FIRST LEGO League Salten 2012 Presentasjon av laget The Skadorsj Vi kommer fra Bodø Snittalderen på våre deltakere er 10 år Laget består av 11 jenter og 10 gutter. Vi representerer Grønnåsen skole Type lag: Skolelag Lag nr: 3 Lagdeltakere: Adrian Sahlberg Gutt 11 år 0 Isak Høiem Gutt 11 år 0 Alice Prestøy Jente 10 år 0 Josefine Jelstad Jente 10 år 0 Andreas Strømsvik Gutt 11 år 0 Julian Brunes Gutt 11 år 0 Anniken Jensen Jente 11 år 0 Marie Martinsen Jente 10 år 0 aurora hansen Jente 10 år 0 Marthe Sofie Høgvoll Jente 10 år 0 Brage Bjerkvik Gutt 11 år 0 Mia Skogstad Jente 10 år 0 Eirin Noem Korsvik Jente 10 år 0 Runar Hauge Gutt 11 år 0 Emilie Solvoll Hansen Jente 11 år 0 Tobias Nikolaisen Gutt 10 år 0 Fredrik welle Gutt 11 år 0 Tobias Hugås Gutt 10 år 0 Frida olsen nøtnes Jente 10 år 0 Vilde Jensen Jente 10 år 0 isak kramer Gutt 11 år 0
Støtdempning For å beskytte lårbeinet og i særlig lårhalsen mot brudd må kreftene dette utsettes for under et fall reduseres. Gjennom kartleggingen ble det identifisert en type gulvbelegg produsert i USA av SaTech inc som er spesielt tilpasset forebygging av fallskader. Gulvbelegget ``Smart Cells`` er tatt i bruk med den rekke institusjoner i USA og tidlige studier indikerer en skadereduserende effekt på 50 %. Derfor InnoMeds vurdering innehar et stort potensial for sykehus, omsorgsboliger, sykehjem og andre institusjoner. 1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Problemstilling: Hvordan få hjelp raskt hvis man faller hjemme Vi snakket i klassen om hva seniorer er. Alle i klassen intervjuet en senior, og spurte om de syntes noe er vanskelig. Vi dro på City nord og delte opp i to grupper. Den ene gruppen var på butikken Et enklere liv og så hva som kunne hjelpe seniorer. Og den andre gruppen intervjuet seniorer om de syntes noe var vanskelig. Når vi kom tilbake var det tre utfordringer for seniorer: hodet (dement Alzheimer), kroppen og fysiske utfordringer(holde seg i form). Så valgte vi en av dem og vi i klassen ble enig om at det skulle være fysiske utfordringer. Så lagde vi et tankekart, da kom alle med forslag til problemstilling. Slik kom vi fram til problemstillingen vår. Så forsket vi på hypoteser og fant tre hypoteser. Vi ble enig om en hypotese (den vi syntes var best). Da delte Sølvi (læreren vår) i tre grupper ved at alle i klassen skrev en søknad om hvorfor vi ønsket å få være på den gruppen vi ville. Så ble vi satt i grupper: forskningsgruppen, teknologigruppen og profileringsgruppe. Fakta Eldrebølgen = høyere levealder + bedre helsetilbud. Antall innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,6 millioner. Eldrebølgen: det er flere som lever lengere på grunn av bedre helsetilbud og gode apparater som hjelper mange eldre folk med hverdagen sin. Den største velferdsendringen i Norge de siste tiårene er at vi lever stadig lengre. Økt levealder er godt nytt. Norge er beklageligvis et av de land i verden som har den Høyeste forekomst av hoftebrudd. Hvert år rammes rundt 9000 personer av brudd i øvre del av lårbeinet som følger av et fall. Hvert år opplever rundt en tredjedel av hjemmeboende eldre på 65+ et fall, mens andelen for sykehjembeboende ligger på rundt 50 %. I skadebildet peker hoftebrudd seg ut som en av de alvorlige skader. I tillegg identifisert InnoMed en type gulvbelegg utviklet i USA som har et stort potensial i forhold til hoftebrudd. Hvert år faller 30% av hjemmeboende eldre på 65 år eller over. Hvert år faller 50 % av hjemmeboende eldre på 80 år eller over. 50% av eldre på sykehjem faller minst en gang hvert år. 40% av eldre på sykehjem faller to ganger eller mer hvert år. Mykt gulvbelegg Gulvbelegg som er laget for å beskytte mot fallskader. Tidlige studier viser en skadereduserende effekt på 50 %. På grunn av en spesiell sviktende struktur er belegget stødig å gå på, men mjukt og falle på. Under skap og kommode kan en hardere variant da eventuelle brukes. Det er stor forskjell på funksjonsnivået og kapasiteten til den holdes vis de friske og de svakeste eldre.
Ved hjelp av mykt gulvbelegg er det mindre sjanse for at de eldre skader seg hvis de faller hjemme. Gulvbelegget er vanlig å gå på, men mykt å falle på. Hvis man bruker dette gulvet skader man seg mindre enn hvis man faller med et vanlig gulv, fordi det myke gulvbelegget er støtdempende. Det er gummi celler som mykner når man faller. En trykksensor er en sensor som føler trykk og varsler om den fjærbelastende knappen er trykket inn. Dette kan kobles til en alarm som varsler til noen som kan hjelpe. Forskning Vi mener at man burde ha gulvet i alle rommene, fordi da blir det tryggere i alle rom. Hvis en senioren får besøk så kan man slå av systemet, så blir den ikke utløst hvis for eksempel: hunden legger seg for og sove. Vi mener det er best at alarmen går etter 1 min, fordi da kan de prøve å reise seg opp før alarmen går. Når alarmen går sender den en melding på telefonen til hjemmesykepleieren og familien sånn at han/hun kan hjelpe senioren. Sånn at de vet hva som har skjedd. Hvis de skrur av sensorene når de har besøk så kan det være en følesensor som gir beskjed til ipaden hver time om at sensorene er av. Vi skal ikke ha sensorer under føttene på møblene, fordi vi tror ikke at man faller på møbler og blir liggende. Det må være et trykk på min 40 kg og Max 200 kg for at sensorene skal fungere. Konklusjon Vi mener vi har funnet ut en løsning som kan hjelpe de eldre med å bo hjemme lengre på en sikker måte. Når de eldre faller så varsler det til hjelpeapparatet. Vi kom fram til denne ideen fordi data og databasert teknologi er en stor del av samfunnet i dag. Vi kan enkelt se for oss en framtid der seniorer kan være lengre sikre hjemme. Vi tror at dette kan hjelpe de eldre i hverdagen sin.
Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? Roboten: Først når vi bygde roboten ble den stor og skeiv, Andre gangen vi bygde roboten ble den litt mindre og lettere å bruke. Vi bruker store hjul på roboten når den løyser rampen og små hjul på resten av oppdraget Noen av hjelpemidlene er store og noen små. Vi bruker farge-sensorer og lys-sensorer på noen av oppdragene. Vi har tatt av gummien på bakhjulet sånn at det blir lettere og svinge. VI fant ut at det er lettere at NXT `en ligger og ikke står. Først var all tyngden på høyresiden, så fjernet vi litt tyngde fra høyre og la på litt tyngde på venstre. Vi fikk inspirasjon fra hjernekraft.org og youtube + at vi gjorde litt selv.. Programmering: Vi prøvde å få flere oppdrag på et oppdrag, vi prøver de lette oppdragene først. Roboten kjører for det meste med rotasjoner. Vi har mistet rampe programmet som vi nå har gjenopprettet. Vi begynte å bruke fargesensorer på bowling oppdrag, men gikk bort fra det da roboten gikk for sakte. Vi har blitt veldig obs på lagringen og å ta minnepinnen ut forsiktig Strategi: 1.kjøkkenhagen 2. hund 3.stol 4.hente hund 5.orange lappeteppe 6.blått lappeteppe 7.video samtale 8.bowling 9.video samtale 10.ovn + rampe
Måleredskap: Målstreken i basen bruker vi for å måle hvor vi skal sette roboten før den skal kjøres. Roboten bruker målstreken på hvert oppdrag og vi har bygget redskaper i lego får og vite helt hvor vi skal plassere roboten. Batteri: Først brukte vi vanlige batterier, men så kom vi på at i finalen måtte vi bruke NXT-batteriet så vi dro og hentet NXT-batteriet sånn at roboten kjørte som den skulle.
Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. Dette har vi arbeidet med: Klassen hadde først en «brain storming» på hva laget skulle hete og det kom opp ulike forslag så stemte vi på det forslaget syntes var det beste. Vi valgte The Skadorsj fordi en gutt i klassen kom opp med det navnet. Vi valgte det fordi det hørtes morsomt ut. Vi har vært på NAV hjelpemiddelsentralen og fikk mye informasjon om årets oppdrag. Vi fikk hjelp av Patricia, hun viste oss hjelpemidler. Vi hadde et fint opphold og fikk tatt mange fine bilder og lærte om ulike hjelpemidler.forskningsgruppa var på badeland, og fikk omvisning av Steinar. Hele klassen har vært på City Nord og butikken «Et enklere liv». Før turneringsdagen skal vi vise hele oppdraget til 1og 2 klasse på familien Grønn hvor vi har basen vår. Vi skal også ha generalprøve for foreldrene våre før finalen. Sponsor Først lagde vi en liste over dem vi trodde kunne sponse oss. Vi sende ut mail til de forskjellige sponsorene. Da vi ikke hadde fått svar etter en uke ringte vi og purret. Resultatet ble: Skogning AS har sponset oss med 3000 kr Peppes pizza har gitt 6 pizza Ringnes har gitt 2 brett med Imsdal Korsvik IT consulting har gitt 500 kr Pit Vi har mange plakater på pitten. Vi skal ha en plakat med sponsorer og en plakat med lagene og gruppene i arbeid. På bordet skal det stå pepperkaker, og en modell av roboten det skal også stå en Modell av det vi forsker på. Vi skal ha en stor plakat av lagnavnet og det skal henge bilder ned fra den. Vi skal ha en pc som skal stå og gå på Pit bordet. De forskjellige plakatene forteller om laget og prosjektet vi har jobbet med. Markedsføring på turneringsdagen Vi har tenkt å dele ut brosjyre der vi sier litt om laget. Vi har trykket sponsorene på baksiden. Vi har lagt lag-bildet på forsiden. Vi har noen plakater med de ulike gruppene og vi har plakater med gruppene i arbeid. Vi har et heiarop som går som følger: Vi er Skadorsj - klapp, klapp, klapp - vi er Skadorsj klapp, klapp, klapp. Vi har laget et lite skuespill som skal være sammen med forskningsgruppa sin presentasjon.
Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? ARBEIDSPROSESSEN Vi jobbet med å finne mer ut om problemstillingen og hypotesen. Vi laget intervjuspørsmål og intervjuet en senior. Vi laget søknad om hvilken gruppe vi ville være på. Vi dro på City Nord og ble delt opp i to grupper den ene gruppen var på Et enklere liv og den andre gruppen intervjuet de eldre på butikkene. Etter vi var på City Nord ble vi delt opp i grupper: Forskningsgruppa, Teknologigruppa og Profileringsgruppa. Vi har også vært på Hjelpemiddelsentralen NAV og der viste Patricia oss en PowerPoint presentasjon om de hjelpemidlene de hadde der. Hele laget var med å bygde opp banen. FORSKNINGSGRUPPA Etter vi ble delt inn i grupper begynte vi å forske på problemstillingen og hypotesen. Noen dager etter ringte vi Nordlandsbadet og fikk komme dit for å finne mer ut om sensorene. Når vi hadde funnet mer ut om problemstillingen og hypotesen begynte vi på forskningsrapporten. Når vi var ferdig med rapporten laget vi en PowerPoint presentasjon av alt vi har gjort, så fordelte vi roller og begynte å øve på rollene vi hadde fått. Dette skal vi vise på turneringen. PROFILERINGSGRUPPA Vi har laget brosjyrer der det står litt info om lagt vårt. Så begynte vi på Pit. Etter det laget vi skisser til plakater om de forskjellige gruppene. Vi planla innmarsj. Vi tok bilder under veis når vi jobbet. Vi jobbet med prosjekt innleveringen. Etter laget vi kampropet. Vi har skrevet rapporten. Vi har jobbet med å få tak i sponsorer og fikk fire sponsorer. Vi har laget banner, og rekvisitter. TEKNOLOGIGRUPPA Vi startet med å bygge roboten. Vi startet å programmere de lette oppdragene først. Etter hvert byget vi på hjelpemidler på roboten for at vi kunne klare oppdragene. De mer vanskelige oppdragene tok vi etter hvert. Da begynte vi smått på rapporten. Men kunne ikke skrive strategien før vi var ferdig med oppdragene. Vi har lært å skrive rapport. Vi har lært å snakke med folk vi ikke kjenner å avtale at vi kan komme på besøk, og få firmaer til å sponse oss me bruk av e-post og ringing med telefon. Vi har lært å samarbeide bedre med hverandre. Vi har lært å lage gode plakater og at det er mye strev. Vi har lært å programmere en robot. Vi lærte å skrive blogg. Vi har presentert arbeidet vårt både for 1 klasse på familien Grønn og for foreldrene før turneringen. Det har vært en morsom prosess og klassen har fått bedre samhold underveis i jobbingen.
Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? Kildehenvisning: InnoMed: prosjektoversikelse overvokningsvokningsystem, Støtdemping, antall fallskader bodø spektrun:norlandsbadet, poseidon wikipedia:eldrebølgen nrk:eldre teknologi, video google:eldre, pensjonsalder i norge google:gjenommsnitslig levealder i norge