FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll



Like dokumenter
Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Sertifisering av skog

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Verdivurdering skogeiendom

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

Oppfølging av romertallsvedtak om miljø og ressursinformasjon

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Bestillingsfrist 8. desember.

Samlet saksframstilling

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

MILJØREGISTRERING I SKOG

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

L nr. 31 Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven).

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

Naturmangfoldloven og fremmede arter

MILJØRAPPORT Aurskog, januar Stangeskovene AS

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Rapport PEFC Norge AT Skog 2018

Grue kommune. Tilbudsforespørsel. vedrørende. Avvirkning, tynning og frøtrestillingshogst. Grue kommuneskoger 2011

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: Dok. 12

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Resultatkontroll foryngelsesfelt

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Landskapsplan AS Børresen

Transkript:

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll Gjennom denne årsrapport offentliggjør AT Skog en oppsummering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter beskrives: a) Avkastning av alle høstede skogprodukter b) Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand c) Sammensetning og observerte endringer i flora og fauna d) Miljømessige og sosiale påvirkninger av høstingen og annen virksomhet e) Kostnadene, produktiviteten og effektiviteten i skogforvaltningsvirksomheten f) Gjennomførte revisjoner g) Supplerende opplysninger om FSC sertifisering i AT Skog h) Oppsummering overvåkning og kontroll

a) Avkastning av alle høstede skogprodukter Gjennom AT Skog sin FSC sertifisering holdes oversikt over avkastning fra høstede skogprodukter fra FSC sertifiserte eiendommer. Med skogprodukter menes i denne sammenheng avvirkning for salg eller uttak av virke til eget bruk. Oversikt på høstede skogprodukter gjøres ved: - Innmålingsdata fra tømmer omsatt gjennom AT Skog - Årlig innrapportering til AT Skog der tømmer er omsatt gjennom andre eller der virke er til eget bruk. På den enkelte eiendom foreligger et årlig budsjett der avkastning fremkommer i regnskapsrapporter. I 2012 ble det fra FSC sertifiserte gruppemedlemmer gjennomført følgende avvirkning. År Salg gjennom AT Skog Salg gjennom andre enn Uttak til eget bruk m3 Sum avvirkning m3 Avsatt skogfond kr m3 AT Skog m3 2013 1274 0 0 1274 117.502 Avkastning på tømmer for salg avhenger av treslag, sortiment og tømmerpris det enkelte år. I 2013 var gjennomsnittlig tømmerpris til FSC sertifisert skogeier ca.350 kr pr m3. FSC sertifisert tømmer oppnår på enkelte sortimenter et pristillegg.

b) Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand På FSC sertifiserte eiendommer overvåkes tilvekst, foryngelse og generelle tilstand. Dette gjøres av skogeier gjennom kjøp av skogtakster, befaringer og ved overvåkning av skog med høy bevaringsverdi. Videre har kommunale skogbruksmyndigheter en kontrollfunksjon mht foryngelsesplikt av skog og tiltak utført med bruk av statstilskudd. Utførte skogbrukstiltak dokumenteres i forvaltningsplan og tilhørende dokument som et ledd i overvåkningen av skogens utvikling. Tilvekst Fra utarbeidet skogtakst foreligger følgende data. Arealfordeling og tilvekst Arealtype Daa Prod skog 12857 Myr 787 Skrapskog 1051 Impediment 716 Veger og kraftgater 361 Vann 178 Annet 94 Totalt areal 16043 Miljøareal 2615 HCVF 1947 Årlig tilvekst i m3 4770 Sertifiserte eiendommer har følgende hogstklassefordeling i % Eiendom H.kl 1 H.kl 2 H.kl 3 H.kl 4 H.kl 5 1 4 39 7 32 17 2 0 22 34 14 30 Sertifiserte eiendommer har følgende bonitetsfordeling i % Eiendom Høy bonitet Middels bonitet Lav bonitet 1 2 67 32 2 17 61 22 Treslagsfordeling i % på sertifiserte eiendommer Eiendom Gran Furu Lauv 1 59 30 11 2 24 69 7 Utvikling av tilvekst vil være avhengig av faste kriterier som bonitet og variable kriterier som hogstklassefordeling, treslag, og foryngelse. Utvikling av skogens tilvekst synliggjøres når nye skogtakster foreligger. Disse utarbeides normalt med tidsintervall hvert 10-15 år.

Foryngelse På sertifiserte eiendommer er flatehogst og frøtrestillingshogst dominerende hogstform.. Plukkhogst / småflatehogst utføres i høyereliggende skog eller i områder hvor det ønskes en mer selektiv hogstform. Det anslås at ca 70-80 % av foryngelse gjøres naturlig med stedegne frøtrær. Resterende areal forynges ved planting av gran. Den høye andel med naturlig foryngelse indikerer gode naturgitte forhold og riktig valg av hogstform. Foryngelse kontrolleres av skogeier gjennom drift av eiendom, interne / eksterne revisjoner og ved offentlig kontroll. I 2013 ble det gjennomført eksterne revisjoner på sertifiserte eiendommer. Det ble her ikke registrert avvik relatert til mangelfull foryngelse. Skogskader Med skogskader menes i denne sammenheng uønskede hendelser relatert til brann, insektskader, skogsykdommer og større stormfellinger. På sertifisert areal overvåkes dette av skogeier ved befaringer den enkelte år. Der større skader avdekkes søkes bistand hos AT Skog eller offentlig skogbruksmyndighet. I Norge gjennomføres det videre en overvåkning av skogskader i offentlig regi. I dette arbeidet har Skog og Landskap i samarbeid med skogbrukssjefer og fylkesmannens landbruksavdeling en sentral rolle. Følgende overvåkningsprogram gjennomføres i offentlig regi: - Skogskadeovervåkning OPS (overvåkningsprogram for skogskader) - Skogsykdommer - Barkebilleovervåkning

- Fjernmåling av skogskader - Vegetasjonsøkologiske undersøkelser - Forurensning og næringsinnhold Følgende overvåkningsprogram gjennomføres i offentlig regi: - Skogskadeovervåkning OPS (overvåkningsprogram for skogskader) - Skogsykdommer - Barkebilleovervåkning - Fjernmåling av skogskader - Vegetasjonsøkologiske undersøkelser - Forurensning og næringsinnhold Det har for 2013 ikke vært skogbrann eller påvist mer enn normale skader grunnet insekt, skogsykdom eller stormfellinger på sertifisert areal. Skogens generelle tilstand Sertifisert areal er vurdert å ha en god generell tilstand. Dette begrunnes med at resultat fra overvåkning viser at: - registrert hogstklassefordeling gir grunnlag for en stabil skogproduksjon, - areal forvaltes planmessig - foryngelse etableres tilfredsstillende - ingen større skogskader er påvist - Biologiske kvaliteter er ivaretatt. c) Sammensetning og observerte endringer i flora og fauna Ved forvaltning av den enkelte eiendom skal miljøkvaliteter ivaretas etter retningslinjer gitt gjennom FSC og AT Skog. Hensyn til miljø skal ivaretas ved: - Generelle miljøhensyn - Kartfesting og forvaltning av miljøareal - Kartfesting og forvaltning av skog med høy bevaringsverdi.(hcvf) Endringer i flora og fauna vil i skog være knyttet til suksesjonsutvikling. På arealer der generelle miljøhensyn ivaretas vil merkbare endringer hovedsakelig være knyttet til flate og frøtrestillingshogst. Kjente forhold som periodevis endring av flora og fauna vil her forekomme. Videre vil endring av elgbestand kunne påvirke treslagsfordeling og foryngelse. I områder med høy elgbestand vil dette kunne føre til at rogn, osp, selje og furu ikke etableres i tilfredsstillende grad. Utvikling elgbestand kontrolleres og overvåkes gjennom godkjente avskytningsavtaler. For 2013 er det ikke registrert unormale endringer i flora og fauna relatert til skogsdrift eller beiteskader fra elg.

På arealer der det er kartfestet miljøareal eller skog med høy bevaringsverdi søkes det gjennom skjøtsel å opprettholde eller videreutvikle biologiske kvaliteter. På disse arealene blir det gjennomført overvåkning etter fastsatte intervaller av det offentlige, AT Skog og skogeier. Arealer med HCVF overvåkes årlig av skogeier. Dette for å vurdere om biologiske kvaliteter og avgrensning synes inntakt. Overvåkning er tilpasset omfanget og sårbarheten til verneverdiene. Ved kontroll av arealer med HCVF kontrollerer skogeier følgende parametre HCVF forvaltning urørt: - Areal ikke påvirket av ulovlig hogst - Registrerte biologiske kvaliteter synes inntakt HCVF forvaltning skjøtsel: - Areal påvirket av ulovlig hogst - Registrerte biologiske kvaliteter synes inntakt - Skjøtsel gjennomført - Skjøtsel påkrevd. Kontroll dokumenteres i forvaltningsplan og i årsrapport til AT Skog det enkelte år. Kontroll utføres videre gjennom interne og eksterne revisjoner. For 2013 er det ikke avdekket skader på areal med HCVF under interne kontroller eller ved ekstern revisjon

d) Miljømessige og sosiale påvirkninger (av høstingen og annen virksomhet) AT Skog har som gruppeleder gjort er vurdering av miljøaspekter relatert til sin skogbruksaktivitet. Gjennom dette arbeidet er påvirkning på det ytre miljø ved forvaltning av skog kartlagt. Ved utforming av rutiner er således miljøaspekter implementert også blant FSC gruppemedlemmer. I forvaltningsplan er miljøaspekter synliggjort ved kartlegging, målsetning og tiltaksplaner i forbindelse med: - treslagsfordeling - gammelskogandel - hogstformer / foryngelse og visuelt utsatte områder - Identifisering og kartfesting av arealer som inneholder truede arter - Identifisering og kartfesting av arealer som pga biologiske kvaliteter unnlates fra hogst. - Identifisering og kartfesting av areal som pga biologiske kvaliteter gis særskilt skjøtsel - arter med store arealkrav (storfugl / hønsehauk) - samhandel med andre brukergrupper med tilknytning til sertifisert skogareal - kulturminner. Det er videre fastlagt rutiner for innhenting og ajourhold av miljøinformasjon. I dette arbeidet benyttes både interne og eksterne kilder. Følgende kilder / baser benyttes ved identifiseringen: - Nøkkelbiotopregistreringer - Naturbase - Artsdata - Lokalitetsbase for skogområder (Biofokus) - Naturbase for utvalgte naturtyper - Naturbase for prioriterte arter - Viltkart - Kulturminnesøk / Askeladden - Skogeier / lokale representanter med kunnskap om sjeldne / truede arter Årlig søk i nevnte kilder / baser gjøres slik at eventuell ny informasjon fanges opp og implementeres i forvaltning. Ved kontrahering av tømmer gjør AT Skog en gjennomgang av nevnte baser for å verifisere at eventuelle nye opplysninger fanges opp og hensyn tas. AT Skog har ekstern biolog knyttet til sin virksomhet. Areal avsatt til bevaring av biologisk mangfold er nøye beskrevet i forvaltningsplan, kart og tilhørende dokumentasjon. I FSC forvaltningsplan er det beskrevet retningslinjer for ajourhold av miljøoversikt. FSC forvaltningsplan revideres der funn av truede arter gjør dette påkrevd eller når ny skogtakst er utarbeidet. I 2013 er det ikke fremkommet forhold som har ført til endring av miljøareal eller HCVF.

AT Skog har som gruppeleder rutiner for at fastsatte retningslinjer skal ivaretas. Kontroll på etterlevelse gjøres ved internrevisjon, eksternrevisjon og ved rapportering fra gruppemedlem til AT Skog Der avvirkning planlegges følgens fastsatte retningslinjer: - Forvaltningsplan, skogbruksplan og kart brukes under planlegging og gjennomføring av oppdrag - Driftsområde befares for vurdering av miljøelementer som skal ivaretas, hogstform, hogstuttak og foryngelse. - Der bruk av merkebånd er påkrevd merkes utkjøringsveg, driftsområde og påviste miljøelementer - Ved behov for vegbygging følges fastsatte retningslinjer slik at tiltak som er søknadspliktig godkjennes av AT Skog / kommune før arbeid igangsettes - Ved alle drifter brukes miljørapport for dokumentasjon av miljøelementer som skal ivaretas - Ved tømmerinnmelding sjekkes driftsområde av AT Skog for eventuell ny ekstern miljøinfo før tømmerkontrakt godkjennes. Digitalt kart lages over aktuelt driftsområde - Der planlagt hogst er inntil / i HCVF, tiurleik eller rovfuglreir skal AT Skog bistå med oppmerking og planlegging før hogst igangsettes - Der drift administreres av skogeier brukes FSC driftsavtale. - Maskiner brukt under arbeid skal ha best tilgjengelig teknologi. AT Skog har gjennom sitt entreprenørregister oversikt over tilknytede entreprenører. - Etter avsluttet drift ajourføres miljørapport for dokumentasjon av hensyn som er tatt under drift. - Sporskader skal utbedres så snart det er mulig og senest etter 9 mnd. Ved sluttavvirkning skal valgte hogstform være tilpasset vegetasjonstype og klimaforhold slik at foryngelse sikres. Krav om etablering av ny skog er nedfelt i forskrift om bærekraftig skogbruk og FSC prinsipp 5. Det har for 2013 ikke har vært gjennomført avvirkning som har indikert negativ miljøpåvirkning grunnet skogsdrift eller mangelfull etterlevelse av HMS krav.

Krav relatert til avfallshåndtering, oppbevaring og bruk av olje - og drivstoff gjøres ved å etterleve fastsatte krav / forskrifter. Bruk av kjemiske og biologiske bekjempelsesmidler er søknadspliktig til gruppeleder. Der bruk av biologiske og kjemiske midler forekommer skal dette loggføres. I 2013 har det ikke blitt benyttet kjemiske / biologiske bekjempelsesmidler på sertifisert areal Bruk av utenlandske treslag minimeres i henhold til krav i FSC standard. Videre etterleves Forskrift om utsetting av utenlandske treslag. Utsetting av utenlandske treslag er søknadspliktig til fylkesmannen. Kostnader som måtte oppstå i forbindelse med frambringelse av opplysninger og undersøkelser påligger søker så langt det ikke er urimelig. 8 i forskrift beskriver skogeierens krav til aktsomhet, kontroll med spredning, og varsling på følgende måte: Den som er ansvarlig for utsetting av utenlandske treslag, skal opptre aktsomt, og så langt som mulig søke å hindre at utsettingen får uheldige følger for det biologiske mangfold. Den som er ansvarlig for skogbehandlingen, vanligvis skogeieren, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre spredning av utenlandske treslag. Det skal ikke settes igjen trær (livsløpstrær) av utenlandske treslag ved hogst. Ved skade eller fare for alvorlig skade på biologisk mangfold som følge av utsetting av utenlandske treslag, skal den ansvarlige umiddelbart varsle ansvarlig myndighet og treffe tiltak i samsvar med naturmangfoldloven 69 og 70, med mindre slik melde- og tiltaksplikt følger av annen lov. På FSC sertifisert areal i AT Skog er kun et lite areal tresatt med mellomaldrene contorta furu. Implementering av ny kunnskap og bidrag til FoU ansees som viktig. Bidrag til FoU gjøres ved at det avsettes 1 kr pr m3 til dette formålet. Avgift belastes gruppemedlem ved trekk i tømmeroppgjør. Innen FoU deltar AT Skog i prosjekt relatert til: - Bioenergi - Transportadministrasjonsverktøy. - Apteringsprosjektet. - Kompetanseutvikling - Digital kartløsning - Portalløsning for brukere av AT Skog FSC sertifisert areal i AT Skog er privateid og ligger i Notodden og Skien kommune. Areal brukes til skogproduksjon, jakt / jaktutleie og vannkraftproduksjon. Areal brukes videre av allmennheten i forbindelse med tur / bærplukking, bading, bruk av skiløyper og skytebane. Det gjennomføres konsultasjoner / dialoger med relevante brukergrupper. Sosiale og miljømessige aspekter blir med dette vurdert i skogforvaltningen.

I 2013 har gruppemedlemmer gjennomført konsultasjon / dialog med relevante brukergrupper. e) Kostnadene, produktiviteten og effektiviteten i skogforvaltningsvirksomheten. I 2013 ble det på FSC sertifiserte eiendommer avvirket 1274 m3. Samlet tilvekt på sertifiserte eiendommer er 4770 m3 pr år. Årlig tilvekst sammen med registrert hogstklassefordeling indikerer høy skogproduksjon over tid. Det er videre rom for økt utnytelse av tømmerressursene. Gjennomsnittlig driftspris på drifter administrert av AT Skog var i 2013 136 kr pr. m3. Avvirkning i 2013 er administrert av AT Skog eller utført av skogeier. Gjennomførte revisjoner Det er for 2013 gjennomført 1 internrevisjon samt ekstern revisjon i perioden 13-15 august. Ekstern FSC revisjon ble gjennomført av Orbicon A/S. For mer informasjon om Orbicon A/S, se www.orbicon.dk. Ekstern revisjonsrapporter for AT Skog offentlig tilgjengelig på http://info.fsc.org/. Supplerende opplysninger om FSC sertifisering i AT Skog. Det er i tillegg til FSC årsrapport utarbeidet et offentlig tilgjengelig sammendrag som beskriver: - Vesentlig innhold i FSC forvaltningsplaner - Gruppemedlemmenes overvåkning Videre gis opplysninger om miljøinformasjon etter retningslinjer fastsatt i miljøinformasjonsloven. Loven har følgende formål: - Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger og vurderinger om a) miljøet, b) faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet, - produkters egenskaper eller innhold, - forhold ved drift av virksomhet, og - administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer, samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger, c) menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som nevnt i bokstav b.

(2) Med miljøet forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø. h)oppsummering overvåkning og kontroll 2013 Relevante tema Ja Nei Kommentar a) Avkastning på høstede produkter oppført b) Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand Ny skogtakst utarbeidet Ny skog forynges tilfresstillende Skogskader påvist c) Sammensetning og observerte endringer i flora og fauna Negative endringer i flora og fauna grunnet skogsdrift og beiteskader Skade på HCVF areal avdekket d) Miljømessige og sosiale påvirkninger Er gjennomført nye biologiske undersøkelser Konsultasjon / dialog med andre brukergrupper er gjennomført Konflikt med nabo eller andre brukergrupper Biologiske / kjemiske midler er brukt Brudd på lovverk / skadelig aktivitet oppdaget Oppstart av storskala anleggsaktiviteter e) Kostnader, produktivitet og effektivitet i skogforvaltning er kartlagt og vurdert