Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom



Like dokumenter
Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

Veiledede og vurderte praksisstudier

Prosjekt jobbglidning

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

Veiledede og vurderte praksisstudier

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Pasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS) Erik Rødevand, Revmatologisk avd, St. Olavs Hospital

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

U.Myran Avd.leder Revmatologisk avd. HNT HF

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Anestesisykepleie - videreutdanning

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Handlingsplan for dystoni

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Juvenil revmatisk sykdom fra år i revmatologisk avdeling

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Pasientinvolvering og samvalg

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Europeiske anbefalinger for undervisning til pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Om å gå i psykoterapi

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

Bakgrunn. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen. Strukturelle endringer de siste (ti) årene. Sårbare pasientgrupper

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål

Bakgrunn. Medikamentutdeling på Dalsbergstiens Hus

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Evaluering av Pasientstyrt Oppfølging ved Revmatisk Sykdom (PORS) Kjersti Grønning, Sykepleier, PhD Revmatologisk avdeling, St.

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Invitasjon til kurs for fastleger / allmennpraktiserende leger

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

Forhåndsamtaler. Pål Friis

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Modul 11 Gradering av depresjon hvorfor er det viktig?

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen

En guide for samtaler med pårørende

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Tidlig diagnostikk og behandling

Sykepleiere på OUS overtok oppgaver fra leger

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Transkript:

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo

Disposisjon Hva er sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom? EULAR prosjekter som har innvirkning på pasientens behandling og sykepleierens rolle Anbefalinger for sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Målrettet behandling (T2T) Få tak i pasientens motivasjon for Medikamentell behandling Kirurgi Pre-operativ samtale

«Hva er sykepleie?» Spurte jeg en pasient med revmatisk sykdom Hun svarte: Å få forståelse for hva det vil si å ha en kronisk sykdom Å bli lyttet til Å bli forstått Å bli trodd Å bli tatt på alvor Å få erkjennelse på det som er At hele meg blir sett

Hva er sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom? Kompetanseplan for sykepleiere på revmatologisk avdeling for å bygge opp en grunnleggende kunnskap Spesialisert med mange ulike oppgaver og roller Motivere pasientene til å følge opp sin egen behandling Samtale med utgangspunkt i individuelle utfordringer i å leve med kronisk revmatisk sykdom

Paradigmeskifte fra 1999-2013 Annerledes å få en kronisk revmatisk sykdom i dag enn for 20 år siden Kunnskapen om revmatisk sykdom og behandling har endret seg mye Det var ingen felles retningslinjer EULAR prosjekter (European leage against rheumatism) Utarbeidet av internasjonale eksperter Retningslinjer for oppfølging og behandling av pasienter med RA og SPA Implementeres i Norge og internasjonalt Anbefalinger for sykepleie De nye helselovene ble vedtatt 1999 og trådte i kraft i januar 2000 Fra en paternalistisk holdning til autonomi Pasientene har rettigheter til medbestemmelse i sin behandling og tilpasset informasjon slik at de har et godt grunnlag for å ta valg Det stiller andre krav til sykepleierne (http://www.lovdata.no)

EULAR anbefalinger for sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Mer enhetlig praksis Sykepleiere bidrar til økt kunnskap gjennom pasientsentrert undervisning og helhetlig oppfølging Konsultasjon med sykepleier på avdelingen med supplement av telefontid Mål: Å øke mestringsstrategier og egenomsorgsevne Kartlegging og samtale rundt: Sykdom og behandling Sykdomsaktivitet Risiko for komorbiditet Målrettet medikamentell behandling psykososiale konsekvenser av revmatisk sykdom (van Eijk-Hustings Y. et al. Ann Rheum Dis (2011). doi:10.1136/annrheumdis-2011-200185)

Leddundersøkelse

EULAR anbefalinger for T2T av RA Forskning viser at tett oppfølging for å justere behandling etter sykdomsaktivitet bedrer prognosen Målet for behandlingen settes i samarbeid mellom pasient og revmatolog Følges opp av lege, pasient og sykepleier i samarbeid (Boulos H. et.al.ann Rheum Dis 2011)

T2T motiverende samtale En studie med 75 pasienter under behandling med Methotrexate 40,8 % følger ikke opp behandlingen Redsel for bivirkninger Konsekvenser for egen helse og livssituasjon Medikamentell behandling er den viktigste behandlingsformen for bl.a. revmatoid artritt Å følge opp behandlingen er en sentral faktor i å mestre sykdommen (Virginia et.al. 2009)

T2T motiverende samtale Sykepleieren har en viktig rolle i motivasjonssamtalen En del pasienter savner å snakke om bekymringer og tanker i forhold til medikamentell behandling. Dette oppleves som et ikke-tema i møtet med helsepersonell (Strand 2003) Å gi tilpasset informasjon om forventet effekt, eventuelle bivirkninger og konsekvensen av å ikke starte med medikamenter er viktig for at pasienten kan ta gode valg (Virginia et.al. 2009)

Møte pasienten der han er, ikke der vi er som sykepleiere Hvordan få fram pasientens motivasjon? Åpne spørsmål: Hva tenker du om? Hva vet du om..? Lytte! Christin Lunner Olsen

Motiverende samtale Mann 62 år RA siden 2002 Indikasjon for Methotrexate Skeptisk til medisiner Har utsatt MTX oppstart Ønsker fortsatt ikke MTX Legge om kostholdet og trene Christin Lunner Olsen

Motiverende samtale Kvinne 40år med RA Nylig startet med MTX Ringer på telefontid Ambivalent til MTX Angst av å dytte i seg den giften Ikke hatt samtale med sykepleier

Motiverende samtale Mann 40år med RA Brukt MTX i ett år Sluttet med MTX for 4 måneder siden Nei, den kuren er jeg ferdig med Nå har han mer smerter i leddene Starter opp igjen med MTX etter samtale med sykepleier og lege Tilbakefall er mer regelen enn unntaket

Motiverende samtale Tro på pasientens egne ressurser Ekspert Hjelpe pasienten til selv å komme med gode «belære» argumenter for endring Samarbeid Konfrontasjon Støtte og utfordre pasientens egne tanker Overtale angripe med gode argumenter Frie valg Autoritet Pasienten bestemmer selv hvilke endringer Fortelle hva de skal gjøre som skal gjøres og hvordan (Turid Dager 2012/Barth og Nasholm 2011)

Motivasjon for kirurgi og sykepleierens rolle Sidsel Arnkværn Fagsykepleier og ass. enhetsleder på Revmatologisk poliklinikk Klinisk spesialist i sykepleie Videreutdanning i revmatologisk sykepleie

«Kirurgens oppgave er, gjennom informasjon og kommunikasjon, å veilede pasienten slik at han/hun blir i stand til å gjøre selvstendige valg basert på egne verdier og ønsker» (Tidsskrift for Norsk Lægeforening nr 18 2003)

Etiske regler og lovverket Ifølge norsk helselovgivning skal all helsehjelp gis med grunnlag i informert samtykke (Lov om pasientrettigheter 2.7.1999 nr. 63. ) God pasientinformasjon er helt sentralt for at samtykket er reelt (Pedersen R, Hofmann B, Mangset M. Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1644-7

Pre-operativ samtale Repetere informasjon hva har pas oppfattet? Klarering før operasjon Praktisk informasjon Postoperativ smerte Mulige komplikasjoner

Pasientens motivasjon for kirurgi? Hva tenker du om operasjon? Hva vet du om inngrepet og evt konsekvenser? Hvordan påvirker dagens situasjon dagliglivet ditt? Hva håper du at du kan oppnå med operasjon? Pasientens forventninger etter operasjon

Ta med hjem budskap Møte pasienten der han er gjennom å stille åpne spørsmål som utgangspunkt for samtalen Lytte og anerkjenne pasientens ståsted Gi pasientene muligheten til å være medbestemmende gjennom en holdning til at pasienten har ressurser i seg til å ta egne valg

Motiverende samtale Kan dere ta med dere noe av dette inn i møtet med pasienten?