P e n s u m. G o l d e n G o a l. Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjon Læring sammen med idrettsaktiviteter

P e n s u m G o l d e n G o a l Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjon Læring sammen med idrettsaktiviteter 1

Dette prosjektet er finansiert med støtte fra EU og SOCRATES-GRUNDTVIG. Denne publikasjonen reflekterer kun synspunktene til forfatterne og ikke EU kommisjonen, og kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for innholdet eller broken av dette. 2006 BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining, Vienna, Austria Dette heftet ble utviklet gjennom SOCRATES-GRUNDTVIG prosjektet Golden Goal Grunnleggende ferdigheter og læring for unge vanskeligstilte voksne I kombinasjonen med sports aktiviteter. Prosjekt nummer 225774-CP-1-2005-1-AT-GRUNDTVIG-G1PP Prosjektdeltakere: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH, Vienna, Austria ABC Dialog, Hilleröd, Denmark ATHINA Institute for Research, Training and Informatic, Elefsina, Greece Città della Scienza S.c.p.a.-ONLUS, Napoli, Italy Folkuniversitetet Kristianstad, Kristianstad, Sweden Fundatia Romano-Germana, Timisoara, Romania Future Capital Foundation, Riga, Latvia Gabinet d Estudis Socialis, Barcelona, Spain Global Reklam, Istanbul, Turkey IRFA Sud, Montpellier, France Kulturverein Doppelpass, Vienna, Austria KTP Association for qualification at the labour Market, Znojmo, Czech Republic PAPILOT - Zavod za vzpodbujanje in razvijanje kvalitete življenja, Ljubljana, Slovenia ROC Nijmegen, Nijmegen, Netherlands Rogaland Kurs og Kompetansesenter, Stavanger, Norway University of Glasgow, Department of Adult and Continuing Education, Glasgow, United Kingdom Publikasjonen kan lastes ned fra web stedet vårt frem til : 30 September 2010 at: www.golden-goal.at 2

P e n s u m Golden Goal Grunnleggende ferdigheter & kommunikasjon Læring sammen med idrettsaktiviteter 3

FORORD Golden Goal prosjektet har som mål å hjelpe unge vanskeligstilte voksne over hele Europa med å forbedre leseferdighetene, matematikkferdighetene og språkkunnskapene. Vi bruker sport som den underliggende pedagogiske metoden for å nå målene. Prosjektpartnerene har utviklet dette pensumet for læring av basiskunnskaper for unge vanskeligstilte voksne i kombinasjon med sports aktiviteter, primært for å informere de som driver med opplæring om hvordan sports aktiviteter kan trekkes inn i undervisningen av grunnleggende ferdigheter. Ide banken for hvordan sports aktiviteter kan trekkes inn i undervisningen av grunnleggende ferdigheter er laget for de som jobber med unge voksne og kan forhåpentligvis brukes i et vidt spekter av aktiviteter. 4 www.golden-goal.at

Agenda INNHOLD Forord 4 DEL 1 9 Vanskelig å nå... MÅLGRUPPEN FOR GOLDEN GOAL PROSJEKTET 10 De ser ikke fordelen med utdanning... 10 Introduksjon av sports aktiviteter motiverer til deltakelse... 11 Elevenes interesse for sport er en forutsetning for prosjektets suksess... 11 Grunnleggende ferdigheter 19 Litt om det å bruke hjernen 19 Individuelt tilpasset læring og undervisning 19 Respekt, tillit og partnerskap 19 Kjønn og læring/utdanning 20 Ulikheter 21 Veiledning 23 Arbeide med målgruppen 23 Læring er begynnelsen på en vei, og ikke slutten på denne 27 Elevene trenger kontroll over sin egen læreprosess 30 Tilpasset opplæring for alle 31 Portfolio metodikken 31 Metakognisjon 32 Sosial kompetanse, selvtillit og sport 34 Øke selvtilliten 34 www.golden-goal.at 5

Agenda Hva er sosial kompetanse? 43 Coaching 45 Interpersonal kompetanse 45 Pedagogisk kompetanse 46 Organisatorisk kompetanse 46 Samarbeidskompetanse 46 Kompetanse innen refleksjon og selvutvikling 46 Gjennkjenne lese- og skrivevansker 47 Digital kompetanse 50 DEL 2 51 Introduksjon 52 Modul 1 Lesing & skriving 55 Samtale og lytting 56 Lesing 59 Skriving 62 Et sporty hopp inn I læringens verden 64 MODUL 2 - Regning 67 Tolking av informasjon 68 Utregninger 68 Beskrive resultater 70 Verdifulle kilder og statistikk innenfor sport 71 6 www.golden-goal.at

Agenda MODUL 3 Sosial kompetanse 73 Læremål 74 Rammefaktorer 75 Kartlegging 75 Eksempel på oppgave I et sports kompleks 76 MODUL 4 Digitale ferdigheter 79 Finne og utvikle informasjon 80 Søke etter- og velge ut informasjon 81 Presentere informasjon 82 Vurdering av elevarbeidene 83 MODUL 5 - fremmedspråk 85 Speaking and listening Fehler! Textmarke nicht definiert. Skriving 88 Lesing 89 Integrering av språkferdigheter og sports interesser 90 www.golden-goal.at 7

Agenda 8 www.golden-goal.at

Part 1 DEL 1 www.golden-goal.at 9

Part 1 VANSKELIG Å NÅ... MÅLGRUPPEN FOR GOLDEN GOAL PROSJEKTET Lavt utdannede og dårlig kvalifiserte unge voksne som har forlatt skolen uten tilstrekkelige lese, lytte og skriveferdigheter, og med særdeles dårlige kommunikasjonsferdigheter og sosial kompetanse danner en vanskelig gruppe å nå med utdanningstilbud. Denne klumpen med problemer kommer av et dårlig nivå på de grunnleggende ferdighetene inklusive sosial ekskludering, lav deltakelse I samfunnslivet forøvrig, dårlig kompetansenivå og arbeidsledighet. Dette faller sammen med høy arbeidsledighet I Europa, fattigdom, oppløsning av familiene, kriminalitet osv. I tillegg har mangelen deres på kommunikasjonsferdigheter og sosial kompetanse gjerne en sammenheng med kulturelle momenter og innvandrerbakgrunn. Målgruppen består av drop outs fra utdanningen, etniske minoriteter, innvandrere, langtidsledige unge voksne og sosialt marginaliserte personer med mangel på grunnleggende ferdigheter. I tillegg til å stå overfor mangelen på grunnleggende ferdigheter har mange I målgruppen felles negative erfaringer I familielivet og på skolen. Disse negative erfaringene leder svært ofte til lav selvtillit og et lavt selvbilde og tro på egne muligheter. Negativt selv bilde er I svært mange tilfeller assosiert med en følelse av resignasjon og oppgitthet samt underlegenhet. Jeg kan ikke gjøre dette, jeg er ikke smart nok elelr jeg kan aldri lære dette. Er utsagn som går igjen. Som en konsekvens av dette har vi frykten for aldri å lykkes hengende over dem. Lavt utdannede og vanskeligstilte unge mennesker lider ofte av barriærer I forhold til livslang læring og mangelen på motivasjon for å komme igang. Det finnes I tillegg svært skjelden noen kurs som passer inn I deres interessefelt. De ser ikke fordelen med utdanning... Grunnleggende ferdigheter er et ord som har fått mer og mer oppmerksomhet I de siste årene. Å lære å lese og skrive i voksen alder er en langvarig prosess som krever stor motivasjon og tålmodighet. Grunnleggende lese- og skriveopplæring kan foregå både på norsk og på morsmålet til den enkelte. I Norge vil de fleste voksne innvandrere som er analfabeter, lære å lese på andrespråket, som er norsk. Leseopplæringen vil oftest foregå samtidig som språket læres. Enkelte vil imidlertid møte leseprosessen med et ganske godt utviklet muntlig norsk. Helt generelt kan man si at de aller fleste vil ha større behov for lesekyndighet enn for å kunne skrive. Alle må forholde seg til skriftlige tekster på ulike nivåer i samfunnet. Nyere forskning om lese- og skriveferdigheter legger vekt på at det å lese ikke er en konstant ferdighet, men en ferdighet som utvikles i takt med de kravene vi stilles overfor og de behovene man har.1 Det er meningsfylt å operere med ulike nivåer av lese- og skriveferdigheter. OECD rapporten fra juni 2000 avslører at minst hver fjerde voksne I Europa og utover dets landegrenser, kan ikke oppnå de minimumskravene til kompetanse som skal til for å greie seg I hverdagslivet og en enkel 10 www.golden-goal.at

Part 1 jobb I et komplekst og avansert samfunn. Grunnleggende ferdigheter og mangelen på disse er ikke begrenset til eldre mennesker, men også unge voksne sliter med kompetansemangelen. Der er det svært ofte mangelen på motivasjon som er årsaken til at de velger vekk utdanning I tradisjonell setting. Det Europeiske nettverket for grunnleggende ferdigheter (grunnlagt av Europakommisjonen) forsøker å influere EU sin utvikling på programmer som handler om grunnleggende ferdigheter og sosial ekskludering. Som et resultet av komparative studier I medlemslandene har ESBN produsert en serie med anbefalinger som ble sendt til Europakommisjonen I år 2000. Introduksjon av sports aktiviteter motiverer til deltakelse... Med focus på unge voksne med lav utdanning satser pilotprosjektet Golden Goal på å utvikle en model for å promotere livslang læring og utvikle basisferdigheter. Golden Goal bruker sports aktiviteter og interessen for dette hos målgruppen som en underliggende pedagogisk metode. Potensiale ved å integrere sports aktibviteter I læringen av grunnleggende ferdigheter har en 3 delt fordel : 1) Interessen for læring hos deltakerne kan bli økt betraktelig ettersom deres focus på sport er en viktig motivasjonsfaktor. Dette er gjerne et felt hvor de tidligere har positive mestringsopplevelser fra og viderefører disse I kunnskapsinnlæringen. Det er også en arena for utvikling av sosial kompetanse I tillegg til at det har et visst trivielt preg. 2) Sports innhold star I forhold til interessen hos målgruppen. Integrering av de emnene de er interesserte I, nemlig sport, I undervisningen vil derved øke motivasjonen deres for å delta I læringsaktiviteter. Forhåpentligvis vil lese-, skrive- og regneferdighetene bli bedre av en slik tilnærming. 3) Sports omgivelser gir elevene et læringsmiljø som de ikke forbinder med tradisjonell skole og de negative erfaringene de hadde der. Slike omgivelser lukter ikke skole og blir derfor en positiv erfaring I forhold til læring. Disse omgivelsene er normalt forbundet med respekt, tillit og lagånd. Elevenes interesse for sport er en forutsetning for prosjektets suksess... Introduksjonen av sports aktiviteter inn mot læringsmodeller gjør at : Kurstilbydere kan nå nye målgrupper som hittil har vært nølende med å delta I ordinær utdanning. Unge vanskeligstilte voksne med en skolevegring kan skåre sitt gyldne mål- golden goal ved å forbedre sine språk og regneferdigheter, I tillegg til at de får økt sin sosiale kompetanse. Alt dette kan gi gevinst I form av lettere integrering I samfunnet generelt. www.golden-goal.at 11

Part 1 Sports aktiviteter og motivasjon for læring Resultatene av partnerskapets undersøkelser I 2006 viste klart at tidligere prosjekter hvor idrett og læring har gått hånd I hånd har dratt mange unge inn I læringsaktiviteter. Erfarinmgen viser og at de som deltar I fysisk aktivitet er mere motiverte for å lære. Bruk av klassisk metodikk innenfor pedagogikken lager ikke et miljø hvor det I særlig stor grad stimuleres til læring og interesse for læring. Det at man gjør en del fysiske aktiviteter I selve opplæringsopplegget stimulerer til at unge skal ta et valg om å delta på opplæring. Derfor skaper sport et miljø hvor læring og social kompetanse blir interessant for elevene, og de erfaringene de har der kan videreføres til andre deler av livet. Når den enkelte elev opplever suksess i skolen på såvel det faglige som sosiale plan, må det antages, at vi har å gjøre med glade barn, som trives og som er motiverede for å lære noe nytt. Men hva skal til, for at børn opplever den faglige og sosiale suksess og derved trives og hvordan kan trivsel og dermed motivation medtenkes og understøttes i skolens daglige læringsmiljø? I undersøkelsen blant nesten 8000 skoleelever fordelt på offentlige og private skoler stilles eleverne mange forskjellige spørsmål, hvorav noen er særligt interessante og sentrale i forhold til det ovenfor stilte spørsmål. Det er eksempelvis spørsmål, hvor eleverne svarer på, om de har det godt i klassen, om læreren skaper en god stemning, om de lærer mye i skolen og har lyst til at lære nytt samt om eleverne kjeder seg. De fleste av elevene erklærer seg enige i, at de lærer mye i skolen, men mere end hver tiende av de spurte elever mener ikke, at de lærer mye i skolen. Tross alt en del. Det kunne vært interessant å få uddypet elevenes svar, for hva mener de mere konkret med å lære mye, og hva mener eleverne om det, som de lærer i skolen? Kanskje ikke at det er interessant, for på utsagnet: jeg kjeder meg i timerne svarer mere enn halvdelen av elevene, at de er enige i, at de kjeder sig. Det er en stor prosentdel. En del av elevene må altså kjede seg og ikke mene, at de lærer så meget, mens den største del av eleverne synes, at de lærer mye, men at de samtidig kjeder sig. Det er tankevekkende. En følelse av fellesskab beskriver Wlodkowski som en læringssituation, hvor den enkelte føler seg respektert, og hvor man føler seg som værende én av fellesskabet. Med andre ord inkludert i kretsen i klassen. Sett ut fra besvarelserne av de mange spørreskjemaer føler de fleste av eleverne seg inkludert i fellesskabet og mener, at deres kammerater aksepterer dem, som de er. Spitzer s 1 konsept om supermotivasjon legger vekten på aktiviteten heller enn individet. Det å sammenlikne læring med sport så erkjenner han at de fleste typer aktiviteter er kjedelige. Golf som aktivitet for eksempel, er en relativt gjentakende og kjedelig sport hvis man tar det rett ut av sin sammenheng. Motivasjons sammenhengen inkluderer I dette spillet ; aksjon, moro, valg, sosial interaksjon, toleranse for feil, målbarhet, tilbakemelding, utfordring og anerkjennelse. Disse faktorene eller motivasjonsfaktorene er veldig viktige for elevene I en utdanningssammenheng. Spitzer argumenterer at bevegelse og aksjon får elevene ut av stolene og lar dem aktivt delta I undervisningen både mentalt og fysisk. Moro hjelper med å øke energien hos elevene og gir muligheter for forskjellige måter å la elevene involvere seg på. Partnerskapet har generert og testet et variert utvalg av 1 Spitzer, D. R. (1996). Motivation: The Neglected Factor in Instructional Design, Educational Technology, May-June. 12 www.golden-goal.at

Part 1 slike motiverende kontekster eller opplegg. Verktøyboksen for introduskjon av sports aktivioteter inn I utdanningen av unge voksne, som er et komplimentært produkt til dette pensumet, gir gode eksempler på hvordan elevene kan skifte fra å ha et parssivt deltakelsesmønster til et aktivt deltakelsesmønster. Sports innhold integreringen Innholds baserte programmer er interessante fordi hovedfokuset er på subjektet og ikke på læreprossessen. Elevenes motivasjon vil øke I tillegg til at det hjelper dem å bygge opp selvtillitt og en holdning som fremmer mestring. Konseptet med innholdsintegrering er relativt godt kjent I innlæring av språkferdigheter. Det betyr både å lære et annet fremmedspråk ved å studere et annet språk og å lære noe nytt ved å studere språket. Det er en form for bilingval utdanning ved forkortelsen CLIL, som ble støpt av David Marsh fra Universitetet I Jyväskylä I Finland. Konseptet med innholdsintegrering er ikke nytt. Det har blitt introdusert I mange former helt siden det antikke Roma, og med sikkerhet enda en tid før det. I løpet av tiden som har gått har metoden hatt mange navn, eksempelvis immersjon utdanning, innholdsbasert språklæring, bilingval utdanning og språkforsterket utdanning. I de fleste Europeiske land har forkortelsen CLIL blitt et kjent begrep idag. Det er en mere korrekt betegnelse fordi den legger verken vekt på språket eller faget som det viktigste, men at helheten inkludert fagene er fokuset. I forhold til mulighetene for å nå målgruppen og motivere dem til å delta I språklæringskursene, så må innholdet og de didaktiske metodene nøye vurderes. Språk integrert læring bør være en passende måte å nå målet på. Denne type undervisningskonsept er helt nytt for svært mange ordinære utdanningsinstitusjoner. I disse sammenhengene har det ikke vært sett som vanlig å undervise studentene mye om språk og kommunikasjon. Ettersom verden forandrer seg og situasjonen I Europa er annerledes så har også behovene innen utdanning endret seg. Ifølge Munoz og Nussbaum 2, er det å bruke innholdsbasert lærings programmer også en måte å sørge for en ekstra eksponering for målspråket på et fremmedspråk spesielt. Det er en måte å kompensere for at elevene har hatt liten trening I fremmedspråk. Hvis man matcher interessen for sport hos målgruppen med bruken av aktiviteter I undervisningen som har et sports innhold, vil man muligens kunne oppnå stor suksess I undervisningen. Med hansyn til de spesielle kravene og behovene til drop outs fra skolesystemet og unge langtidsledige over 19 år, kom dette med sports innhold I undervisningen som et spesielt nyttig element. Det gav elevene en ny og frisk start I forhold til læreplanmålene og selve læringsprossessen. Det var spesielt bra for å møte behovene hos dem som aldri tidligere hadde vært heldige med sin utdanning og skolegang. Elevene som var med på pilot testingen I Golden Goal leste, skrev og foretok mini forsking. De utforsket sine egne interessefelt og hadde interaksjon med et bredt utvalg av mennesker De identifiserte sine lære 2 Muñoz, C. and Nussbaum, L. (1997). Les enjeux linguistiques dans l'éducation en Espagne. www.golden-goal.at 13

Part 1 interesser og bestemte seg for noen hovedområder for sin fremtidige læring. Men det å forstå seg selv og og forbedre kunnskapene og ferdighetene sine er ofte en relativt lang og vanskelig prosess. I følgende avsnitt er det to eksempler på lokale fremgangsmåter hvor studentene er involvert I sekvensering av teori og praksis. Eksempel 1: Matte - Utregninger Ball løkke for neste sesong Den locale fotballklubben her bestemt seg for å få nytt banedekke til neste års sesong. De trenger å finne ut om kostnadene på kunstig dekke. Del 1 Ekskursjon Gruppearbeid: 1. Mål opp fotballbanen din og regn ut hvor mange kvadratmeter den er. 2. Først leger du et overslag ved å spasere avstandene før du måler den opp med målebånd. 3. Tegn et kart I målestokk over banen som viser mål og andre nøkkelområder rundt selve banen. Del 2 Klasserom Individuelt arbeide: 1. Det beste tilbudet for kunstgress er på 200,- per kvadratmeter med en ekstra kostnad på 60 kroner per m2 for selve leggingen av gresset. Regn ut hvor mye klubben må betale for det nye gresset. Vis alle utregningene dine og sørg for at du har sjekket svaret med kalkulator. 2. For å dekke kostnadene ved en slik investering har klubben planlagt å øke inngangsbilletten for neste sesong. Med en gjennomsnitts tilskuer masse på 6000 per kamp I 25 kamper, har klubben besluttet å øke prisene med 10 kroner per billet. Hvor mye wil laget tjene ekstra per sesong? 3. Vil de ekstra pengene klubben drar inn I billettinntekter være nok til å dekke utgiftene med nytt kunstgress? 4. Vil klubben ha for lite penger eller vil de ha mere penger enn de trenger? Del 3 Klasserom Presentasjon og sammenlikning Selv evaluering Lærer evaluering 14 www.golden-goal.at

Part 1 Eksempel 2: Fremmedspråk La oss dra på fisketur- Let s go fishing Følg med fiskerentusiaster! Den nye Jæren jeger og fiskeforening trenger en frivillig fiskeinstruktør for det nye Dra på fisketur programmet. Hovedmålet er å lære unge og voksne å fiske. Unit 1 Unit 2 Unit 3 Unit 4 Unit 5 Unit 6 Brainstorming: Try to find out what the students already know about the topic: Every student is writing one to five sentences about what he knows about fishing or has already experienced. Alternative Mapping: The students with help of the teacher find out what they jointly know. A) Individual: The students work with a text (Teacher produced text in the according foreign language from the students contributions to What I know about fishing ) Make a list of useful words and expressions from the text. Explain the meaning of the words and expressions. Try to find the corresponding verbs to the following nouns: Fish / Knowledge / Meaning / Program / Schedule / Creature / Name / Question /Birth Write sentences using these verbs, one sentence for every meaning: take, catch, cook, eat B) Work with the questions on the Matrix Group/Pair work: Writing texts from the Matrix Text of facts/song/poem/rhyme/myths/short story/fairy story Listening activities Group/Pair work: Each group presents its text Excursion: to a lake, a river, a beach in order to experience fishing Alternative: to a fish market and joint fish cooking experience Pair work: The students compare two documents or textbooks on Let s go fishing 1) Catching shrimps with a small net 2) Fishing sardines and herring Analyse to identify the special vocabulary of the subject Pair work: Every group presents the list of the special vocabulary of the subject Discussion Creating short stories/poems/songs from the new words/expressions Making a collage of different kinds of fishes and other items that can be fished Swordfish, Leather Boots, Sardine, Herring, Shark, Mackerel, Cascets, Trout, Cod, Pike, Slimey Eel, Salmon, Tuna, Leather gloves, Lobster, Bass... Unit 7 Unit 8 Individual work: Writing a short text about the subject by combining parts from two or more textbooks/documents and the student s own writing (collect/combine) Individual/Group work: Presentation and comparing texts Self assessment Evaluation www.golden-goal.at 15

Part 1 Idrettsmiljø Å undervise: å videreformidle kunnskaper: å gi innsikt I: å videreformidle kunnskaper som før var ukjente eller regler for øvelse: å innprente det sanne eller viktige: å fremlegge virkningsfullt: om å lære aritmetik, dans, musikk eller lignende fra seg: å undervise I morallære I ly av våre elevers tidligere negative oppålevelser med utdanning, tilbyr Golden Goal modellen elevene et læremiljø som ikke er assosiert med deres tidligere negative erfaringer innen skolesystemet. Frykten for å mislykkes og bli diskriminert blir mye mindre. I tillegg til å være en meget god didaktisk tilnærming, er sports arenaen et reeelt virkelighetsnært sted hvor man gjør seg viktige erfaringer. Dette har en synlig og merkbar effekt på elevene. Interessen elevene føler for sport er selvfølgelig en forutsetning for prosjektets suksess, sett opp mot målgruppe og læreplanmål. Selve konseptet med å introdusere sport I utdanningen har ikke bare relevans for fotballidretten, men hvilken som helst sport. Dette konseptet er spesielt linket opp mot fotball I og med at Europamesterskapet går I Østerrike I 2008. Rammefaktorene vil være avgjørende for hvilken sport som velges Disse settingene kan enten være på et innendørs eller et utendørs anlegg. For eksempel ; Gym, sports klubber, helsestudioer, danseklubber Fotball, håndball, basketball eller andre lagidretter. Sykkelbaner, skøytebaner etc Erfaringer har vist at innenfor rammeverket av utendørs moduler kan man tilby en rekke forskjellige idretter til dette formålet. Fotball til eksempel, er en idrett med fokus på kroppskontakt og teknikk. Der faller gjerne fysisk mindre sterke personer gjennom. Andre idretter som kun stiller krav til det å kaste og ta imot ballen kan gjerne brukes med suksess opp mot den type mennesker. Spesielt hvis lagbygging og samarbeide er en av hovedmålene. For eksempel bordtennis, badminton, squash, tennis og bowling. Bare det å bli kjent med nye idretter I seg selv er en meget gunstig faktor. Gå tur er en annen mindre krevende aktivitet som kan bidra til å fremme relasjonsbygging. Sykkelturer likeså. Generelt sett vil utendørs aktiviteter bidra til en rekke forskjellige erfaringer og grenseutprøvinger. Det er viktig at lærerne gjentatte ganger repeterer sine mål og hvorfor de bruker de stedene de bruker I undervisningen. Det er viktig å inkludere elevene I de didaktiske valgene og I hele prossessen. Materiale som er utarbeidet I prosjektet har som formål også å vise respekt for de elevene som deltar I opplegget. Mens det å lære og jobbe I et miljø hvor man driver med sport er annerledes så er det en unik mulighet for å forbedre sin sosiale kompetanse gjennom prossessene med veiledning og evaluering som lærerne foretar hele tiden. Det er viktig at lærerne foretar en klar sammenheng mellom det pedagogsike arbeidet I sports arenaen og I klasserommet. De erfaringene som elevene vil gjøre på den ene arenaen er det stor sannsynlighet for at de vil og kunne gjenta I den andre arenaen. 16 www.golden-goal.at

Part 1 Utvikling via sosial deltakelse Flere studier understreker viktigheten av sosial inkludering og deltakelse i sosiale nettverk for barns og unges psykososiale helse og funksjonsevne. Slik inkludering og deltakelse er imidlertid avhengig av tilstrekkelige sosial kompetanse. Slik kompetanse kreves for inngå i og opprettholde sosialt samspill med jevnaldrende. Utvikling av sosial kompetanse i form av sosiale ferdigheter representerer derfor sosial kapital man kan opparbeide med sikte på å omsette i sosiale relasjoner. Sosial kompetanse i form av for eksempel innlevelse i andres situasjon og positiv selvhevdelse og selvrepresentasjon utgjør et viktig aspekt ved barns og ungdoms psykososiale helse. Dette både fordi sosiale ferdigheter er en komponent i sosial helse, men også fordi sosiale ferdigheter utløser sosial aksept, som i sin tur gir næring til de unges selvaktelse og psykiske velvære. Parallelt har det vist seg at sosial isolasjon kan være en viktig utløsende faktor for depresjon blant ungdom. Fortsatt suksess av læring betyr overføring til praksis Karakteristikken på målgruppen- unge lavt utdannede voksne med dårlig sosial kompetanse, gjør det enda viktigere å fokusere på praktisk læring og ikke så teorifokusert pensum. Dette gjerne forsi det er lettere overførbart til dagliglivet. I forhold til den pedagogiske tilnærmingen er både de didaktiske prinsippene og pedagogsike metodene nært bundet sammen. HVA og HVORDAN må være I sentrum. Elevene er involvert kognitivt ved kunnskap, følelsesmessig via indre verdier, og I relasjon til vanene sine. Det å kunne minnes sports aktiviteter og reflektere over det de har opplevd der er viktige momenter I de pedagogiske prinsippene Golden Goal prosjektet er basert på. Det leder til nye impulser for videre utvikling og overføring av den aktive og selvsentrerte overføringen av læringeserfaringene til nye situasjoner. Organiseringen av klasser En til en Modulene kan bli undervist I en til en setting. Innholdet vil være det same, men selve undervisningsopplegget må tilpasses. Fordelen er at eleven bestemmer selv fremdriften I opplegget. are that the learner determines the pace of the learning. Små grupper Størrelsen på gruppen kan variere fra 2 til 4 personer slik at veilederen kan drive mere personlig oppfølging. Undevisningsopplegget kan varieres og tilpasses de forskjellige gruppene. De svakeste elevene kan profiteer på denne organiseringen dad et er lettere å ta hensyn I en liten gruppe. Ordinær klasse Klassestørrelsen kan variere fra 6 elever og oppover. Tilgangen på de læremidlene som ligger I et ordinært klasserom er helt klart en fordel her. www.golden-goal.at 17

Part 1 Spesielle metoder Dialog og rollespill kan være et velegnet virkemiddel for å dra opp interessen hos elevene. De kan bli bedt om å sette seg selv I en persons situasjon eller å spille en spesiell rolle under oppgaveløsningen. Samtale er ofte et godt avbrekk fra undervisningen da flere får uttrykke sine meninger og diskusjonene kan bidra til at elevene får øke sine verbale ferdigheter I en gruppe. Lagånd Planleggingsfasen spiller en meget sentral rolle. Elevene diskuterer sine fremtidsoppgaver, og dette fremmer kreativitet, lagånd, problemløsning, ressonering og strategisk tankegang. Selv evaluering. Ved hjelp av spørreskjema eller samtale kan elevene eksamineres I hvordan de selv opplevde sin innsats, gruppens innsats etc. Videofilming av seg selv I gitte situasjoner kan og være et virkemiddel. 18 www.golden-goal.at

Part 1 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Med Kunnskapsløftet ble det slått fast at elevenes og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreres i kompetansemålene på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Alle lærere og instruktører har derfor ansvar for at elever og lærlinger utvikler de grunnleggende ferdighetene gjennom arbeidet med de ulike fagene. Litt om det å bruke hjernen Kunnskap er nøkkelen til en god samfunnsutvikling. Men kunnskap er langt mer enn det vi kan tilegne oss gjennom boklig lærdom og som gir oss ferdigheter og fakta det er også dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon. Det er evnen til å arbeide sammen med andre mot felles mål og ikke minst det å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet. Det fine med kunnskap er jo ikke bare at det er en fornybar ressurs, men at det faktisk blir mer av den jo mer vi bruker av den! Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. Jeg ser derfor med bekymring på at utdanning og kunnskap er goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Det framgår av flere internasjonale undersøkelser at Norge er et av landene med størst forskjeller mellom elevene, og at Norge har en overraskende stor andel elever med svake grunnleggende ferdigheter. Hver femte ungdom forlater videregående opplæring uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for videre studier. Individuelt tilpasset læring og undervisning Undervisnings tilbyderen må vite at hvert enkelt individ og elev er unikt og har sine spesielle behov. Læringsstilene varierer ofte og forskjellige elever trenger forskjellige måter å få inn stoffet på. Lærerne må derfor tilpasse undervisningen sin til hvert enkelt elev sitt behov. Undervisning og læring bør være individuelt tilpasset så godt som det lar seg gjøre I forhold til elevenes behov. Klassene bør være små nok til at hver enkelt elev får sine behov for tilpasset opplæring dekket. Det bør samarbeides på tvers for å nå målene, og alle må forplikte seg til å bidra. Undervisnings tilbyderen bør oppmuntre elevene til å jobbe og veilederne til å gi tilbakemeldinger og ikke gå inn I et spor hvor læreren underviser og eleven tar imot passivt. Elevene vil på denne måten lære å ta initiativet og vil bli motivert for å bli mere med I undervisningen. Respekt, tillit og partnerskap Undervisningslokalet bør være på et sted som er komfortabelt og innbydende for elevene. De bør kunne føle en viss respekt, tillit og partnerskap mellom elevene og lærerne. I et slikt miljø vil ofte elevene bli gitt en mulighet for å eksponere seg muntlig. I tillegg vil gjerne selvsikkerheten øke. www.golden-goal.at 19

Part 1 Læreren bør først av alt være en generalist med kompetanse på et bredt spekter av felt, og I særdeleshet livets skole. Sekundært bør han være en spesialist. Spesielle klasser kan derved inneholde elementer fra mange forskjellige displiner. Lærerne skal ikke bare være ne formidler av kunnskaper, holdninger og ferdigheter, men en slags veileder I livslang læring. Elever og lærere trenger tid til å få disse forandringene effektuert, og vi ønsker at forandringene skal gjøres til det positivt bedre. Noen andre mere tradisjonelle undervisningsopplegg må gjerne ofres eller utelates for at forandringene skal kunne skje hos elevene. Kjønn og læring/utdanning Dagens utdanningsmiljø preges av at kvinner og menn velger studier med utgangspunkt i tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Denne trenden kan endres, men det forutsetter bevisstgjøring om rollen kjønn spiller i valgene vi gjør. Dessuten må læringsinstitusjonene ta inn over seg at kvinner og menn stiller ulike krav til læringsmiljøet. Dagens utdanningsmiljø er kjønnsdelt. Norge har et svært kjønnssegregert utdanningsmiljø. Blant førskolelærerne, sykepleierne og tannpleierne er ni av ti studenter kvinner. Fire av fem ingeniører og sivilingeniører er menn. Innen siviliøkonomi er kvinnene på frammarsj. Der teller de nå to av fem studenter. Det er ikke tilfeldig at vi velger utdanning som vi gjør. Forskjellen mellom gutter og jenter er noe vi i stor grad oppdras til og dette innlegget skal ikke forstås som et argument for at alle skal være like. Fokuset i denne sammenhengen er imidlertid at forskjellene mellom kjønnene starter tidlig og fører til at mange ikke nødvendigvis velger utdanning etter hjertet, men i stor grad på grunn av andres forventninger og ønsket om ikke å bryte med disse. Læringssenteret og forskningsstiftelsen SINTEF gjennomførte i perioden 1998-2000 satsingen Bevisste utdanningsvalg. Det var et forsøk på å oppmuntre ungdom til å velge utdanning på tvers av tradisjonelle mønstre. Tre års innsats i fylkene Møre og Romsdal, Oppland, Oslo og Rogaland i samarbeid med skoleverket resulterte blant annet i følgende konklusjon: Det er en stor utfordring å få ungdom til å velge utradisjonelt og det er sterke føringer på hva som betraktes som henholdsvis bra og rart blant unge mennesker. Det er særlig vanskelig å få gutter til å velge utradisjonelt, mens jenter i økende grad er på gli i retning av guttedominerte fag og studier. Du syns kanskje beskrivelsen av tingenes tilstand er uproblematisk. Er det heldig at det nesten utelukkende utdannes mannlige ingeniører? Kunne det vært positivt om også flere menn opplevde hvor meningsfylt det kan være å ha ansvar for barn og unge i barnehage og grunnskole? Slik samfunnet vårt utvikler seg er det derimot kvinner som opptrer som omsorgspersoner på den profesjonelle arenaen for barns oppvekst i perioden 2-3 til 16 år. Hva gjør dette med måten barn og unge betrakter menn og kvinner? De får i hvert fall et forvrengt bilde av samtiden. Det legger også sterke føringer på hvordan de velger å utdanne seg siden i livet. Noen av de praktiske måtene som man kan sette på plass dette I er følgende (sjekk om yrkesutdanningen og se om de kan påvirke menn og kvinner forskjellig ): Hvis kursene holdes kun om kvelden, eller hvis de holdes på steder som ikke kan nås av offentlig transport. Kan kvinner delta like lett som menn? Hvis kursene holdes på dagtid, kan menn som er fulltidsansatt delta? Er det verre for dem enn for de som arbeider deltid eller er hjemmeværende? 20 www.golden-goal.at

Part 1 Hvis timetabellen er lite fleksibel kan menn tilpasse undervisningen lettere til sin hverdag enn kvinner? Finnes det noen støtte for barnepass ettersom kvinner har større sannsynlighet for å måtte ta seg av barna enn menn? Har gjeldende normer og verdier noen innvirkning på kvinner eller menn som er I utdanning, og har dette blitt evaluert? Se på fordelingen mellom kvinner og menn på kurset. Tiltaler læringsmiljøet begge kjønn? Vurder med omhu det språket som velges I undervisningen. Er det kjønnsnøytralt eller indikerer det at et kjønn er mindre av verdi enn det annet? Eller er et kjønn bedre rustet for undervisningen og utdanningen enn det andre? Når den yrkesfaglige utdanningen pågår vær obs på følgende ; That women and men receive equal treatment and equal amounts of the tutor s attention Det ikke aksepteres noen form for skøyerstreker eller humor som går på kjønn og verdi. Det er viktig å fokusere på at det skal være lik lønn for likt arbeide At de pedagogiske metiodene og innholdet I undevisningen møter interessen, styrkene og bakgrunnen til kvinnelige deltakere på en balansert måte. Kjønn bør betraktes som en kvalifikasjon i seg selv. Denne ekstra kvalifikasjonen nyter ethvert læringssted godt av. Hvert kjønn representerer ulike erfaringer, perspektiver og arbeidsmåter. Enhver som ferdes i et studie- eller arbeidsmiljø som domineres av det ene kjønnet vet at det preger hverdagen på godt og vondt. Utfordringen er å legge til rette for at begge kjønn finner seg til rette i miljøet. Da må det satses på ulike tiltak som tar utgangspunkt i begge parters interesser. Ved å satse på økt mangfold innen utdanning oppnår kvinner høyere inntekt og større selvstendighet. Samtidig slipper menn å ta hovedparten av forsørgeransvaret i et parforhold, noe som kan være krevende for mange menn. Gutter oppnår mindre press for å leve opp til tradisjonelle manndomskrav og økt frihet til å velge mellom flere måter å være menn på. Ulikheter Betegnelsen ulikheter er normalt mye tilstede I business caser, men kan også relateres til utdanning og treningstilbydere. Spesielt da til de pedagogiske prinsippene I utdanning og trening. For å forstå elevenes behov, interesser og motivasjon inkluderer dette. www.golden-goal.at 21

Part 1 Betegnelsen uliketer I denne sammenhengen går på følgende : Identifisering av de momentene som kommer av ulikheter I kultur og erfaring Utvikle måter å handskes med disse ulikhetene på Ulikhetene og hvordan vi handskes med disse inkluderer: Godta at alle er ikke same typer mennesker både sosialt og intellektuelt. Godta at individene har forskjellige behov som ofte har en direkte årsakssammenheng med deres sosiale situasjon. Sette pris på alle individenes behov for å bli behandlet likt Gi alle mennesker muligheten til å nå sitt fulle potensiale. Skreddersy et system som tar hensyn til alle behov For å kunne respektere ulikheter er det viktig å forstå kulturen I organisasjonen ved å spørre kritiske spørsmål til seg selv- den kritiske venn. Disse bør være partnere, potensielle elever, representanter fra interesseorganisasjoner etc. Spørsmål kan være: Har nærmiljøet begrensninger som gjør at alle ikke kan ta ut potensiale? Eller gjør miljøet det slik at noen får det lettere enn andre? Hvilke faktorer kan mest sannsynlig ekskludere spesielle typer mennesker? Hva kan vi gjøre for å være åpne for alle? Hvordan kan vi støtte elever med spesifikke vansker uten å neglisjere de some r innenfor normalområdet? En suksessful styring av forskjeller innad I systemet kan føre til vekst og utvikling for organisasjonen som helhet og hos elevgruppen som sådan. Alle bringer med seg forskjellige livserfaringer inn I gruppen. 22 www.golden-goal.at

Part 1 VEILEDNING Utfordringene for utdanningstilbyderne er å forberede elevene på en meget teknisk avansert samfunn som stiller store krav til arbeidstager, og som vil fortsette utviklingen sin rimelig raskt. Utdanningen nå krever at man ikke bare tilegner seg en mengde kunnskaper, men krever og at elevene kan jobbe selstendig med å finne informasjon, organsisere informasjon, være kritisk til det de finner, og I tillegg kunne kommunidere ideene sine. Utdanningstilbyderne trekker inn spennende nye metoder som speialisert software, internett og andre hjelpemidler som hjelper elevene å utvikle sine grunnleggende ferdigheter. Ved å benytte seg av disse mulighetene som ligger I systemet kan vi oppmuntre elevene til å bli studenter I et livslangt læringsløp. Det finnes generelle barriærer for å få tilgang på informasjon og utdanning, det være seg yrkesfaglig eller akademisk sådan. De viktigste er lavt selvbilde, lav selvtillit og mangelen på håp. Alle disse momentene må vurderes og trekkes inn I en rådgivings- og veiledningsfase når de unge vanskeligstilte skal ledes inn I et utdanningsløp. Arbeide med målgruppen Hvis vi skal nå målgruppen krever det bevissthet rundt de spesielle behovene hvert individ I målgruppen har. De følgende avsnittene beskriver de forskjellige gruppene vi har I målgruppen. På grunn av økende krav I arbeidsmarkedet faller det spesielt dårlig ut for unge innvandrere som egentlig blir funksjonelle illiterate med sin manglende skolebakgrunn. Når man inkluderer etniske minoriteter I målgruppen er det viktig å identifisere de spesielle etniske og kulturelle momentene som kan være til hinder for utviklingen. Hvis vi skal nå denne målgruppen er det viktig at vi er bevisst på deres spesielle behov og interesser. Ungdom Denne gruppen inkluderer skolsluttere, lite motiverte, ungdomsklubber. På alle disse arenaene kan vi finne tak I ungdom some r I utgangspunktet lite motiverte for tradisjonell utdanning. Spesielt bør det vektlegges tiltak som styrker selvbilde og gir dem økt selvtillit. Unge voksne Denne gruppen inkluderer unge foreldre, unge mødre, og spesielt kanskje kvinner som har behov for å oppdatere seg faglig samt dem som ønsker å komme tilbake til arbeidslivet etter et kortere avbrekk. De unge voksne trenger motivasjon for å komme igang og gjerne ha et focus med å videreutvikle den kunnskapen de allerede har inne. I mange tilfeller har kvinner allerede vært involvert I familierolle I ungdomsårene som ofte påvirker skoleresultatene I negativ retning. Når de kommer skjevt ut er det og stor sannsynlighet for at de har vansker med å reintegrere seg på arbeidsmarkedet, spesielt hvis de har mistet jobben en gang. En rolle som omsorgsperson I familien gjør det også vanskelig for dem å søke på en full stilling. www.golden-goal.at 23

Part 1 På grunn av omsorgsrollen er det også mange flere kvinner som søker seg til slike kompetansehevingskurs enn menn seinere I livet. Etniske minoriteter og innvandrere Unge innvandrere og flyktninger representerer ikke en homogen gruppe blant de som mangler fullført skolegang, men de består av flere grupperinger. Det er en økende gruppe som ikke kan lese og skrive skikkelig blant innvandrerfamiliene I Europa. Spesielt annen generasjons innvandrere. Ellers fines det en gruppe unge voksne som har svært lite skolegang fra hjemlandet før de ankom Europa. Ikke bare blir de møtt med et språkproblem I det nye landet, men de mangler lese- og skriveferdigheter I sitt eget språk. I denne gruppen er det flere kvinner enn menn. Noen ganger har de faktisk aldri gått på skolen I det hele tatt. Til slutt kan det nevnes de unge innvandrerne som kan lese- og skrive meget godt på sitt eget språk, men som har blitt funksjonelle analfabeter forsi de ikke kan forstå språket I sitt nye hjemland. Innvandrere/flyktninger blir stadig konfrontert med forskjellige problemer knyttet opp mot mange forskjellige områder : o Usikkerhet omkring sin egen situasjon o Offentlig ignorering og utelukkelse samt misforståelser pga feilaktig mediadekning. o Offentlig uvitenhet omkring årsakene til at de forlot hjemlandet o Mangel på anerkjennelse for tidligere utdanning og praksis o Deres egen mangel på kunnskap om systemet I deres nye hjemland o Isolasjon og adskillelse fra familie og venner Funksjonelle analfabeter Vår kultur krever at vi er lese- og skriveføre. Noen av oss er ikke like lese- og skriveføre som andre. Enkelte behersker rett og slett ikke dette å sette sammen bokstavsymbolene til ord, og ordene til setninger og mening. Hvis vi klarer å sette oss inn i en slik situasjon, skjønner vi kanskje hvor vondt det må være. Vi husker fra egen skolegang at flere ikke greide dette med bokstaver og tall. Vi trodde de var dumme, en enkel og grei konklusjon. Verre var det at autoritetene - lærere og helsepersonell - (helsepersonellet var distriktslegen som kom en gang i året eller så) heller ikke skjønte det. Jeg husker en gutt i klassen, han greide dårligere enn noen å håndtere symbolene. Legen prøvde synet hans, jeg tror det var brukbart. Altså var gutten dum. Gutten kom ikke gjennom skolen på normalt vis. Hvordan følte han det? Hvordan kom det til å prege hans liv? 24 www.golden-goal.at

Part 1 Han var ikke alene om vanskjebnen. Flere i den lille klassen i den vesle skolen i fjellbygda hadde liknende problemer. De greide litt mer av symbolspråket, men var allikevel svake både i lese- og skrivedisipliner. De fikk aldri noen videre utdanning. Hvis jeg husker riktig, så var det gutter som hadde disse problemene. Jentene klarte seg bedre. o Ingen direkte spørsmål Elevene vil mest sannsynlig ikke innrømme problemer eller vansker hvis de blir spurt direkte om deres vansker med lesing, skriving og regning for eksempel ved spørsmål som kan du lese elelr skrive? De kan til og med nekte fior at dette er tilfelle selv om det foreligger klare indikasjoner på at det er tilfelle, for eksempel når de ikke er istand til å utføre en enkel lese & skriveoppgave. Et eksempel kan være å fylle ut et skjema. Det er bedre for den som skal avdekke slike problemer å legge seg litt tilbake og observere situasjonen for å fremme et godt og trygt læringsmiljø for den det gjelder. Men viktigst av alt det må gjøres helt klart for elevene at de ikke står overfor en som skal teste dem eller er representant for en slags avstraffelsesanstalt. o Sørg for trygghet og tillit Disse unge vanskeligstilte bør tvert imot tas imot med en atmosfære hvor trivsel, trygghet og tillit slik at de tør åpne seg og prate om de problemene som de har. De bør forsiktig, steg for steg bli konfrontert med mindre elementer av disse problemstillingene som omgir dem. Eksempelvis ; hva synes du om situasjonen din? Hva tenker du foregår her? Gjennom en slik måte å møte elevene på vil vi gradvis bygge opp et tillitsforhold som motiverer dem til å prate åpent om sine vansker innen utdanning. Ifølge mange uttalelser fra mange funksjonelle illiterate er det veldig vanskelig å prate om sine spesielle vansker, særlig den første gangen. Spesielt overfor personer som på en måte representerer det offentlige, og ikke en person som tilhører deres innerste krets eller familie. Det er viktig å oppnå en følelse av lettelse og god kommunikasjon på tross av all den usikkerheten som ligger I disse menneskene. o Motivasjon Det er veldig viktig for mange funksjonelle illiterate at de ivaretas på rett måte. Svært mange som har fått anledning til en skikkelig samtale er veldig motiverte for en forandring. Motivasjon og oppmuntring på mange områder er viktig, og spesielt dette med å kunne tilpasse undervisningen til elevens behov vil være veldig avgjørende. Det er viktig å kjenne til endel momenter som man må ta hensyn til eller ta utgangspunkt I når det tilrettelegges for denne gruppen elever : De ønsker ikke å være avhengige av andre lengre eller at andre skal foreta lesingen eller skrivingen for dem. I noen tilfeller har personer mistet deres egen hjelpende hånd på grunn av skilsmisse, død eller andre grunner. Derfor må de plutselig greie seg selv eller finne andre løsninger. En av de løsningene kan være å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som trenges for å overleve I samfunnet. De ønsker å få en jobb eller generelt å forbedre sin profesjonelle situasjon. I noen tilfeller trenger de spesiell trening som er svært tilpasset. De vil svært gjerne like å lese bøker og aviser, det vil si å kunne nyttiggjøre seg samfunnets muligheter I informasjonsverdenen. www.golden-goal.at 25

Part 1 De ønsker å kunne hjelpe sine egne barn med hjemmearbeidet/leksene. Til slutt kunne de tenke seg å gå gjennom livet uten å måtte skjule noe fra sine medarbeidere eller venner. Illitterate elever er i en veldig sårbar situasjon. De opplever at de andre elevene har ferdigheter som de sjøl ikke har. De faller lett utenfor i sosiale sammenhenger, fordi lese- og skriveferdigheter også er nødvendig blant venner. En ungdom som oppleves som en byrde og ikke har noe å bidra med, vil lett bli utstøtt. Noen vil søke vennskap blant skolefiendtlige og til og med kriminelle ungdommer for å få en tilhørighet. Det er særdeles viktig at skolen er oppmerksom på denne problemstillingen og legger til rette sånn at den illitterate får en positiv tilhørighet og kan bygge opp sjøltillit og motivasjon for læring. Her er noen forslag : o Bygging av selvtillit På grunn av deres frykt for å bli stigmatisert som funksjonelle illiterate behøver de å befinne seg I en situasjon som de kan føle seg trygge I og ivaretatt. Frykten deres og problemene må tas I betraktning helt fra starten av et undervisningsopplegg. Elevene må motiveres på en forsiktig og trygg måte slik at de ikke faller fra. Det kan være ved å fokusere på deres sterke sider og ved å gi masse positiv feedback på det de sier og gjør- der hvor det er på sin plass. Som beskrevet over vil elevene ofte utvikle en rekke unnvikelses strategier og gjemselsstrategier. Interessant nok så vet de ikke alltid om sine egne spesielle peronlige kompetanser. Det er derfro viktig å anerkjenne disse og legge vekten på dette når man tenker kreativt I en utviklingsfase. o Generell refleksjon og praktisk støtte Elevene bør umiddelbart tilbys en mulighet for å snakke om livet sitt og de problemene de står overfor. De utfordringene hverdagen byr på kan kanskje løses via gode råd fra en veileder. Mange mennesker I en slik livssituasjon trenger som regel generelle råd om sin egen livssituasjon og de muligheter som finnes. Oppfølgingssamtaler og motivasjon fortløpende kan være en nøkkel til suksess. o Motivasjon til å re engasjere seg I sosial kontakt Mange funksjonelle illiterate lever med den ideen at det er nesten ingen andre som har samme problemstilling som dem. De tror de er nesten de eneste med denne type problematikk mens de andre er intelligente og utdannede mennesker. Dette er en av årsakene til at de trekker seg fra samfunnet og inn I en slags sosial isolasjon. Det er derfor veldig viktig å forberede dem på klasseromssituasjonen de vil møte etterhvert. Dette med å opplyse dem om at de andre personene I denne gruppen elever som ønsker utdanning har samme problematikk som dem vil være veldig viktig. Derved så får de ikke følelsen av å være alene på dette området og kan slappe mere av. Dette blior første steget for mange til å komme seg videre inn mot samfunnet igjen. 26 www.golden-goal.at

Part 1 o Pedagogisk støtte og personlig veiledning gjennom kurset I tillegg til at alle samtalene avholdes rutinemessig på alle utdanningsinstitusjonene, vil det være viktig at rådgiver tilbyr en innledende samtale hvor man reflekterer over en elevs tidligere erfaringer og hvordan disse slår ut for ham/henne. Interessekartlegging, ferdigheter og gjerne de problemene som ligger I dagen. (disse kan godt være organisatoriske barriærer som transportkostnader, barnepass, familieansvar, men også psykologiske barriærer som angst, usikkerhet, selvtillitsproblemer etc.). Læring er begynnelsen på en vei, og ikke slutten på denne Det å gi elevene erfaring med flere ulike strategier over tid, gir et godt grunnlag for å velge det som passer best basert på utprøving og erfaring. Gjør man det, blir det både en støtte for faglig utvikling og en. progresjon i bevissthet for den enkelte elev om hvordan han/hun lærer. Utfordringen ligger kanskje mest på dette siste, det å bevisstgjøre elevene på hvordan de lærer. For å få til dette i praksis, er det avgjørende. at læreren ser på arbeidet med læringsstrategier i hele læringsprosessen, ikke kun som et strategi stunt. Bakerst ligger et planleggingsskjema som vi har utviklet for å ivareta dette. De enkelte elementene utdypes nedenfor. Endelig vil det I noen tilfeller være veldig viktig for læreren å organisere en kombinert samtale med logoped, språkeksperter, bibliotekarer, avdelingsledere etc for å kunne bidra I størst mulig grad til en løsning for eleven. Det å sette sammen flere grupper med spesialister kan resultere I et fruktbart resultat som kan tilsammen bekjempe sosial angst og kunnskapsmangelen. Inntakssamtale Inntakssamtalen har som mål å bestemme om eleven skal få plass eller ei og om eleven er faktisk istand til å følge et undervisningsopplegg. Dette betyr at ingen potensielle elever blir nektet en slik samtale. Der settes og et sett med regler for akseptert atferd I gruppen slik at læringsmiljøet blir best mulig. Disse praktiske reglene sikrer et effektivt og godt læringsmiljø. Eksempler ; o Lytte til hverandre o Vise respekt for hverandres ideer og meninger. o Villighet til å samarbeide. www.golden-goal.at 27