RISØR KOMMUNE. Møteprotokoll. Orienteringer:

Transkript

1 1 RISØR KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 21:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Henning Thygesen Leder R Jens Høibø Medlem AP Torhild K. Gregersen Medlem AP Rigmor Aino Bjordammen Medlem H Følgende medlemmer meldte forfall: Navn Funksjon Representerer Pernille Anette Arndt Nestleder FRP Orienteringer: Budsjett 2014 Enhetslederne orienterte om utfordringer en ser vil komme i budsjett Enhetsledernes presentasjoner vil bli sendt ut til komiteens medlemmer i egen mailforsendelse. Samhandlingsreformen Kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) Enhetsleder Andersen orienterte om status for prosjektet KØH samt aktuelle vurderinger. Komitéen presiserte sitt tidligere standpunkt vedr. lokalisering KØH-enhet i Risør. Komitéen er innforstått med at Risør forholder seg til de avtaler som er inngått og at det er et viktig interkommunalt utprøvingsarbeid som foregår. Enhetslederens orientering vil bli sendt ut til komiteen medlemmer i egen mailforsendelse Legevaktsamarbeid Kommuneoverlegen orienterte om legevakt generelt, legevakten i Arendal hvor Arendal kommune er vertskommune samt oppstart av utredningsarbeid når det gjelder den

2 2 interkommunale legevakten. Kommuneoverlegens notat vil bli oversendt komiteens medlemmer i egen mailforsendelse. Felles kommuneoverlegestilling Det jobbes med muligheten for å opprette felles kommunelegestilling mellom Risør og Tvedestrand i nær framtid. Denne saken skal tilbake til komiteen for politisk behandling. Psykologstilling Enhetsleder orienterte om følgende: I løpet av høsten 2013 vil det være på plass i Risør psykologtjenester fra ABUP. Brukergruppa er barn/unge. Endelig organisering er ikke endelig bestemt, men så langt ser man for seg at ABUPs representanter jobber opp mot det etablerte fagmiljøet i RK. ABUP vil være tilstede i RK en gang hver 14. dag. Samarbeidsavtale Kriminalomsorgen i Frihet Enhetsleder Haugersveen orienterte om samarbeidsavtalen mellom Kriminalomsorg i frihet og Risør kommune. Kopi av avtalen ble delt ut i møtet Eventuelt Lokalisering av bolig for vanskeligstilte. Tidligere nedsatt gruppe med Rigmor Bjordammen og Jens Aasbø samt Aase Hobbesland skal jobbe videre med lokaliseringsspørsmålet. Fellesmøte med Oppvekstkomiteen Med bakgrunn i bystyrevedtak er temaet tjenester og organisering av tilbudet til barn/unge. Knut Henning Thygesen og Aase Hobbesland har ansvar for å utforme et opplegg for et samarbeidsmøte. Tentativt ønsker man å få til dette i oktobermøtet. Kiwanis modellen Leder av komiteen opplyste at Kiwanis etterlyser å ha et sted hvor man kan sette inn div. utstyr som sykler mv. Komiteen er positivt til at Kiwanis henvender seg til kommunen for å få undersøkt om det er ledige lokaler som kan brukes til formålet. Ny kommunalsjef Aase S. Hobbesland informerte om de endringer som er skjedd som konsekvens av at Else Skjellum slutter. Det er besluttet at det skal være tre kommunalsjefer i rådmannens lederteam, en kommunalsjef for barnehage/skole, en kommunalsjef (Aase S. Hobbesland) for helse/omsorg/kvalifisering samt en kommunalsjef (Nils Martin Andersen) for tekniske tjenester samt støttefunksjoner. Oppgavefordeling og organiseringer er ikke endelig besluttet. Støysaken Kommuneoverlegen redegjorde for de juridiske argument som er lagt til grunn i klagesaken som er oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

3 3 Helse- og omsorgskomitéens diskusjon om komitémodellen: 1 Hvordan oppleves komitearbeidet i dag i forhold til en meningsfull politisk deltakelse, engasjement og bruk av tid? Det er meningsfullt og lærerikt. En opplever at det er jevnbyrdighet og god meningsutveksling i komiteen. 2 Hvordan kan komitearbeidet forbedres? Noe går på selve strukturen i møtene. Det blir ofte slik at det er mange orienteringer, som i seg selv er interessante, men som det ikke nødvendigvis blir politikk av. En tror også at dersom en får flere saker og at disse kommer raskere til behandling så vil komitearbeidet bli bedre. Når man som politiker jobber fram saker som en ønsker skal få en politisk behandling i komiteen så er det meget viktig at administrasjonen følger opp. Det ble også fremmet som en ide at medlemmene (og administrasjonen) får taletid, slik at ikke møtet blir for langt. 3. Er det for mange eller for få komiteer? Hvordan kan eventuelt din komite sammenslås eller deles opp? Bør komiteene koordineres bedre/annerledes? Komitéen diskuterte spesielt sin egen komité. Det ble vurdert om en bør slå sammen HOMK med Oppvekstkomiteen. Det er argumenter for å gjøre dette, men på den andre siden er man redd for at saksfeltet blir veldig stort, møtene blir veldig lange og at det blir mange saker. Argumentene for er at oppvekst og helse- og omsorg er en del av en helhet spesielt når det gjelder barn og unge. En så det slik at det kunne være aktuelt å redusere antall komiteer. Her ble det pekt spesielt på to komiteer, Kultur- og næringskomiteen og Kommuneorganisasjonskomiteen. Kan ansvaret som ligger til disse komitéene overføres til andre? Det som det ble pekt på var at man ikke hadde vært flink nok til å invitere til fellesmøte med for eksempel Oppvekstkomiteen. 4. En viktig del av komitearbeidet er politisk verksted. Hvordan fungerer politisk verksted i din komite? Komitéens medlemmer har opplevd at det har vært nyttig og informativt med politisk verksted. 5. Er det en naturlig sammenheng i politisk behandling mellom partigruppe, komite, formannskap og bystyre? Dette spørsmålet ble ikke debattert.

4 6. Hva er ideelt antall medlemmer i en komite med bakgrunn i arbeidet i din komite? Komiteens medlemmer var samstemt i at antall medlemmer bør økes, f.eks. til sju I motsetning til hovedutvalg tar ikke komiteer (med enkelte unntak) endelige beslutninger i politiske saker. Er en modell med mer beslutninger (eventuelt gjeninnføring av hovedutvalg) å foretrekke? Flere av medlemmene i komiteen har ikke erfaring fra hovedutvalgsmodellen. De som har erfaring fra arbeid i hovedutvalg hadde tanker om at det var en annen tyngde i hovedutvalgsmodellen. På den andre siden har komitemodellen hatt en styrke med at man får mulighet til større informasjonstilfang og læring. Komiteen opplever til en viss grad at de reelle politiske avgjørelsene er lagt til Bystyret siden det er der vedtakene fattes. En hadde muligens sett det som en fordel om komiteene kunne fatte vedtak. 8. Er komitearbeidet motiverende nok? Hva kan eventuelt gjøres for å øke motivasjonen? Ja, det har vært og er lærerikt. Men noen ganger opplever en at møtene er lange og at det er saker som er ganske kompliserte. Komiteens medlemmer opplever ikke å ha mistet motivasjonen, selv om feltet er stort og krevende. 9. Oppfyller dagens komitearbeid målsettingen om større og bredere lokalpolitisk aktivitet og en vitalisering av den politiske behandlingen i bystyret? Dette spørsmålet ble ikke debattert. 10. Har du andre kommentarer til komitearbeidet? Komiteen medlemmer var samstemmig i at det hadde vært vanskelig å skulle lære å jobbe i komite samtidig som kommuneplanarbeidet ble iverksatt. Dette var meget krevende! Det var en ny situasjon at administrasjonen skulle være jevnbyrdige. Saksnr PS 25/13 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen PS 26/13 Bosetting av flyktninger i perioden PS 25/13 Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen godkjennes.

5 Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen godkjennes. 5 PS 26/13 Bosetting av flyktninger i perioden Rådmannens innstilling: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 25 flyktninger pr. år i perioden , hvorav til enhver tid fem er enslig mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Det settes følgende plan for jevnlig bosetting: Fem personer april og fem personer mai med oppstart av Introduksjonsprogram 1. juli og start skole på VIRK i august. Videre fem personer i begynnelsen av oktober og fem i begynnelsen av november alle med oppstart av Introduksjonsprogram og skole på VIRK i januar. Arbeidet med fremskaffelse av tilstrekkelig boliger fortsetter. Rådmannen vil fra 2014 vurdere å erverve årlig to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. En bolig forbeholdes etablering for familie, med mulighet for overtakelse på sikt. En annen bolig benyttes som gjennomgangsbolig etter behov. Vedtaket omfatter kun personer som blir bosatt ved hjelp av det offentlige apparatet. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomitéen Knut Henning Thygesen, R, fremmet følgende forslag: I tredje avsnitt i rådmannens innstilling endres andre setning til: Kommunen bør fra 2014 erverve årlig to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. Rådmannen innstilling med endringsforslag fra Knut Henning Thygesen ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Knut Henning Thygesen. Helse- og omsorgskomitéens innstilling til bystyret: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 25 flyktninger pr. år i perioden , hvorav til enhver tid fem er enslig mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Det settes følgende plan for jevnlig bosetting: Fem personer april og fem personer mai med oppstart av Introduksjonsprogram 1. juli og start skole på VIRK i august. Videre fem personer i begynnelsen av oktober og fem i begynnelsen av november alle med oppstart av Introduksjonsprogram og skole på VIRK i januar.

6 6 Arbeidet med fremskaffelse av tilstrekkelig boliger fortsetter. Kommunen bør fra 2014 erverve årlig to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. En bolig forbeholdes etablering for familie, med mulighet for overtakelse på sikt. En annen bolig benyttes som gjennomgangsbolig etter behov. Vedtaket omfatter kun personer som blir bosatt ved hjelp av det offentlige apparatet.