Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no Dato: 30. april 2015 Vår ref.: 15/01445 Saksbehandler: Anne Løken, 6723 5426 (anne.loken@hioa.no) Deres ref.: 14/5272- Høring nasjonale deleksamener endringer i forskrifter om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn og bachelor i regnskap og revisjon og forskrift til rammeplan for sykepleierutdanning Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev av 3. februar 2015 om ovennevnte. Vi viser videre til NOKUTs prosjektplan for nasjonale eksamener, versjon av 30. november 2014, som ble mottatt med brev fra NOKUT av 10. desember 2014. I tillegg viser vi til departementets brev til NOKUT av 2. mars 2015, der departementet avklarer nærmere hvordan oppnevning av sensorer kan gjennomføres for å sikre en mest mulig enhetlig og lik sensur av de foreslåtte nasjonale eksamenene, og NOKUTs brev til institusjonene av 13. mars 2015 om oppnevning av sensorer i emnet årsregnskap i bachelorstudiet i regnskap og revisjon våren 2015. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har saken vært på intern høring ved de berørte fakultetene, dvs. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Fakultet for samfunnsfag og Fakultet for helsefag. Fakultetene viser til at spørsmål og problemstillinger rundt nasjonale eksamener er blitt diskutert i aktuelle fora som Følgegruppen for grunnskolelærerreformen og Nasjonalt råd for lærerutdanning, Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning og Profesjonsråd for utdanning og forskning innen sykepleie (tidligere SUFAL). HiOAs uttalelse bygger på fakultetenes innspill, der fakultetene også har innarbeidet betraktninger som er kommet fram i de nevnte nasjonale foraene. HiOA vil uttale følgende til saken: Formål med nasjonal eksamen Formuleringene i departementets høringsbrev som gjelder begrunnelse for/formål med nasjonal eksamen, er ikke helt klare og dessuten delvis overlappende. HiOA setter spørsmålstegn ved om en slik eksamen vil gi det utbyttet som Kunnskapsdepartementet er ute etter (høringsbrevet side 2): vil gi fagmiljøene anledning til å sammenlikne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner, noe som kan bidra til å utvikle fagmiljøene. vil også gi institusjonene, myndigheter og andre aktører bedre informasjon om studentenes kunnskapsnivå. vil kunne virke tillitvekkende for samfunnet, fordi kunnskapen måles på en enhetlig måte ved alle institusjoner. Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: 60 23 50 00, e-post: post@hioa.no, www.hioa.no
Resultatene fra prøvene vil i tillegg gi studenter og nye søkere bedre og sammenlignbar informasjon om det faglige nivået ved studiestedene. Det må diskuteres hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en nasjonal eksamen skal teste, og hvor i studieløpet eksamen skal holdes. Selv om vi har nasjonale rammeplaner/forskrifter om rammeplan og nasjonale retningslinjer for de enkelte fag/emner i utdanningene, er det ikke formelt fastsatt nasjonale læringsutbyttebeskrivelser i fagene/emnene som studentene skal prøves opp mot. Fra høgskolens Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier som bl.a. gir grunnskolelærerutdanning, blir det også påpekt at hvilket semester eller studieår studentene tar matematikk, vil variere fra institusjon til institusjon. Det samme gjelder antall studiepoeng studentene tar pr. semester. Ut fra det ønskede utbyttet departementet angir i høringsbrevet, vil det åpenbart være mer hensiktsmessig å prøve studentene i den avsluttende fasen av utdanningen heller enn i første semester/studieår av et tre- eller fireårig studium. Å bruke resultater fra en eksamen tidlig i et studium til å vurdere lærestedene opp mot hverandre og rangere studenter på individnivå overfor arbeidsgivere, sier lite om kvaliteten på utdanningen. F.eks. utgjør det valgte emnet for nasjonal eksamen i bachelorstudiet i sykepleie, nemlig anatomi, fysiologi og biokjemi, 12 studiepoeng, som tilsvarer 6,7 % av den totale utdanningen på 180 studiepoeng. En slik eksamen vil være lite representativ og for smal til å kunne gi svar på det departementet ønsker. Selv om svarprosenten er varierende, vil NOKUTs Studiebarometer og andre undersøkelser som i dag gjennomføres på nasjonalt og internasjonalt nivå og ved den enkelte institusjon, sammen med institusjonenes egne kvalitetssikringssystem, fortelle mer om nivået på norsk høyere utdanning enn det en enkelt eksamen i noen utvalgte studier vil gjøre. Etter HiOAs syn vil andre tiltak, så som ivaretakelse av nasjonale retningslinjer for fag/emner i rammeplanstyrte utdanninger, økt bruk av ekstern sensur, resensur og stikkprøver og videreføring av arbeidet med harmonisering av bruken av vurderingsuttrykk/karakterskalaen, være viktigere for å sikre kvaliteten i utdanningene. Mye av dette arbeidet gjøres i regi av de nasjonale rådene/profesjonsrådene, og det er viktig å opprettholde og bygge ut slike faste, faglige møtesteder for de enkelte fag og utdanninger. Begrepsbruk Kunnskapsdepartementet har i høringsbrevet (side 2) definert deleksamen på to måter, jf. også NOKUTs prosjektplan (pkt. 1.1.1): En nasjonal deleksamen kan være en integrert del av en ordinær eksamen, som teller i den avsluttende vurderingen av et helt emne eller i deler av et emne (integrert deleksamen). En nasjonal deleksamen kan også være en vurdering som gjøres utenom de ordinære vurderingene (isolert deleksamen). En isolert deleksamen kan omfatte hele eller deler av et emne. Vi ser ikke den store forskjellen, da vi tolker departementets høringsbrev til at resultatet av eksamen skal inngå på vitnemålet i en eller annen form. For øvrig finner vi begrepet deleksamen uheldig ut fra departementets definisjon, da en «isolert deleksamen» også kan omfatte et helt emne. En eksamen for et helt emne skal/bør ikke være en deleksamen. HiOA mener at begrepet nasjonal eksamen er mer dekkende og bør brukes i det videre. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2
Krav til en nasjonal eksamen Innføring av nasjonale eksamener ved universiteter og høgskoler krever nye former for organisering av arbeidet rundt eksamen og vil medføre økt ressursbruk. Dette er imidlertid ikke tatt opp i departementets høringsbrev. Med det antall eksamenskandidater som en nasjonal eksamen vil omfatte, må eksamensgjennomføring og sensurbehandling være digitalisert i en eller annen form. Krav til digitalt utstyr og programvare for gjennomføringen må være kjent for institusjonene. I dag må institusjonene selv registrere eksamensresultatene for egne studenter, da FS (Felles studentsystem) pr. dato ikke har noen slik felles registreringsløsning. At studenter stryker seg ut av en utdanning ved én utdanningsinstitusjon og deretter søker opptak til samme utdanning ved en annen institusjon, er en kjent problemstilling. Ved innføring av nasjonal eksamen bør det derfor vurderes om det skal settes et samlet tak på antall eksamensforsøk den enkelte student kan ta på tvers av utdanningsinstitusjoner. Dersom en ordning med nasjonale eksamener skal videreføres etter pilotfasen, må det forutsettes et permanent ressursapparat rundt slike eksamener. I dag har vi Samordna opptak (SO), og det bør kanskje tenkes i retning av Samordna eksamen (SE) som kan ha ansvar for gjennomføring og kvalitetssikring av nasjonale eksamener og sensur. Pilot 2015 I brev av 13. mars 2015 til institusjonene viser NOKUT til at Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) har valgt ut årsregnskap (revisoreksamen i årsregnskap og god regnskapsskikk, 15 studiepoeng) i bachelorstudiet i regnskap og revisjon som emne for nasjonal eksamen, og at denne vil bli avholdt våren 2015 som en frivillig ordning, altså før det foreligger en hjemmel for dette. Utdanningsinstitusjonene som gir bachelorstudium i regnskap og revisjon, samarbeider allerede i dag om felles eksamensoppgaver i de fire avsluttende revisoreksamenene. HiOA vil delta i pilotprosjektet våren 2015 i emnet årsregnskap. Høgskolens Fakultet for helsefag har meldt tilbake at sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil delta i høstens pilotprosjekt med nasjonal deleksamen. Fakultetet viser samtidig til at delemnet i gjeldende rammeplan for sykepleierutdanning heter anatomi, fysiologi og biokjemi (12 studiepoeng), og anbefaler at dette navnet blir brukt i det videre. Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil tilpasse sin programplan for høsten 2015 så langt det er mulig, med de krav som kommer fra departementet/ NOKUT/Profesjonsråd for utdanning og forskning innen sykepleie i den første pilotgjennomføringen. Ifølge NOKUTs prosjektplan (pkt. 1.5) skal pilotgjennomføringen av de nasjonale eksamenene evalueres av NOKUT i løpet av 2016. Evalueringen skal munne ut i råd om nasjonale eksamener bør videreføres i de aktuelle fagene og utdanningene, og om ordningen bør utvides til å omfatte også andre utdanninger. Evaluering og erfaringer fra pilotgjennomføringen i 2015 må foreligge før neste fullskalapilot/-gjennomføring av nasjonale eksamener skal skje. Men i de utdanningene og fagene der nasjonal eksamen planlegges avholdt like før jul i 2015, slik at ny og utsatt eksamen må avholdes i vårsemesteret 2016, vil det dersom ny gjennomføring av nasjonal eksamen forutsetter endringer i program-/emneplaner ikke være mulig for vår høgskole å gjennomføre neste pilot før i studieåret 2017 2018. Dette fordi høgskolen har forskriftsfestet at endringer i programplaner/emneplaner ikke kan gjøres midt i et studieår (forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3-3). Høgskolen i Oslo og Akershus side 3
Sensorordning I departementets brev til NOKUT av 2. mars 2015 skisseres to mulige måter å arrangere oppnevning av sensorer på, for å sikre en mest mulig enhetlig og lik sensur: 1) Intern sensur gjennomføres ved hver enkelt institusjon, der det på nasjonalt nivå utformes én felles detaljert sensorveiledning. 2) Sensur gjennomføres ved at hver institusjon oppnevner (alle) sensorer, som så samarbeider i en sensorpool/et nasjonalt sensorkorps etter en nærmere angitt modell, der to og to sensorer samsensurerer. Mulige klagesensorer oppnevnes samtidig. Departementet vurderer det slik at ingen av de to modellene vil være i strid med uh-lovens regler om sensur, og NOKUT bes selv vurdere hvilken modell som er best egnet. I brev til institusjonene av 13. mars d.å. om oppnevning av sensorer i emnet årsregnskap i bachelorstudiet i regnskap og revisjon våren 2015, konkluderer NOKUT med at modell 2 med et nasjonalt sensorkorps er den beste modellen for å sikre likebehandling og full anonymitet. NRØA har bedt sju fagpersoner om å delta i sensorkorpset, og NOKUT ber i brevet institusjonene om å foreta formell oppnevning av alle disse, da NOKUT ikke har myndighet til å oppnevne sensorer. HiOA går inn for at ordningen med et nasjonalt sensorkorps blir brukt ved nasjonale eksamener i fag/emner i de andre utdanningene som skal omfattes av dette. Hjemmel for å gi nasjonale eksamener i høyere utdanning endringer i rammeplanforskriftene HiOA mener at det må framkomme i de aktuelle rammeplanforskriftene at det i hver av utdanningene er et fast fag/emne som kan gis en nasjonal eksamen. Høgskolen ønsker ikke en framtidig ordning med alternering av fag/fagområder som skal ha nasjonal eksamen innenfor det samme studieprogrammet/den samme utdanningen. Det vil medføre at institusjonene mister mulighetene til pedagogisk og faglig utvikling og organisering av sine studier. Vi støtter ikke departementets forslag til endringer i de tre rammeplanforskriftene, der det åpnes for at det kan avholdes flere nasjonale eksamener i hver utdanning. Vi foreslår i stedet følgende formulering i ny 5, henholdsvis ny 6, i de nevnte forskriftene: Departementet kan bestemme at det skal avholdes én nasjonal eksamen i utdanningen, og om resultatet skal føres på vitnemålet. Avsluttende kommentarer Høgskolen i Oslo og Akershus tar til etterretning at departementet har gitt NOKUT i oppdrag å gjennomføre en såkalt mulighetsstudie og et pilotprosjekt med nasjonale eksamener i noen fag i tre utvalgte rammeplanstyrte utdanninger i 2015. Tidsplanen som er lagt for innføring og gjennomføring av nasjonale eksamener, er imidlertid for stram. Parallelle prosesser som er satt i gang av departementet, bl.a. de følgende, skjer på samme tid og vil påvirke institusjonenes oppbygging av studieprogrammene: Prosjekt kvalitet i praksisstudier (Praksisprosjektet), som skal se på omfang og type praksis, læringsutbytte, læringsarenaer, kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene. Felles innhold i helse- og sosialfagutdanningene, som skal utarbeide et sett felles læringsutbyttebeskrivelser som skal beskrive sluttkompetanse og hvordan tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) skal integreres i en helhetlig profesjonsutdanning. Omgjøring av de 4-årige grunnskolelærerutdanningene til 5-årige masterutdanninger, der oppstart etter planen skjer fra 2017. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4
For institusjonene er det dårlig ressursutnyttelse å skulle revidere studieprogram stykkevis og delt, alt etter når føringer blir lagt og endringer i regelverk blir fastsatt på nasjonalt nivå. Mulighet til å bygge opp helhetlige studieprogram der teori og praksis, valg av pedagogiske og didaktiske metoder og tilnærminger og faglig progresjon sees i sammenheng, vil bli umulig. Når departementet i lov og/eller forskrift hjemler en nasjonal eksamen, medfører det en forskyvning av institusjonenes autonomi og faglige frihet til å utforme studieprogrammene. Det kan også føre til uheldig ensretting av utdanningene og tilhørende interne program- og emneplaner, der institusjonenes faglige særpreg og tydelige fagprofil blir borte. Dette er i seg selv svært betenkelig. Som allerede påpekt betviler vi også at en ordning med nasjonale eksamener vil bidra i særlig grad til kvalitetsheving av norsk høyere utdanning og for øvrig gi de ønskede gevinster. Med hilsen Kari Toverud Jensen rektor Ann Elisabeth Wedø høgskoledirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ingen håndskrevne signaturer Høgskolen i Oslo og Akershus side 5