Hvorfor er biobanker fortsatt en etisk utfordring? Jan Helge Solbakk Chief of Bioethics Section UNESCO, Paris Professor i medisinsk etikk Seksjon for medisinsk etikk, UiO Jan Reinert Karlsen, Stipendiat, SME
Første sokratiske spørsmål: Hvorfor i all verden omtales samlinger av biologisk materiale som bio biobanker?
Andre sokratiske spørsmål: Hva er rasjonalet bak å bruke ordet bank for å benevne slike institusjoner?
Tredje sokratiske spørsmål: Hva er det med samlinger av biologisk materiale som legitimerer bruken av bankers hard currency ord og uttrykk fra for å karaterisere slike institusjoner?
En etymologisk svarmulighet, 1: Ordet bank har sin opprinnelse fra det klassisk greske ordet trapeza trapeza, som egentlig betyr firefotet bord, og interessant nok er det moderne greske ordet for bank nettopp dette: trapeza.
En etymologisk svarmulighet, 2: Sannsynligvis ble bordanalogien brukt i denne sin opprinnelige sammenheng for å karakterisere den dynamiske form for pengemessig veksling og utveksling og eventuelt deponering over et bord? - som foregikk mellom ulike aktører.
En analogisk svarmulighet, 1: På samme måte kan det være at det nettopp er det samme analogiske potensialet som har gjort at dette ord er blitt tatt i bruk i forhold til samlinger av biologisk materiale.
En analogisk svarmulighet, 2: We believe this suggestion may also be of help in explaining why the analogy of bank has come into such abundant use in relation to collections of biological material or samples. It captures in a succinct way the ethical core activities of these institutions, i.e. the different activities of exchange and change that takes place between donors of biological samples and guardians or curators (Editorial. Nature Genetics, 2007) of biological samples as well as between bio-guardians/curators and users of biological samples, i.e. health professionals and researchers (Solbakk( Solbakk,, JH, Holm, S and Hofmann, Introduction, in Solbakk & al., The Ethics of Research Biobanking, Springer Verlag (fortcoming 2009).
Første tentative svar på utgangsspørsmålet: Så lenge forskningsbiobanker blir forsøkt regulert innenfor forskningsetikkens normative rammebetingelser vil man fortsette å generere kontraintuitive implikasjoner hva angår reguleringen av denne virksomhet.
Andre tentative svar på utgangsspørsmålet: Mer presist: så lenge partsforholdene i forskningsbiobanker blir forsøkt regulert i analogi med forholdet forsker forsøkssubjekt i den medisinske forskningsetikken vil man fortsette å generere kontraintuitive implikasjoner hva angår reguleringen av denne virksomhet.
Tredje tentative svar på utgangsspørsmålet: Enda mer presist: så lenge partsforholdene i forskningsbiobanker blir forsøkt redusert til forholdet forsker forsøkssubjekt i den medisinske forskningsetikken vil man fortsette å generere reguleringsregimer som begunstiger to parter: biokuratorene og forskerne.
Fjerde tentative svar på utgangsspørsmålet: Helt presist: så lenge partsforholdene i forskningsbiobanker blir forsøkt redusert til forholdet forsker forsøkssubjekt i den medisinske forskningsetikken vil man fortsette å generere reguleringsregimer som fratar den ene part eieren av biologisk materiale - grunnleggende rettigheter.
Første illustrerende eksempel: Som bærere av biologisk materiale har vi mulighet til å avgi slikt materiale til en biobank for bruk i diagnostisk, terapeutisk eller forskningsmessig øyemed. Som biobankforskere har vi mulighet til å utnytte dette materiale så vel vitenskapelig som økonomisk.
Et kritisk spørsmål: Hvorfor skulle ikke bærere av biologisk materiale gis rett til økonomisk avkastning av det materiale de har avgitt til en forskningbiobank?
Motsvar: En bio-givers bidrag til forskningsbiobanker er materiell og derfor marginal i forhold til biokuratorenes og forskernes intellektuelle bidrag. Derfor denne forskjellsbehandling!
Motsvar til motsvaret: Denne forskjell er knapt stor nok til å legitimere at bio-givere overhode ingenting skal ha sagt når det gjelder spørsmålet om hvordan økonomisk avkastning av biobankforskning skal benyttes og/eller fordeles.
Andre illustrerende eksempel, del 1: Tradisjonell medisinsk forskningsetikk bygger på en forståelse av usikkerhet som er kvantifiserbar. Tradisjonell medisinsk forskningsetikk legger til grunn et prinsipp om informert samtykke som forutsetter at usikkerheten forbundet med et forskningsprosjekt er kvantifiserbar og dermed kommuniserbar.
Andre illustrerende eksempel, del 2: De fleste former for biobankforskning er sannsynligvis forbundet med liten risiko for de som har avgitt biologisk materiale til banken. De fleste former for biobankforskning innvolverer i tillegg former for usikkerhet som ikke lar seg konvertere til risikoestimater.
Andre illustrerende eksempel, del 3: De fleste former for biobankforskning oppfyller ikke usikkerhetskravene i tradisjonell forskningsetikk. De fleste former for biobank- forskning bryter dermed med informasjonskravene i tradisjonell forskningsetikk.
Tentativ konklusjon 1: Fordi de fleste former for biobankforskning ikke oppfyller usikkerhetskravene i tradisjonell forskningsetikk og dermed heller ikke informasjonskravene i samtykke- prinsippet er slik forskning uetisk.
Tentativ konklusjon 2: Fordi de fleste former for biobankforskning ikke oppfyller ikke usikkerhetskravene i tradisjonell forskningsetikk og dermed heller ikke informasjonskravene i samtykke- prinsippet er man nødt til å utvikle alternative forståelser av det informerte samtykke (implisitt samtykke, bredt samtykke osv).
Tentativ konklusjon 3: Fordi de fleste former for biobankforskning ikke oppfyller usikkerhetskravene i tradisjonell forskningsetikk og dermed heller ikke informasjonskravene i samtykke- prinsippet er man nødt til å gi avkall på forskningsetikk-analogien og heller prøve ut andre analogier.
Femte tentative svar på utgangsspørsmålet: Så lenge forskningsbiobankers institusjonelle natur forblir uavklart, vil også etikken omkring dens virksomhet forbli uklar.
Sjette tentative svar på utgangsspørsmålet: Så lenge biologisk materiales ontologiske natur forblir uavklart vil også etikken omkring bruken og forvaltningen av dette materiale forbli uklar. The missing link between person og ting.
Syvende tentative svar på utgangsspørsmålet: Så lenge biobæreres co-produktive rolle i biobankforskningen blir neglisjert, vil biobanketikken fortsette å fortone seg som en pervertert form for omsorgsetikk.
Resultater so far Tidsskriftartikler: 15 Bokkapitler: 9 Bøker: The Ethics of Research Biobanking, Springer Verlag (2009) Rapporter: 1 (under utarbeidelse) Populærvitenskapelige artikler: 14 Doktorgrader: 2 under ferdigstilling Nye forskningsprosjekter: 1