Hovedsaken Det renner over i barnehagen

Min favorittlærer 20 Ung, usikker og favoritt Reportasje 28 Rollespill om klimaspørsmål Fotoreportasje 30 Det hendte i 1963 Frisonen 35 Med sol i magen 1 11. JANUAR 2013 utdanningsnytt.no Hovedsaken Det renner over i barnehagen

Redaksjonen 1 11. JANUAR 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no 12 Hovedsaken: BEMANNINGSNORM Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Britt Annie Eira bøyer ett og ett kne til rumpe, lår og legger rister skikkelig. Men den største utfordringen er å lage åttetallsbevegelser med hoftene. Oslo kommune og KS presser på for å unngå en lov for hvor mange ansatte det skal være per barn i barnehagene. Ansatte og foresatte kjemper for en minstenorm. Andelen barn per voksne har steget med mer enn ti prosent de siste årene. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 På tavla 36 Innspill 40 Debatt 46 Kronikk 52 Stilling ledig/ kunngjøringer 56 Lov og rett 64 Fra forbundet 65 20 Min favorittlærer Magne Landgraff fikk meg til å forstå at hvis jeg skulle klare noe, måtte jeg yte en innsats. Han bidro til at jeg tok høyere utdannelse, sier Thomas Nordahl. 2 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør FOTO: MALDIVES PRESIDENCY/MAUROOF KHALEEL, AFP 30 Fotoreportasje Med «She Loves You» sang The Beatles seg til topps på hitlistene for 50 år siden. Vi ser tilbake på 1963. 28 Rollespill om klima UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: 146.622 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Storvask i Gulldalen barnehage. Ann Iris Hem (voksen), William Tollisen, Eirik Våge Bogerud, Marius Våge Bogerud, Tilde Rannem. Foto: Tom-Egil Jensen «En pedagognorm som vi er stolte av» I en undersøkelse Respons har gjort for Unio og Utdanningsforbundet, kommer det fram at 44 prosent av førskolelærerne er så presset i jobben at de er usikre på om helsa holder til å stå yrkesløpet ut. Over halvparten av førskolelærerne sier samtidig at de trives godt i jobben sin, de ønsker med andre ord å fortsette i barnehagen hvis helsa holder. Det som kommer fram i Respons-undersøkelsen, stemmer godt overens med tidligere undersøkelser som er blitt utført. Allerede på 1990-tallet ble det slått fast i en undersøkelse gjort for Norsk Lærerlag at 4 av 10 førskolelærere var ute av yrket i løpet av de 10 første årene. I Oslo var det for bare en måned siden en stor politisk streik i barnehagene i protest mot nedskjæringer på budsjettene, de ansatte fortviler over situasjonen. I Stortinget ble det i desember en debatt om bemanningssituasjonen i barnehagene, blant annet med utgangspunkt i lederartikkelen i Utdanning nr. 21/12. Der slo vi fast at Norge har en dårligere pedagogtetthet enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Både i Danmark og Sverige er pedagogtettheten i offentlige barnehager på over 50 prosent, mens den i Norge ligger på drøyt 30 prosent. Dette har vært kjent lenge, men likevel hevdet kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i debatten at «vi har en pedagognorm som vi er stolte av». Hvor stoltheten kommer fra, aner vi rett og slett ikke når vi ligger så langt bak våre nærmeste naboland. For ett år siden la det bredt sammensatte Øie-utvalget fram sin utredning og kom med en rekke forslag til endringer som skal sikre kvaliteten i barnehagene. Blant annet gikk flertallet inn for å øke andelen førskolelærere i barnehagene til 50 prosent fra 2020. Selv om det er dissens på andelen pedagoger, så er det et samlet utvalg som foreslår å lovfeste at det skal være flere pedagoger i barnehagen enn i dag. Det er et klart signal om at en høyere andel førskolelærere er et mål for å sikre kvaliteten i barnehagene, sa utvalgsleder Kjell Erik Øie til Utdanning. Vi venter nå spent på hvordan kunnskapsministeren og regjeringen vil følge opp dette, i løpet av våren er det varslet en egen stortingsmelding om barnehager. Der bør anbefalingene fra Øie-utvalget veie meget tungt. Kristin Halvorsen kan med rette være stolt av å ha fått til full barnehagedekning, men bemanningen i barnehagene må styrkes betraktelig i tiden som kommer. Det trengs ikke flere rapporter for å underbygge det. Mohamed Nasheed, daværende president på Maldivene, ledet i 2009 et regjeringsmøte som ble holdt under vann for å sette søkelyset på global oppvarming. Framtida for denne flate øynasjonen er blant temaene som berøres i et nytt rollespill om klimaspørsmål. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Cathrin Sætre 3 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Aktuelt Ikke kontroll i klasserommet 6,7 prosent av norske grunnskolelærere opplever at de har liten eller ingen kontroll i klasserommet. Det går fram av en studie som er utført av Grete S. Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Det betyr at de ikke klarer å gjøre jobben sin, sier Vaaland til NRK Rogaland. Statsministerens nyttårstale Roste skolen og lærerne På 40 år tok 600.000 kvinner steget ut i lønnet arbeid. I dag er det jentene som dominerer statusfag som jus og medisin. Utdanning var og er nøkkelen til valgfrihet for kvinner. Nøkkelen til framtiden. TEKST Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no Med modige kvinner som forbilder skal vi våge å tegne et ideal for landet vårt: Et inkluderende, likestilt og trygt Norge. Det sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i sin nyttårstale første nyttårsdag. I den første delen av talen understreket han hvor mye som er skjedd siden kvinnene for 100 år siden fikk stemmerett her i landet, ikke minst på grunn av satsingen på utdanning. Derfor er det så gledelig at norsk skole og våre lærere nå viser fin framgang i internasjonale undersøkelser. Slik bidrar en god skole til å skape et av verdens mest likestilte land. Med modige kvinner som forbilder skal vi våge å tegne et ideal for landet vårt: Et inkluderende, likestilt og trygt Norge. Et samfunn av fem millioner individer vevd sammen til en nasjon av tillit til hverandre. Amerikanerne har sin drøm. Vi har den norske modellen. Vår vei lyder kanskje ikke så eventyraktig, men den er desto sikrere. Når vi kombinerer frihet og trygghet, får flere oppfylt drømmen sin. Så min påstand er: Det er lettere å få oppfylt den amerikanske drømmen i Norge enn i Amerika. Det skal vi være stolte av. Og ta vare på. For det er Norge. Det er oss, sa Stoltenberg i talen. Statsminister Jens Stoltenberg gledet seg over framgang for norsk skole i sin nyttårstale. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX Stoltenberg må vise at han mener det Det er hyggelig at statsministeren fremhever skolen i sin nyttårstale, da må han også vise at han mener det, sier Ragnhild Lied, leder av Utdanningsforbundet. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Det vi ønsker oss, er at det satses videre på hele skolen, sier Ragnhild Lied. I sin nyttårstale fremhevet statsminister Jens Stoltenberg at det var gledelig at den norske skolen viser framgang internasjonalt. Det er hyggelig og motiverende at statsministeren fremhever resultatene skolene har oppnådd. Det har kommet etter at lærere har tatt ansvar og trådt til. Men en må fortsette å styrke bredden i skolen. Bruk mer ressurser på både skole, gode lærere og utdanning av nye lærere, sier Lied. Til høsten er det stortingsvalg, og skole kommer garantert til å være en av sakene som vil dukke opp. Jeg håper politikerne ikke lager skolen til en partipolitisk maktarena, vi ønsker ingen store reformer. Det vi ønsker oss, er at det satses videre på hele skolen. Mange kommuner har dårlig råd og knappe ressurser, det må settes av midler til en god skole. Skolen er nøkkelen til framtiden, det er flott at Stoltenberg framhever det, han også. De gode resultatene i enkelte fag er hyggelig å notere seg for alle. Men det viser bare en liten del av hva skolen er. Det er mange andre viktige fag som også bør få fokus, sier lederen i Utdanningsforbundet. 4 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

udir.no/lexin Illustrerte ordbøker for minoritetsspråklige Gratis nettordbøker med lyd og bilder. Søk fra bokmål og nynorsk til 15 minoritetsspråk.

Aktuelt Finske elever leser best Elever på samme alder i Norge, Sverige og Danmark leser omtrent like godt, mens de finske elevene leser betydelig bedre. De danske og norske elevene har hatt framgang i lesing, mens svenske elever har hatt en tilbakegang siden målingene i 2001 og 2006. Det går fram av den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2011, som omfatter 48 land. Spesialundervisning Tusen elever «forsvant» på et 4018 elever segregeres ut i spesialavdelinger, ifølge årets tall fra Utdanningsdirektoratet. Det er i så fall tusen færre elever enn i fjor. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no og Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no I år har Grunnskolens informasjonssystem (GSI) selv kartlagt antall elever i forsterkete avdelinger. Utdanning presenterte i september en egen opptelling for dette. Redaksjonen var i kontakt med samtlige av de 479 skolene som rapporterte til GSI at de hadde forsterket avdeling på sin skole høsten 2011. Konklusjonen var at 5000 elever var tatt ut i egne spesialskoler eller spesialgrupper. Sammenliknet med Utdannings kartlegging sank antallet elever i spesialtiltak med tusen. Hvor har disse elevene tatt veien? GSI-tallene er selvrapporterte tall fra skolene og skoleeierne. Det er viktig å være klar over. Det er derfor forskjellige årsaker til at feil kan oppstå i rapporteringen, sier Kjetil Digre, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet og leder av avdelingen for statistikk. For å kvalitetssikre har vi spurt alle de skolene som oppga at de hadde forsterket avdeling i fjor, og som ikke har rapport en forsterket avdeling i år, om hvorfor de ikke har rapportert. Og hva har de svart da? Noen har lagt ned sine forsterkete avdelinger, mens andre hadde misforstått hva som lå i begrepet forsterket avdeling og dermed hadde feilrapportert i fjorårets GSI, sier Digre. I fjor rapporterte rundt 500 skoler at de hadde forsterket avdeling, i år var det kun 373 skoler som rapporterte dette. Hvorfor det? Tallet fra i fjor kan man stille spørsmål ved. Begrepet forsterket avdeling var da nytt for skolene, og det tar tid å innarbeide en forståelse for nye begreper. Så vi mener vi har et riktigere tall i år, sier Digre. I fjor ble det altså overrapportert fra en del skoler hva med faren for underrapportering? Vi må forholde oss til de tallene skolene og skoleeierne rapporterer inn til oss. Vi har ikke grunnlag for å tro at det er en underrapportering, sier Digre. Flere sentrale forskere, blant annet Thomas Nordahl, har kommentert antallet på 5000 fra Utdannings kartlegging med at det etter deres mening i alle fall ikke er et for høyt anslag, heller for lavt, fordi skoler vegrer seg for å rapportere inn slike avdelinger fordi de er «politisk ukorrekte». Hvorfor tror dere ikke det forekommer underrapportering i en slik selvrapport fra skolene? Vi har verken mulighet eller ressurser til å fange opp en eventuell underrapportering. Da må vi i så fall kontakte alle skolene i Norge. Vi tror vårt tall på 4018 elever er et riktigere tall. Vi må uansett stole på tallene vi får rapportert fra skolene selv, sier Digre. >LES MER PÅ Utdanningsnytt.no/eleveneutenfor 6 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

På nivå med Finland De norske elevene på 8. trinn skårer nå like godt i matematikk som jevnaldrende elever i Finland. Det er ett av funnene i TIMSS-undersøkelsen, der ferdighetene i matematikk og naturfag blant elever i 63 land er vurdert. Framgangen er motiverende Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied er glad for framgangen i de internasjonale undersøkelsene PIRLS og TIMSS. En så tydelig framgang er inspirerende og motiverende, men jeg vil minne om at slike undersøkelser bare avdekker en flik av virkeligheten, sier Ragnhild Lied. t år I skoleåret 2001/2002 besto 14 prosent av gruppene i grunnskolen av 20 eller flere elever. De siste tre årene har tallet vært over 25 prosent. ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK M. SUNDT Fortsatt store elevgrupper Utdanningsdirektoratet avviser at skolene kan underrapportere om elever som blir tatt ut av ordinær undervisning. ILL.FOTO: TOM-EGIL JENSEN En fjerdedel av elevene i grunnskolen går i grupper på mer enn 20 elever. Det viser nye tall fra GSI. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Tallet er uendret fra i fjor. Politikerne har gjentatte ganger lovet at lærertettheten skal økes. I stedet står det nå på stedet hvil. I skoleåret 2001/2002 besto 14 prosent av gruppene i grunnskolen av 20 eller flere elever. De siste tre årene har tallet vært over 25 prosent. I skoleåret 2012/13 er det 614.894 elever i grunnskolen, det er 481 flere enn året før. Lærertettheten er beregnet til 13,5 elever per lærer, året før var den på 13,4 elever. 3,6 prosent av undervisningspersonalet har ikke godkjent utdanning for de trinn de underviser på. Tallet er uendret fra året før. Det er 2 957 grunnskoler i Norge. Dette er 43 færre enn forrige skoleår. Nye lærerstillinger I statsbudsjettet for 2013 er det satt av midler over en fireårsperiode til 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen. Tilskuddsordningen er en 4-årig forsøksordning for å øke lærertettheten. Regjeringen endrer samtidig opplæringsloven, slik at det er åpent for å forskriftsfeste et forholdstall mellom antall lærere og antall elever senere. Færre vil ha leksehjelp Elever på 1. 4. trinn skal få tilbud om åtte timer leksehjelp per uke, dette er den enkelte kommunenes ansvar. I gjennomsnitt tilbyr skolene 8,4 timer i uka. Dette er en liten oppgang fra forrige år. Halvparten av elevene på 1. 4. trinn deltar på leksehjelpen. 24 skoler har ikke oppgitt at de har tilbud om leksehjelp. Forrige år var antallet 33. Over halvparten av disse skolene er skoler for spesialundervisning eller behandlingsinstitusjoner som ikke har lekser. Noen av skolene oppgir at det er lagt inn ekstra timer i skolehverdagen. Noen oppgir at ingen ønsker å benytte seg av tilbudet om leksehjelp og andre at de ikke har kommet i gang. 11.310 personer jobber med leksehjelp i den norske grunnskolen. Nynorsk viker Siden 2003/04 har andelen elever som får opplæring på bokmål i grunnskolen, økt med 1,5 prosent. Hele 86,8 prosent av elevene har bokmål. I samme periode har nynorsk som opplæringsmål gått ned fra 14,4 til 12,6 prosent. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er de eneste fylkene der et flertall av elevene har nynorsk som opplæringsmål. I 13 fylker hadde over 90 prosent av elevene bokmål som hovedmål. 8 prosent av elevene i Finnmark hadde opplæring i samisk. 7 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Aktuelt Foreldreinnsats mot mobbing Trass stor satsing i barnehage og skole minker ikke mobbing blant barn. Vi bør sette søkelys på andre arenaer. Vet foreldre hva de kan gjøre for å hindre at barnet mobber, sier pedagog Ingrid Grimsmo Jørgensen ved Høgskolen på Lillehammer til Forskning.no. Ny giv For tidlig å se om vi lykkes Underveisvurderingen av Ny giv viser at kun de aller svakeste elevene forbedrer karakterene sine gjennom prosjektet. Kristin Halvorsen har likevel tro på Ny giv. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Ny giv er et treårig prosjekt for å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Forskerne i NIFU som har fulgt 10. trinnselevene i Ny giv, hevder at kun elever med karakteren 1 får karakterforbedring etter å ha vært med på prosjektet. Effekten forsvinner for elever med 2, og elever med 3 gjør det dårligere enn elever med samme karaktergrunnlag i kontrollgruppa. - Hva tenker kunnskapsministeren om dette? - Ny giv er opplæring i grunnleggende ferdigheter for de 10 prosent lavest presterende. Det betyr at opplæringen kan bli for elementær for elever med et bedre faglig utgangspunkt. Disse elevene får kanskje ikke nok utfordringer å strekke seg etter i Ny giv, sier Kristin Halvorsen og legger til: - Ny giv skal ikke kun måles etter om elevene forbedrer karakterene sine etter noen måneders intensivopplæring, men etter om flere gjennomfører videregående opplæring. Om vi lykkes med det, vet vi ikke ennå. - Forskerne mener utvelgelsen av elever til å delta i Ny giv er problematisk. Hva bør gjøres? - Spørsmålet er hvem som er de ti prosentene som presterer dårligst. Forskerne viser til at 40 prosent av elevene som er med, har høyere karakterer enn 2. Jeg har understreket at de som skal velge ut elever må være nøyere med hvilke elever, de velger. Noen lite motiverte elever som har middels eller gode skoleresultater, bør nok få andre tilbud enn Ny giv. - Elisabeth Aspaker (H) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mener Ny giv- opplæringen bør starte på 8. trinn og at det er tidlig innsats i praksis. Hva er din kommentar? - At vi gir intensivopplæring til elever på 10. trinn, betyr ikke at vi har sluttet å prioritere tidlig innsats. Tvert imot. Erfaringene fra Ny giv skal vi ta med oss når vi nå skal gjøre hele ungdomstrinnet mer praktisk, Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener det er for tidlig å si om intensjonen med Ny giv lykkes eller ikke. FOTO: JØRGEN JELSTAD relevant og motiverende. Men vi kan ikke gi opp de 15-åringene som går på ungdomstrinnet nå, sier Halvorsen. Forskerne ved Uni Rokkansenteret hevder Ny giv har for svak forankring i videregående. Er du enig? - Ja, her har jeg varslet at det bør gjøres justeringer i organiseringen. - Forskning fra Nifu og Nova viser at jo bedre karakterer elevene har på ungdomstrinnet, jo større er sjansene for at de fullfører videregående. Betyr ikke det at lærerne i Ny giv må ha som mål å løfte elevenes karakterer? - Lærerne skal ikke bare drille elevene i å ta eksamen. De skal også bidra til å skape et godt læringsmiljø med motiverte elever. Det er det som virker på sikt, sier Halvorsen. Stoltenberg advarer mot skjemavelde Statsminister Jens Stoltenberg mener digitale løsninger kan bidra til at en mindre del av lærernes tid går med til rapportering. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no - Når jeg reiser rundt i landet, får jeg mange tilbakemeldinger, blant annet fra lærere. De forteller at altfor mye tid går med til rapportering, skjemaer og byråkrati, sa statsminister Jens Stoltenberg på Unio-konferansen, som ble holdt på Sundvollen i Buskerud i begynnelsen av desember. - Endringer er mulig, blant annet gjennom digitalisering. Fremdeles går for mye tid med til å fylle ut skjemaer med kulepenn. Men ta for eksempel skatten. Der har det snudd. Nå kan vi godkjenne selvangivelsen med et tastetrykk i stedet for å fylle den ut. Trenger nasjonale prøver Stoltenberg er for å måle kvalitet i skolen. - Vi trenger nasjonale prøver. De gir oss styringssignaler. Men vi trenger ikke flere skjemaer som skal skrives. Derfor trengs det digitale løsninger, og de inviterer jeg til dialog om. 8 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Vil ha skatteøkning Unio-leder Anders Folkestad mener regjeringen bør øke skattene for å sikre finansiering av velferdstjenestene. Vi hører det fra våre medlemmer at de gjør det beste de kan, men at ressursene ikke strekker til i forhold til oppgaver og forventninger, sier han til NRK. Foran valget 2009 lovet Arbeiderpartiet at skattenivået ikke skulle økes fra 2004-nivå. Det står ved lag, forsikrer Ap-nestleder Helga Pedersen. Høring om norskfaget Ut med demokratitrening Utdanningsdirektoratet vil fjerne kompetansemålet i norsk for elever på 10. årstrinn som går ut på å lede og referere møter og diskusjoner. TEKST Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no Det er i høringsnotatet om endringer i læreplanen i norsk for hele grunnopplæringa som er på høring fram til 5. mars i år, at det blir det foreslått å stryke kompetansemålet. Uten at det går klart fram av høringsnotatet, skyldes forslaget enten at kompetansemålet er for krevende eller for nært beslektet med samfunnsfag. Det går fram av høringsforslaget fra Utdanningsdirektoratet at hele norskplanen i likhet med de andre fellesfagene engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag er blitt saumfart. I hovedsak skal de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene bli tydeligere. Hensikten med justeringene er å få læreplaner som legger bedre til rette for systematisk arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter. Tre vurderingsalternativer Notatet har to alternativer til dagens ordning for sluttvurdering hvor det blir foreslått én eller to standpunktkarakterer for ungdomstrinnet og alle utdanningsprogram. Dette synes å ha sammenheng med fjorårets opphetete debatt om sidemålets stilling i skolen. Før planen ble sendt på høring før jul, ble direktoratet pålagt av Kunnskapsdepartementet å lage to alternativer for sluttvurdering Utdanningsdirektoratet foreslår en rekke endringer i norskfaget. ILL.FOTO: HARALD F. WOLLEBÆK til dagens ordning i norskfaget. I brevet står det også at høringsnotatet skal «omfatte spørsmål om eventuelt språkpolitiske implikasjoner av vurderingsalternativene». Dette er fulgt opp i høringsnotatet, hvor høringsinstansene blir invitert til å vurdere eventuelle språkpolitiske konsekvenser av vurderingsalternativene. Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforbund og har mer enn 155 000 medlemmer fra alle deler av utdanningsfeltet fra barnehage til universitet og høgskole. Utdanningsforbundet arbeider for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og for å høyne kvaliteten i utdanningen. Utdanningsforbundet er tilsluttet hovedorganisasjonen Unio. Utdanningsforbundet har om lag 165 ansatte i det sentrale sekretariatet, og i tillegg 19 fylkessekretariater med vel 65 ansatte. Sekretariatssjef Spennende lederstilling i toneangivende arbeidstakerorganisasjon Som sekretariatssjef vil du være ansvarlig for Utdanningsforbundets sekretariater sentralt og på fylkesplan, og skal initiere, iverksette og følge opp politiske vedtak. Dette skjer blant annet gjennom å være diskusjonspartner for, og legge til rette for god kommunikasjon og samhandling med den valgte ledelsen. Gjennom rollen som sekretariatssjef får du muligheten til å jobbe med ledelse og utvikling i en sentral organisasjon på arbeidstakersiden. Det overordnede administrative ansvaret innebærer blant annet strategiarbeid, budsjetter og handlingsplaner, og å knytte samfunnsutviklingen til planer og aktiviteter i organisasjonen. Du vil lede en ledergruppe sentralt med 6 ledere som rapporterer til deg. I tillegg har du lederansvar for ledere i fylkessekretariatene i personaladministrative spørsmål. Vi ser etter deg som har relevant høyere utdanning, bred ledererfaring, god organisasjons- og rolleforståelse og gjerne innsikt i politisk- administrative virksomheter. Som leder er du beslutnings dyktig og initiativrik, med strategisk kompetanse og evne til å prioritere. Vi kan tilby en utfordrende lederstilling med gode lønns- og pensjonsvilkår. For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med Visindi AS v/heidi Wiggen, tlf 916 56 103, eller Hilde Heines Bachmann, tlf 408 51 957. Søknad med CV sendes snarest og senest 20. januar via Stillinger på www.visindi.no. 9 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Aktuelt Sørlandet fører an innen fagutdanning Sørlandet har flest lærlinger i forhold til folketallet, størst økning i nye læreplasser og størst vekst i antall teknologistudenter. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Kunnskapsdepartementet og statistikk for høyere utdanning. Tallene er oppløftende med tanke på fremtidig næringsutvikling i landsdelen, sier Fred Skagestad, utdanningsrådgiver i NHO Agder, i en pressemelding. Barnehage Voksentettheten i norske barnehager er høyest i Norden, mener Kunnskapsdepartementet. ILL.FOTO: BIRGIT RØE MATHISEN Må snakke sant Kunnskapsminister Kristin Halvorsen må holde seg til fakta fra Stortingets talerstol. Jeg håper hun var feilinformert om pedagogtettheten i norske barnehager, sier Tord Lien (Frp). TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Lavere pedagogtetthet i Norge I Stortinget like før jul hevdet kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) at Norge har Nordens beste voksentetthet i barnehagene. TEKST Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no Utgangspunktet for statsrådens påstand var at hun ble konfrontert med at norske barnehager har en lav andel av tilsatte med førskolelærerutdanning. I debatten i Stortinget ble det sitert fra lederen i Utdanning nr. 21/12 som påpekte den lave pedagog andelen. Ifølge tall i departementets budsjettforslag for 2013 var andelen 32,4 prosent i 2011. Ifølge Sveriges officiella statistik var tilsvarende tall for svenske barnehager 48,8 prosent. Denne statistikken skiller for øvrig mellom kommunale og private barnehager. I de kommunale barnehagene er førskolelærerandelen 51,7 prosent, mens andelen er 36,7 prosent i de private barnehagene. I Danmark er det Danmarks Statistik som fører statistikken. Den avviker fra norsk og svensk statistikk ved at den ikke regner med barnehagestyrerne. Bupl, som er de danske førskolelærernes fagforening, har laget en egen statistikk hvor det blir skilt mellom førskolelærerandel blant 1- til 3-åringer i vuggestuer og 4- til 6-åringer i barnehager. 2010-statistikken viser at andelen førskolelærerutdannede er henholdsvis 52 og 62 prosent. Ifølge tall fra Unicef 2008 lå Norge etter en rekke andre europeiske land når det gjaldt andel fagutdannet barnehagepersonell. Det ble slått fast at norske barnehager utmerket seg under kriteriene på omsorg for små barn ved ikke å tilfredsstille minimumskravet om minst 80 prosent ansatte med grunnleggende opplæring innenfor barneomsorg. Videre tilfredsstilte ikke Norge kravet om 50 prosent ansatte med minst tre års barnefaglig utdanning. Det er ofte at vi i Norge tror at vi er best, men er man ikke sikker, bør man avstå fra å kommentere. Halvorsen bør i utgangspunktet vite hvor mange førskolelærere vi har, det er jo hennes fagfelt, sier Lien. Det er viktig at man bruker de riktige opplysninger og ikke driver og tuller med tall. En skal føle seg trygg på at det som blir uttalt fra talerstolen er riktig og i hvert fall når det kommer fra en minister. Kan hende hun ble lurt av sin egen retorikk, undrer Lien. Jeg vil berømme Halvorsen for at hun har fått til nærmest full barnehagedekning. Nå må hun få opp kvaliteten, der har hun forsømt seg, sier Tord Lien. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener Utdanning og Tord Lien blander voksentetthet og pedagogtetthet i barnehagene. Voksentetthet handler om hvor mange barn det er per voksne, mens pedagogtettheten handler om hvor mange barn det er per kvalifisert pedagog, understreker hun. Ifølge Halvorsen har barnehagene i Norge en voksentetthet på 6,1 barn per voksne i gjennomsnitt i 2011. Dette er for eksempel høyere enn i Sverige og Danmark. En grunn til at andre land i Norden kommer høyere enn oss når det gjelder pedagogandel blant de ansatte, er at de har færre voksne i barnehagene totalt sett. Med færre voksne og færre assistenter øker pedagogandelen. Ifølge tall Kunnskapsdepartementet har hentet inn og omregnet fra Sverige, er voksentettheten der 7,1. De danske tallene som KD opererer med, viser at det er 6,6 barn, da er ikke styrere og andre som ikke jobber direkte med barn tatt med. Departementet oppgir at de har innhentet sine tall fra: SSB, Vassenden et al 2011 og Skolverket. 10 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

! La stå Oppfinnerkonkurranse! Konkurransen foregår mellom den 7. januar 11. mars. vinn 10.000 10.000 nok til klassekassen! G: oppdra Finn opp den ultimate Reis-til-skolen-maskinen Konkurrer med dine elever! La elevenes fantasi få fritt utløp! Overlever deres bidrag og vinn penger til klassen. b t fo r Å p e n le e le v e r s ko ar n e gå inn på www.disney.no/thinkbig2 og følg instruksjonene. Lykke til! Lik oss på facebook.com/phineasogferbnorge Disney

Hovedsaken En trøtt Tilde Rannem i Gulldalen barnehage har sikret seg plass på fanget til Hilde Ilseng. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Bemanningsnorm Kamp om fanget Arbeidsmengden for ansatte i barnehagene er økt med minst ti prosent på ti år. Barna har lengre dager, men tallet på ansatte er ikke økt tilsvarende. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken BEMANNINGSNORM Oslo kommune har sagt opp bemanningsnormen for barnehagene i Oslo. Utdanningsforbundet Oslo vil svare med å stevne kommunen for retten. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Flere barn deler på færre voksne I Gulldalen barnehage i Oslo frykter de ansatte for en framtid der barnegruppene blir større uten at bemanningen økes. - Vi er sårbare allerede i dag, sier Aasne Mygland, hun er pedagogisk leder for de 21 barna som har sine hverdager på avdeling «Revehiet». - Oslopolitikerne krever kvalitet, men ved å si opp bemanningsnormen sier de også at det ikke er noen sammenheng mellom kvalitet og antall ansatte i barnehagen. Det blir en hån mot oss barnehageansatte. Hverdagen vår her på Revehiet går i hop så lenge ingen er syke, vikar blir i hovedsak bare satt inn ved lengre sykefravær, sier hun. Gulldalen barnehage er en middels stor barnehage med 20 ansatte, fordelt på fire avdelinger med til sammen 72 barn. Det gir en voksentetthet på 3,6 barn per voksne, i gjennomsnitt. Da er styrer og andre administrative stillinger tatt med. Midt i en bæsj Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått å lovfeste en bemanningsnorm lik den Oslo kommune har hatt. Forslaget er nå på høring, og lovforslaget der det eventuelt vil bli lagt inn, er ventet til våren. I Revehiet mener personalet at den voksentettheten de nå har midt på dagen er bra, men de er sårbare morgen og ettermiddag, når bare én er på jobb. - Jeg har arbeidet her helt siden barnehagen startet opp og vært igjennom mange omstillinger, noen til det bedre, andre til det verre. I dag må vi dokumentere i langt større grad enn tidligere, det tar tid, sier Ann-Iris Hem, som har jobbet som assistent i 16 år. Telefonen ringer, og noen vil snakke med avdelingslederen. - Hun står midt i en bæsj og må få lov å ringe deg tilbake, opplyser Hem til den i andre enden. Barna spretter rundt og leker seg, de har fått påfyll med mat og drikke rett før vi kom. Den yngre garde viser stolt frem barnehagen sin. Ivrig forteller de etter tur om koselige adventsstunder med kalenderpakker, og ekstra spennende forberedelser til høytiden som sto for tur da vi var på besøk. Provoserende krav Hverdagene i barnehagene er tettpakket, men tid til turer og utflukter er det ennå. - Ja, enn så lenge har vi anledning til det. Vi ønsker å være til stede på en god pedagogisk måte. Barnehagen skal ikke bare være et sted som oppbevarer barna mens foreldrene er på jobb, sier Mygland, og fortsetter: - Det er provoserende at de sier at kvalitet og bemanning ikke henger sammen. Hvordan skal en få til kvalitet hvis en dytter inn flere barn per voksen? spør Mygland igjen. At avtalen er sagt opp samtidig med at bydelene i økende grad har dårlig økonomi, oppfatter de ansatte som en dobbel trussel. - Vi vet fra før at alt som ikke er lovfestet, blir det spart på. Hvordan kan politikerne ta sjansen og spare på bemanning i barnehagene? Er det god samfunnsøkonomi å spare på barndom? undrer Aasne Mygland. Arbeidsrettssak og streik Utdanningsforbundet Oslo mener at oppsigelsen av avtalen er ugyldig. De anser avtalen som en del av tariffavtalen og har varslet at de ikke ser annen utvei enn å bringe saken inn for retten. - Bemanningsnormen har ikke vært bakt inn i tariffavtalen, men vært en overenskomst partene har vært enige om. Under tariffoppgjøret ble avtalen parkert. Oslo kommune mener derfor at avtalen er sagt opp, noe vi ikke er enige i, sier Hanne Brunvoll, nestleder i Utdanningsforbundet Oslo, til Utdanning. Etter gjentatte møter har ikke partene kommet til enighet. - Saken ligger nå til vurdering blant våre fagfolk Tilde Rannem koser med Hilde Ilseng som også leker med Ludvig Korsmo Tønnessen. 14 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Både Iben Thorstensen og Fryd Krokan har sikret seg fangplass hos Aasne Mygland. Tias Rannem og Elisabeth Myhre foran i bildet. Arbeidsbyrden har økt med ti prosent Hver barnehageansatt har i gjennomsnitt over 10 prosent flere «barnetimer» å ta hånd om per uke i 2011, kontra i 2000, ifølge tall fra SSB. Arbeidsbyrden har høyst sannsynlig økt betraktelig mer, men det er ikke mulig å fastslå hvor mye ut fra de tall som finnes i dag. og jurister, jeg ser ingen annen utvei enn at vi må gå til arbeidsrettssak. Det vil tidligst skje i januar. Vi har hatt de møtene vi kan ha med kommunen uten å komme til enighet, sier Brunvoll. Avtalen kommunen nå mener er sagt opp, ble inngått mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet i 1987. Den sier at minstebemanning i barnehagene er én voksen på tre barn under tre år og én voksen på seks barn for dem over tre år. Ønsker ikke færre ansatte Oslo kommune ønsker ikke å redusere bemanningen i barnehagene, ifølge byråd for kunnskap og utdanning Torgeir Ødegaard (H). Han har ansvaret for Oslos barnehager. - Hvorfor sa dere opp avtalen om bemanningsnorm i barnehagen nå? Var det for å spare penger? - Vi har sagt opp avtalen med assistentene. Den ble inngått for 25 år siden, dagens barnehager er ofte organisert på en annen måte, med store og små grupper. Den ble ikke sagt opp for å spare penger, men for at en skal ha større fleksibilitet. Det betyr ikke at vi ønsker færre ansatte. Målet er ikke at voksentettheten skal ned, sier Ødegaard til Utdanning på telefon. - Dere foreslår flere tiltak i barnehagene, blant annet å bidra til kompetanseutvikling av ansatte i barnehagen. Hvordan? - Over en fireårsperiode er det satt av 80 millioner kroner til kompetanseheving i Oslo-barnehagene. 40 av disse skal brukes til å kvalifisere egne ansatte til førskolelærere. I tillegg satser vi stort på styrking av norskopplæringen. Det er avgjørende for alle for å lykkes på skolen at de kan norsk. Noe skal også brukes på norskopplæring av egne ansatte. - Blir det anledning til å leie inn vikarer når ansatte er på kurs? - Det er opp til den enkelte bydel å sørge for at de har nok personell på jobb, også i barnehagene. - I Oslo skal ti barnehager privatiseres og sju konkurranseutsettes. Hvorfor? - Det er fint med en blanding av private og offentlige aktører. Om lag 40 prosent av Oslos barnehager er private. - Men hvorfor? - Det er kun en forsiktig endring, for å gi foreldrene større valgfrihet. - Er det de barnehagene som er dyre å drifte, dere vil selge? - Jeg mener at jeg har svart på hvorfor vi vil selge. - Kommer dere til å foreslå at enda flere blir privatisert og/eller konkurranseutsatt? - Nei, det kommer vi ikke til å gjøre. - Har antallet ansatte per barn noen sammenheng med kvaliteten i barnehagen? - Oslo er helt i front når det gjelder voksentettheten, det skal vi også være fremover. Antallet voksne og kvaliteten har en helt klar sammenheng, og vi kommer til å forholde oss til gjeldende lover, sier byråden til Utdanning. I 2000 hadde 40 prosent av barnehagebarna en barnehageplass på 33 timer i uka eller mer. 60 prosent hadde mindre enn 33 timer i uka. I 2011 hadde 80 prosent av barna en plass på 33 timer eller mer. Ved å dele de samlede timene barn er i barnehage på det samlede antall ansatte, regnet om til heltidsansatte, ser vi at arbeidsbelastningen på den enkelte har økt hvert år siden år 2000. Ansatte i Oslobarnehagene har høyest belastning per ansatt, når vi ser på antall årsverk og barn i de kommunale barnehagene landet over. Et årsverk i Oslo har ansvaret for 12.119 oppholdstimer, mens i resten av landet er gjennomsnittet 11.565 oppholdstimer. Tilsvarende tall for 2002 er, i Oslo 10.808 og 10.654 i de andre kommunene. Det som gjør at tallet sannsynligvis er for lavt, er at langt flere ett- og toåringer har plass i barnehage i dag enn i 2000. Men tallgrunnlaget har ikke vært godt nok til at dette kunne legges inn i regnestykket. 17 prosent av landets 1 2-åringer gikk i barnehage i 2001, i 2011 hadde 40 prosent av denne aldersgruppen barnehageplass. Ved utgangen av 2011 var det 100 400 barn i aldersgruppen 1 2 år som gikk i barnehage. Totalt gikk 282.737 barn i norske barnehager i 2011. Antallet barn som får kontantstøtte, har sunket til det halve fra 2003 til 2011. I august 2012 kom det nye kontantstøtteregler, der det kun er anledning til å få kontantstøtte frem til fylte to år, ikke for dem som er over to år. Andelen barn i småbarnsavdelinger vil høyst sannsynligvis øke ytterligere på grunn av bortfallet av kontantstøtte til treåringene. Ifølge de gjeldende forskriftene om pedagogisk bemanning i barnehagene skal det være minimum én pedagogisk leder per 14 18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 9 barn når barna er under tre år. Loven har ingen krav om voksentetthet, men fastslår at bemanningen må være pedagogisk forsvarlig. 15 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Hovedsaken BEMANNINGSNORM Sov godt ønsker av Ann Iris Hem (voksen), Iben Thorstensen (stående ved siden av voksen), Elisabeth Myhre, Rebekka Hendel (stående inntil veggen), Marius Våge Bogerud (liggende i senga) Hard kamp om bemannin Alt tyder på at det vil bli en hard kamp om lovbestemt bemanningsnorm når regjeringen til våren legger fram forslag til ny barnehagelov. Normen som ble anbefalt av utredningsgruppen, Øieutvalget, er den samme som Oslo kommune i sommer valgte å si opp etter 25 år. Den har sikret minst én voksen per tre barn på småbarnsavdelingene, og minst én voksen på seks større barn. - Går dere inn for å lovfeste bemanningsnorm i barnehagene, slik som Øieutvalget foreslår? Statssekretær Elisabet Dahle (SV) i Kunnskapsdepartementet gir ikke noe direkte svar på dette, ut over å understreke at personalets kompetanse og voksentettheten i barnehagen er avgjørende for kvaliteten. - Et nasjonalt rammeverk for sektoren som sikrer kompetente ansatte og tilstrekkelig voksentetthet i alle landets barnehager, står derfor sentralt i arbeidet med ny barnehagemelding, sier hun bare. - Hvor høy skal pedagogtettheten være? - Barnehagelovutvalget går inn for at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal være førskolelærere, refererer Dahle, og vil ikke si hva departementet går inn for. - I neste års statsbudsjett er det satt av penger til økt kvalitet i barnehagen. Hvor mye? - Forslaget for 2013 er på over 150 millioner kroner, inkludert en økning på 20 millioner til kompetansetiltak for assistenter i barnehagen, sier hun. I tillegg er det foreslått en styrking på 30 millioner kroner til kompetansetiltak for ansatte i barnehager og skoler når det gjelder satsing på kunnskap om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk. - Kompetanse er sentralt i stortingsmeldingen om barnehager som kommer til våren. Sammen med meldingen vil vi legge fram en ny og helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagen. Rekruttering til og kompetanseheving i barnehagen henger naturlig sammen i arbeidet med å sikre og videreutvikle barnehagetilbud med høy kvalitet, sier Dahle. - Blir det satt av midler til å leie inn vikarer når barnehageansatte deltar på kompetansehevende tiltak? - Staten gir ikke tilskudd til dekning av vikarutgifter. Dette er arbeidsgivers, kommunens, ansvar. - Har antallet ansatte og barnehagens kvalitet en sammenheng? - Ja, personalets kompetanse og voksentettheten er de faktorene som har størst betydning for barnas trivsel og utvikling i barnehagen. Flere voksne gir mulighet for bedre kvalitet i relasjoner og samhandling. Lav voksentetthet gjør at barna får mindre oppmerksomhet, omsorg, respons og stimulering. - Oslo kommune vil privatisere barnehager. Er det ønskelig at flere barnehager driftes av private aktører? Regjeringen vil legge forholdene til rette for at det skal være mulig å drive barnehager i privat regi også i framtiden. Samtidig mener vi at kommunen har en svært viktig rolle som barnehageeier, sier Dahle. Nye utbytteregler Undersøkelser viser at private barnehager har lavere personalkostnader per årsverk og lavere bemanning enn kommunale barnehager. Personalkostnaden utgjør om lag 80 prosent av driftskostnadene i en barnehage. - Besparelsen ved å privatisere kommunale barnehager vil dermed måtte komme gjennom lavere lønn og pensjon for de ansatte og eventuelt lavere bemanning. Dette vil redusere kvaliteten på tilbudet, sier Dahle. - Byrådet har uttalt at de ikke vil stille krav om at de private barnehagene ikke skal kunne ta ut utbytte. Kan Oslo kommune ha egne regler for dette? - Nye regler for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling trer i kraft ved nyttår, sier Elisabet Dahle, og går ikke spesifikt inn på situasjonen i Oslo. Reglene åpner for at barnehageeier kan beholde overskudd hvis de ikke bryter en av de tre følgende bestemmelsene: 1. Barnehagens regnskap er bare belastet kostnader som vedrører driften av barnehagen, 16 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Gode karakterer med gode barnehager Barnehager med stabil bemanning og høy pedagogtetthet gir barna høyere karakter på skolen. g 2. Kjøp av varer og tjenester fra selskaper eid av samme eier eller nærstående til eier er ikke overpriset. 3. Personalkostnadene er ikke vesentlig lavere enn personalkostnadene til kommunens egne barnehager. KS mot norm - Det er mange andre viktige yrkesgrupper i offentlig sektor som også kan hevde at de trenger en bemanningsnorm, som sykepleiere, politi og ingeniører. Summen av alle slike krav er urealistiske, både i forhold til Stortingets bevilgningsvilje og situasjonen i arbeidsmarkedet, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. Han trekker fram at brukerne av barnehagene scorer høyest på tilfredshet av alle kommunale tjenester. - Barnehagene har mange flere barn og voksne nå enn for få år siden. Antallet pedagoger har vokst i takt med barnetallet. Jeg er på ingen måte uenig i at pedagogtettheten må økes, men jeg er kritisk til en statlig norm, sier Eide. Eide peker på at det vil mangle 8000 pedagoger hvis bemanningskravet gjennomføres. Allerede i dag er det behov for 4000 flere pedagoger. - Det er ingen som helst tvil om at ansatte i barnehager har en hektisk arbeidshverdag, men det er ikke unikt for denne sektoren. Hver eneste ekstra krone og ekstra ansatt i alle kommunale tjenester er derfor varmt velkommen, sier Eide. Ann Iris Hem løfter opp Rebekka Hendel som søker litt voksenkontakt mens vi skimter Iben Thorstensen som løper forbi. «Jo høyere kvalitet det er på barnehagene, desto bedre for barnets psykiske helse.» Arne Holte, assisterende direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Foreldreaksjon mot dårligere bemanning Oppsigelsen av avtalen har vakt stort engasjement, også hos foresatte. Foresatte har organisert seg for å markere sin misnøye. «Foreldregruppa for Oslobarnehager» har aktivt gått ut og forfattet innlegg i media, skrevet protestskriv til politikere, startet Facebookgruppe og samlet inn underskrifter. Over 7500 skrev under i protest mot oppsigelsen av bemanningsnormen. En undersøkelse fra Danmark viser en tydelig sammenheng mellom kvaliteten på barnehagen og barnas karakternivå ti år senere. De danske forskerne identifiserte fem kvalitetsindikatorer for barnehagene: antall pedagoger og assistenter per barn, andelen mannlige pedagoger og assistenter, andelen utdannete pedagoger, andelen pedagoger og assistenter med minoritetsbakgrunn og graden av stabilitet/utskiftning av de ansatte. Disse kriteriene ble sammenlignet med registerdata om barnas karakterer i skriftlig dansk ved avgangseksamen fra grunnskolen i 2008. Spesielt for guttene i undersøkelsen hadde flere utdannete pedagoger en gunstig effekt på karakternivået (Bauchmüller, Gørtz og Würtz Rasmussen 2011). Arne Holte, assisterende direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, sier følgende til Utdanning. Jo høyere kvalitet det er på barnehagene, desto bedre for barnets psykiske helse og desto mer lønnsomt for samfunnet. Vi ser fra studier gjort i blant annet England at langtidsvirkningen av tidlig innsats bare oppnås hvis kvaliteten på barnehagene er gode. Det innbefatter blant annet kompetent personell, sier Holte. Nærmere 90 prosent av alle barn i alderen 1 5 år gikk i 2011 i barnehage. 80 prosent av 1 2-åringene gjorde det samme. Holte mener at barnehagen er i en særstilling for å forebygge helseproblemer. - Barn blir observert av fagfolk, hver tredje har pedagogutdanning. De ansatte møter foreldre to ganger daglig og har anledning til å observere både barn og foreldre over en årrekke. Det gjør barnehagen til en unik arena for å fremme psykisk helse, sier Holte. Flere småbarn Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå velger mange barnehager å flytte små barn over i avdeling for barn i alderen 3 til 6 år det året de fyller tre. Dette aldersskillet har betydning for utmåling av driftstilskudd, krav til pedagogisk bemanning og krav til barnas lekeareal. Barnehagen har lov til å flytte barnet over til storbarnsavdeling, ta inn flere barn og samtidig motta det høyere tilskuddet hele det året barnet fyller tre år. Dermed er det en rekke toåringer som er omgitt av færre voksne enn anbefalt. 17 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Kort og godt «Det første jeg måtte lære da jeg ble diplomat, var å holde munn på mange språk.» Golda Meir, politiker (1898 1978) Skriftspråk Hadde de blyant i gamle dager? Spor fra fortiden: Hadde de blyant i gamle dager? Nei! Hva gjorde de da? De hugget bokstavene sine i stein! Nå skal jeg fortelle om runer. Runealfabetet: Det er 24 tegn i runealfabetet. Her finner vi nesten de samme bokstavene som vi lærer på skolen nå. Runealfabetet har ingen buer, bare rette streker på kryss og tvers. Hvordan skriver man i stein? Du trenger en litt stor stein og noe spisst av stein eller jern. Så setter du spissen mot steinen. Du må slå på det spisse redskapet og styre det så du får den runen du vil. Du må ha tenkt på forhånd hva du skal skrive, for man kan ikke viske bort runer. Om runesteiner: En runestein er en stor stein eller fjellvegg som man har risset inn runer i. I Norge og Danmark finnes det runesteiner. De heter Tune-steinen og den store Jellinge-steinen. Avslutning: Nå har du fått svar på spørsmålene dine om runer. Hvis du søker på nettet, finner du kanskje et runealfabet. Kanskje du vil sammenligne runealfabetet med vårt alfabet? Kanskje du vil ha din egen runestein i hagen? Jeg skal prøve å skrive navnet mitt, jeg! Av elever på 4. trinn ved Oppsal skole i Oslo Innsendt av Gerd Fredheim Rökstenen, Ödeshög i sør-sverige. FOTO: BENGT OLOF ÅRADSSON, WIKIMEDIA COMMONS Gjenvinning 20.000 skoleelever deltar i telysjakt 1. november begynte konkurransen Telysjakten for elever i 1. 7. klasse. Den går ut på å samle brukte telyskopper: hjemme, på skolen, hos naboen eller fra kafeen i nabolaget. Telyskoppene leveres til metallgjenvinning i returpunktene for glass og metall. Elevene registrerer de innsamlede telysene og får diplomer underveis. 31. januar 2013 kåres 19 fylkesvinnere og én norgesmester, som belønnes med flotte premier. Gjenvinning av aluminium bruker bare fem prosent av energien sammenlignet med å produsere ny aluminium. I forrige telysjakt-runde samlet 26.000 skolebarn inn over 13 millioner brukte telys. Telysjaktens samarbeidspartnere er WWF, Ikea, Grønt Punkt, Syklus og Hydro. Nytt på nett Debatt-nettsted om Nobels fredspriser Sammen med Øyvind Stenersen og Asle Sveen har Ivar Libær opprettet og driver nettstedet http://nobeliana.com. Vi satser hardt på å få fram en kritisk debatt om tildelingene. Ofte blir vi spurt om å delta i debatter og blir brukt som talerør, sier Libæk til Utdanning. De tre nettstedredaktørene har kontorer på Nobelinstituttet i Oslo. Nytt skoletilbud i Buskerud Kulde- og varmepumpeteknikk Politikerne i Buskerud fylkeskommune oppretter et nytt tilbud i kulde- og varmepumpeteknikk ved Åssiden videregående skole, ifølge en pressemelding fra fylkeskommunen. Det er første gang Buskerud får et slikt tilbud. Bakgrunnen er blant annet signaler fra bransjen om behovet for faglærte i 2016. Én klasse på videregående trinn 2 (vg2) Elenergi konverteres til vg2 Kulde- og varmepumpeteknikk ved skolen. Merutgifter til utstyr til tilbudet tenkes dekket fra investering. Dessuten legges blant annet én klasse vg2 formgivingsfag og en halv klasse vg3 idrettsfag ned ved Kongsberg videregående skole. I Buskerud finner videregående opplæring sted ved 13 videregående skoler, ett arbeidsinstitutt og én folkehøgskole. Nesten 1000 lærebedrifter gir opplæring til lærlinger og lærekandidater. Gjenvinning av aluminium bruker bare fem prosent av energien sammenlignet med å produsere ny aluminium. FOTO: SXC Realfag Dataspill skal rekruttere realfagene Bransjeforeningen Norsk olje og gass lanserte før jul online-strategispillet «Jakten på dypet», www.jaktenpådypet.no, for å øke norsk ungdoms interesse for naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger. Spillet, som er rettet mot ungdommer mellom 16 til 19 år, er utformet som et monopolspill med norsk sokkel som spillbrett, hvor målet er å finne og utvinne olje og gass. Spillet inneholder realistiske oppgaver og videoer og setter spillerne på reelle prøver som skal gi en bedre forståelse av norsk olje- og gassvirksomhet. For informasjon, kontakt Kjetil Hjertvik, 92 237 069, e-post: kh@norog.no 18 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013

Hva skal du bli? Over 500 yrkesbeskrivelser Utdanninger på alle nivå Tips og hjelp til å velge Prøv vår karakterkalkulator, og sjekk hvilke studier du kan komme inn på.

Min favorittlærer Ung, usikker og favoritt Eleven Hvem Thomas Nordahl (54) Lærerskolen i Elverum, hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo og professor ved Høgskolen i Hedmark. Foto: Tom-Egil Jensen Læreren Hvem Magne Landgraff (66) Lærer ved Oppestad skole i Stange. Pensjonist. En usikker fersking er lærerfavoritten til skoleforsker Thomas Nordahl. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Siden barndommens skolegang har eleven blitt en av landets fremste forskere på gode lærere, blitt intervjuet om god undervisning og lest tonnevis av bøker om pedagogikk. Den gangen da Thomas Nordahl var ungdom, 13 år og fersk sjuendeklassing ved Oppestad skole i Stange, visste han imidlertid også litt om den gode skole, undervisning og lærer. Det var det lærer Magne Landgraff som lærte ham. I 1971 sto Thomas i skolegården på Oppestad sammen med en gjeng spente, nye elever. Like spent var lærer Magne Landgraff. Han kom rett fra lærerskolen og skulle ta fatt på sitt første lærerår. I klassen han fikk ansvaret for, gikk Thomas. En vanlig gutt, med en litt under middels interesse for skole. Ingen av foreldrene mine hadde mer enn folkeskolen, sier Thomas Nordahl. Det var mange i hans generasjon som tok et akademisk hopp i forhold til foreldrene sine. Jeg tilhører en generasjon som tok mer utdanning enn foreldrene. En av grunnene til at vi gjorde det, var at vi møtte dyktige lærere, sier han. Thomas Nordahl ble født i Stange i Hedmark, og etter å ha gått ferdig grunnskolen og videregående, tok han lærerutdanninga ved Elverum lærerhøgskole. Hovedfag i pedagogikk tok han ved Universitetet i Oslo i 1988, og doktorgraden i pedagogikk i 2000. I dag er han professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Krevde innsats Jeg syntes han var gammel da, men i dag er vi jo nesten jamgamle, sier Thomas og ler. Magne Landgraff er fortsatt noen år eldre, og etter det første året med Thomas og klassen har han hatt mange elever foran seg. Jeg husker Thomas godt, for han gikk i den første klassen jeg hadde. Det var spesielt det, den første dagen etter sommerferien da jeg tok imot min første 7. klasse på gårdsplassen, sier Magne. At lærerforskeren trekker ham fram som sin favorittlærer, er han både stolt og litt overrasket over. Det var hyggelig å høre. Jeg var veldig usikker den gangen. Man er jo der som helt ny i faget, og jeg følte selv at jeg var en streng lærer den gangen, sier Magne. Akkurat det er noe også Thomas trekker fram. Jeg var ikke veldig skoleflink, men av og til presterte jeg sånn noenlunde, og da formidla han at jeg hadde gjort det bra. Samtidig som han sa at 20 UTDANNING nr. 1/11. januar 2013