Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene
Den gode lærer Vennlig Systematisk Engasjert
Tidlig innsats Forskning viser at det er svært viktig at lesevansker blir diagnostisert tidlig, slik at nødvendige hjelpetiltak kan iverksettes så snart som mulig. Tidlig hjelp er god hjelp!
Gi rom for lesing! Anbefalinger i evalueringsrapport juni 08 Kartlegging Jevnlige kartlegginger er et viktig element i dette byggverket. Uten dette vet man ikke hvor man kan sette inn innsatsen rettet mot dem som trenger det mest. Det er derfor viktig at man fortsetter arbeidet med å skaffe seg god oversikt over elevenes leseferdigheter fra tidlig i opplæringsløpet. Gode kartlegginger er imidlertid ikke nok. Uten oppfølging, målrettet oppfølging, og tidlig innsats for dem som trenger det, har gode kartleggingsrutiner ingen virkning. Oppfølgingsrutinene må derfor knyttes tett til kartleggingsapparatet
Kartleggingsprøver plassert inn i tiltakskjede Kartlegging for hele klassen Individuelle opplegg Ingen spesielle tiltak Ny kartlegging Enkel oppfølging Tiltak i små grupper
Verktøy i bruk Kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet Tove Krohg`s kontrollert tegning Årsprøver Askeladden Lesetester TRAS IL basis Sjøstrandmodellen LUS SOL
System og strategi Hva gjør vi med resultatene? Hvordan tolker vi resultatene? Vanlige beskrivelser er: - Han leser dårlig... -..kan ikke lese.. - Forstår ingenting av det hun leser.. -...Leser seint... -..over stokk og stein/ hastig og lystig... Hvordan tilbakemelder vi resultatene?
Samarbeid med foreldre Gå varsomt frem De er noen sine barn Vis deg som en fagperson Lesevansker kan gi emosjonelle vansker De aller fleste elever kan lære å lese!
Hva er målet? Kartlegging og testing skal alltid planlegges Etter at kartlegging, prøver og tester er gjennomført skal materialet samles og danne grunnlag for en konklusjon eller oppsummering. Denne skal så føre fram til et tilbud om tilpasset opplæring og/eller tiltak. I løpet av kartleggingen burde det også være gjort noen utprøvinger av opplæringsmetoder og/eller materiell som kanskje kan benyttes senere.
Vente med tiltak? : Det er ikke lurt å vente med tiltak til man får satt inn noe mot alt! Det er viktig å holde fokus på hva barnet faktisk får til i hverdagen - og hvordan Å være opptatt av hvordan barnet løser vansker bidrar til et bedre selvbilde.
Hva skal vi se etter, og hva vet vi? Nærmere 10% av elevene vil være disponert for eller utvikle lese- og skrivevansker Disposisjonen er til stede før barnet begynner å lese og skrive. Disse barna har dårlig arbeidsminne, vansker med å huske lydene til ord Hvor store vansker barnet senere får handler blant annet om selvtillit: barnets tillit til egne muligheter.
Viktige faktorer Lærer må ha kunnskap om leseutvikling, lesing og lesevansker Strategier som fremmer tekstforståelse Bruk av datateknologi i leseopplæringen Hjelpen som settes inn må ta utgangspunkt i grundig diagnostisering.
Viktige vansker å erkjenne impulsivitet redusert utholdenhet lite korttidsminne (vansker med å huske beskjeder, flerleddete oppgaver, navn, begreper) motoriske vansker startvansker organiseringsvansker problemer med abstraksjon vansker med å skille vesentlig fra uvesentlig - mister lett tråden vansker med å skifte perspektiv kort lunte
Barnas vansker vises ofte tidlig i sin skolegang ved at: de ved staving av ord ikke klarer å gjenkalle lydenes bokstaver på den samme automatiserte måte som klassekameratene. Disse problemene viser seg også når bokstaver skal omkodes til lyder ved lesing.
Forebygging Språklige ferdigheter (begreper/syntaks) Forstå det alfabetiske prinsippet Bokstavkunnskap, lydkunnskap, der lyd er det viktigste Eleven må ha kunnskap om komplekse grafem
Bokstav og grafem Skille mellom begrepene bokstav og grafem. En bokstav er alltid grafem. Grafem kan bestå av en eller flere bokstaver, men det som særpreger er at det alltid er forbundet med en språklyd (fonem) Komplekse grafem kan være skj, kj, ng. Dette er krevende for lesesvake
Bokstavinnlæring Tilegnes først og fremst gjennom systematisk innlæring av de respektive bokstavene. Må tillegges stor vekt i leseopplæringen Kunnskap om retningsaspektet er et kritisk særtrekk, b og d
Lette gjenkjenningsprosessen Leseren må gjennom innlæring ha assosiert hver enkelt bokstav med mening. For eksempel bokstaven /s/ assosieres med bilde av en slange
Fremme leseflyt 1. Assistert/repetert høytlesing (assistent, lærer, elev, foreldre) 2. Frivillig stillelesing For gode lesere god effekt For svake elever negativ effekt
Leksikon Ords fonologiske identitet lås Ords ortografiske identitet LÅS Ords semantiske identitet
lyd, ord og setningsarbeidet Kort og langt ord Rimord Finne ord som starter på gitt lyd 4. Analyse og syntese 5. Ta bort lyd i et ord 6. Ord og setningsbevissthet 7. Lyttetrening 8. Ordmobilisering
Typiske trekk for mange dårlige lesere De er passive leser ikke oversiktlig leser sjelden om igjen planlegger ikke noterer ikke streker ikke under gjenforteller ikke med egne ord oppdager ikke at de ikke forstår skiller ikke vesentlig fra uvesentlig varierer ikke lesehastighet Mangel på selvkontroll er påfallende