Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig

Still spørsmål underveis Tenk igjennom; hva er dine forventninger til dagen?

FORVENTNINGSAVKLARING: KOSTRA - Hvordan sammenlikne og finne handlingsrommet? 1. Om KOSTRA Definisjoner, rapportering, AA, BASIL og GSI 2. Om å sammenlikne, analysere og eksempler på hvordan korrigere ressursbruk for forskjeller i behov 3. Dypdykk i grunnskole og barnehage hva påvirker utgiftsnivået hvilke KOSTRA-indikatorer som er de viktigste i fht analyse og styring hvordan bruke de riktige KOSTRA-indikatorene for å vise tjenestenes profil og handlingsrom

Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener, men. Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen

Kort om KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier mye om ressursbruk Sier noe om produktivitet(?) Sier mindre om kvalitet? Sier lite om etterspørsel?

KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester ) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold ) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet

Styringsinformasjon KOSTRA: Ressursbruk Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Brukere Prioritering Dekningsgrad Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+

Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Hva er det vi «mangler»? Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Lite kvalitet i KOSTRA - noe strukturkvalitet

Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over 1.600 indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.

Rapportering i KOSTRA KOSTRA hva rapporteres? Fra kommuner og fylkeskommuner Regnskapsdata; kroner og ører Tjenestedata; plasser, mottakere, årsverk.. Filuttrekk fra diverse fagsystem og registre 36 KOSTRA-skjemaer for kommunene 9 KOSTRA-skjemaer for fylkeskommunene

Følger dette tidsløpet hvert år:

KOSTRA henter data fra mange ulike registre: For vår gjennomgang er disse de mest relevante: Årsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Grunnskole GSI Barnehage - BASIL

NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men..hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte At kommunene har gode rutiner for ajourhold og kvalitetssikring av opplysninger om arbeidsforhold i AA-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet

Hva er AA-registeret Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. AA- registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver, og gir informasjon om: startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet yrke arbeidstid arbeidstidsordning (fra 1.januar 2015) avlønningstype (fra 1.januar 2015) endringsdato for lønn/stillingsprosent (fra 1.januar 2015) permisjoner/permitteringer (fra 1.januar 2015) Kilde: www.nav.no Sjekk at AA-registeret og innrapportering i GSI «stemmer»

Eksempel på bruk av AA-registeret: Skole: Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor i % av avtalt årsverk totalt i kommunen Andel lærere som er 60 år og eldre Andel lærere i heltidsstilling Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Barnehage: Henter årsverksdata fra BASIL

GSI - Grunnskolens informasjonssystem: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole. Det finnes informasjon om følgende: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT. Også data om kulturskoler og voksenopplæring. GSI-data registreres pr. 1. oktober hvert år, og er offentlig tilgjengelig i slutten av desember.

Eksempel på indikator som bruker GSI som kilde: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning: Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100. Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318) Nevner = Antall elever i kommunale grunnskoler, kommunale og private, (GSI, felt d57) Jeg skal vise flere eksempler på bruk av GSI tall senere.

«Nye» BASIL innrapportering for barnehager Fra Regjeringen.no: «Nå kan du på en enkel måte finne og sammenstille informasjon om barnehagene i Norge. Fakta om antall barn, personalets utdanning og voksentetthet, og andre tall fra kommunene, kan du finne i den nye åpne delen av barnehageportalen BASIL.»

Utvikling i 3 trinn: Rapportportalen i BASIL inngår som første del i arbeidet med publiseringsløsning for barnehageinformasjon, hvor det er tatt sikte på en utvikling i tre trinn. Inntil nå har portalen vært lukket for andre enn ansatte i Udir og i barnehager, kommuner og fylkesmenn. Nå er rapporteringsdelen åpnet. Når statistikkportalen er åpnet, vil den inneholde alle tilgjengelige indikatorer og statistikk på barnehageområdet. I statistikkportalen vil man ikke ha inngang til enkeltbarnehager, men vil presentere aggregert statistikk etter tema som for eksempel barn og personale. I det neste trinnet skal det utvikles et nytt innhold og skreddersydd design rettet mot foreldre. Dette vil gjøre det enklere for foreldre å finne frem til samlet relevant informasjon for den eller de barnehagene de er interessert

Kan lage eget utvalg:

Mye input gir nøkkeltall for bl.a. strukturkvalitet i barnehagene, men pt ligger den samme info. i KOSTRA Her finner du den nye nettportalen: http://basilaapenrapport.udir.no/

KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering! Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Viktig å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!

Analyse: Hva legger dere i begrepet analyse? Analyse: «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening.» Fra Wikipedia Var dette tydelig og klart?

Elementer i en analyse Lavest mulig ressursinnsats? Kostnader som kommunen har pådratt seg i forhold til produserte tjenester/varer? Brukertilfredshet? Tilgjengelighet/dekningsgrader i fht ressurser som brukes? Andre forhold?

Vi «knar» begrepet.. En analyse bør: Gi innsikt om STATUS Fokusere på sammenhenger mellom ulike indikatorer og/eller drøfte mangel på sammenhenger som en i utg.pkt. ville forvente å finne og, hva slags sammenhenger snakker vi om? Drøfting og refleksjon om: Gjenspeiler det man finner for den enkelte kommune/tjeneste bevisste valg eller «har det bare blitt sånn?» Er det mulig å sette opp kriterier for hva som er god ressursbruk og tjenesteyting? Hva kjennetegner kommuner som lykkes i å få optimal ressursbruk og tjenesteyting? Hva har de gjort for å få det til?

KOSTRA og sammenlikninger 1. Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall? For å få innsikt For å få styringsinformasjon For å få bedre ressursutnyttelse, kvalitet og resultat.. Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hvordan bildet og status fremvises, og sammenlikningsgrunnlaget er derfor viktig. Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet Rune Gerhardsen

Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik?..seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier på egne tall Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse

Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne seg selv med andre kommuner på omtrent samme størrelse. Inndeling: Små: 0-4999 innb., mellomstore: 5000-19999 innb. og store: 20000- Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet

Eksempel Os: Vi ser nærmere på utgiftsbehovet for skole og barnehage:

Objektivt utgiftsbehov barnehage: Barnehage Landet Hemsedal Sola Jondal Os (Hord.) Bremanger Barn 2 5 år Demografi = 71 % 0,706 0,7823 0,9149 0,6038 0,9061 0,5715 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,180 0,1532 0,2010 0,1235 0,2506 0,2056 Utdanningsnivå 0,114 0,0951 0,1148 0,0878 0,0966 0,0625 SUM 1,000 1,0306 1,2307 0,8151 1,2534 0,8396

Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 201, f. 211 og f. 221 N. dr. utg. pr innb. barnehage Landet Mer- /mindreutg. pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov "Normert" nivå Hemsedal 1,0306 8405 7883 8 124 281 0,7 Sola 1,2307 10004 7883 9 701 303 7,8 Jondal 0,8151 5451 7883 6 425-974 -1,1 Os (Hord.) 1,2534 9149 7883 9 880-731 -14,0 Bremanger 0,8396 6452 7883 6 618-166 -0,6

Objektivt utgiftsbehov skole: Grunnskole Kriterium Landet Hemsedal Sola Jondal Os (Hord.) Bremanger Innbyggere 6-15 år Demografi = 90 % 0,899 0,8866 1,0107 0,8244 1,0447 0,9641 Sone 0,025 0,0263 0,0090 0,0487 0,0199 0,2153 Nabo 0,025 0,0680 0,0248 0,0695 0,0262 0,0534 Basis 0,018 0,0958 0,0087 0,2040 0,0117 0,0566 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,029 0,0542 0,0403 0,0132 0,0247 0,0650 Norskfødte md innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,003 0,0005 0,0025 0,0004 0,0013 0,0012 SUM 1,000 1,1314 1,0960 1,1603 1,1284 1,3557

Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 202, f. 215, f. 222 og f. 223 Mer- /mindreutg. pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov N. dr. utg. pr innb. skole Landet "Normert" nivå Hemsedal 1,1314 15491 12169 13 768 1 723 4,0 Sola 1,0960 13363 12169 13 337 26 0,7 Jondal 1,1603 15995 12169 14 119 1 876 2,1 Os (Hord.) 1,1284 12642 12169 13 732-1 090-20,8 Bremanger 1,3557 18783 12169 16 497 2 286 8,9

Inntekter: Frie disponible inntekter: Skatt, Rammetilskudd Eiendomsskatt, Konsesjonskraft, Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.

Utg. korrigerte frie disponible inntekter pr innbygger: Landssnittet = kr 52.784 Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe... Snittet av de 25 % «rikeste» kommunene har 50 % høyere inntekter enn snittet av de 25 % «fattigste»

Deres utgiftskorrigerte frie inntekter: 90 000 80 000 Store forskjeller. 74 410 78 875 70 000 60 000 50 000 49 362 51 273 52 007 52 185 52 784 54 004 54 923 60 091 60 203 65 284 40 000 30 000 20 000 10 000 -

Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet? KS-FoU mai 2011 Fürst og Høverstad Pleie- og omsorgsinstitusjoner: - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser. - (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet.

KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til 19999 innbyggere, mens store kommuner har 20000 eller flere innbyggere Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Husk: Kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe...

Vi skal se nærmere på KOSTRA-tall: Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader? Hva kan vi si om kvalitet?

KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:

Prioritering - hovedbildet:: 175000 166774 152063 150000 Netto driftsutgifter pr 6-15 år (202, 215, 222, 223) Kr 3,7 mill.! 156078 132861 132535 125000 100000 75000 Hva er forskjellen i ressursbruk mellom Sørfold og Steigen? 98916 50000 25000 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo

Ressursbruk fordelt pr funksjon: 175000 150000 125000 100000 75000 8773 25692 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner 3067 922 27857 26029 3961 4617 25042 22887 1975 16314 50000 25000 0 113818 129968 101671 126995 102956 79216 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskoler (202) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss (223) Hva er den viktigste forklaringen til forskjellene?

Utgifter følger skolestørrelse?

Antall skoler Elever pr. skole Den viktigste driveren for utgiftsnivået: Skolestruktur og størrelsen på skolene 5 154 160 4 140 120 3 100 2 73 64 67 80 60 1 0 4 4 2 3 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Antall skoler p Elever pr. skole 40 20 0 Andre årsaker?

Utgiftsdrivere med sammenhenger og grad av påvirkningskraft: Gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; 1. Antall elever i gruppen; det er vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever. OG Lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev = høye utgifter pr. innb. 6-15 år 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregnes) 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger) I en analyse av grunnskolen bør disse faktorene vurderes i fht ressursbruk

Vurdering av prioritering = Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år Hva må vi huske på å sjekke ut før denne brukes? Vi ser på to kommuner; Kongsberg og Søgne: KongsbergSøgne Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6 94459 90222 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern 75581 73961 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 93,8 86,6 Søgne trekkes: 13,7 mill. for elever i statlig/private skoler Kongsberg trekkes: Ca 5 mill. for elever i statlig/private skoler Altså vi må sjekke andel elever i statlige/private skoler før vi gjør sammenlikninger og vurdering av egen prioritering

Ved høy andel elever i statlige/private skoler: Må bruke netto driftsutgifter pr elev 6-15 år: Regnes ut via KOSTRA nivå 3: Nivå 3: Netto driftsutgifter (f. 202, 215, 222 og 223) * 1000/ antall elever 6-15 år i kommunale grunnskoler

Gjennomsnittlig gruppestørrelser: 16 14 12 12,9 12,3 12,2 11,8 11,7 11,8 11,7 15,2 14,2 14,1 14 14,6 13,6 13,3 13 14,3 10 8 9,6 9,3 8,2 9,2 8,7 7,4 9,4 9,3 9,7 9,8 8,8 10,3 6 4 2 Få skoler = mange elever i gruppen = store gjennomsnittlige gruppestørrelser 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn

Andel som får Timer i % Spesialundervisning: 15,0 22,3 Hvor stor andel lærertimer til spes.undervisn.? 25,0 12,0 17,0 16,7 16,7 17,8 20,0 9,0 15,0 15,0 6,0 Hvor stor andel elever? 10,0 3,0 5,0 0,0 12,3 14,0 14,0 10,9 10,1 8,4 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Mange kommuner bruker mye ressurser på spesialundervisning. Kan dere dokumentere resultater av innsatsen?

Andel Hvor mange får og hvor mye får de? Årstimer 12,0 10,0 201 169 164 162 225 200 175 8,0 139 124 126 150 125 6,0 100 4,0 2,0 Få elever = mange timer pr elev. Mange elever = få timer pr elev.. 75 50 25 0,0 7,3 9,5 6,4 10,8 10,0 9,8 8,1 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Årstimer pr elev med spesialundervisning Hvordan er bildet hos dere?

Spesialundervisning profil: 25 20 16,3 15,6 19,3 22,0 19,8 18,0 Hvordan er deres profil? 16,7 15 13,6 10 11,8 11,9 9,7 10,8 5 6,8 5,4 6,3 7,1 5,5 2,2 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn Anbefaling: Finn fordeling pr trinn, hvor mange timer pr elev og organisering av spesialundervisningen. Sammenlikn og «forklar» forskjeller mellom skolene internt i kommunen. VI SER PÅ GSI-tall

Eksempler på bruk av GSI-tall: 16,0 % Andel elever med spesialundervisning pr skole i XX-kommune 15,1 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 10,5 % Vanlig med store interne forskjeller, og årsaker til dette bør diskuteres. 7,3 % 8,3 % 8,4 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %

14,0 % Andel elever med spesialundervisning pr trinn 13,2 % 12,0 % 12,2 % 10,8 % 10,8 % 10,0 % 9,7 % 9,6 % 8,9 % 8,0 % 6,9 % 6,0 % 5,3 % 4,0 % 3,9 % 2,0 % 0,0 % 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn 5. årstrinn 6. årstrinn 7. årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 10. årstrinn

50,0 % 48,6 % Organisering av spesialundervisningen 40,0 % 30,0 % 29,9 % 20,0 % 17,8 % 10,0 % 3,7 % 0,0 %

Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk: 50,0 Andel lærere i % Disse har redusert undervisningsplikt 40,0 30,0 17,3 8,1 19,5 14,8 12,4 20,0 21,5 6,7 10,0 9,3 23,4 15,5 24,2 20,8 22,3 20,3 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel lærere 50-59 år Andel lærere 60 år + Kan dere «påvirke» dette?

Årsverk i skolen fordelt på utdanning i % 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 20,8 13,9 65,3 4,0 2,0 8,2 7,1 7,7 6,6 4,1 9,5 6,8 6,3 Utfordring med mange ufaglærte? 94,0 87,8 83,3 85,5 87,1 Uttrykker dette kvalitet? 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Universitets-/høgskolekoleutdanning og pedagogisk utdanning

Prioriteringer - elevtimer: 100 90 80 70 60 62 68 84 75 71 59 60 52 90 95 80 85 56 61 50 40 30 Greit å se hvilket nivå dere har lokalt 20 10 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Lærertimer pr. elev, barnetrinn Lærertimer pr. elev, ungdomstrinn

Inventar, utstyr og materiell: 2400 2000 2073 2321 Hva bør vi ta hensyn til? 1777 1815 2001 1600 1200 800 400 377 1594 1258 980 Må sees over flere år 1161 840 1378 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Driftsutgifter til inventar og utstyr (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr) Driftsutgifter til materiell (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr)

Drøft med sidemannen: Ta utgangspunkt i «forklaringsfaktorene» for hva som skaper utgiftsnivået: 1. Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger) I din kommune; hva er «mulighetsrommet» i fht til å påvirke ressursbruken innenfor grunnskoleområdet?

Produktivitet: Er definert som enhetskostnad pr. elev/årsverk pr elev 140000 0,300 120000 0,243 0,261 0,250 100000 0,213 0,179 0,200 80000 60000 0,176 0,138 0,150 40000 0,100 20000 0,050 0 111793 130695 98542 133158 104685 82993 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,000 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Avtalte årsverk pr. elev Om lag 90 % av utgiftene til grunnskoleundervisning er lønn, og man bør vise sammenhengen mellom enhetskostnader pr elev og lærertetthet.

80 SFO prioritering og dekningsgrad: Ressursbruk er 3 ganger så høyt sammenliknet med landet 15034 16000 70 14000 60 11841 11752 12000 10082 50 10000 40 7817 8000 30 20 Hvis samme ressursbruk som landet =?? 5000-1,7 mill. kroner 4028 6000 4000 10 2000 0 51,8 57,7 71,2 66 43 60,5 60,9 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Netto driftsutgifter til SFO, per innbygger 6-9 år Hvor langt unna selvkost driver dere SFO?

Produktivitet - utgift pr. elev i SFO: 45000 Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kom. bruker 40000 35000 39871 31109 35816 36463 30000 28165 26366 27067 25000 20000 15000 10000 Høye utgifter pr elev = lav produktivitet og kan forklares ved? 5000 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Bemanningsfaktor Oppholdstid

Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat?

Elevtilfredshet: Hvordan skal vi fortolke? Ingen statistisk samvariasjon mellom årsverksinnsats og elevtilfredshet

Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 100,0 100,0 93,3 100,0 98,7 98,0 Høy andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, men har ikke alle det da? Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 45,0 40,0 38,5 39,5 40,9 42,3 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Grunnskolepoeng; vurdering av resultat..? Skoleresultater bør vurderes over flere år 0,0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo

Eksempel på tjenesteprofil for grunnskole: Ressursbruk Resultater Opplevd kvalitet

Oppsummering av de «viktigste» indikatorene: Prioritering: Netto driftsutgifter (f. 202) pr innbygger 6-15 år alt. Pr elev hvis høy andel statlig/private skoler Kan også vise n.dr.utg. pr innbygger fordelt på funksjonene 202, 215, 222 og 223 Produktivitet/Enhetskostnad: Korrigerte brutto driftsutgifter f. 202 pr elev Årsverk pr elev Dekningsgrader: Andel innbyggere 6-15 år i kommunens grunnskoler Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel elever med spesialundervisning fordelt etter trinn

KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:

Hovedbildet: Prioritering og dekningsgrad 180000 150000 90,0 80,2 84,7 92,4 88,8 90,8 100,0 80,0 120000 90000 Hva kan forklare Sørfold sin høye søyle? 60,0 60000 40,0 30000 20,0 0 121450 177864 119097 131000 122564 118772 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass

Utgiftsdrivere barnehage: 1. Antall plasser x utgift pr. plass 2. Kommuner med små barnehager = høye utgifter pr. plass/ basisbemanning 3. Kommuner som ikke har fulle barnehagegrupper hele dagen = høye utgifter pr. plass 4. Antall barn med spesielle behov x utgift pr. barn m/spes. behov 5. Utdanningsnivå/lønnsnivå/ansiennitet

Dekningsgrader: Gjenspeiler dekningsgradene faktisk etterspørsel? 100 80 73,7 100 70 86,3 73,5 92 82,4 98,3 96,8 97,1 75,9 80,8 60 40 20 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Dekningsgrad 1-2 år Dekningsgrad 3-5 år

Hvor mange med fulltid? Fordeling av brukere i kommunale barnehager i % 100 13,2 1,5 12,4 4,5 15,1 5,4 80 60 40 20 0 86,8 98,5 87,6 Hvordan har kommunene differensiert oppholdstidene stor fleksibilitet er et gode, men det koster. Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 95,5 84,9 94,6 Andel brukere med kommunalt barnehagetilbud med oppholdstid 32 timer eller mindre pr. uke Andel brukere med kommunalt barnehagetilbud med oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke

250000 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i komm. Barnehage 225000 200000 22879 13318 175000 150000 13967 22 13608 13608 1303 5167 16064 14892 5407 15827 125000 100000 195652 75000 162923 135784 158939 141114 132681 50000 25000 0 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Funksjon 201 - Opphold og stimulering Funksjon 211 - Styrket tilbud Funksjon 221 - Lokaler og skyss Sørfold har høye enhetskostnader, dvs. noe lav «produktivitet». Hva kan dette skyldes?

Høy årsverkstetthet «drar opp» utgiftene pr barn 70 0,238 0,250 60 50 0,172 0,192 0,204 0,172 0,161 0,200 40 30 20 10 0 Høy årsverkstetthet påvirkes av: - Små barnehager - Ikke fulle grupper/fullt hele dagen - Lokale prioriteringer 56 65 47 53 50 44 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo 0,150 0,100 0,050 0,000 Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager

70 0,238 0,250 60 50 0,172 0,192 0,204 0,172 0,161 0,200 40 0,150 30 20 10 0 Hvis Tysfjord bestemmer at de skal ha samme årsverkstetthet som Kostragruppa, hvor mange årsverk må det reduseres med? 56 65 47 53 50 44 Steigen Sørfold Ballangen Tysfjord Kostragr. 5 Land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager 0,100 0,050 0,000 Utregning: Nivå 2 0,032 Flere årverk pr barn korr. for alder i kommunale b.h. i Tysfjord enn K.gr. 5 Nivå 3 94 Barn i kommunale barnehager korrigert for alder i Tysfjord 3,0 Flere årsverk i Tysfjord enn KOSTRAgr. 5

Diskuter med sidemannen: 1. Høy voksentetthet blir ofte likestilt med god kvalitet i barnehagen. Er du enig dette, hvorfor/hvorfor ikke? 2. Hvordan kan vi sikre høy produktivitet OG god kvalitet i barnehagene hos oss?

0,180 Årsverk: Kommunale sammenliknet med private 0,160 0,164 0,161 0,159 0,159 0,167 0,154 0,161 0,152 0,167 0,154 0,161 0,159 0,156 0,156 0,140 Hvorfor har private barnehager lavere årsverksinnsats? 0,120 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 Land ekskl. Oslo Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i private barnehager

Fordeling av brukere mellom kommunale og private barnehager: 100 5,3 Fordeling av brukere mellom kommunale og private barnehager i % 0 0 2,7 18,7 80 46,2 49,9 60 40 94,7 100 100 81,3 97,3 20 53,8 50,1 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel barn i private barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage

Utgifter til kommunale lokaler og skyss pr. barn i kommunal barnehage (kr) 35000 30000 25000 20000 15000 Kan være store forskjeller, men betyr normalt lite for den totale ressursbruken.. 10000 5000 0 22553 25800 32907 25153 12579 23605 15822 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo

Barn med ekstra ressurser: Se bort i fra Haugesund, hvem har høyest ressursbruk totalt? 20,0 18,0 16,0 965425 1) Sandefjord 2) Ålesund Andel (volum) x utgift pr barn 1200000 1000000 14,0 12,0 827464 788783 800000 10,0 8,0 6,0 486054 625600 512920 451297 600000 400000 4,0 2,0 0,0 2,0 6,2 17,5 2,3 3,3 3,9 3,5 Tønsberg Sandefjord Haugesund Molde Ålesund Komm.gr. 13 Land ekskl. Oslo 200000 0 Andel barn eks. min. språklige som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage, konsern Hva vet dere om resultatene av ekstrainnsatsen?

Utdanningsnivå: 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 78,3 82,8 86,5 90 94,7 Relativt lav andel med barnehagelærerutdanning 78,7 90,9 40,0 30,0 25,0 29,3 31,5 35,4 36,4 28,9 34,9 20,0 10,0 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning

Drøft med sidemannen: Ta utgangspunkt i «forklaringsvariablene» for hva som skaper utgiftsnivået: I din kommune; hva er «mulighetsrommet» i fht til å påvirke ressursbruken innenfor barnehageområdet?

Andre kilder til styringsinformasjon: Skoleporten.no: Elev- og foreldreundersøkelser Resultater nasjonale prøver mm. Folkehelseinstituttet KS Nøkkeltallsrapporter SSB: Demografi, levekår mm. Fra Regjeringen.no Kommunedata: Fremskrivning av årsverk og mottakere/plasser/elever og barn i barnehage

Ved analyse og sammenlikning av prioritering/ressursbruk: 1. Korriger for forskjeller i utgiftsbehov 2. Vurder ulikheter i inntektsforskjeller 3. Bruk KOSTRAgruppe «forsiktig» 4. Bruk land ekskl. Oslo som en referanse 5. Bruk tidsserier på de mest sentrale indikatorene 6. Ikke bare beskriv, men søk etter sammenhenger/mangel på sammenhenger og forklaringer på disse 7. Sett opp de viktigste indikatorene i en figur/«tjenesteprofil» som viser helheten

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/