FINNMARK FYLKESKOMMUNES FRAMTIDIGE DELTAKELSE I NORD-NORGES BRUSSEL-KONTOR FYLKESORDFØRERS INNSTILLING:

FINNMARK FYLKESKOMMUNES FRAMTIDIGE DELTAKELSE I NORD-NORGES BRUSSEL-KONTOR FYLKESORDFØRERS INNSTILLING:

2 BAKGRUNN Fylkestinget vedtok følgende i sak 11/7 den 24. mars 2011: 1. Finnmark fylkeskommune søker partnerskap i Nord-Norges Brusselkontor. 2. Finnmark fylkeskommune vil fokusere på kontorets arbeidsområder inn mot en nordnorsk profil hva angår nordområde- og barentspolitikk. 3. Deltakelsen organiseres som et prosjekt med en prosjektperiode på 2 år og finansieres med RUP-midler på 1,5 mill. kr per år i to år. Fylkeskommunen ble ikke formelt deleier i Brüsselkontoret før utgangen av 2011 og oppstart av det 2-årige prosjektet ble forskjøvet til 2012. Denne saken gjelder finansiering av forlengelse av fylkeskommunens prosjektperiode i Brüsselkontoret med ett år (2014). BESKRIVELSE Finnmark fylkeskommune (FFK) var med å etablere et nordnorsk kontor i Brussel i samarbeid med Nordland og Troms fylkeskommuner i 2004. Samarbeidet var finansiert som et prosjekt via RUP-midler. FFK meldte seg ut av samarbeidet høsten 2006 1. I 2009 vedtok FU i sak 09/42 at FFK skulle søke deltagelse i Nord-Norges Europakontor. Det ble imidlertid ikke bevilget midler til dette formålet, men fylkestinget bestemte i sak 11/7 å prosjektfinansiere partnerskap i Brüsselkontoret med RUP-midler. Kontorets organisering: Kontoret per i dag er eid av Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Hver eier bidrar med kr 1.500.000 i grunnfinansiering til kontoret. I tillegg er Norges Råfisklag partner i kontoret, samt at Universitetet i Nordland og i Tromsø har kommet inn i 2013. Det norske Barentssekretariatet har de samme eierne som kontoret, og de samarbeider om å fremme Barentssamarbeidet i EU. Kontoret rapporterer til dets styre som består av de to fylkesrådslederne i Troms og Nordland samt fylkesordføreren fra Finnmark. I tillegg er de andre partnerne representert med et styremedlem. Ledervervet roteres på årlig basis, og i 2013 er det fylkesordfører i Finnmark som har vervet. Hovedmålsetninger i strategiplanen for Brüsselkontoeret er å: 1. Fremme Nord-Norge sine interesser i europeiske miljø 2. Fremme regional utvikling gjennom økt europakompetanse 3. Utnytte mulighetene som EU og EØS-avtalen gir Arbeidsområder Kontoret arbeider på basis av de bestillingene og prioriteringene som man til enhver tid mottar fra kontorets eiere.. I 2012/13 og fremover arbeider man spesielt med områdene: 1. Overvåke/påvirke 2. Arenaskapning 3. Nettverksbygging 4. Promotering 5. Videreutvikling av samarbeidet innenfor bl.a. NSPA 2 nettverket samt Europa kompetanse 1 Sakspapirene til FU eller FT-sak nr. 35/06 oppsummerer disse erfaringene. 2 NSPA (Northern Sparsley Populated Areas), er ett nettverk som består av 14 finske, svenske og norske regioner som har felles interesse i å opprettholde annerkjennelsen av at det å være spredtbygd gir utfordringer som gjør at regionene bør ta del i EUs regionalfond.

3 Kontoret skal i første omgang være en arenaskaper og en døråpner for Nord-Norge overfor EUs institusjoner, inkludert EØS-avtalen, og mot EUs 27 medlemsland. Dette gjøres gjennom å: I. arrangere ulike workshops/kurs/konferanser både i Brussel og på hjemmebane med fokus på de til enhver tid spesifikke interessene til kontorets eiere/partnere II. være et kontaktpunkt og et kompetansesenter for Nord-Norge i europeiske/eu-spørsmål, både når det trengs i selve landsdelen og når man er i kontakt med aktører i Europa III. gjennomføre analyser og oppdateringer på politikkutviklingen i EU, ved aktiv bruk av kontorets hjemmeside for jevnlig informasjon IV. tilby hospitantplasser ved kontoret for aktuelle interessenter Spesifikke resultater av et eierskap i 2012 Kontoret har i dag opparbeidet seg et nettverk innenfor de prioriterte satsingsområdene. Et gjennomgående positivt resultat er at kommisjonen, representanter fra parlamentet og den norske EU-delegasjonen i større grad henvender seg til kontoret. Konkret betyr dette at kontoret blir invitert til å levere innspill til utvikling av EU politikk, arrangerer temaspesifikke workshops, samt gi orienteringer til grupper som besøker Brussel. Det er stor interesse og god deltakelse på kontorets workshops. Regionalpolitikk Med bakgrunn i fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør er en av kontorets hovedoppgaver å følge utviklingen av EUs regionalpolitikk (samhørighetspolitikken). EU bruker nærmere 40 % av budsjettet sitt på regionalpolitikken. 2,5 % av dette igjen brukes til Interreg og ENPI hvor de tre nordnorske fylkene er aktivt med. Regional statsstøtte Regelverket om regional statsstøtte er i 2012 og 2013 til revisjon i kommisjonen, i DG Competition. I februar 2012 lyste man ut en høring med frist 26. april om hvordan berørte mente dagens regler fungerer. I forkant av høringsfristen ble det kjent at kommisjonen planla å videreføre reglene som i dag, men ønsket å fjerne muligheten til å gi investeringsstøtte til store bedrifter i våre C-regioner. Kontoret koordinerte derfor en felles høringsuttalelse fra Nord-Norge, hvor man gikk inn for å beholde dagens ordning. Nordområdepolitikk Nordområdepolitikk i Brussel flyter inn i andre mer spesifikke politikkområder, der Nordområdene eller Arctic blir brukt for å fremme respektive interesser. Dette gjelder blant annet regionalpolitikk, energipolitikk, forskning og råvarer. 28. juni 2012 lanserte Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (External Action Service) sin nye statusoppdatering på hvor EU står i utviklingen av en felles europeisk Arktispolitikk. Kontoret har fulgt denne aktivt helt siden 2008, og har levert innspill til Europakommisjonen via seminarer, møter, innspillsdokumenter og besøk i Nord-Norge. Generelt oppfatter kontoret denne nye rapporten fra EU som positiv og som et steg i riktig retning når det gjelder Nordområdene i Brussel. Det manglet derimot noen perspektiv som er viktige for oss, da spesielt med tanke på regional utvikling og tilstedeværelse, samt fokus på næringsveier og lokal kompetanse. Det ble fra kontoret utarbeidet en felles uttalelse fra Nord- Norge for å korrigere EU på akkurat dette. Barents I samarbeid med Barentssekretariatet, arrangerte europakontoret NEEBOR-konferanse i Kirkenes, 2.-3. februar 2012. Omtrent 50 deltakere fra hele det aktuelle europeiske området kom. I tillegg er man aktivt ute og informerer om Barentssamarbeidet, et samarbeid som også ble vektlagt i uttalelsen fra de tre nord norske fylkene om EUs Arktiske politikk. Fiskeri Nord-Norges europakontor har det siste året intensivert partnersamarbeidet med Råfisklaget. Det er særlig arbeidet med fiskerireformen i EU som har vært i fokus. Råfisklaget har signalisert et økt fokus på markedssituasjonen i Europa, og det følges opp i 2013.

4 Energi Arbeidet rundt olje- og gass har vært knyttet til Arktis/nordområdedebatten i Brussel og ønsket om å informere om den aktiviteten og kompetansen som er Nord-Norge. Utover våren 2012 ble Europakommisjonenes forslag til et nytt sikkerhetsregelverk for offshore olje- og gassvirksomhet mye debattert. I Europaparlamentets behandling ble det foreslått å forby all olje og gassvirksomhet i Nordområdene. I forbindelse med denne debatten vedtok styret i sitt møte 21. juni en felles uttalelse på olje og gass i Arktis. I september, da miljøkomiteen i Europaparlamentet foreslo at man fra EUs side skulle stoppe all petroleumsaktivitet nord for Polarsirkelen, arbeidet kontoret for å spre denne relativt enkle, men verdifulle informasjonen fra uttalelsen. Resultatet ble at de unyanserte forslagene om Arktis ble nedstemt i komitéarbeidet i Europaparlamentet. Andre næringer Kontoret startet i 2011 å følge EUs arbeid med å utvikle en mineralpolitikk, etter at EU la fram sin strategi for mineraler i 2008/11. Fokus har vært å ha god kontakt med aktører i Nord-Norge for å forstå hva som kunne bli aktuelt å relatere til EU, samt orientere seg om EUs politikk for dette området. I tillegg har kontoret sammen med NSPA belyst utfordringer med transport og logistikk i nord. Annet Kontoret tar også imot mange besøksgrupper fra Nord - Norge i Brussel for at de skal lære mer om EUs politikk og kunne påvirke og/eller tilpasse seg. I 2012 kom NOUen «utenfor og innenfor» som viser at Norge i stor grad er påvirket av EU og integrert i det europeiske samarbeidet. Som et eksempel kan det nevnes at av 600 norske gjeldende lover har 170 helt eller delvis sin opprinnelse i EU. Norge har en åpen økonomi og har over 70 % av både import og eksport til EU landene. I tillegg deltar kontoret på relevante arrangement i Norge for å informere. VURDERING Fylkesrådmann mener kontoret kan vise til konkrete og gode resultater når det gjelder arbeidet for 2012. EU påvirker Norge i stadig sterkere grad, både gjennom EØS-avtalen og ved å være en sentral samarbeidspartner innen de fleste politikkområder.. Også Nord-Norge påvirkes av EUs politiske vedtak, og det eksisterer et stort potensial for både økt bevisstgjøring og økt samarbeid i forholdet mellom Nord-Norge og EUs institusjoner og medlemsland, noe som bl.a. ble synligjort gjennom det felles nordnorske innspillet til EUs uttalelse om Arktis. Fylkesrådmann er av den formening at kontoret synes å ha en innretning på sitt arbeid som er i henhold til Finnmarks interesser. I tillegg er det viktig at man i Nord-Norge står sammen med tanke på befolkningsstørrelsen og de unike utfordringer og muligheter som regionen har. Dette gjelder både hva angår generelt politisk påvirkningsarbeid, utvikling av vår europakompetanse samt å utnytte de muligheter som EØS-avtalen gir. Samtidig vil Fylkesrådmann poengtere at man vil ha behov for å forlenge fylkeskommunens prosjektdeltakelse i Brusselkontoretmed ett år, for på den måten sikre et best mulig evalueringsgrunnlag. Kontoret vil i 2013, bruke følgende kriterier for en slik evaluering: Aktiviteter i Finnmark der kontoret bidrar for å øke kunnskapen om EU/EØS. Interesse for arbeidet i Brussel fra aktører i Finnmark gjennom besøk og forespørsler om informasjon. At Barentssamarbeidet og en god relasjon til Russland blir fremmet i Brussel. Informasjon og gjennomslag for lavere arbeidsgiveravgift i Finnmark. En innretning på Interregprogrammer fra 2014-2020 som er i Finnmarks interesse. Tett oppfølging av de innsatsområdene som er viktig for Finnmark, matfylket, opplevelsesfylket, kulturnæringsfylket, energifylket samt mineralfylket. I tillegg vil man

5 følge andre viktige områder som behovet for en god transportinfrastruktur som grunnlag for næringsutvikling. Balansert informasjon om industriell aktivitet i Finnmark med fokus på utvikling i regionen for å minske motstand mot slik aktivitet i Arktis. Dette gjelder aktivitet knyttet til mineraler, olje og gass og annet. KONKLUSJON På bakgrunn av ovenstående vurderinger konkluderer fylkesrådmannen slik: Finnmark fylkeskommune forlenger prosjektfinansieringen av det nordnorske Brüsselkontoret med et år. Det bevilges kr. 1,5 mill. til dette formålet fra de regionale utviklingsmidlene 2013, innsatsområde tilrettelegging for næring. Vadsø, 29. april 2013 Øystein Ruud fylkesrådmann Målfrid Baik