E6 Gardermoen-Biri. FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre



Like dokumenter
Tre som byggemateriale i brubygging, kanskje til og med også ny Mjøsbru i tre. Trond Arne Stensby SVV Reg Øst

Ny 4-felt Mjøsbru i tre!!?? Hvorfor? En oppsummering av utredningsarbeidet så langt

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ

Rogaland fylkeskommune

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

En orientering om bruer i Region øst

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Kjøkøysund bru - forstudie om plassering av ny bru - innledende arbeider

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29.

Funksjonstilpasning av E6 Gardermoen - Biri. Fokus på bruer - planleggingsfase

Fredrikstad bru Vedlikehold

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Vurdering av konstruksjonstyper for ny

Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap

E6 Moelv-Biri Kommunedelplan med KU for ny Mjøsbru

Brukonferansen Norge rundt - fra region midt

Storfjordbrua Muligheter, utfordringer, kostnader og gjennomføring. ved Dr. ing. Rolf Magne Larssen Møte på Storfjorden Kulturhus

Tverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord

Forprosjektrapport side 1 av 11

AGENDA E39. Teknologiske nyvinningar. Grand Hotel Terminus, Bergen, 10. mars Utvikling av bruteknologi for de store fjordkrysningene

Østre tangent Nordenga bru

NYDALSBRUA SLUPPEN, TRONDHEIM. YNGVE OLAV AARTUN PLAN arkitekter

Prosjekt: Ytre Steinsundet bru, Fv 31/606 Pr. nr. 210 Sak: Brutraseer og alternativer Oversikt

Jerusalem bru. Oslo. 4mur+ Spor Arkitekter AS. Tekst: Sivilarkitekt Amund Vik, Foto: datho. no

Bru over ytre Nordfjord

Statens vegvesen. Konseptvalgutredning (KVU) for E39 Ålesund-Bergsøya og Bergsøya-Liabø Tekniske løsninger for bruer

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Forprosjekt konstruksjoner i D2.1

Prosjekt: Bru Side E1.1

Håndbok N400 Bruprosjektering

Harpe bru Byggetid. Brukonferansen 2015 Arne Christensen (Johs Holt AS) & Stig Kjetil Methi (Statens Vegvesen Region Øst)

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Statens vegvesen Region øst Oppdragsnr.:

NOTAT Side 1. Alt 1.1: Elstad

Kontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset

Håndbok N400 Bruprosjektering

Overskrift. linje Parsell: to Åsnes bru. nr: xxxxxxxxxxx

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Forprosjekt konstruksjoner i E2

Bæreevneklassifisering av bruer i riks- og fylkesvegnettet

Drammen bybru utredning av fremtidige tiltak

INNHOLD. TREBRUER Ver

Klimaoptimal bruk av betong

Tverrforbindelse Losen- Ler

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R08 KONSTRUKSJON OG BRUARKITEKTUR BERGMOEN AS

Overgangsbruer. Brukonferansen 2016

Politikardagen Hermansverk 21. september Fjordkryssingar Teknologi

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Drammen. Parallelloppdrag Ny Bybru og ny gang- og sykkelbru

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R19 PRINSIPPLAN FOR RIVING AV BRUER BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

Brandangersundbrua lett og lekker nettverksbuebru

Overskrift Ny rv. 714 Stokkhaugen - Sunde. linje to. linje to. Ve Ressursavdelingen. Region midt Ressursavdelingen Dato:

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner

12 Transportarbeid Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

Nordre parsell: Ramberget Mjøsbrua. KVU Transportsystemet Jaren (Oslo)-Gjøvik-Moelv

TREBRUER.

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Forprosjekt konstruksjoner i A2

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

A3 KONKURRANSEGRUNNLAG - BESKRIVELSE A - ORIENTERING. Innholdsfortegnelse Side. 1. Prosjektets art og omfang A4

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Rv. 509 Transportkorridor vest FORPROSJEKT HAFRSFJORDBRUA

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg

Prosjektutviklingsmodell - Teknologi

Vurdering av gangbro over ny E39 - Lohnelier industriområde INNHOLD. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon og planlagte tiltak.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen

E 6 Nesbrua i Nord - Trøndelag

Informasjonsmøte 1. oktober 2014 Fv. 20 Nerlandsøybrua. Anne Lene Helgetun og Rolf Arne Hamre

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

SKISSEPROSJEKT NY HAMMEREN BRU

VELKOMMEN

E39 og Kyststamvegen. Grensesprengende teknologi

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

E6 Moelv-Biri. Silingsdokument. Kommunedelplan med KU. 31.mai 2012

Statens vegvesen Region Nord. BRUER ALSTAHAUG - HERØY Skisseprosjekt

VEDLEGG: FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING. Steinkjer kommune

Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre. Anders Aamodt, byggeleder

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Komposittbruer. Presentert av Dr.ing Alf Egil Jensen, FiReCo AS, Fredrikstad. Brukonferansen, 8. nov., Griff kommunikasjon as

FORSKRIFT OM FREDNING AV BROER I STATENS VEGVESENS EIE

E 6 TRØNDELAG STATUS PROSJEKTER. Johan Arnt Vatnan, Prosjektdirektør

InterCity Stokke Larvik. Lett-Tak,

E6 Hålogalandsbrua Kart som viser gammel og ny veg

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU Jaren(Oslo)-Gjøvik-Moelv

Rv. 22 i Fet kommune. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma BESKRIVELSE

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Nye Veier E39 Kristiansand - Sandnes. Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør E39 Kristiansand-Sandnes

NYE VEIER AS. Åpent informasjonsmøte Støren 4. september Lars Bjørgård, utbyggingssjef Jan Olav Sivertsen planleggingsleder

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Kostnadsberegninger, vedlegg til silingsrapport

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble

STATENS VEGVESEN REGION ØST

E16 Sandvika - Wøyen. Brukonferansen 2016

kommunedelplan E6 Kolomoen Moelv Planprogrammet 1/31/2008 Prosjektpresentasjon Ringsaker

Region sør Prosjektavdelingen TEMARAPPORT. Bruer. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS

Politisk samrådingsmøte 2 Behov, Mål og Muligheter

ATP «Mjøsbyen» Bypakke for Gjøvik? Ei større Mjøsby-pakke? Litt om bakgrunnen: - Vårt perspektiv - ATP Gjøvik - Stor-Oslo Nord - Mjøsregion Nord

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene

2 BESKRIVELSE AV NØDVENDIGE TILTAK

E6 Moelv-Biri Kommunedelplan med KU for ny Mjøsbru

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Anskaffelser Statens vegvesen Region vest

Transkript:

E6 Gardermoen-Biri FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre

E6 Gardermoen-Biri

Norge har allerede verdensrekorder for trebruer: lengst spenn, størst totallengde, sterkest osv. Ei ny Mjøsbru i tre vil definitivt sette nye rekorder. (kanskje alle mulige) Kjøllsæterbrua Bygget i 2005. Hovedspenn 45m, brudekke i betong, Militær/sivilbru på Rena. Trafikkeres av Leopard tanks.verdens sterkeste! Tynset bru Bygget i 2001. Hovedspenn 70 m, totallengde 125 m. Flisa bru Bygget i 2003. Hovedspenn 70 m. Total lengde 200 m. Bygget på 120 år gamle fundamenter. Verdens lengste trebru for full trafikklast.

Rødsmoen bru: Verdens første trebru for militære laster, TT + Leopard stridsvogn, 105 tonn totallast

Tretten bru ny overbygning på 100 år gamle fundamenter

E6 Gardermoen-Biri: Alle sekundære overgangsbruer bygges i tre, ca 20 stk

E6 Gardermoen-Biri forts

Vekker hvertfall interesse og det gjør det nesten alltid når det dreier seg om trebruer

KDP: Avklaring av trasevalg Brulengder: 1500-1700 meter (eks bru 1420 meter, Norges 4. lengste bru) Fundamenteringsdyp: 35-70meter 4-felt m/gs-veg, S8 Gjennomgående E6 Byggestart: etter 2020

2 hovedtraseer, begge forutsetter riving av eks bru

Prosess med bruløsninger Konkrete konstruksjonsløsninger med ulike materialer er utredet for å: Dokumentere at ny bru kan bygges i begge traséer Beregne byggekostnader for ny bru Det tas stilling til konkret valg av brutype på et senere tidspunkt I begge trasealt: Eksisterende bru rives!! Vedtatt kommunedelplan med lokal enighet: trase sør. Men med innsigelse fra Riksantikvaren pga kulturminner på Moelv siden

Kulturminner - Moelv

Utredede brualternativer 1. Betongbru, 69 m spennvidde 2. Betongbru, 103,5 m spennvidde,runde søyler 3. Betongbru, 103,5 m spennvidde, W-søyler 4. Extradozed betongbru, 69 m spennvidde, runde søyler i sidespenn, 120,75 m hovedspenn 5. Extradozed betongbru, 69 m spennvidde, runde søyler i sidespenn, 138 m hovedspenn 6. Trebru, 70 m spennvidde 7. Skråstag trebru, 70 m spennvidde sidespenn, 121m hovedspenn 8. Stålbruer er vurdert, forkastet pga teknikk og kostnad

Fundamentløsning eksisterende bru

Fundamentløsning alternativ Sør

Extradozed betongbru lagt til grunn for KU: 69 m spennvidde i sidespenn 138 m spennvidde i hovedspenn 5 tårn Runde søyler i sidespenn Sålangt valgt fordi: Teknisk gjennomførbar med kjente løsninger Kostnadsmessig gunstigst (liten forskjell)

Alternativ betongbru med 5 ekstradosed tårn på midten Spennlengder: 70-140 meter

Utfordringer Betongbrualt har kjent teknologi Trebru: Lengste kjørebru i tre til nå er 200 m, Mjøsbrua ca 1700 m. Bredde trebruer til nå er 2 felt + fortau med typisk bredde 10 m, ny Mjøsbru er 4-felts motorveg + fortau med total bredde 29 m, stor trafikk, krever betongdekke med asfalt Ekstradosed/skråkabel løsninger er ikke utført før for tre Nær dobling av utført spennlengde til nå for tre Pga størrelsen vil systemfeil få store konsekvenser Temperaturdeformasjonene (forskjellene) er store (1,5-2 m) med total brulengde på 1600 m. Kreosot som impregneringsmiddel diskuteres, dagens tema!!!!!!!!!!!! Noe dårlig erfaring med utenlandsk leveranse til trebruer (annen trestruktur)

Workshop på Honne i 2010: Det er både mulig og realistisk å bygge den nye Mjøsbrua i tre med spennvidder lik eller større enn det eksisterende bru har. Pga større vanndyp i ny trase enn i eksisterende (50-60/35meter) vil økonomiske spennvidder antagelig her være 80-100 meter. Den nye brua må bli et nytt landemerke for Mjøsområdet og ei trebru vil oppfylle dette Ei trebru vil miljøregnskapsmessig helt klart være det beste alternativet. Workshopen kom ut med 3 forskjellige og realistiske konstruksjonsprinsipper for en ca 1500 meter lang trebru. Det vil være fullt mulig å bygge en trebru både for 2-felt og 4-felts veg. I etterfølgende modeller er en 4-felts løsning vist.

Anbefalte og noe bearbeidete konsepter for en 4-felts konstruksjon med lengde ca 1500 meter Alt. I : Mjøsviadukten Underliggende fagverk. Mulig å kombinere med et større midtspenn i stål på f eks 150 meter Alt II : Mjøsbølgen Bølgeformet mellomliggende fagverk. Må i større grad enn foregående bygges som 2 2-felts bruer. Alt III : Mjøs-Extradosed Kombinasjonssystem med underliggende fagverk som er forsterket med lave tårn og skråkabler.

Alternativ trebru med 5 ekstradosed tårn på midten Spennlengder: 70-120 meter

Ei ny 4-felt Mjøsbru i tre vil bli: 8 ganger så lang (1650 200 meter) 3 ganger så brei Få dobbelt så langt fritt spenn Få 5 ganger så mye trafikk SOM VERDENS STØRSTE TREBRU TIL NÅ. E6 prosjektet hadde inntil for et år siden ikke midler til å studere en treløsning videre. Derfor la vi til grunn betongløsningen. MEN!

Henvendelse fra Landbruksdepartementet i juni -13: Hva skal til for å jobbe videre med en treløsning? Bli sikrere for å kunne ta et endelig valg av bruløsning Spinoff effekt for en hardt prøvet Norsk trebransje Definert et FOU prosjekt: «Mulighetsstudie for ny Mjøsbru i tre» med 6,5 mill NOK i støtte fra Innovasjon Norge mot at også Statens vegvesen bidrar med det samme. Samarbeide med både kompetanseaktører (Aas Jakobsen, Plan arkitekter) og industrien (Moelven). Oppstart Oktober -13, ferdig våren -15. (-16) Bruke betongløsningen som referanseprosjekt (samme konstruksjonsprinsipp)

Hovedfokus i FOU prosjektet: Utfordringer med de fleste tekniske løsninger pga størrelse og belastning Dekke, bevegelser, samvirke betong/tre Kryp, svinn, tvangskrefter Søyler/lagere Dimensjoner fagverk, enkeltstaver-dobbeltstaver Tårn tre betong - stål? Trebeskyttelse, impregnering Byggbarhet, byggemetoder, montasje, transport, sammenstilling Estetikk, gir en treløsning godt nok svar på det? Produksjon, leveranse, kontraktstrategi Regelverk!!!!!! FOU prosjektet kan føre fram til et annet mellomstort pilotprosjekt i mellomtiden

Pilotprosjekt Rv 3 Løten-Elverum

Pilotprosjekt Rv 3 Løten-Elverum

Illustrasjoner..

Illustrasjoner.

Illustrasjoner.

Byggeetapper film

2023: Innlandets nye «Golden Gate»???!!!