksarbeidet. Videre nevner enkelte at man forhåpentligvis vil få noe mer tid og ressurser til å ikke bare drive brannslukking. Det pekes også på at en sammenslåing vil kunne ha en positiv effekt på det tverrfaglige arbeidet i kommunen. En større og tydeligere barnevernstjeneste vil makte å sette klare grenser for barnevernets oppgaver, og sørge for bedre og mer lik informasjon til blant annet skoler og barnehager. Av de fire utredningskommunene er Risør den kommunen der behovet for barnevernsvakt er størst. Flere av informantene mener det ikke er holdbart at belastningen (ved akutthenvendelser) ligger på hver enkelt ansatt slik som i dag, og gir uttrykk for at en barnevernvakt må på plass uavhengig av et eventuelt interkommunalt barnevernssamarbeid. Samarbeidspartnere i Risør er ikke like entydige som informantene i de andre kommunene, men flertallet stiller seg positive til et interkommunalt barnevernssamarbeid. Også her vektlegges muligheter for økt spesialisering, og fordeler ved å ha et større og sterkere fagmiljø. Enkelte nevner at småkommuner alltid vil være preget av gjennomsiktige forhold, og at det trolig vil være enklere for en barnevernsansatt å gå inn i en familie man ikke kjenner fra før. Andre trekker frem viktig- heten av spennende og attraktive fagmiljøer med hensyn til rekruttering. Det påpekes også at skepsisen var stor da PP-tjenesten ble interkommunal, men at mange i dag er enige om at denne tjenesten fungerer godt. Flere viser til at samhandlingsreformen og det faktum at kommunene stadig får større og flere oppgaver i forhold til forebygging, noe som krever økt kompetanse og tettere samarbeid innad i kommunen. 5.2.1 Barnevernsvakt I dette underkapitlet vil vi se nærmere på alternative måter å organisere en vaktordning på. Vi har også vurdert om det kan være aktuelt med et samarbeid med Arendal kommune om denne deltjenesten. Vi har allerede sett at kommunenes akuttberedskap er organisert slik at barnevernslederne (og evt. faglig leder) i Gjerstad, Risør og Vegårshei fungerer som bakvakter for det lokale politiet (kap. 3.5.4). I Åmli har ingen et særlig ansvar for å være tilgjengelige utenom arbeidstid. Barneverns- lederne i Vegårshei og Risør har oppgitt at de årlige kostnadene til akuttberedskap er på henholdsvis 30 000 og 175 000 kr årlig Side 9
Barnevernsleder i Gjerstad opplyser at fagansvarlig og barnevernsleder har fått lønnstillegg pga. bakvaktordningen. I tillegg betales det pr. akuttoppdrag på kveld og i helg, men i følge barnevernsleder er disse kostnadene svært lave. Vi har ikke fått oppgitt tilsvarende opplysninger fra Åmli, men vi antar at kostnadene her er beskjedne. Informantene har, som beskrevet i kapittel 4, ulike oppfatninger av behovet for en barnevernsvakt. I både Risør og Åmli beskrives dagens organisering som belastende, men det er kun i Risør at samtlige informanter er udelt positive til barnevernsvakt. I både Åmli, Gjerstad og Vegårshei er informantene mer usikre på om behovet blant befolkningen er stort nok til at det er hensiktsmessig å inngå et samarbeid om barnevernsvakt med andre kommuner. Flertallet av de ansatte i de øvrige kommunene synes også å være skeptiske til å delta i en turnusordning med ansatte i de øvrige kommunene. Organisering av barnevernsvakt kan gjøres på en rekke ulike måter, både når det gjelder lokalisering, bemanning, åpningstid og organisatorisk tilknytning (NOVA 2009). De fleste barnevernsvaktene har egne ansatte. Noen har en blanding av egne ansatte og ansatte innen barnevernstjenesten, mens enkelte bemannes kun av barnevernsansatte. De fleste etablerte barnevernsvaktene er formelt underlagt leder av det kommunale barnevernet, men har en viss selvstendighet gjennom egne budsjetter og økonomistyring. Åpningstidene varierer fra døgnåpent til kun helgebemanning. De fleste barnevernsvakter er tilknyttet et lokalt politi. Noen har imidlertid kontor nær barnevernstjenesten, en institusjon eller legevakten, mens andre er organisert som en bakvaktordning. Når det gjelder organisatorisk tilknytning tar NOVA, i sin kartlegging av akuttberedskapen i norske kommuner, utgangspunkt i fire hovedmodeller: 1) Storbymodellen, 2) Interkommunale barnevernsvakter, 3) Del av barnevernstjenester og 4) Del av barnevernsinstitusjon. 14 For de fire utredningskommunene vil det først og fremst vært aktuelt å se nærmere på interkommunale barnevernsvakt og barnevernsvakt som en del av barnevernstjenesten. Interkommunale barnevernsvakter er relativt store enheter som dekker hele fylker eller store geografiske områder innenfor fylkesgrensene. En av kommunene i samarbeidet fungerer som vertskommune med et administrativt og organisatorisk hovedansvar. Barnevernsvakten har egne ansatte medarbeidere og leder med eget budsjett og personalansvar. De fleste interkommunale barnevernsvakter er samlokalisert med politiet. Der barnevernsvakten er integrert som en del barnevernstjenesten har den kommunale barnevernsleder et administrativ overordnet ansvar. De fleste av disse barnevernvaktene har også egne ansatte, og en Side 10
leder med budsjett- og personalansvar (Bakken m.fl. 2011). Uansett organisering er det kun kommunens barnevernsleder og påtalemyndighet som har fullmakt til å fatte tvangsvedtak. I interkommunale barnevernsvakter håndteres dette ved at barnevernsvaktene fungerer som saksbehandlere for vakthavende påtalejurist, som formelt sett fatter beslutningene. Barnevernsvakten i Grenland er et eksempel på interkommunal barnevernsvakt. Den dekker alle kommuner i Telemark fylke, og er pr. i dag den største barnevernsvakten i landet geografisk sett. Skien er vertskommune, og barnevernsvakten er lokalisert der sammen med politi. Barnevernsvakten i Grenland har egen leder og ansatte i turnus. Denne barnevernsvakten skiller seg fra de fleste andre interkommunale barnevernsvakter ved å ha egne bakvakter i fjerntliggende kommuner. Disse kontaktes i kriser og kan være relativt raskt på stedet. For å kunne utnytte personalressursene på en optimal måte, utfører de ansatte i barnevernsvakten tilsyn/kontrolloppdrag for deltakende kommuner i tillegg til vakttjenesten. Barnevernsvakta i Arendal er et eksempel på en barnevernsvakt som er integrert i den kommunale barnevernstjenesten. Dette er en bakvaktordning som involverer 18 ansatte i den kommunale barnevernstjenesten, og som er operativ døgnet rundt hele året15. To bakvakter vil til enhver tid ta i mot alle henvisninger og rykker eventuelt ut i saker som betraktes som akutte. En fordel med denne modellen er at de som betjener vaktordningen, også er ansatte i de deltakende barnevernstjenester, og dermed har en viss nærhet til den aktuelle saken. En ulempe kan være at organiseringen går utover barnevernstjenestens daglige virke ved at personal må avspasere, eller få tidsmessig kompensasjon for vaktene de har for barnevernsvakten (Heen 2008). I følge tall fra Arendal kommune mottar barnevernsvakta i Arendal ca. 200 henvendelser i året, hvorav mellom 10-15 fører til akuttvedtak. I følge koordinator for barnevernsvakta i Arendal er det et krav at barnevernstjenesten skal stille på stedet sammen med politiet innen en time etter oppringning. En eventuell sammenslåing med utredningskommunene vil medføre at barnevernsvaktens geografiske ansvarsområde utvides betraktelig, og det kan bli utfordrende å møte kravet om en times utrykningstid. På dette grunnlaget vil ikke koordinator for barnevernvakta i Arendal anbefale et samarbeid om denne deltjenesten. Til sammenligning er det om lag 2,5 timer fra barnevernsvakta i Grenland til det området i Telemark som ligger lengst vekk. Barnevernsvakta i Grenland mener de er i stand til å takle dette på en god måte. Å snakke med folk på telefon er også et viktig verktøy for barnevernsvakta, og oppleves som det viktigste hjelpemiddelet på vakt (Bakken m.fl. 2011). Side 11
Organisering av akuttberedskap er både et kostnadsspørsmål og et verdispørsmål. Hvordan akuttberedskapen er organisert vil påvirke barnevernstjenestens mulighet til å gi barn rett hjelp til rett tid. Barnevernpanelet fremhever i sin rapport (2011) at det bør etableres en fullverdig akuttberedskap i form av barnevernsvakter over hele landet. Med under 20 000 innbyggere og 11 årsverk tilknyttet barnevernet, vil det trolig være lite økonomisk hensiktsmessig å opprette en barnevernsvakt (med egne ansatte) for de fire utredningskommunene. Ved et eventuelt interkommunalt samarbeid vil imidlertid belastningen på barnevernsleder som bakvakt bli langt større enn i dag, noe som gjør det særlig aktuelt å vurdere andre løsninger. Den mest ideelle løsningen ville nok vært å opprette en interkommunal barnevernsvakt for de fleste kommunene i Aust-Agder, tilsvarende barnevernsvakten i Grenland. I tilsvarende samarbeid deler de deltakende kommunene vanligvis på de faktiske driftskostnadene, ut i fra innbyggertallet i hver enkelt kommune. Utover antall ansatte er det flere forhold som kan justere totalutgiftene opp eller ned, som for eksempel åpningstider, kombinasjonen av aktive og passive/hvilende vakter, og muligheter for at ansatte på vakt også utfører andre typer arbeidsoppgaver (Bakken m.fl. 2011). Et annet alternativ vil være å etablere en bakvaktordning tilsvarende barnevernsvakten i Arendal. Dersom man velger å fortsette dagens organisering av akuttberedskap, er det etter vår vurdering helt nødvendig å forbedre akuttberedskapen. Spesielt i Åmli og Risør oppleves belastningen på de ansatte som stor. Side 12
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/339-0 Arkiv: H00 Saksbeh: Nils Martin Andersen Dato: 23.10.2012 Intensjonsavtale mellom Risør kommune og Arena Helseinnovasjon Utv.saksnr Utvalg Møtedato 65/12 Helse- og omsorgskomitéen 01.11.2012 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør kommune inngår den vedlagte intensjonsavtale med Arena Helseinnovasjon. Investeringskostnader som måtte påløpe Risør kommune og som ikke ligger i rammen, vil kommunen måtte vurdere opp mot hvert enkelt tiltak. Side 13
Vedlegg: 1 Intensjonsavtale mellom Risør kommune og Arena Helseinnovasjon Kort resymé Arena Helseinnovasjon inviterer Risør kommune til å bli med i et pilotprosjekt som består i uttesting og anvendelse av omsorgsteknologi i kommunens hjemmetjenester. Det inviteres flere kommuner ( totalt 6 kommuner) i pilotprosjektet, og disse vil kunne dra nytte av hverandres erfaringer. Dette kan bli en del av satsningen ved rehabiliteringssenteret i Caspersensvei 81. Saksopplysninger Arena Helseinnovasjon (AH) er en organisasjon for tverrfaglig leverandørsamarbeid for utvikling av innovative teknologiske løsninger til helse- og omsorgssektoren. De bygger ned barrierene mellom ulike teknologiske bransjer og ønsker å gjøre det samme innen ulike forskningsmiljøer og har knyttet til seg et nettverk av forskere. Deres løsninger skal baseres på kunnskap og forskning. De har mange innovasjonsprosjekter i gang og vil stille disse prosjektene tilgjengelig som forskningsarena. De er et prosjekt i Innovasjon Norges Arena portefølje. AH satsning er rettet mot å gjøre personer med forskjellig hjelpebehov i stand til å klare seg selv lengst mulig i eget hjem. I første omgang har prosjektene vært rettet mot eldre, men løsningene skal kunne nyttiggjøres av alle som har et hjelpe-/omsorgsbehov. De ønsker kontakt med andre kommuner for ytterligere piloter. Deres strategi er å trekke med lokale bedrifter som medlemmer i Arena helseinnovasjon eller som lokale samarbeidspartnere som installatører. OFU-prosjekter i AHs portefølje Undersøkelser har vist at de aller fleste foretrekker å bo hjemme og visjonen for satsningen er også: bedre helse der du er. Ved hjelp av teknologi skal det være mulig å bo hjemme lengst mulig. Teknologien skal bidra til større grad av trygghet og større grad av mestring og bidra til gode opplevelser. Det finnes allerede mye teknologi på markedet, men lite har blitt tatt i bruk i kommunene. Det er flere årsaker til dette, men noe av det aller viktigste er at løsningene er enkeltstående. Dette innebærer at de teknologiske løsningene er vanskelige å administrere og drifte. Det er også vanskelig å skalere tilbudet til en stor gruppe brukere. Når mange ulike leverandører er inne i bildet er det også vanskelig å gi en god opplæring og ikke minst er innkjøpsprosessen komplisert med mange ulike leverandører. AH har et stort innovasjonsprosjekt gående nå med Drammen og Ål kommune. I Drammen er utviklingsarenaen 16 nye omsorgsboliger og i Ål et tilsvarende antall private boliger. I Drammen vil beboerne i første omgang være eldre, mens i Ål vil beboerne være i alle aldre og med svært forskjellig behov. Prosjektets tekniske utviklingsdel handler om å utvikle alt fra en blodprøvetaker som tar blodprøve på samme måte som man tar fingeravtrykk, underholdning og aktiviseringsprogrammer for demente til intelligent fallscenario. Sammen med ansatte i kommunene er det definert hvilkene tjenester som er ønsket erstattet med teknologiske løsninger. Mange av løsningene finnes allerede, mens andre utvikles i prosjektet. Det som er det unike er at de ni bedriftene som er med i prosjektet er villige til å åpne teknologien sin for hverandre slik at de ulike løsningene kan snakke sammen og fungerer sammen i ett system. Sentralt i prosjektet er derfor at det utvikles en portal som administrerer alle teknologiske løsningene som er koblet sammen i denne helhetsløsningen. I praksis vil det innebære at riktig person får riktig informasjon til rett tid enten det er pårørende, hjemmesykepleier, fastlege eller vaktmester/alarmsentral. Side 14
Det aller viktigste i prosjektet er likevel fokus på organisasjonsutvikling og opplæring av ansatte i kommunene. Før oppstart av prosjektet ble det gjort en analyse av hvorfor implementering av teknologi i helse- og omsorgssektoren svært ofte er mislykket. Konklusjonen var at det som oftest ikke var feilfunksjon på teknologien i seg selv. Manglende opplæring, dårlig brukervennlighet og manglende organisatoriske tilpasninger gjorde at de tekniske løsningene etter en tid ble lite brukt. I tillegg var det gjort lite forskning på effekten i de kommunene som hadde innført tekniske løsninger i helse- og omsorgsarbeidet. Det er derfor sentralt i prosjektet i Drammen og Ål å ville forske både på effekt av de tekniske løsningene, og også grad av tilfredshet hos forskjellige brukergrupper dvs. beboere selv, pårørende, pleiere osv. Pilot Hensikt og målsetning Dokumentere effekt av point -løsninger fra prosjektet Avdekke omliggende faktorer, suksesskriterier som påvirker resultat og effekt av teknologien Gi referanser til løsningsleverandøren Feedback til forbedringer og justeringer Avklare og bekrefte ulike varianter av teknologikomponenter Brukeropplevelser Pleier Beboer Hva skal belyses Konkrete effekter skal måles og kartlegges Organiseringen o Hvordan få størst effekt av teknologien o Konsekvenser for organisasjon Nytteverdi Avdekke hvilke hindringer som finnes o Lovverk o Profesjonsmessige barrierer o Moralsk / etiske Fordeler for kommunen o Erfaring og kunnskap o Via egen erfaring o Nettverkets erfaring o Grunninvestering er gjort, og kan skaleres til å gjelde hele kommunen Merkostnad er på komponent / hardware Installasjon Bruk (drift og overvåking) Skalerbare kostnader etter forbruk Organisering prosjekt Organisering o Pilotprosjektene vil ha en varighet fra 8 til 10 mnd o Organiseres som et nettverk av prosjekter o Erfaringsutveksling Gjøres i nettverksmøter i regi av AH (3 stk) Felleskostnader Innbakt i kostnaden ligger rapportskriving Prosjektledelse Hver enkelt kommune stiller med egen koordinator AHs medlemsbedrifter stiller med ansvarlig prosjektleder pr. delprosjekt Side 15
Tidsramme / Milepæler Prosjektperiode ca. 1 år Intensjonsavtale Pilotdrift, med månedlig oppfølging Erfaringsutveksling Dokumentasjon, konklusjon Erfaringsutveksling. Felles gjennomgang av alle prosjekt resultater. Helsedirektoratet Helsedirektoratet har levert en faglig tilrådning til Helse- og omsorgsdepartementet om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene frem mot 2030. Oppdraget er en oppfølging av NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», der det ble foreslått en Teknoplan 2015. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 er tilgjengelig på direktoratets nettsted, se snarvei http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-avvelferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/sider/default.aspx Rapporten gir anbefalinger om målsetninger, satsingsområder og tiltak for hvordan det velferdsteknologiske mulighetsrommet kan bli til nytte for befolkningen og bli en del av kommunenes oppgaveløsning. Kommunenes bruk av velferdsteknologi er beskrevet i rapportens kap. 3.4. Hva er viktig for at kommunene skal ta velferdsteknologi i bruk? Følgende ble særlig trukket frem av kommunene: Oversikt over velferdsteknologiske løsninger Øremerkede midler Oppstartsstøtte fra statlige myndigheter Direkte rådgivning om velferdsteknologiske muligheter Økt bestillerkompetanse Rapporten fremhever at vellykket implementering av velferdsteknologi avhenger 20% av teknologien og 80% av organisering. Behovet for kraftfulle instrumenter for å stimulere til kommunal tjenesteinnovasjon er trolig en av de viktigste utfordringene for å lykkes med å implementere velferdsteknologi. Uten en samtidig satsing på tjenesteinnovasjon, vil trolig en satsing på velferdsteknologi ikke lykkes. Se rapporten under punkt 3.5.1. Prosjekter i kommunene drives ofte frem av ildsjeler med varierende grad av forankring i administrativ og politisk ledelse. I en slik situasjon etableres ikke eierskap og langsiktighet. Mange prosjekter følges ikke opp etter endt prosjektperiode. Situasjonen underbygges ved manglende kultur for innovasjon i kommunene. Se rapporten under punkt 3.5.2. Utfordringsbildet kjennetegnes bl.a. av (se rapporten punkt 3.5.7) Manglende støtteordninger til innkjøp av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Lite kunnskap om hvordan praktisk ta i bruk velferdsteknologi og liten forståelse for de muligheter som ligger i velferdsteknologien både hos ledere og helsepersonell. Det eksisterer en visst endringsmotstand hos kommunalt ansatte. Andre forhold som trekkes frem er manglende informasjon, infrastrukturutfordringer, utydelige politiske mål og dårlig brukervennlighet Etablering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene som teknologisk innovative og i front med å ta nye teknologiske løsninger i bruk, er på kort sikt utfordrende. (Se rapporten punkt 3.5.8.) De kommunale rollene blir (se rapportens kap. 14.2 Kommunenes rolle): A. En tilbyderrolle av behovsprøvde tjenester der velferdsteknologiske løsninger inngår. Side 16
B. En pådriverrolle gjennom samvirke med frivillige, pårørende, nærmiljø mv. der velferdsteknologiske løsninger tas i bruk med varierende integrering opp mot kommunale tjenester. C. En fremtidig rådgiverrolle overfor befolkningen generelt som kan dra nytte av velferdsteknologiske løsninger. Dette betinger at kommunen har generell kunnskap om hvor informasjon om produkter, løsninger mv. kan finnes. Rollen utvikles over tid og kan bl.a. bygge på samvirke med NAV Hjelpemiddelsentralers rådgivnings- og veiledningstjenester innenfor hjelpemiddelområdet. En fremtidig kommunal plan for tjenesteinnovasjon og bruk av velferdsteknologi bør legges til grunn for Helsedirektoratets Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030, beskrive hvordan kommunene vil oppfylle sine ulike roller (se ovenfor og rapportens kap. 14.2 Kommunenes rolle) og identifisere kommunens satsingsområder (se rapporten kap. 17 Velferdsteknologisk innovasjonsprogram). En satsing må sikre at kommunene tilføres nødvendig kunnskap innen innovasjonsledelse og praktiske verktøy for innovasjonsprosesser. Likeens at politisk og administrativ ledelse gis kunnskap om de muligheter, utfordringer og begrensninger som ligger i velferdsteknologiske løsninger. En satsing må sikre aktivt samvirke mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljø, frivillige og næringsliv (se Helsedirektoratets fagrapport punkt 17.1 Grunnleggende prinsipper). Risør kommunes omsorgsplan I kommunens vedtatte omsorgsplan punkt 4.2, står det nærmere beskrevet om økt bruk av omsorgsteknologi. Dette pilotprosjektet er således i tråd med omsorgsplanens satsningsområder. Rehabiliteringssenteret Prosjektet er initiert ved CM Prosjekt AS, Erik Grorud / Caspersensvei 81 Rehabiliteringssenter, med mulighet for at senteret kan bli en sentral for omsorgsteknologi. Vurderinger Dette pilotprosjektet er i tråd med vår vedtatte omsorgsplan om økt satsning på velferdsteknologiløsninger. Denne satsningen på omsorgsteknologi kan også vise seg å være et viktig satsningsområde i et fremtidig rehabiliteringssenter. Som Helsedirektoratets fagrapport påpeker, er det mange skjær i sjøen før omsorgsteknologien gir store utslag. Men likevel kan en slikt pilotprosjekt åpne veien for en større satsning i vår kommune og i regionen og landet forøvrig. Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21