Det norske paradokset, innovasjon og verdiskaping

Det norske paradokset, innovasjon og verdiskaping Per Koch, Norges forskningsråd 8.3.07

De nordiske paradoksene Hvor dårlig står det til med Norge? I følge de mest brukte indikatorene er vi en skikkelig sinke, og OECD synes å være enig i dette

NorgeEIS 2005 EU Innovation Innovation performance (relative to EU Scoreboard average) - NORWAY INNOVATION DRIVERS S&E graduates Tertiary education Broadband penetration Lifelong learning Youth education KNOWLEDGE CREATION Public R&D exp Business R&D exp Med/hi-tech manuf R&D Public funding innovation Univ R&D financed by bus ENTREPRENEURSHIP SMEs innovating in-house % all SMEs collab. on innovation Innovation expenditures Early stage venture capital ICT expenditures Non-tech change APPLICATION Employm hi-tech services Hi-tech exports New-to-mark product sales New-to-firm product sales Employm med/hi-tech manuf INTELLECTUAL PROPERTY EPO patents USPTO patents Triad patents Community Trademarks Community Designs 21 27 32 49 65 60 69 76 87 82 96 87 77 98 90 98 111 108 119 124 121 128 137 148 150 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Low Medium-low Average Medium-high High 193

Sverige EU Innovation scoreboard EIS 2005 Innovation performance (relative to EU average) - SWEDEN INNOVATION DRIVERS S&E graduates Tertiary education Broadband penetration Lifelong learning Youth education KNOWLEDGE CREATION Public R&D exp Business R&D exp Med/hi-tech manuf R&D Public funding innovation Univ R&D financed by bus ENTREPRENEURSHIP SMEs innovating in-house % all SMEs collab. on innovation Innovation expenditures Early stage venture capital ICT expenditures Non-tech change APPLICATION Employm hi-tech services Hi-tech exports New-to-mark product sales New-to-firm product sales Employm med/hi-tech manuf INTELLECTUAL PROPERTY EPO patents USPTO patents Triad patents Community Trademarks Community Designs 74 82 114 128 113 105 110 104 107 148 135 146 138 128 106 159 152 233 233 263 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 Low Medium-low Average Medium-high High 322 362 409

Norsk næringsliv - en suksesshistorie Sterk verdiskapning Full sysselsetting Et lønnsomt næringsliv, også på fastlandet Deler av næringslivet er sterkt internasjonalt orientert og meget konkurransedyktig

Det norske paradokset Tilsynelatende lave FoU-investeringer, men høy verdiskapning NO SE DK FI IS SLO EU25 FoU/BNP (GERD) 2004 BNP per innbygger 2004 Arbeidsproduktivitet Arbeidsledighet 1.64% 3.74% (2001) 2.61 % 3.51% 3.01% (2002) 1.61 % 1.92% 154 117.4 121.8 112.3 122.7 79.1 100 127.5 105 103.8 110.4 104.4 70.5 100 3.5% 6.3% 5.4% 8.8% - 6.6% 9%

Arbeidskraftsproduktivitet Kjøpekraftjustert BNP per sysselsatt 2005 (EU25=100=grå strek) Norge: 148,2 Fastlands-Norge: 113,1 EU 15: 106,4

De svenske og norske paradoksene Sverige Store investeringer i FoU og høyteknologiske selskaper gir ikke mer innovasjon, produktivitet eller verdiskaping Norge Relativt lave FoUinvesteringer Det rikeste og mest produktive landet i Europa

OECD Economic Survey Norway 2007 Observasjoner God handelsbalanse pga Nordsjøen Sunn makroøkonomisk politikk Åpen handel Paradokset For lav innovasjonsrate i næringslivet Likevel: produktiviteten er høy, noe som tilsier at næringslivet er i stand til å gjøre bruk av innovasjon, sier OECD Anbefalingene Offentlige virkemidler må sikre FoU som ellers ikke ville ha funnet sted Behov for økt konkurranse som stimulans for innovasjon Styrke samspillet mellom næringsliv og forskningsinstitusjonene

Vi skriver feil historie

Mye av kunnskapspolitikken er fortsatt lineær technology push FoU i universiteter, institutter og bedrifter gir opphav til nye ideer og relevant ny kunnskap Selskapene bruker disse oppfinnelsene og denne kunnskapen i utviklingen av nye produkter, prosesser og tjenester Selskapet bringer produktene til markedet

Den mest vanligste innovasjonsprosessen starter ikke i forskning Forskning må forstås som en av mange kilder til læring i bedrifter og organisasjoner Innkjøpt FoU Markedskunnskap market pull Gjennom kunnskap om kunder og konkurrenter utvikler bedriften en analyse av innovasjonsbehov Taus fagkunnskap Teknologi fra andre Faglitteratur Konferanser og messer Nyansatte Egen FoU Læringsbasert innovasjonsprosess internt i selskapet Selskapet bringer nye og/eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester til markedet

Internasjonale forhold Leverandører Kunder Policy institusjoner Bedrift læring Nettverks -bygging Innovasjon Næringslivsstruktur FoU institusjoner Konsulenter Offentlig politikk Finansinstitusjoner Kulturelle forhold

Problemet Utvalget av indikatorer er skjevt Passer ikke for en råvarebasert og prosessorientert økonomi Tolkningen av indikatorene er skjeve Feil historie Ignorerer stort BNP Det er vanskelig å få et korrekt bilde av hva som faktisk skjer i de norske kunnskaps- og innovasjonssystemene

Næringslivsstruktur

Store forskjeller i næringslivsstruktur Alle de nordiske landene er dominert av SMBer som forsker lite Men Sverige og Finland har noen high tech selskaper som bidrar til å øke FoU-investeringene dramatisk Nokia, Ericsson, Volvo, ABB Norge og Island er dominert av tradisjonelle industrier som normalt ikke investerer mye i FoU relativt sett Fiskerier, havbruk, olje og gass Danmark ligger midt i mellom

Forskjeller i næringslivsstruktur 2003 High medium-high medium-low low Primary Other services EU15 Lithuania Iceland Finland Denmark Sweden Norway 0% 20% 40% 60% 80% 100% Primær omfatter olje- og gass (Mark Knell, NIFU STEP)

Det norske paradokset forklart? Et høyteknologisk selskap er et selskap som per definisjon investerer mye i FoU. Norske selskaper (og offentlige institusjoner) investerer ikke mye i FoU, men de gjør aktiv bruk av avansert teknologi og kunnskap (ofte utviklet av andre) og de har ansatt mange høyt utdannede og kompetente mennesker.

Hypotese Norske bedrifter lykkes fordi de er gode til læring og omstilling FoU er viktig, men ikke bare fordi denne aktiviteten leverer vellykkede ideer, produkter, prosesser og tjenester. FoU er viktig fordi den direkte og indirekte bidrar til læring i bedriftene og bedriftene og kunnskapsinstitusjonene imellom.

Bedriften gjør indirekte bruk av forskning MS Kristian With, Fryse/containerskip bygd av Vaagland Båtbyggeri AS på Nordmøre Argon AS har montert det elektroniske utstyret ombord Radarer, satellittelefon og TV-parabol levert av ProNav Ekkolodd, logg, radiostasjon og kartplotter levert av Furuno Gyrokompass og autopilot levert av Simrad Men leverandørene må ha tilgang på den internasjonale teknologifronten!

Andre former for læring

Human kapital: Andel av befolkningen med høyere utdanning USA Norge Tyskland Sverige Danmark Finland OECD Frankrike UK Minst videregående Høyere utdanning 0 50 100

Norske selskaper og organisasjoner innoverer på mange måter Mye prosess-innovasjon i stedet for produkt-innovasjon Mye inkrementell innovasjon i stedet for radikal innovasjon Bruk av andre former for læring (kurs og konferanser, kunde/leverandør-forhold, ansettelser, samarbeid) Andre former for innovasjon: branding, markedsføring, design Lite FoU per selskap, men industrien totalt sett forsker mye (næringsmidler, fiskeoppdrett, oljeog gass) God integrasjon mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner

OECD Economic Survey OECD forvirres over mangelen på radikal, teknologisk, innovasjon og effekten av ikketeknologisk innovasjon. Sannheten er at denne ikke-teknologiske formen for inkrementell innovasjon er like teknologisk som den andre og like verdifull. OECD blander sammen begrepene forskning og innovasjon og sier derfor på samme tid at norsk næringsliv både er og ikke er innovativt. The low level of R%D spending may in part reflect the incompleteness of measurements, which do not cover the oil sector very well, but weak patenting shows that there is less technological innovation activity than elsewhere. By contrast, there are clear signs of non-technological innovation -- such as process innovation, adoption of new technologies, engineering-based improvement -- which goes a long way towards explaining why productivity growth has been satisfactorily high.

Et tankeeksperiment Tenk at det er sant at norske bedrifter er mindre innovative enn OECD-gjennomsnittet, men at de også at de forstår markedets og kundenes behov bedre enn konkurrentene. En inkrementell innovasjon som kundene vil ha er mer lønnsom enn en radikal innovasjon ingen vil ha. Norske bedrifter kan med andre ord i teorien utkonkurrere mer innovative selskaper i andre land. Hva vil følgene være for innovasjonspolitikken?

Sosio-kulturelle rammebetingelser Meget høye utdanningsnivå Sterk humankapital Sosial stabilitet gjør det mulig å planlegge En egalitær kultur som tillater uenighet og kreativitet Positive holdninger til kulturelt mangfold og entreprenørskap Et tillitsvekkende velferdssystem Et rettferdig og forutsigbart rettssystem Lite kriminalitet og korrupsjon Gjennomsiktige regelverk Aktiv bruk av ny teknologi (IKT, Web, mobiltelefon etc.) Rimelig skattenivå En effektiv offentlig sektor

Hvorfor har vi lyktes? Sosial utjevning siden 1930-tallet. Hele folket i utdannelse! Små lønnsforskjeller Sterke sosiale sikkerhetsnett

Hauknes-tesen: Den nordiske modellen gir en befolkning med høy utdannelse som er i stand til å gjøre bruk av avansert teknologi og kunnskap og som lett kan flyttes over i en annen jobb, hvilket gir stor omstillingsevne i næringslivet og trygghet for arbeidstakere og arbeidstaker-organisasjoner noe som gir arbeidsfred og moderate oppgjør og en kraftig reduksjon i antallet ufaglærte arbeidere noe som gir liten arbeidsledighet og som stimulerer til utvikling av teknologi og tjenester som skal erstatte de ufaglærte noe som øker produktiviteten og konkurranseevnen på de internasjonale markedene Etter Johan Hauknes, NIFU STEP

Regional forankring og nasjonalt mangfold

Norsk næringsliv er regionalt forankret Store byer Trondheim, Sør-Trøndelag Stavanger, Rogaland Bergen, Hordaland Oslo Store næringsklynger Vestlandet, olje og gass Vestlandet og Nord-Norge, fiske og akvakultur Oslo, IKT og tjenester Mindre næringsklynger Horten, Vestfold Elektronikk, high tech Kongsberg, Buskerud Forsvar, aerospace, maritim, bil Raufoss (Vestre Toten), Oppland Metall, aluminium (for bil og forsvar) Halden, Østfold Papir, IKT

Innovative selskaper i næringslivet 2001 Hordaland Oslo Østfold Rogaland Oslo-regionen Buskerud Hedmark Vestfold Oppland Fylker Møre og Romsdal Akershus Vest-Agder Aust-Agder Telemark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Gjennomsnitt Norge: Beste EU15-region: Dårligste EU15-region: 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Morten Fraas Prosent

Innovasjonsinvesteringer i næringslivet 2001 Oppland Akershus Buskerud Telemark Østfold Oslo-regionen Vestfold Hordaland Nordland Fylker Sør-Trøndelag Hedmark Oslo Troms Rogaland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Vest-Agder Aust-Agder Finnmark Sogn og Fjordane Gjennomsnitt Norge: Beste EU15-region: Dårligste EU15-region: 0 2 4 6 8 10 12 14 Prosent

Oslo and Akershus er ansvarlig for 38 prosent av industriell FoU. Variasjonen fra 2001 til 2003 skyldes enkeltselskaper. Innomhus næringslivs-fou 2003 totalt Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Buskerud Hordaland Vestfold Østfold 2001 2003 Møre og Romsdal Telemark Oppland Vest-Agder Nordland Sogn og Fjordane Troms Nord-Trøndelag Aust-Agder Hedmark Finnmark 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 Mill. kr Kilde:SSB/FoU-statistikk

Bedriftsinvesteringer i innomhus FoU R&D per ansatt Buskerud Sør-Trøndelag Akershus Oslo Vestfold Telemark Oppland 2001 2003 Østfold Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Aust-Agder Rogaland Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Troms Nordland Hedmark Finnmark 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 Kilde: SSB/FoU-statistikk 1 000 kr 2001 to 2003: Vest-Agder og Nord-Trøndelag >2x 1999 to 2003: Østfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland >2x

Innomhus FoU er konsentrert om noen få selskaper FoU konsentrert om noen få bransjer 8 bransjer var ansvarlig for 60 prosent av innomhus FoU i Norge i 2003. Olje- og gass Kjemikalier Produksjon av maskiner og teknisk utstyr Produksjon av kommunikasjonsutstyr Produksjon av medisinske instrumenter og måleutstyr Telekommunikasjon IKT Teknisk testing og rådgiving Noen få bedrifter dominerer De 20 største selskapene er ansvarlig for 30 prosent av næringslivets FoU. De 100 største dekker 59 prosent.

Utenlandske oppkjøp av norske bedrifter fører ikke til mindre innovasjon eller mindre FoU Utenlandske selskaper kjøper norske primært for å få tilgang til markeder og humankapitalen Det er med på å sikre overlevelse Utenlandsk eierskap kan endre organiseringen av virksomheten og føre til læring sikrer tilgang til moderselskapets kompetanse, nettverk og markeder (FOTON, prosjekt under Nordisk innovasjonssenter og NIFU STEP)

Hvilke bedrifter er best koblet på det nasjonale innovasjonssystemet? Norskeide, multinasjonale selskaper er ofte bedre forankret i det norske innovasjonssystemet enn utenlandskeide og norske uninasjonale selskaper Norskeide multinasjonale selskaper bringer kompetanse inn i det norske innovasjonssystemet, men da primært på dominerende næringsområder (der det er mange potensielle partnere) (Domus-prosjektet, Nordisk innovasjonssenter, NIFU STEP)

Internasjonale koblinger styrkes gjennom en sterk norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Det er viktig å utvikle virkemidler som engasjerer disse selskapene nasjonalt Det er viktig å sikre sterke FoU-miljøer og gode rammebetingelser Vi må foreta strategiske valg vedrørende hvor vi skal satse og slik sikre at disse bedriftene fortsetter i Norge To a certain extent it is the properties of the home base that define whether or not corporate internationalisation is forming global pipelines into the NIS (which is a good thing), or contributing to a hollowing out of the NIS (Domus)

Noen lærdommer Norsk næringsliv er preget av regional spesialisering Lokale næringsklynger sikrer gode læringsarenaer i nærmiljøet En nasjonal kunnskapsinfrastruktur sikrer tilgang på kandidater og ekspertise De regionale og nasjonale miljøene sikrer en plattform for internasjonal ekspansjon

Den helhetlige innovasjonspolitikken

Hva betyr dette for virkemiddelpalletten? Hva blir nå forskernes og teknologenes rolle? Mindre fokus på FoU som produsent av ideer og oppfinnelser og med det direkte addisjonalitet (prosjektenes lønnsomhet) Økt fokus på FoU som input til læringsprosesser i bedriftene læremiddel i høyere utdanning og på spillovereffekter i bedriften og for samfunnet for øvrig Økt fokus på andre former for læring i bedriftene Organisasjonskunnskap Økt fokus på innovasjon lenger ned i verdikjeden Markedskunnskap og branding Kulturkunnskap Tjenester

Eller skal vi snu dette på hodet? Hvis bedriftene har så god markedskompetanse, skal vi i stedet kompensere for manglende langsiktig grunnleggende forskning markedsfjern, nysgjerrighetsdrevet, forskning? Kort sagt: Skal vi satse mer på hard science og mindre på samspillstiltak?

En ny innovasjonspolitikk Vi må skaffe oss et mer realistisk bilde av hva som faktisk skjer i norsk næringsliv Vi må utvikle et sett med virkemidler eller aktiviteter som dekker hele næringslivets lærings- og innovasjonsbehov Vi må vurdere virkemiddelporteføljen på tvers av institusjonsgrenser Forskningsrådet, SIVA, Innovasjon Norge Ta med det som skjer ved universiteter, høgskoler, institutter og i bedrifter

Dekke hele kompetanseskalaen Bruk av ny teknologi. Taus innomhus organisasjon s- kompetanse, markedskompetanse Rekruttering. Samhandel med kunder og leverandører. Strategisk utvikling av markedskunnskap. Design, markedsføri ng, branding. Anvendt kortsiktig markedsnær FoU. Institutter UH Store selskaper Anvendt strategisk langsiktig FoU ved universitetene Langsiktig forskerinitiert grunnforskning ved universitetene. Avansert teoretisk forskning. 1 2 3 4 5 6 7 Hvis kompetanseutviklingen finner sted til venstre i aksen, vil virkemidlene i større grad være regionalt og lokalt forankret Fylkene, Innovasjon Norges regionalkontor, SIVA inkubatorer, næringshager, regionale institutter, Jo nærmere høyresiden, jo større behov for nasjonal konsentrasjon og arbeidsdeling Strategisk forskning, brukerstyrt forskning, EU rammeprogram,, Centres of excellence Universiteter, større institutter

Forinn, ny kunnskapspolitisk portal En egen kunnskapspolitisk webportal for formidling av informasjon om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken Målgruppe: policy-utviklere, interesseorganisasjoner, forskere, journalister og andre interesserte Kommer i mars 2007 Forinn.info

Tillegg

Finnmark FoU etter finansieringskilde og fylke Sør-Trøndelag: NOK 16000 per innbygger Oslo: NOK 14000 per innbygger Landsgjennomsnitt: NOK 6000 per innbygger 4 000 3 500 3 000 Næringslivet Offentlige kilder Andre kilder + utlandet 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Oslo Sør-Trøndelag 0 MNOK 2003 Akershus Hordaland Rogaland Buskerud Troms Østfold Vestfold Møre og Romsdal Telemark Oppland Nordland Vest-Agder Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Aust-Agder Hedmark

Brøk-problemet

FoU som andel av BNP 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 GERD/GDP 1994 1996 1998 2000 2002 Sweden USA Norway Johan Hauknes

Johan Hauknes BNP per innbygger 400 300 Norge (NOK) GDP per capita 200 Sverige (SEK) 100 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000

Hvis Norge hadde Sveriges BNP 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 GERD/GDP 1996 1998 2000 2002 Sweden Norway Norway(SWE) Sweden(NOR) Johan Hauknes