Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade «Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.» (Arbeidsmiljøloven 5-3)
Husk å sende melding om sykdom som skyldes noe på jobben!!
HVORFOR MELDE Arbeidsmiljøloven sier at leger skal melde all sykdom som legen antar kan skyldes arbeidstakers arbeidsforhold til Arbeidstilsynet. Svært mange sykdomstilfeller kan i større eller mindre grad ha med arbeidsforholdene å gjøre, og lovens definisjon av meldepliktige arbeidsforhold overlater derfor til legens faglige skjønn å avgjøre hva som skal meldes (jf. arbeidsmiljølovens 5-3, «Leges meldeplikt»). Meldingene gir Arbeidstilsynet viktig informasjon om risikoforhold i arbeidsmiljøet. Enkeltmeldinger eller flere likeartede meldinger kan føre til at Arbeidstilsynet setter i verk tiltak mot farlige produkter eller utstyr, eller overfor spesielle bransjer. Meldinger om risikoforhold som er lite kjent, blir brukt til å initiere kartleggings- eller forskningsarbeid. NÅR SKAL DET MELDES Arbeidsmiljølovens meldeplikt gjelder uavhengig av om tilstanden er godkjent som yrkessykdom etter folketrygdloven. Skjelett- og muskelsmerter og psykiske reaksjoner som ikke er godkjent etter folketrygdloven, er like relevante å melde som lungesykdommer og kreft.
Alle sykdommer som antas å være arbeidsrelatert, er av interesse for Arbeidstilsynet Sammenhengen mellom arbeidsforhold og sykdom trenger ikke være utredet og ansett som sikker. Hensikten er at leger skal melde på mistanke om årsakssammenheng. Arbeidstilsynet ønsker også melding om skader, for eksempel når det er grunn til å gjøre Arbeidstilsynet oppmerksom på farlige forhold i en bedrift. Plikten til å melde er imidlertid begrenset til sykdommer. MÅ PASIENTEN SAMTYKKE? Legen trenger ikke pasientens samtykke for å sende meldingen om arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet. Siden meldeplikten ikke omfatter skader, må pasienten samtykke til at legen sender inn melding om skade. Pasientens samtykke er bare nødvendig når pasienten ønsker oppfølging fra Arbeidstilsynet i det konkrete tilfellet. Arbeidstilsynet kan da kontakte virksomheten for å se om arbeidsgiver har gjort det nødvendige overfor den enkelte som er blitt syk, eller for å hindre at andre arbeidstakere pådrar seg samme sykdom eller skade.
Hvis pasienten ikke ønsker å navngis overfor arbeidsgiver, er det vanskelig for Arbeidstilsynet å følge opp den konkrete saken. Dette er fordi det er vanskelig å sikre pasientens anonymitet annet enn i svært store bedrifter. Meldingene behandles konfidensielt, og informasjonen i meldingen er viktig for Arbeidstilsynet, uavhengig av om pasienten samtykker til oppfølging eller ikke. VIKTIG INFORMASJON TIL PASIENTEN Ikke alle pasienter kjenner til at de selv må fremme krav til NAV og eventuelt arbeidstakers forsikringsselskap hvis det er aktuelt å be om utgiftsdekning eller erstatning for yrkessykdom eller yrkesskade. Det lokale NAV-kontoret vil kunne gi pasienten veiledning. HVORDAN MELDE Melding sendes til Arbeidstilsynet på skjemaet «Melding om arbeidsrelatert sykdom og skade», bestillingsnummer 154b/c. Skjemaet kan lastes ned eller bestilles gratis på www.arbeidstilsynet.no (under publikasjoner), eller ved å ringe 73 19 97 00.
Mer informasjon??andre SPØRSMÅL Ring Arbeidstilsynets svartjeneste på telefon 815 48 222, og be om å få snakke med en av Arbeidstilsynets arbeidsmedisinere. Spørsmål kan også sendes pr. e-post til: svartjenesten@arbeidstilsynet.no Se også Arbeidstilsynets nettsider: www.arbeidstilsynet.no
www.arbeidstilsynet.no Telefon: 815 48 222 TRB kommunikasjon Foto: Scanpix 5000 ex Nov. 06 Melding til Arbeidstilsynet et ledd i arbeidet med å forebygge arbeidsrelatert sykdom