Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Føreord FØREORD Fylkeskommunen sitt budsjett for 2004 og økonomiplan for 2004-07 ligg med dette føre. Politisk prosess Fylkesutvalet (FU) la 20.november 2003 fram sitt framlegg til budsjett/økonomiplan, jf vedtak i FU-sak 110/03. Fylkestinget (FT) vedtok budsjettet/økonomiplanen 09.desember 2003, jf vedtak i FT-sak 64/03. Eigne særutskrifter frå handsaminga i FU/FT ligg bak i dokumentet. Framlegging og slutthandsaming skjedde med grunnlag i kommunelova 44-45. FT sitt budsjett-/økonomiplandokument FT sitt budsjett og tilhøyrande økonomiplan består av 1 eitt dokument. Dette skil mellom fellesinntekter/-utgifter og den sektorrelaterte verksemda. På sektornivået er inntektene og utgiftene fordelte på 6 sektorar og 16 programområde. Den kontoplanen som no vert nytta skil mellom sektorar, programområde og tenester. FT vedtek no investeringsprogrammet, alle fellesinntekter/-utgifter, samt driftsrammene for sektorar/programområde. Hovudutvala vedtek, i etterkant og seinast 21. januar 2004, fordelinga på tenestene (fordelingsvedtak). I dette ligg at FT overlet detaljane til hovudutvala, medan utvala på si side let FT vurdere kva som er ei høveleg fordeling mellom sektorar og programområde. Øk.planen gjev rammer for budsjett 2005. Desse er gjevne på sektor- og programområdenivå. All rapportering til politiske organ (tertialrapportar, årsrapport/årsrekneskap) vil basere seg på vedkomande organ sitt vedtaksnivå. Budsjettreglementet FT vedtok, ved slutthandsaminga av budsjettet, eit eige reglement for gjennomføringa. Dette er teke inn fremst i dokumentet (gule sider). Det framgår av reglementet at fylkesrådmannen har ansvaret for å gjennomføre budsjettet. Gjennomføringsansvar Fylkesrådmannen vil, med grunnlag i FT sitt budsjettvedtak og hovudutvala sine fordelingsvedtak, sende ut ansvarsbrev til bruk i budsjettgjennomføringa. Alle avdelingar og institiusjonar med tilvisingsmynde må basere sitt arbeid på desse dokumenta som også vil klårgjere korleis den administrative rapporteringa skal vere.
Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Innhaldsoversyn INNHALDSOVERSYN FØREORD INNHALDSOVERSYN BUDSJETTREGLEMENT INNLEIING...1 SAMANDRAG...5 BUDSJETTSKJEMA...11 FELLESINNTEKTER- OG UTGIFTER...17 Samla oversikt...19 Skatt og statlege overføringar...20 Lokale inntekter...25 Avdrag og renter...26 Fond avsetjing og bruk...28 SEKTORDEL...29 Samla oversikt...31 Regional utvikling...32 Forvaltning...38 Opplæring...50 Helse- og sosial...63 Plan og næring...65 Samferdsle...66 Kultur...71 INVESTERINGSDEL...75 Investerings- og finansieringsprogram 2004-07...77 Prosjektomtaler investeringar i perioden 2004-07...80 VEDLEGG Vedtak i fylkesutvalet 20.11.03, sak 110/03 Vedtak i fylkestinget 09.12.03. sak 64/03
Budsjett 2004/Økonomiplan 2004-2007 Reglement REGLEMENT 1. STRUKTUR OG SPESIFIKASJONSGRAD 1.1 Budsjettet og økonomiplanen er utforma med ein kapitaldel (kontoklasse 0) spesifisert på prosjekt og ein driftsdel (kontoklasse 1) spesifisert på programområde. 1.2 Budsjettet og økonomiplanen sorterer alle inntekter og utgifter på følgjande sektorar: 0. Regional utvikling 1. Forvaltning 2. Opplæring 3. Helse og sosial (tannhelse) 4. Plan, næring og samferdsle 5. Kultur 9. Fellesinntekter og -utgifter 1.3 Budsjettet og økonomiplanen spesifiserer kvar sektor på programomåde. Hovudutvala vil i eigne saker spesifisere programområda på tenester og følgjande artar slik: 0. Løn og sosiale utgifter 1-2. Kjøp av varer og tenester 3. Eksternt tenestekjøp 4. Overføringar 5. Finansutgifter 6. Salsinntekter 7. Refusjonar 8. Overføringar 9. Finansinntekter. 2. BUDSJETTBINDINGAR OG BUDSJETTENDRINGAR 2.1 Budsjettet er for kvart programområde bindande på nivå netto driftsutgift. Tekstkommentaren kan likevel presisere binding på eit anna nivå. Ingen programområde/ føring kan overskridast utan at det først er gjeve tilleggsløyving. 2.2 Dersom nettoutgiftene for eit programområde ikkje vil halde, pliktar ansvarleg for området å reise spørsmål om budsjettendring. Budsjettendring kan berre påreknast dersom behovet ikkje var råd å forutsjå på budsjetteringstidspunktet eller meirutgiftene ikkje kan vente. 2.3 Evt tilleggsløyvingar inneber at budsjettet vert endra. Slike endringar kan berre gjerast av fylkestinget. Side I
Reglement Budsjett 2004/Økonomiplan 2004-2007 3. INVESTERINGAR OG LÅNEOPPTAK 3.1 Det kan takast opp årlege samlelån for alle prosjekt som det ikkje er vedteke særskilt lånefinansiering for. Alle lån skal ha ei avdragstid som gjer at det er mogeleg å oppfylle kravet i kommunelova om at den samla lånegjelda vert avdrege planmessig. Attverande løpetid for fylkeskommunen si samla lånegjeld skal ikkje overstige vekta levetid for anleggsmidlane ved utgangen av året. 3.2 Vedtak om lån skal sendast staten til orientering. Det er ikkje trong for godkjenning av vedtaket så lenge fylkeskommunen ikkje er sett under særskilt kontroll etter kommunelova 59 a. 4. BUDSJETTENDRINGAR OG BUDSJETTOPPFØLGING 4.1. Fylkestinget (FT) 4.1.1 Berre FT kan, i løpet av budsjettåret, endre fylkestinget sitt eige budsjett. Dersom FT gjer slike endringar, vil desse kome til uttrykk i ordinære budsjettendringsvedtak. 4.2 Fylkesutvalet (FU) / fylkesordføraren 4.2.1 FU kan vedta dei same endringane i budsjettet som FT dersom vilkåra i reglementet for hastesaker etter kommunelova 13 er tilstades. 4.2.2 FU disponerer, på fritt grunnlag, midlane til disposisjon på teneste 1004. Fylkesordføraren har, frå denne løyvinga, fullmakt til å innvilge tilskot på inntil kr 5.000,- i dei tilfelle ei avgjerd bør takast før neste møte i FU. Fylkesordføraren gjev i slike tilfelle FU melding om innvilga tilskot. 4.3 Hovudutvala 4.3.1 Hovudutvala skal for kvart programområde fastsetje den nærare fordelinga på tenestenivå (fordelingsfullmakt). Fordelinga må tilpassast rammene for programområda og dei føringar FT elles måtte gje. Fordelinga må tilpassast kravet om realistisk budsjettering. Hovudutvala sine vedtak må vere gjorde seinast 21.januar. 4.3.2 Hovudutvala skal som eit minimum vurdere forvaltninga av budsjetterte midlar på eigne sektorar etter 1. og 2. tertial. Dette gjeld likevel ikkje for verksemder der det er inngått driftsavtaler. 4.3.3 Hovudutval for opplæring (HO): Side II
Budsjett 2004/Økonomiplan 2004-2007 Reglement a. HO får fullmakt til å fordele klassar, finansiert i programområde 21-22 (ordinær opplæring) mellom skular. b. HO skal, dersom elevsøkinga tilseier eit lægre klassetal enn det som ligg i budsjettet, redusere klassetalet. c. HO har ikkje høve til å opprette ny klassar dersom ein gjennom dette går utover budsjettet sine økonomiske rammer. 4.3.3 Hovudutval for plan og næring (HPN). a. HPN får fullmakt til å disponere den samla løyvinga innan programområde 01 Regional utvikling (fordelingsfullmakt). b. Dette programområdet vil bli tilført tilskotet til fylkeskommunen for regional utvikling, jf statsbudsjettet kap 551og uttaket frå fylkeskommunen sitt fylkesplanfond for 2003. c. HPN sitt vedtak må tilpassast dei tekstlege føringar som ligg i FT sitt budsjett. d. HPN får fullmakt til å vedta fylkeskommunen sin bestilling til SND Sogn og Fjordane med grunnlag i FT sitt budsjett. Vedtaket må vere gjort i løpet av januar 2004. e. HPN sitt vedtak må, når det gjeld disponeringa av den samla løyvinga innan programområde 01 Regionale utvikling, vere gjort seinast 03.mars 2003. 4.4 Fylkesrådmannen 4.4.1 Fylkesrådmannen har ansvaret for å iverksetje vedteke budsjett. Fylkesrådmannen har tilvisingsfullmakt for alle utgifter og inntekter på budsjettet og har høve til å vidaredelegere tilvisinga til andre leiarar. Slik delegasjon skal skje i form av disponeringsfullmakter for avgrensa område i ansvarskontoplanen. Disponeringsfullmaktene må formast slik at FT sine fastlagde produksjons- og aktivitetsmål vert realiserte. For å sikre at FT sine seinare løyvingar ikkje vert bundne opp, kan fylkesrådmannen fastsetje bindingar på artsnivå når disponeringsfullmaktene vert gjevne. 4.4.2 Fylkesrådmannen skal fastsetje fordelinga på tenestenivå for programområda 12 Sentraladministrasjonen og 13 Fylkeskommunale fellesutgifter. 4.4.3 Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå fastlønsbudsjetta på programområda 12 Sentraladministrasjonen og 13 Fylkeskommunale fellesutgifter i samanheng med bruk av omstillingsmidlar og naudsynt nedbemanning. Side III
Reglement Budsjett 2004/Økonomiplan 2004-2007 4.4.4 Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå driftsavtale med tannhelsetenesta innafor dei rammer fylkestinget vedtek. 4.4.5 Fylkesrådmannen kan tilpasse drifts- og kapitalbudsjettet for å tilfredsstille forskriftene sitt krav om at utstyr og inventar skal førast i kapitalrekneskapen. Slike overføringar er unnateke frå reglane om stryking ved evt driftsunderskot, jf 9 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Det gjeld i slike høve ikkje noko beløpsgrense. 5. REKNESKAPSAVSLUTNINGA 5.1 Evt unytta løyvingar på kapitalrekneskapen skal, utan nærare vedtak, kunne nyttast til same føremål seinare budsjettår. Evt unytta lånemidlar vert overført til seinare budsjettår dersom føremålet ikkje er avslutta. Dersom føremålet er avslutta, skal resterande lånemidlar overførast kapitalfondet. 5.2 Tannhelsetenesta sitt driftsresultat (overskot eller underskot) vert overført til neste rekneskapsår dersom dette ikkje kjem i strid med kommunelova sine reglar. Overskot kan såleis nyttast neste år, medan underskot må dekkjast av tildelinga for neste år. Eventuell overføring av unytta midlar til neste år føreset at måltala for tannhelsetenesta vert realiserte, jf årleg driftsavtale. 5.3 Rekneskapen for dei vidaregåande skulane vert avslutta etter anordningsprinsippet. Etter rekneskapsavsluttinga vert innsparingar og overskridingar innan programområde 21-22 ordinær opplæring, programområde 25 tilpassa opplæring, og teneste 2902 internat, kantiner og idrettshallar innan programområde 29 diverse opplæringstiltak summert og skal føre til tilsvarande endring i skulane sine budsjett for neste år. Rekneskapen for oppdragsundervisning vert avslutta i balanse pr. 31.12. 5.4 Evt andre unytta løyvingar på driftsrekneskapen samla skal utan nærare vedtak avsetjast til investeringsfond (disposisjonsfond). Side IV
Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Innleiing 1. INNLEIING Sogn og Fjordane fylkeskommune utarbeider økonomiplan for 2004-2007 samstundes med budsjettet for år 2004. Både økonomiplanen og (års-)budsjettet er heimla i kommunelova av 1992. Lova vart endra i 2000 og dei aktuelle lovreglane er å finne i kap 8, 44 (økonomiplanen) og 45-48 (budsjettet). Kommunal- og regionaldepartementet fastsette forskrift om årsbudsjettet 15.desember 2000 og budsjettarbeidet er lagt opp i samsvar med denne forskrifta. 1.1 FYLKESUTVALET SITT ARBEID Arbeidet med det samla økonomiplan- og budsjettdokumentet har vore tilpassa regelen om at det er fylkesutvalet som skal kome med eit første framlegg. I den fasen fylkesutvalet arbeider med dette framlegget går utvalet under nemninga finansutval. Finansutvalet starta arbeidet med økonomiplanen og budsjettet 9. april og hadde sitt 6. og siste møte 20.november. Økonomiplan for 2003-2006 danna grunnlaget for finansutvalet sitt arbeid. Finansutvalet har revidert økonomiplanen sine sektorrammer og inntektsføresetnader slik: Sektorrammene er i løpet av 2003 tilpassa dei endringar fylkestinget har gjort i budsjett 2003 og dei forpliktande føringar ein har vedteke i høve etterfølgjande år. Inntektsføresetnadene vart i juni tilpassa kommuneproposisjonen for 2004 og i oktober statsbudsjettet for same år. Inntekter og utgifter vart i november balanserte som lekk i den endelege salderinga. I heile prosessen har utgangspunktet vore at sektorane skal vidareføre drifta innafor dei rammer økonomiplanen gjev med dei justeringar (+/-) som etterkvart vart godkjende av finansutvalet. Finansutvalet/fylkesutvalet sitt arbeid har i heile prosessen vore tilpassa den politiske arbeidsdelinga som første gong vart utprøvd i høve budsjett 2002/økonomiplan 2002-05. Denne inneber følgjande: Fylkestinget/fylkesutvalet fastset kapitalbudsjettet, alle fellesinntekter/-utgifter, samt driftsrammene for sektorane og programområda. Hovudutvala fastset, i etterkant og seinast 21. januar, fordelinga på tenestene. I dette ligg at fylkestinget/fylkesutvalet overlet detaljane til hovudutvala, medan utvala på si side let dei overordna organa vurdere kva som er ei høveleg fordeling mellom sektorane. Side 1
Innleiing Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Fylkesutvalet sitt framlegg til budsjett og økonomiplan vart vedteke 20. november. Fylkestinget sitt vedtak vart gjort 9. desember. Under heile prosessen med økonomiplanen og budsjettet har fylkesrådmannen vore sekretariat for finansutvalet/fylkesutvalet. I samsvar med vedtak av 1996 har budsjettprosessen vore open. I det ligg at alle dokument frå administrasjonen og alle møte i finansutvalet i utgangspunktet har vore offentlege/opne. 1.2 ØKONOMIPLAN- OG BUDSJETTDOKUMENTET Budsjettarbeidet er lagt opp etter kontoplanen som vart innført i 2001. Budsjett og rekneskap framstår no i tre ulike dimensjonar: Tenestedimensjonen, som vert nytta i budsjettet, og viser kva som skal utførast. Ansvarsdimensjonen, som vert nytta i rekneskapsføringa, og viser kven som har ansvaret for gjennomføringa. Funksjonsdimensjonen, som vert nytta ved rapportering og statistikk (FylkesKostra). Budsjettdokumentet inneheld fylkeskommunen sine nettoutgifter til kvart programområde. I det ligg at fylkestinget som vedtek kor store ressursar som skal nyttast utan å ta stode til tenesteinndeling og inndeling i utgiftsartar. Hovudutvala vedtek fordeling på tenester og artar. Innafor sektoren forvaltning fastset fylkesrådmannen teneste- og artsfordelinga for sentraladministrasjonen og fylkeskommunale fellesutgifter og artsfordelinga for øvrige område. Fylkesrådmannen har ansvaret for gjennomføringa og kan delegere dette ansvaret vidare. Det er sett opp hovudoversikter over drifts- og investeringsbudsjett for 2004 i samvar med departementet si forskrift. Desse er i samvar med fylkestinget sitt rammevedtak. I tillegg viser samla oversikter over fellesinntekter, fellesutgifter og sektorutgifter vedtekne rammer for resten av økonomiplanperioden. Det skal vere innbyrdes konsistens mellom hovudoversikter og sektordel med tekstkommentarar. Dersom det skulle vere motstrid, går hovudoversikten foran tekstdelane. Fylkestinget sitt budsjettreglement ligg fremst i dokumentet. Side 2
Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Innleiing 1.3 TEKNISKE SPESIFIKASJONAR Alle tal som gjeld året 2004 er gjevne i løpande kroner. Det same er tilfelle for alle tal som viser samanlikningar mot tidlegare år (2002-2003). I slike samanlikningar er medteke rekneskapstal for 2002 og budsjettal for 2003 pr 1.november. For åra etter 2004 er det i driftsdelen nytta faste 2004-kroner, medan det i investeringsdelen er nytta løpande kroner. Kostnadsoverslaga for det einskilde investeringsprosjekt tek såleis høgde for venta kostnadsvekst. Det gjev samsvar mellom kostnadsoverslaga i økonomiplanen og dei overslaga fylkestinget fastset i høve det einskilde prosjekt. Ved omrekning til faste 2004-kroner er kommunal deflator på 3,25% lagt til grunn. Denne deflatoren representerer ei vekting av forventa lønsvekst (4,0%), forventa prisvekst (1,5%) og forventa prisvekst på investeringar (2,0%). Ved omrekning av renter og avdrag til faste 2004-kroner nyttar er det i tråd med dette nytta ein deflasjonsfaktor på 3,25 % pr år. Slik omrekning må gjerast når kapitalutgiftene skal innpassast i driftsdelen. Lønsbudsjettet for 2004 og etterfølgjande år gjenspeglar lønsnivået pr 30.06.03 for tilsette med løn etter hovudavtalar med KS og lønsnivået pr 1.08.03 for tilsette med løn etter statens sitt regulativ (lærarane). Forventa lønsvekst er avsett i ein sentral pott og vert fordelt på aktuelle tenester når verknaden av dei sentrale/lokale lønsoppgjera i 2004 er kjent. Pensjonspremien til Kommunal Landspensjonskasse er ikkje fastsett. Det er her høve til å budsjettere med ein gjennomsnittssats over fleire år. I budsjettet er det lagt inn 12,5 % som arbeidsgjevardel. Denne satsen vert og grunnlag for bokført utgift, uavhengig av kva den ordinære premien til KLP vert. I tillegg vil det kome utgifter til tidlegpensjonsering (AFP) og gruppelivsforsikring. Pensjonspremien til Statens pensjonskasse auka frå 8,5 % til 14 % frå 1.1.2003. Frå 1.1.2004 er satsen redusert til 12 % som er rekna med i budsjettramma for opplæringssektoren. For andre driftsutgifter er det i hovudsak gjeve ein priskompensasjon på 1,5 % frå 2003-04. Side 3
Innleiing Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Side 4
Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Samandrag 2. SAMANDRAG 2.1 INNLEIING Sogn og Fjordane fylkeskommune har dei seinare åra utarbeidd årsbudsjett og økonomiplan i ein og same prosess. Dette har gjort det lettare å sjå langtidsverknadane av tiltak som vert fremja i dei årlege budsjetta. Det har dessutan vore mindre arbeidskrevjande. I høve årsbudsjetta kom Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.00 med ei ny forskrift til kommunelova sine reglar. Her står at fylkestinget vedtar selv fylkeskommunens årsbudsjett og fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringar i årsbudsjettet. I 4 heiter det vidare: Innenfor de bevilgninger som er fastsett i årsbudsjettet, kan fylkestinget tildele underordnede kollegiale organer myndighet til å foreta en videre fordeling av de bevilgninger som er oppført i årsbudsjettet. Slike fordelinger er ikke å anse som en del av årsbudsjettet, og skal ikke framstilles i årsbudsjettdokumentet. Departementet kallar dette ei fordelingsfullmakt. Av omsyn til budsjettoppfølginga må slike fullmakter utøvast relativt raskt etter at budsjettvedtaket er gjort. Fylkesutvalet drøfta våren 2001 korleis fylkeskommunen skulle tilpasse seg denne forskrifta. Det vart då vedteke at vi skulle prøve ut ei arbeidsdeling der fylkestinget og fylkesutvalet (FT/FU) fastsette overordna rammer og hovudutvala la detaljane på plass. Dette ville dessutan passe godt til budsjettet sin nye kontoplan, som no skilde mellom sektorar, programområde og tenester. Arbeidsdelinga vart konkretisert ved at FT/FU i desember skulle fastsette kapitalbudsjettet, alle fellesinntekter og -utgifter, samt driftsrammene for sektorane og programområda. Hovudutvala skulle så i etterkant og seinast 20/21. januar fastsette fordelinga på tenestene. Arbeidsdelinga vart evaluert i 2002 og resultatet var positivt. Det var difor semje om å vidareføre ordninga. Denne har såleis vore følgd i arbeidet med budsjetta for 2003 og 2004. For å sikre god kontakt mellom det overordna arbeidet (FU) og det arbeidet som i etterkant skal gjerast på sektornivået, har leiarane i hovudutvala vore inviterte med på møta i finansutvalet (FU). I arbeidet med budsjettet og økonomiplanen for 2004-07 har det vore sju slike møte. Fylkesrådmannen har vore sekretær for arbeidet. Side 5
Samandrag Budsjett 2004/Økonomiplan 2004-2007 2.2 ØKONOMISK UTGANGSPUNKT Fylkeskommunen hadde frå 1991-98 store akkumulerte underskot. Som følgje av dette måtte vi alle desse åra nytte ledige driftsmidlar til underskotsdekking, ikkje til investeringar. I 1999 vart resten av underskotet dekka og det vart samtidig avsett 18 mill kr til investeringar. I 2000 fekk vi eit tilsvarande resultat. Mesteparten av desse midlane er seinare nytta til eller stilt til disposisjon for prioriterte investeringar. 2001 var siste året vi hadde ansvaret for spesialisthelsetenesta. Alle fylkeskommunane kom då, sterkt påverka av statlege direktiv, ut med underskot. Vårt fylke fekk eit underskot på 28 mill kr. I 2002 vart fylkeskommunane, jf helsereforma, tilført midlar til styrking av likviditetsreserven. Delar av styrkinga kunne nyttast til dekking av underskot. Vår fylkeskommune nytta dette høve og kunne som følgje av dette møte 2003 utan underskot. I budsjettrapporten pr 2.tertial 2003 er det ei uttrykt målsetjing å kome gjennom også dette året utan underskot. Underskota på 90-talet la eit stort press på fylkeskommunen sin lånegjeld. Frå 1991-94 auka gjelda frå 530-700 mill kr. Auken kom fordi ein då måtte fullføre store investeringar. I 3-års perioden frå 1995-97 stabiliserte gjelda seg på om lag 700 mill kr. Nye store låneopptak i 4- års perioden frå 1998-2001 gjorde at gjelda då auka til nær 860 mill kr. Ved staten si overtaking av spesialisthelsetenesta fekk vi sanert all lånegjeld relatert til denne tenesta. Gjelda ved utgangen av 2002 var som følgje av dette redusert til knapt 410 mill kr. I tillegg kom knapt 100 mill kr i lån til to fylkesvegar, som i utgangspunktet skulle finansierast ved fondsmidlar. 2.3 INVESTERINGSPROGRAMMET FOR 2004-07 Som følgje av dei statlege helse- og sosialreformene ved årsskifta 2001/02 og 2003/04 avgrensar fylkeskommunen sine investeringar seg no i all hovudsak til sektorane opplæring og fylkesveg. For opplæringssektoren vedtok FT i juni 2003 at ein hausten 2004 skal gjere ei samla vurdering og prioritering av investeringsbehova i sektoren. Budsjettet og økonomiplanen for 2004-07 byggjer difor i all hovudsak på førre økonomiplan. For fylkesvegsektoren ligg det inne nokre endringar, dels som følgje av at nye anlegg er gjevne prioritet og dels som følgje av oppjusterte kostnadsoverslag. Budsjettet og økonomiplanen for 2004-07 legg opp til samla investeringar på 348,130 mill kr. Av dette er hovudtyngda tenkt gjennomført dei to første åra. Investeringane fordeler seg slik på sektorar: Fylkesvegsektoren : 161,330 mill kr. Opplæringssektoren: : 141,400 mill kr. Side 6
Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Samandrag Kultur : 21,000 mill kr. Fellesføremål : 12,400 mill kr. Tannhelse : 12,000 mill kr. Dei største einskildprosjekta er: Fv Fastlandssambandet Ytre Gulen : 65,000 mill kr. Rest 2004-05 Måløy vg skule, maritim avdeling : 50,000 mill kr. Rest 2004-05 Fv Hopland Hennebygda : 30,950 mill kr. Rest 2004-05 Mo/Jølster vg skule, driftsbygning : 29,400 mill kr. Rest 2004-05 Fv Værlandet Bulandet : 22,100 mill kr. Rest 2004 Fylkesarkivet utviding av lokala : 21,000 mill kr. 2004-05 Fv Deknepollen Trollebø : 14,980 mill kr. Rest 2004-05 Høyanger vg skule, rehabilitering : 14,000 mill kr. Rest 2005. Det er elles ført opp midlar til følgjande føremål/prosjekt: Utstyr ved skulane : 28,000 mill kr Til fordeling fylkesvegar : 14,800 mill kr Tannklinikkar, oppgradering : 12,000 mill kr IT-investeringar : 12,000 mill kr Brannsikring i skuleverket : 10,000 mill kr Firdahallen, rehablitering : 10,000 mill kr Fv Daløy Haldorsneset : 10,000 mill kr Kai i Alden : 1,500 mill kr. I tillegg kjem fullføring av påbegynte mindre prosjekt og nokre refusjonar på vegsektoren. Det samla investeringsprogrammet er finansiert slik: Tilskot frå kommunar : 6,700 mill kr Tilskot frå staten (tippemidlar) : 5,000 mill kr Fondsmidlar : 65,000 mill kr Lånemidlar : 271,430 mill kr. 2.4 DRIFTSPROGRAMMET FOR 2004-07 Dei økonomiske driftsrammene er i utgangspunktet henta frå økonomiplanen for 2003-06, vedteken i desember 2002. For at desse rammene skal vere realistiske, er dei seinare tilpassa dei endringar FT har vedteke i budsjettet for 2003, jf rapportane pr 1.og 2.tertial og i nokre andre einskildsaker. Vidare er rammene tilpassa regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2004 med dei endringar som ligg i budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet av 17.11.03. Side 7
Samandrag Budsjett 2004/Økonomiplan 2004-2007 Budsjettet for 2004 opnar for relativt få nye tiltak. Det heng saman med at vi kjem dårleg ut av det økonomiske oppgjeret i høve statleg overtaking av barne-, familie- og rusvernet og at vi får eit større trekk i rammetilskotet enn det vi kan pårekne å få inn att som refundert meirverdiavgift. Vi får på sikt eit årleg tap på 26,5 mill kr i høve omlegginga av barne-, familie- og rusvernet. Statsbudsjettet legg opp til ei overgangsordning slik at vi første året (2004) må ta innover oss eit tap på 5,3 mill kr. Tapet aukar med nye 5,3 mill kr pr år til 26,5 mill kr pr år frå 2008. Det pårekna tapet pga meirverdiavgiftsreforma er på vel 7 mill kr (2004). Av nye driftstiltak i 2004-05 kan nemnast: Oppretting av nytt elev- og lærlingeombod i opplæringssektoren. Fleire miljøarbeidarar ved dei vidaregåande skulane. Auka løyving til byggvedlikehald på skulane. Utviding av lokale for Stryn vidaregåande skule Dels nye lokale for Luster vidaregåande skule Avsett midlar til disposisjon for Hovedutval for opplæring Nye stabiliserings- og rekrutteringstiltak i tannhelsetenesta Ei viss utviding av ordninga med ungdomskort i kollektivtrafikken. Betra ruteopplegg etter vegopninga på Værlandet- Bulandet Tilskot til bygging av veganlegget Heggheim Sygna Tilskot til Funksjonshemmedes fellesforbund (FFO) Tilskot til krisesenteret i Sogn og Fjordane Budsjettet for 2004 gjev slike driftsrammer for dei ulike programområda: 01 Regional utvikling : 0,000 mill kr 10 Politisk styring : 12,507 mill kr 11 Kontrollorgan : 2,536 mill kr 12 Sentraladministrasjon : 45,503 mill kr 13 Fellesutgifter : 29,053 mill kr 21-22 Ordinær opplæring : 377,722 mill kr 23 Vedlikehald skulebygningar : 12,242 mill kr 25 Særleg tilrettelagt opplæring : 70,641mill kr 28 Fagopplæring : 33,890 mill kr 29 Diverse opplæringstiltak : 10,737 mill kr 34 Barne- og familievern : 0,500 mill kr 35 Rusvern : 1,700 mill kr 37 Tannhelse : 47,752 mill kr 42 Vegar : 89,080 mill kr 43 Samferdsle : 234,030 mill kr 50 Kultur : 33,695 mill kr -- Løns- og prisvekst, til fordeling : 20,054 mill kr -- Arbeidsgjevaravgift, til fordeling : 16,884 mill kr -- Opplæring, investeringsavsetjing : 4,438 mill kr. Innafor driftsbudsjettet skal hovudutvala fastsetje fordelinga på tenestene (fordelingsfullmakt). Fordelinga må tilpassast rammene for programområda og dei føringar Side 8
Budsjett 2004/ Økonomiplan 2004-2007 Samandrag som elles ligg i FT sitt budsjett. Hovudutvala sine vedtak må vere gjorde seinast 21.januar 2004. 2.5 DEN NYE FYLKESKOMMUNEN Fylkeskommunen sitt arbeidsgrunnlag er endra gjennom dei statlege helse- og sosialreformene ved årsskifta 2001/02 og 2003/04 og st.meld 19 (2001-02), der fylkeskommunen vert tildelt rolla som regional utviklingsaktør. For året 2004 inneber dette at om lag 70 mill kr no vil bli disponerte i ein og same prosess. Dette gjeld følgjande midlar: Dei regionale utviklingsmidlane frå Kommunal- og regionaldepartementet, kap 551. Beløpet kan bli utvida ved at det kjem til midlar frå også andre postar på same kapittel. Det uttaket vi i 2004 kan gjere frå eige fylkesplanfond. I budsjettrapporten pr 2.tertial 2003 er dette stipulert til vel 9 mill kr. Det må her takast atterhald i høve avslutninga av rekneskapen for 2003. FT legg til grunn at vel 40 mill kr av det samla beløpet skal tildelast SND Sogn og Fjordane og forvaltast i samsvar med ei spesifisert bestilling frå HPN sin side. Vidare vil fylkeskommunen frå det samla beløpet løyve tilskot til kommunale næringsfond. Basert på desse føringane vil HPN i mars 2004 ta stilling til korleis det samla beløpet skal nyttast. Det nye arbeidsgrunnlaget til fylkeskommunen kjem og til uttrykk ved mykje sterkare barneog ungdomsorientering. Tabellen under indikerer at gruppa av barn og unge no er målgruppe for om lag 75 % av dei samla ressursane fylkeskommunen rår over. Driftsaktivitet Målgrupper Budsjett barn/unge *) Vidaregåande opplæring Ungdom 16-19 år 510 mill kr 95 % Tannhelse Barn og unge (< 19 år) 36 mill kr 70 % Fylkesveg Alle 17 mill kr 20 % Skuleskyss Barn og unge 85 mill kr 100 % Samferdsle Alle 48 mill kr 35 % Kultur Alle 18 mill kr 60 % Anna Alle 53 mill kr 50 % All aktivitet Alle 767 mill kr 74 % *) Viser fylkeskommunal nettoløyving retta mot barn/unge og kor stor prosent barn/ unge utgjer av samla målgruppe innan kvar aktivitet. Siste kolonne byggjer på anslag. Side 9
Samandrag Budsjett 2004/Økonomiplan 2004-2007 2.6 ØKONOMISK RESULTAT Økonomiplanen er i balanse for åra 2004-05 med eit summert netto driftsresultatet på om lag 5 mill kr. For åra 2006-07 er det summerte underskotet på 40-50 mill kr. FT må ut frå dette få seg førelagt ei sak der eit tilsvarande innsparingskrav vert fordelt på sektorar og prosessar med det klåre siktemål å redusere fylkeskommunen sine driftsutgifter. Dette må skje 1.halvår 2004. Side 10
Budsjett 2004 Budsjettskjema (forskrift) BUDSJETTSKJEMA 2004 (forskriftsspesifikasjon) Side 11
Budsjettskjema (forskrift) Budsjett 2004 Side 12
Budsjett 2004 Budsjettskjema (forskrift) Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Tal i løpande mill kr Rekneskap Budsjett 2004 Budsjett 2003 2002 1 Skatt på formue og inntekt 373,000 391,000 338,485 2 Ordinært rammetilskot 625,632 659,350 662,089 3 Skatt på eigedom 0,000 0,000 0,000 4 Andre direkte eller indir. skattar 20,000 32,300 15,466 5 Generelle statstilskot 49,000 2,000 29,140 6 Sum frie disponible inntekter 1 067,632 1 084,650 1 045,180 7 Renteinntekter og utbytte 52,000 66,044 69,045 8 Rente- og finansutgifter -24,875-28,685-32,691 9 Avdrag på lån -44,000-35,000-35,078 10 Netto finansutgifter -16,875 2,359 1,276 11 Dekning av tdl. reknesk.underskot 0,000 0,000 27,206 12 Til ubundne avsetjingar 10,438 11,210 13,658 13 Til bundne avsetjingar 0,000 0,000 0,000 14 Overført kapitalrekneskapen 0,000 0,000 0,000 15 Bruk av ubundne avsetjingar -9,000-4,450 0,000 16 Bruk av bundne avsetjingar 0,000 0,000 0,000 17 Netto avsetjingar 1,438 6,760 40,864 18 Overført til investeringsbudsjettet 0,000 0,000 0,000 19 Til fordeling drift 1 049,319 1 080,249 1 005,592 20 Sum fordelt drift (frå skjema 1B) 1 049,319 1 080,249 1 005,592 21 Meirforbruk/mindreforbruk 0,000 0,000 0,000 Side 13
Budsjettskjema (forskrift) Budsjett 2004 Budsjettskjema 1B - driftsbudsjettet Tal i løpande mill kr Rekneskap Programområde Budsjett 2004 Budsjett 2003 2002 01 Regionale utviklingstiltak 0,000 0,000 0,000 10 Politisk styring 12,507 12,236 12,255 11 Kontrollorgan 2,536 2,400 2,149 12 Sentraladministrasjonen 45,503 45,604 56,892 13 Fylkeskommunale fellesutgifter 29,053 26,018 13,285 21-22 Ordinær opplæring 377,722 388,553 355,866 23 Drift og vedl.hald av skulebygningar 12,242 8,082 25 Særleg tilrettlagt opplæring 70,641 64,383 55,923 28 Fagopplæring 33,890 35,245 33,236 29 Diverse opplæringstiltak 10,737 10,552 16,926 3 Oppgjer spesialisthelsetenesta 6,440 34 Barne- og familievern 0,500 53,302 49,581 35 Rusvern 1,700 13,373 9,588 37 Tannhelse 47,752 47,252 46,370 40 Plan og næring 8,275 7,250 8,664 42 Vegar 89,080 84,025 81,332 43 Samferdsle 234,030 241,200 225,973 50 Kultur 33,695 34,020 31,113 Avsett til lønsoppgjer m.v 39,456 6,754 0,000 Til fordeling drift 1 049,319 1 080,249 1 005,592 Side 14