Å LEVE MED KOLS
Kols den nye folkesykdommen Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Ca 300 000 nordmenn har kols uten å vite det. Kols - den nye folkesykdommen 3 Årsaker til kols 5 Tidlig diagnose er viktig 8 Behandling av kols 10 Langtids oksygenbehandling 12 Mestring og livsstilsendring 14 Kosthold 16 LHLs tilbud 18 De fleste har en lett eller moderat kols som ikke merkes så lett, mens ca. 15 % har en alvorlig form for sykdommen. Det er årsaken til at så mange ikke har fått påvist tilstanden før den har utviklet seg videre, slik at det oppstår merkbart pustebesvær. En kronisk betennelsesreaksjon skader bronkiene og vevet i lungene. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som er lite fysisk aktive, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket. Mange tenker at den dårlige pusten bare skyldes alder og for lite trening. Symptomer De første symptomene og plagene ved sykdommen er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon. Men det er ikke alle som opplever dette. Slike plager avtar også mye etter røykeslutt. Ved fysisk anstrengelse blir man tungpusten. Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og overømfintlige. Det innebærer at bronkiene kan reagere unormalt kraftig på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta. Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Det blir spesielt tungt å puste ut. Å leve med kols Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Teksten er basert på informasjonsmateriell utgitt av LHL. Versjon 1.2, 2016, opplag 25000 Informasjonen er kvalitetssikret av Olav Kåre Refvem, overlege lungesykdommer og medisinskfaglig rådgiver i LHL Design: Burson-Marsteller og Synøve Dreyer Illustrasjon: Molly Borman-Pullen Trykk: Gamlebyen Grafiske as Forskjellen på kols og astma Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest (spirometri). Mennesker med astma vil oppleve variasjon i pusten, men vil i gode faser gjenvinne sin normale lungekapasitet. Ved kols vil det også kunne være forskjell i pustekapasiteten ved forverrelser, men i tillegg vil lungefunksjonen være redusert også i gode faser, sammenlignet med det som er normalt. Uførhet og hjertesvikt av kols Pasienter med alvorlig kols blir ofte verre når de ligger ned. Det skyldes at bukinnholdet presser oppover mot mellomgulvet slik at lungene blir trykket noe sammen. Derfor må personene ofte sitte med overkroppen høyt for å få sove. I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan det skje at lungene ikke greier å ta opp nok oksygen. Da blir oksygeninnholdet i blodet for lavt. Det fører til at hjertet må pumpe mot økt motstand i lungekretsløpet. Dette kan også utløse en type hjertesvikt som viser seg som væskeansamling (ødemer) rundt anklene. 3
Årsaker til kols: Dette er kols: Illustrasjon: Molly Borman-Pullen Røyking er den vanligste årsaken til kols. Andre årsaker kan være luftforurensing i arbeidsmiljøet, astma i barnealder eller arvelige faktorer. Det viktigste tiltaket ved kols er røykeslutt Over 80 % av de som har kols røyker eller har røyket. Risikoen øker med mengden tobakksforbruk og antall røykeår. Langvarig eksponering for tobakksrøyk setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og fortykkelse av slimhinnen og innsnevringer av luftveiene. LHL mener fastlegene bør kartlegge røykevanene til alle pasientene sine. Arbeidsbetinget kols Yrkesmessige forhold kan skade lungene. Luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp kan ved langvarig eksponering føre til utvikling av kols, enten alene, eller sammen med tobakksrøyking. De fleste arbeidsplasser er klar over dette og tilbyr åndedrettsvern for å beskytte arbeiderne. For mange er det ikke så enkelt å bruke verneutstyret, fordi det oppleves ubehagelig, eller fordi det er problematisk å puste gjennom åndedrettsvern ved fysiske anstrengelser. 4 Luften du puster inn går ned luftrøret som deler seg i to hovedbronkier. Bronkiene går videre til hver sin lunge, der de deler seg flere ganger på samme måte som grenene på et tre Disse grenene, bronkiolene, ender opp i millioner av små blærer. De ser litt ut som drueklaser og heter alveoler (se sirkelen på illustrasjonen). I alveolene går oksygen fra luften og over i blodet ditt. Avfallsgassen karbondioksyd går fra blodet ditt og over i luften som puster ut igjen. Når du har kols, kan du ha betennelse i slimhinnene i bronkiene. I tillegg kan bronkiolene og alveolene være skadet eller ødelagt, så evnen din til å ta opp oksygen er redusert.ved svært uttalt grad av kols kan pustemuskelkraften i tillegg bli så nedsatt at lungene får for dårlig lufting, og karbondioksid hoper seg opp i blodet. Lungenes anatomi Lungevevet består av mange millioner små blærer som tar opp oksygen fra luften vi puster inn og gir tilbake kulldioksid som pustes ut igjen. Alveolene har en diameter på 0,1 0,3 mm og ligger tett inntil hverandre. Man har beregnet den samlede overflaten til ca. 70 kvadratmeter. Avstanden mellom blod og luft er ca. 1/1000 mm, slik at blodet lett kan avgi karbondioksid til, og oppta oksygen fra luftveiene. Luftrørsgrenene (bronkiene) blir mindre i diameter utover i lungevevet, de minste bronkiene med brusk er 0,5 med mer i diameter, men blir enda trangere når de går over i bronkioler som ender opp i alveolene. 5
Astma i barnealder De senere år har man sett en tydelig sammenheng mellom astma og kols. Personer som har astma i tidlig alder har økt risiko for å utvikle kols som voksen. Dette bør trolig tolkes slik at denne gruppen er spesielt følsomme overfor påvirkninger som vi kjenner som årsak til kols. Dette er en relativt ny viten og betyr at unge astmatikere må forebygge aktivt ved å unngå eksponering for skadelige agens som røyk eller jobbing i forurenset luft over tid. Det er viktig å være klar over at arvelige faktorer spiller inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen. Dette gir mulighet for planlegging og forebygging. 6 Alfa1-antitrypsinmangel Dette er en relativt sjelden årsak til emfysem. En arvelig betinget enzymmangel, alfa1-antitrypsinmangel, kan føre til ødeleggelse av de små luftblærene (emfysem), sviktende lungefunksjon og kols. Dette skyldes mangel på beskyttelse mot skadelig påvirkning som lungene utsettes for i det vanlige liv. Dette betyr i praksis at personer med denne mangelen vil påvirkes sterkere enn vanlig ved eksponering for eksempelvis tobakksrøyk og forurenset luft på arbeidsplassen. Denne typen kols utgjør ca. 1 % av alle tilfellene. Det er gjerne denne formen for kols som viser seg i yngre alder enn det som ellers er vanlig. Dette enzymet dannes normalt i leveren. E-sigaretter De siste årene er e-sigaretter kommet i bruk. De gir mulighet for inhalasjon av nikotin uten å ta med tjæreinnholdet i tobakksrøyken. Man har tenkt seg at dette kunne være et alternativ til vanlig røyking, eventuelt ledd i et røykesluttopplegg. Erfaringer og undersøkelser til nå kan tyde på at dette er et tveegget sverd. Effekten som røykeavvenningsmiddel angis å være dårlig, på linje med placebo. Dampen som inhaleres inneholder en rekke partikler i tillegg til nikotin. Flere av disse er potensielt skadelige. Snus Etter innføringen av røykeloven har det vært en klar nedgang i tobakksrøyking. Mange har imidlertid sikret seg fortsatt nikotintilførsel gjennom snus. Dette er fortsatt i salg i Sverige og Norge, men forbudt i EU for øvrig. Nikotinavhengigheten opprettholdes ved bruk av snus, men man inhalerer ikke røyk til lungene. Det er imidlertid en rekke andre stoffer som også opptas samtidig til kroppen ved bruk av snus. Dette er blant annet mulige kreftfremkallende midler. I tillegg kan snusbruk øke blodtrykket og påvirke hjerterytmen. Foto: Shutterstock Årsaker: Røyking Arbeidsmiljø Arv Symptomer: Hyppig, vedvarende hoste Økt slimproduksjon Tungpustet ved fysisk anstrengelse Langvarige og hyppige luftveisinfeksjoner 7
Tidlig diagnose er viktig Dette er spirometri: For å gjøre en spirometriundersøkelse behøves et spirometer. Du puster inn i spirometeret via et munnstykke (som det mannen på illustrasjonen holder i hånden). Spirometri er en undersøkelse som måler to forskjellige egenskaper ved lungene: 1. Mengde (volum) luft som pustes ut En av de viktigste metodene vi har for å undersøke lungefunksjonen, er spirometri. En slik pusteprøve må til for å stille en kolsdiagnose. Spirometri ved kols Ved vanlig, enkel spirometri måles hastighet og volum på luften du puster ut etter at du har pustet så dypt inn som du kan. Til sammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. 2. Strømningshastigheten til denne luften (flow) Tilsammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri kalles derfor for en lungefunksjonsprøve Dette er en enkel og billig test som alle leger bør kunne tilby. Resultatet er avgjørende for diagnosen, og kan sammen med sykehistorien og vanlig undersøkelse av lungene som regel gi svar på om det dreier seg om astma eller kols. Dessuten kan man måle graden av obstruksjonen ved kols og følge variasjonen i forbindelse med forverrelser. En spirometritest utføres enkelt og uten ubehag: alt du gjør, er å blåse i et slags rør hos legen. Tidlig diagnose er viktig I løpet av et år regner vi med at ca. 20 000 mennesker får kols i Norge. Hvis man oppdager og konstaterer at man har kols tidlig nok, kan symptomene påvirkes og videre sykdomsutvikling bremses eller stoppes. Tidlig påvisning av kols sikrer best effekt av tiltak og behandling. For å lykkes i dette, må legene bli like flinke til å bruke spirometri som de er til å måle blodtrykk. Alle personer over 35 år som røyker eller har skadelig yrkeseksponering, og samtidig har luftveissymptomer, bør få tilbud om spirometri. Illustrasjon: Molly Borman-Pullen 8 9
Behandling av kols Det finnes flere gode medisiner for å behandle kols. Røykeslutt er likevel det aller viktigste, og eventuelt omplassering i yrkeslivet for å unngå fortsatt skadelig eksponering. Medisiner ved kols 1. Medisin som åpner Dette er viktig, men det er stor forskjell på hvor effektivt medisinene virker. Dette kan variere mye fra person til person. Medisiner som utvider bronkiene gjør det lettere å puste fordi luftstrømmen i bronkiene passerer lettere. En type medisiner er beta-2 stimulatorer som brukes av de fleste med kols og ved astma. En annen type er muskarinantagonister eller antikolinerge midler som ofte gir bedre effekt ved kols. Disse midlene kan brukes enten alene, i kombinasjon eller sammen med annen medisin. De har både korttidsvirkende (4-6 timer) og langtidsvirkende former (12 eller 24 timer). Det betyr at man kan ha vedlikeholdsbehandling som doseres én eller to ganger per døgn. Det er også kommet kombinasjoner av disse to medisintyper (beta-2-stimulator og muskarinantagonist) i pulverinhalator og spray. 2. Medisin som demper slimproduksjon Inhalasjonssteroider, kortison, kan brukes for å dempe slimproduksjon og hevelse i bronkienes slimhinne, dersom man har alvorlig kols. Steroider brukes gjerne sammen med beta 2-stimulatorer i såkalte kombinasjonspreparater. Bivirkningene ved inhalasjonsbehandling er mye lavere enn ved behandling med kortisontabletter og gir som regel bare lokale og forbigående bivirkninger som irritasjon og soppvekst i svelget. Ved høyere dosering kan bivirkningene bli mer merkbare og gi for eksempel små hudblødninger og enkelte ganger påvirke binyrebarkfunksjonen. De nyeste midlene renses raskere ut av blodet, og synes sikrere å bruke hvis det trengs store eller ekstra store doser over lengre tid. 3. Vaksiner Influensa kan være alvorlig ved kols og svært nedsatt lungefunksjon. Det anbefales derfor årlig influensavaksine. For de fleste med kols anbefales også vaksine hvert tiende år mot pneumokokker. Pneumokokker er en bakterietype som kan gi alvorlig lungebetennelse. På den måten kan man forebygge livstruende forverringer. 4. Slimløsende medisiner Mange pasienter opplever også bedring ved hjelp av medikamenter som gjør slimet mer lettflytende og dermed lettere å hoste opp. Mest brukt er medisiner som inneholder actylcystein (Bronkyl, Mucomyst, Ecetulsystein brusetabletter) 5. Andre medisiner som kan brukes ved alvorlig kols er Daxas (tablett) som er indisert hos personer som har mange forverrelser og mye hoste og sekret fra bronkiene (kronisk bronkitt). 10 11
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Ved alvorlig kols, der lungene ikke lenger klarer å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen, kan det være aktuelt å bruke oksygentilskudd. Målet er å heve oksygennivået i blodet høyt nok til at blant annet blodgjennomstrømningen gjennom lungene fungerer normalt. Foto: Shutterstock Det ideelle er å tilføre oksygen hele døgnet slik at oksygenet i blodet blir normalisert. Da motvirkes også hjertesvikt fordi pumpearbeidet blir lettere. Dette er aktuelt hos pasienter som ikke røyker, når oksygeninnholdet i blodet går under en viss grense. Noen pasienter vil trenge oksygentilskudd spesielt under bilkjøring for å tilfredsstille kravet til mengde oksygen i blodet, eller på lengre flyreiser når luften i flykabinen ikke har høyt nok oksygeninnhold til at lungene greier å opprettholde en høy nok surstoffmetning i blodet 12 13
Mestring og livsstilsendring Mestring av hverdagen med sykdom gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen. Trening For kolspasienter er fysisk aktivitet helt avgjørende for å leve bedre med sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad. Både styrketrening og utholdenhetstrening har god virkning. Intensitet, varighet og hyppighet på treningen må tilpasses funksjonsnivået til hver enkelt kolspasient. En fysioterapeut kan hjelpe med å tilpasse treningen og aktiviteter til den enkelte pasient. Mange kolspasienter rammes av angst og depresjoner, og isolerer seg lett fordi de ikke orker så mye som før. Trening har stor dokumentert effekt også i forhold til psykisk helse. Treningstips: Vær tålmodig og start i rolig tempo Legg treningen til gode tider på dagen, og tilpass etter dagsformen Sett konkrete og realistiske mål; som å gå til postkassen, gå i trapper eller opp en bakke. Tren sammen med andre, avtal gjerne faste treningsdager Prøv å finne en aktivitet som er lystbetont, bruk fantasien og varier. Det er greit å bli andpusten når man trener. En måte å takle tung pust på er å bruke leppepust, det vil si å puste rolig ut gjennom samlede lepper (som om du skal plystre) 14
Kosthold Et sunt og næringsriktkosthold er viktig for kolspasienter. Det kan gi økt livskvalitet, forebygge infeksjoner i lungene, gi energi og bidra til å holde vekten stabil. Å holde en stabil, normal vekt er knyttet til økt overlevelse blant kolspasienter. Noen kolspasienter går opp i vekt. Enten fordi de blir mindre aktive på grunn av sykdommen eller fordi de bruker kortisonpreparater. Kortison kan gi økt matlyst, og over tid kan bruk av kortison gi vektøkning og hevelser (vannansamlinger) i kroppen. Vektøking kan øke sjansen for diabetes 2, hjerte- og karsykdommer og andre livsstilssykdommer. Andre pasienter kan ha problemer med for lav vekt. Årsakene kan være at de bruker mye energi på pustearbeid og daglige aktiviteter. Dette øker forbrenningen og dermed behovet for kalorier. Noen går ned i vekt på grunn av endringer i fordøyelsessystemet. Andre mister matlysten fordi smaksløkene svekkes av medisiner og røyk. Mange kjenner ikke sult, og kan glemme å spise. Kolspasienter, særlig eldre eller pasienter med alvorlig kols, bør ha litt å gå på. En kroppsmasseindeks (KMI) mellom 22-27 er fornuftig for en pasient med kols. Underernæring og et stort vekttap fører til tap av muskelmasse, også rundt lungene. Det kan blant annet føre til at man blir svakere, og reduserer dessuten appetitten og evnen til å spise normalt. Foto: Synøve Dreyer Medisinske næringsdrikker gir mye ernæring i et lite volum. For mange er det enklere å drikke enn å spise når matlysten er dårlig. Da kan næringsdrikker tilbys til som et supplement til de vanlige måltidene. D-vitaminmangel sees hyppig blant kolspasienter. Én teskje tran dekker hele det anbefalte inntaket av D-vitamin for voksne under 75 år, mens to teskjeer dekker anbefalt inntak for eldre over 75 år. Alle over 75 år anbefales tilskudd av vitamin D, i form av tran eller D-vitamintabletter. Får du jevnlig kortisonbehandling bør du også ta et daglig tilskudd av kalsium (500-1000 mg/d). Kortison påvirker kalsiumbalansen i kroppen ved at det tas opp mindre kalsium fra tarmen og det utskilles mer kalsium gjennom nyrene. Dette kan føre til benskjørhet. Legen skriver ofte ut tilskudd av både kalsium og D-vitamin hvis man bruker kortison ofte. For å unngå eller minimere tapet av muskelmasse, er det viktig at du forsøker å trene litt styrketrening, samtidig som du er bevisst på at du får i deg nok av både energi (kalorier) og protein fordi det bygger/vedlikeholder respirasjonsmusklene og forebygger muskelsvinn. Protein får du fra kjøtt, fisk, kylling, meieriprodukter (både magre og fete), egg og belgfrukter (bønner, erter og linser). Hvis du spiser proteinholdig mat til hvert måltid, er det stor sjanse for at du dekker behovet ditt. 16 Ernæringstips: Spis hyppige og små måltider Velg retter som er enkle å tilberede og lette å tygge Å spise krever mye energi, hvil litt før du setter deg til bords Unngå å drikke mye før måltidene, væske tar opp plass for maten, drikk i stedet mellom måltidene. Sitt oppreist mens du spiser, det minsker trykket mot lungene Vær varsom med salt, det gjør slimet i bronkiene tykkere. 17
LHLs tilbud Trenger du råd, informasjon eller noen å snakke med? Trenger du behandling eller rehabilitering - eller ønsker du du trene sammen med andre som har kols? LHL har et bredt tilbud over hele landet. Kolslinjen Kolslinjen er en landsdekkende informasjonstelefon for pasienter, pårørende og andre. Her møter du erfarne sykepleiere som gir veiledning om hvordan man kan leve best mulig med kols i hverdagen. Fra fasttelefon kan du ringe gratis grønt nummer, 800 89 333. LHLs rådgivningstjeneste LHL har også en rådgivningstje neste på telefon og web, der erfarne rådgivere og helsepersonell svarer på spørsmål om lungesykdom inkludert astma, allergi og inneklima, hjerte- og karsykdom og eksem. Ring 67 023 023 eller send spørsmål anonymt til LHLs rådgivningstjeneste på lhl.no/radgivning. Lokallag over hele landet LHL har rundt 260 lokallag spredt over hele landet. Lokallagene tilbyr ulike aktiviteter som treningsgrupper, likemannsarbeid, informasjon, kurs, turer og aksjonsrettet arbeid. Mange lokallag arrangerer temakvelder med fokus på kols. Noen lokallag har også mindre grupper der mennesker med kols og deres pårørende kan snakke sammen om de utfordringer de møter i hverdagen. Ta kontakt med LHL for nærmere informasjon, eller se lhl.no. Lungeutredning, behandling og rehabilitering LHL-klinikkene har et spesialisert helsetilbud til hjerte-, kar- og lungesyke en rekke steder i landet. LHL-klinikkene Glittre i Hakadal er et spesialsykehus for pasienter med lungesykdommer, og er Norges største og ledende klinikk for lungerehabilitering. Her gis det et omfattende behandlingstilbud med integrert utredning, behandling og rehabilitering. LHL-klinikkene Glittre har også et eget tilrettelagt tilbud for personer som har en alvorlig 18 kronisk lungesykdom og skal til vurdering for transplantasjon eller står på venteliste for transplantasjon. Dette er også en arena for forskningsprosjekter som blant annet ser på effekter av rehabilitering, utredningsmetoder, og hvordan sykdommen påvirker pasientenes liv. LHL-klinikkene på Røros og i Skibotn og Trondheim har også spisskompetanse på lungerehabilitering. Rehabiliteringsoppholdet på LHL-klinikkene gir ny kunnskap om lungesykdom, riktig bruk av medisiner, stressmestring, røykeslutt, ernæring og fysisk aktivitet. Pårørende er velkommen til å delta under hele eller deler av oppholdet på flere av LHL-klinikkene. Det gir en bedre effekt av rehabilitering på sikt. Flere av klinikkene tilbyr også arbeidsrettet rehabiltering, der oppmerksomheten rettes mot utfordringene ved å ha en kronisk sykdom kombinert med å være yrkesaktiv. Les mer om søknad om opphold, egenandeler og varighet og innhold på oppholdet ved de ulike klinikkene på lhl-klinikkene.no. 19 Ververs adresse: Postnr/ -sted: Ververs medlemsnr: Ververs navn: lhl.no Nytt hovedmedlem skal tilhøre Nærmeste lokallag Annet lokallag Interessekategori: Hjerte og kar Lunge Pårørende Annet:... Som medlem i LHL får du mange gode tilbud og fordeler. Gjennom LHLs 260 lokallag kan du delta på treningsgrupper, kurs, møter, turer og oppleve sosialt felleskap med andre. Ja, jeg vil motta informasjon fra LHL på e-post I tillegg støtter du LHLs viktige arbeid for hjerteog lungesyke og deres pårørende. Svarsending 2076 0091 Oslo E-post:... Telefon:...Mobil:...Fødselsdato:... Postnr/- sted:... Takk for ditt medlemskap! LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE Adresse:... Navn:... Navn hovedmedlem:... *Ved innmelding av husstandsmedlem må navn på hovedmedlem også fylles ut Husstandsmedlem* (kr 200,- pr år) JA, JEG VIL BLI MEDLEM I LHL Hovedmedlem (kr 350,- pr år) Hovedmedlem FHLT (kr 350,- pr år) (Foreningen for hjerte- og lungetransplanterte) Svarkupong: Likemannstilbud i LHL
lhl.no lhl.no Som medlem i LHL får du mange gode tilbud og fordeler. Gjennom LHLs 260 lokallag kan du delta på treningsgrupper, kurs, møter, turer og oppleve sosialt felleskap med andre. I tillegg støtter du LHLs viktige arbeid for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Takk for ditt medlemskap! Takk for ditt medlemskap! Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: +47 22 79 90 00 Faks: +47 22 22 50 37 LHLs rådgivningstjeneste: 67 023 023, Kolslinjen: 800 89 333 Besøksadresse: Storgata 33 A, 6. etasje, 0184 Oslo Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo post@lhl.no, www.lhl.no LHL et bedre liv LHL jobber for et bedre og mer aktivt liv for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom og deres pårørende. LHL er en landsomfattende interesseorganisasjon med 260 lokallag og rundt 47 000 medlemmer. Vi driver likemannstiltak, politisk påvirkningsarbeid, informasjonsvirksomhet, kurs og opplæring. Vi har både helsefaglige eksperter og likemenn som svarer på spørsmål på nett og telefon. LHL ivaretar også mennesker og deres pårørende som lever med astma og allergi, eller med følgene av hjerneslag. LHL tilbyr spesialiserte helsetjenester innen forebygging, utredning, behandling og rehabilitering på LHL-klinikkene i Feiring, Glittre, Bergen, Nærland, Røros, Skibotn og i Trondheim. I 2018 etablerer vi LHL-klinikkene Gardermoen hvor dagens aktiviteter fra Feiring og Glittre samlokaliseres til et nasjonalt kraftsenter for hjerte- og lungesyke. LANDSFORENINGEN FOR LANDSFORENINGEN HJERTE- OG LUNGESYKE FOR HJERTE- OG LUNGESYKE Svarsending 2076 Svarsending 0091 Oslo 2076 0091 Oslo lhl.no