Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Orkdal kommune November 2006

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden 23.5. - 9.11. 2006. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, 21.11.2006 Anne Gråberg Ansvarlig forvaltningsrevisor Morten Haugen Prosjektmedarbeider 1

0) Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 19/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Utforming av problemstillinger har skjedd i dialog med kontrollutvalgets sekretariat. Problemstilling for undersøkelsen har vært følgende: Har Orkdal kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? Vurderinger har vært gjort etter følgende kriterier: I. Orkdal kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og i kommunens leveringsvilkår. II. Kostnadene innen VAR-området i Orkdal kommune måles mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005 III. Kostnadene innenfor VAR-området i Orkdal kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang og intervju med nøkkelpersoner. Selv om det pekes på en del utfordringer, er konklusjonen på delproblemstilling 1 at VAR-tjenestene i Orkdal kommune oppfyller krav i lov og regelverk. Orkdal kommune tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet for sine vannleveranser. Kommunen tilfredsstiller også kravene til opplysningsplikt og beredskap. Kommunen har utfordringer i form av gjentetting av membranfilter ved Orkdal vannverk. Kvaliteten og kapasiteten på reservevannskildene er også for dårlig. Kommunen har tatt inn over seg disse utfordringene og jobber for å utrede tiltak. Orkdal kommune tilfredsstiller kravene til sikkerhet, drift og vedlikehold av avløpsanlegg og har et tilfredsstillende avløpsnett. Orkdal kommune tilfredsstiller, gjennom HAMOS Forvaltning IKS, krav til innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet legger til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. Konklusjon på delproblemstilling 2 vedrørende kostnadsutvikling for VAR-tjenestene målt mot konsumprisindeks i perioden 2001-2006 er ikke entydig: Den prosentvise økningen i gebyrer for vann i Orkdal kommune ligger noe lavere enn konsumprisindeksen for den samme perioden. Større inntekter og lavere rentekostnader enn forutsatt i de tre siste årene har imidlertid ført til en forholdsvis kraftig fondsoppbygging. Dette betyr at kommunen bør ta høyde for bruk av fond under fastsettelsen av fremtidige gebyr. I forhold til konsumprisindeks har Orkdal kommune en høyere prosentvis prisutvikling for avløpssektoren. Dette kan til dels forklares gjennom store investeringer i de senere årene. Kommunen har til dels store fond, som også begynner å bli gamle. Dette betyr at kommunen bør ta høyde for bruk av fond under fastsettelsen av fremtidige gebyr. 2

Den prosentvise økningen i gebyrer for renovasjon i Orkdal kommune er jevnt over litt høyere enn prisindeks for landet. Unntak er år 2001 hvor Orkdal kommune hadde en markant høyere økning i forhold til prisindeks. HAMOS har i løpet av perioden 2000 til 2005 gjennomført årlige avsetninger til fond. Dette kan indikere at gebyret skulle vært holdt på et lavere nivå. HAMOS har vedtatt å ikke øke gebyrene de kommende år, samtidig som de skal se nærmere på sine selvkostberegninger. Konklusjon på delproblemstilling 3 om kostnadene innen vann, avløp og renovasjon er i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner, er heller ikke entydig: Orkdal har det høyeste årsgebyret for vann blant kommunene. Dette gjenspeiler til dels av kostnadsnivået for tjenestene. Store investeringer har bidratt til høye kapitalkostnader. I 2005 har kommunen også intensivert vedlikeholdet på kommunens ledningsnett, noe som også gir forholdsvis store driftsutgifter. De høye kostnadene kan også til dels forklares med den lave tilknytningstettheten sammenlignet med de andre kommunene. Kommunens årsgebyr for avløp er noe over gjennomsnittet for de andre kommunene, men skiller seg ikke ut i vesentlig grad. Gebyret kan trolig forklares gjennom forskjeller på kommunenes infrastruktur, økte vedlikeholdskostnader og store investeringer i de senere år. Årsgebyret for renovasjon er lavere enn de kommuner vi har sammenlignet med. Også i måling mot gjennomsnittet for kommunegruppe 8, gjennomsnittet i Sør-Trøndelag og for landet utenom Oslo er gebyrene for Orkdal kommune vesentlig lavere. Tjenesteindikatorene tyder på at kommunen har et tjenesteinnhold som minst er på samme nivå som hos de andre kommunene. Dette indikerer en effektiv drift av renovasjonstjenesten. Revisor kan ut fra denne sammenstillingen konkludere med at Orkdal kommune har en VAR-tjeneste som tilfredsstiller krav til regelverk. Kommunen bør være ekstra overvåken i forhold til sin fonds-oppbygging på vann og avløp. Gebyrene for renovasjon er lave sammenlignet med de andre kommunene, men det er likevel avsatt betydelige midler til fond. Samtidig har vi ikke avdekket vesentlige avvik på tjenestenivået. Dette kan tyde på at renovasjonstjenesten er effektiv, men at dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig ved fastsettelsen av gebyr. Det kan også tyde på at selvkostberegningene er mangelfulle, uten at vi vil vurdere dette nærmere. Styret for HAMOS Forvatning IKS har vedtatt å fryse prisene for innsamling av avfall, og har også vedtatt at selskapets selvkostberegninger skal gjennomgåes. Revisor anbefaler Orkdal kommune å ta tilstrekkelig hensyn til de store fondene for vann og avløp når gebyrene fastsettes og driftsbudsjettet skal behandles. Innenfor renovasjon bør det gjøres et grundig arbeid for å sikre at gebyrinntektene samsvarer med den faktiske kostnaden for tjenestene. 3

INNHOLDSFORTEGNELSE 0) SAMMENDRAG...2 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...5 1.1 BAKGRUNN...5 1.2 ORGANISERING OG BESKRIVELSE AV OMRÅDET VANN, AVLØP OG RENOVASJON...6 2 REVISJONSKRITERIER OG PROBLEMSTILLING...10 2.1 PROBLEMSTILLING...10 2.2 AVGRENSNING...10 2.3 REVISJONSKRITERIER...11 3 GJENNOMFØRING OG METODE...11 4 ER VAR-TJENESTENE I TRÅD MED KRAVENE PÅ OMRÅDET?...12 4.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...12 4.2 REVISORS VURDERINGER...14 4.3 AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING...15 4.4 REVISORS VURDERINGER...16 4.5 RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING...16 4.6 REVISORS VURDERINGER...17 5 ER KOSTNADENE INNENFOR VAR-OMRÅDET I SAMSVAR MED GENERELL KOSTNADSUTVIKLING PÅ OMRÅDET?...18 5.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...18 5.2 REVISORS VURDERINGER...18 5.3 AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING...19 5.4 REVISORS VURDERINGER...19 5.5 RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING...20 5.6 REVISORS VURDERINGER...20 6 ER KOSTNADENE INNENFOR VAR-OMRÅDET I SAMSVAR MED GJENNOMSNITTSKOSTNADER I ANDRE SAMMENLIGNBARE KOMMUNER?...21 6.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...21 6.2 REVISORS VURDERINGER...22 6.3 AVLØP RESULTAT AV DATAINNHENTING...23 6.4 REVISORS VURDERINGER...24 6.5 RENOVASJON RESULTAT AV DATAINNHENTING...24 6.6 REVISORS VURDERINGER...25 7 HØRING...25 8 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...25 VEDLEGG I. Kilder II. Kommunedata III. Kommuneinndeling Kostra IV. Definisjoner KOSTRA 4

1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I Plan for forvaltningsrevisjon for 2006 for Orkdal kommune er det beskrevet: VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter på tjenestene. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Orkdal kommune vedtok på møte den 3.5.2006 i KU-sak 19/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon (VAR). Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for Orkdal kommune for 2006. Under forutsetning av kommunestyrets tilslutning til planen, vedtar kontrollutvalget oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innenfor sektor for vann, avløp og renovasjon. Kontrollutvalget slutter seg for øvrig til innretningen på prosjektet slik det fremgår av saken, slik at prosjektet kan samordnes med tilsvarende prosjekt for andre kommuner. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av 23.5.2006 bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjektet fra kontrollutvalgets sekretariat. Tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter som er behandlet i kontrollutvalget i Orkdal innen VAR-området er: Rapport fra VRD, 2001: Det interkommunale Renovasjonsselskapet HAMOS vurdert i lys av forventninger, eierskap, tilsyn og gebyrberegning.. Her var formålet å vurdere om kommunen får de ytelser eller den nytte av samarbeidet som kommunen har forutsatt, og vurdere kommunens styringsrett og hvordan tilsynet som ligger til eier utføres. I tillegg vurderes avfallsgebyret på forbruksavfall. Rapport vedrørende kommunale avgifter i Orkdal kommune utarbeidet av VRD i 2001. Her var formålet med prosjektet å Påse at kommunen har et avgiftsnivå på vann, avløp og feiing som er i henhold til selvkost, lover og regelverk på området, og at forvaltningen av selvkostfondene er i henhold til regelverket. I tillegg vurdere rutinene vedrørende registrering og oppdatering av eiendomsregisteret GAB. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 5

1.2 Organisering og beskrivelse av området vann, avløp og renovasjon 1.2.1 Organisering Orkdal kommune Orkdal kommune er organisert som en tonivåmodell, med 16 driftsenheter direkte underlagt rådmannen. Overordnet ledernivå består av rådmann, assisterende rådmann, personal og organisasjonssjef og plan og forvaltningssjef. Enhetslederne for hver av de 16 driftsenhetene har fått tildelt lederansvar innenfor drift, økonomi og personal som gjør det mulig å ta et fullstendig resultatansvar. Kommunalteknikk omfatter i dag kommunale veier, tilskudd til private veier, parker og beplantning, brannvesen, vann, kloakk, slamtømming, feiing og tilsyn med nedlagte avfallsdeponi. I tillegg har enheten ansvaret for kommunaltekniske anlegg. Enheten består av totalt 28 årsverk fordelt på 29 ansatte. I tillegg kommer brannkorpset med tjueen personer. Innenfor vann er det en beregnet ressursbruk på ca. seks årsverk, hvorav en stilling er administrativ. Tilsvarende ressursbruk for avløp er på fem årsverk, der ett årsverk regnes som administrativ. Enhetsleder kommunalteknikk har sagt opp sin stilling med virkning fra 30.09.2006. I tillegg har to avdelingsingeniører på kommunalteknikk nylig fratrådt sine stillinger. Kommunen har konstituert en ny enhetsleder for kommunalteknikk som skal fungere frem til en permanent enhetsleder kommer på plass. Stillingen vil bli utlyst på vanlig måte. Forhenværende enhetsleder vil bistå kommunen med analysearbeid i forbindelse med det pågående budsjettarbeidet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 6

1.2.2 Organisering HAMOS Organisasjonskart administrasjon HAMOS Forvaltning IKS: Selskapsstruktur HAMOS: HAMOS ble stiftet den 6.11.1995 med 5 eierkommuner; Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Skaun ble fullverdig medlem i 1997 og i 2000 sluttet Rindal seg til samarbeidet. Hitra og Frøya kom med som eierkommuner fra 1.1.2006. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 7

HAMOS har vært organisert som en bestiller - utfører modell siden 2004. Bestillerselskapet er HAMOS Forvaltning IKS mens driftsselskapet er organisert i Retura HK AS; eid av HAMOS. I tillegg er et Salgsog markedsselskap, Retura Sør-Trøndelag AS, opprettet. Årsaken til denne organiseringen av selskapet var å tilpasse selskapsstrukturen til nye rammebetingelser ved å skille kommersielle og ikkekommersielle aktiviteter. Representantskapet er selskapets øverste organ og velges for en periode på 4 år i samsvar med den kommunale valgperioden. Styret velges av representantskapet og består av ett medlem fra hver av eierkommunene. Det er også etablert et kontaktutvalg. Dette er et administrativt arbeidsutvalg hvor representanter for kommunene møter HAMOS. Utvalget brukes som et forum for å drøfte aktuelle spørsmål på et forberedende stadium. Daglig drift ivaretas av daglig leder med driftsleder som stedfortreder. Daglig leder er i tillegg styreleder i Retura HK og Retura ST. HAMOS forvaltning har 6,4 ansatte, Retura HK har 19 ansatte og Retura ST har 3 ansatte. I 2005 var det totalt 12 166 husholdninger tilknyttet HAMOS, av disse var 4 441 tilknyttet Orkdal kommune. 2 643 fritidsabonnementer er tilknyttet HAMOS, ingen av disse er i Orkdal kommune. I fra årsskiftet 2005/2006, etter at Hitra og Frøya kommuner kom inn på eiersiden, er i alt 15 522 husholdninger og 5 259 fritidseiendommer tilknyttet renovasjonsordningen. Kontaktflate Orkdal kommune - HAMOS Den formelle kontakten mellom Orkdal kommune og HAMOS skjer via representantskapet i HAMOS. Kommunestyrene i eierkommunene utpeker medlemmene til representantskapet. Medlemmer i representantskapet stemmer etter antall innbyggere i eierkommunen. Orkdal kommunen har i den inneværende kommunevalgperiode en eierandel på 35 % i HAMOS. Kommunen er med dette den klart største eieren av selskapet. 1.2.3 Renovasjon av fritidseiendommer I hht. Felles forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, hjemmekompostering og avfallsgebyrer, er det opp til den enkelte kommune å bestemme omfanget av tvungen renovasjon for fritidsbebyggelse. I Orkdal kommune har kommunestyret vedtatt ikke å innføre tvungen renovasjonsordning for disse. I HAMOS eierkommuner har Hemne, Agdenes, Snillfjord, Hitra og Frøya ordning for innsamling av forbruksavfall fra fritidseiendommer. Kommunene bestemmer selv hvilke geografiske områder ordningen skal gjelde for. HAMOS har en oppfatning av at det er behov for denne tjenesten. De mener å registrere at der det ikke er renovasjonsordning for fritidseiendommer, blir beholdere knyttet til næringsliv/butikker/veivesenet raskt fylt opp av avfall fra hyttebeboere. 1.2.4 Beskrivelse av området vann og avløp Alle oppgaver innenfor vann og avløp er lagt til enheten kommunalteknikk. Private abonnenter til de kommunale vannverkene kan velge å registrere sitt forbruk ved bruk av vannmåler eller de kan betale etter et stipulert forbruk. For landbruk og næringsvirksomhet har kommunen krav om vannmåling. Vannverk Orkdal vannverk: Våvatnet ble etablert som kommunens hovedvannskilde i 1989. Vannverket dekker strekningen Orkanger Gjølme Fannrem Svorkmo. Kommunen har etablert Røsvatnet og Byavatnet som reservevannskilder. Ofstad vannverk: Kommunalt vannverk som dekker et lite område med 10 abonnenter. Vannet hentes fra et oppkomme. Vannverket er så lite at det ikke kreves godkjenning av Mattilsynet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 8

Private anlegg De fleste av de 20 private anleggene som er godkjenningspliktige henter sine vannkilder fra grunnen eller fra brønner. Avløpsnett Avløpsnettet skal avlede kloakk og overvann (regnvann og smeltevann) raskt og effektivt, slik at oversvømmelser og andre problemer unngås. Ledningsnettet består av kommunale hovedledninger og pumpestasjoner som kommunen eier og vedlikeholder, samt private stikkledninger som leder vannet fra den enkelte eiendommen inn på hovedledningene. På strekningen mellom Fannrem til Orkdalsfjorden er det bygd et sammenhengende avløpsnett. Et avskjærende transportsystem samler opp alle sidegrener. Renseanlegg Orkanger, Fannrem og Gjølme I årene 2004 og 2005 investerte kommunen i et nytt renseanlegg med utslipp til Orkdalsfjorden. Med en investeringskostnad på i overkant av 19,1 mill, er dette den største enkeltinvesteringen kommunen noen gang har gjennomført på avløpsområdet. Øyum Renseanlegg for kloakk fra 18 boliger med utslipp til Orkla. Renseanlegget er i ferd med å legges ned, og gjøres om til en ren pumpestasjon for overføring til Vormstad. Vormstad: Renseanlegg for kloakk fra 45 boliger, forsamlingslokale og barnehage med utslipp til elvene Vorma og Orkla. Renseanlegget er etablert i 2000. Renseanlegget vil også ta hånd om kloakk som til nå har gått via renseanlegget på Øyum. Svorkmo Renseanlegg for kloakk fra 72 boliger, forsamlingshus, barnehage og skole, med utslipp til Orkla. Avløp vest for Orkla langs Svorkmo føres til Årlivoll renseanlegg. Anlegget er satt i drift i år 2000. For nedre deler av Svorka, Malmplassen og Plassen er det bygd et renseanlegg som ble satt i drift i 1996. Ofstad/Geitastrand Kloakk fra 12 husstander og barnehage. Kloakken føres til slamavskiller og dyputslipp ned på 15 meter i Orkdalsfjorden. Kjøra Kloakk fra 13 boliger går via slamavskiller til dyputslipp på 10 meter under laveste vannstand i Orkdalsfjorden. Slamtømming I regi av medlemskommunene innhentet HAMOS anbud på innsamling, tømming og avvanning av septikslam og slam fra små renseanlegg. Orkdal kommune er tilknyttet denne ordningen. Fra april 2002 ble slammet avvannet på innsamlingsbilene før den ble transportert til Meldal Miljøanlegg. Fra og med 2005 samles septikslam inn uvannet for levering til Gammelosen renseanlegg. Her blandes septikslammet med avløpsslam fra kommunalt ledningsnett. Avvatnet slam leveres for slambehandling til Meldal Miljøanlegg AS. I Orkdal kommune er det ca. 1 000 private septiktanker. Deponier SFT har registrert 4 kommunale deponier for forbruks- og produksjonsavfall. Alle deponiene er avsluttet. Det er ikke registrert konflikter mellom deponiene og miljøet på grunn av utslipp til vann og luft. Kommunen er pålagt oppfølging av kommunale fyllplasser i 30 år etter at anleggene er avsluttet. Kommunen følger opp to nedlagte søppelfyllplasser, Hongslomoen og Bårdshaug Vest. I tillegg er det registrert tre industrifyllinger. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 9

2 Revisjonskriterier og problemstilling 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen har vært: Har Orkdal kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? 2.2 Avgrensning Som nevnt i kapittel 1.1 har fokus for denne undersøkelsen vært på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Et overbyggende prinsipp i en slik problemstilling er en vurdering av om Orkdal kommune oppfyller krav i regelverk på området vann, avløp og renovasjon. I prosjektet har revisor valgt å se vann, avløp og renovasjon enkeltvis. Gebyrene for vann og avløp fastsettes i egen sak i kommunestyret, mens for renovasjon utføres tjenesten av det interkommunale selskapet HAMOS forvaltning IKS. HAMOS forvaltning IKS fastsetter renovasjonsavgiftene basert på selvkostberegninger. Kommunestyret vedtar avgiftsnivået på dette området etter gjeldende regelverk. Orkdal kommune har vedtatt at gebyrer knyttet til vann og avløp skal fastsettes til selvkost. I en ideell situasjon skal gebyret da være i samsvar med den faktiske kostnaden knyttet til tjenesten. For å kunne si noen om kostnadseffektivitet, vil vi derfor kartlegge utviklingen i kommunens gebyrer, og sammenligne denne med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi vil i tillegg se på kostnadsutviklingen over år basert på kommunens selvkostkalkyler. Vi har i prosjektet valgt å se på perioden 2001-2006. For å kunne si noe om kostnadseffektivitet for VAR-tjenester, er det naturlig å sammenlikne Orkdal med andre kommuner. Sammenligningen mellom de ulike kommunene vil kunne påvirkes av en rekke geografiske og demografiske forskjeller. Som eksempler kan nevnes kommunens areal, antall innbyggere, bosettingsmønster, grunnforhold, innlands- eller kystkommune osv. Det kan også forekomme både feilrapportering og ulik fortolkning av rapporteringsbestemmelsene. Ved sammenlikningen har vi valgt å bruke KOSTRA-data fra SSB. En sammenlikning av gebyrnivå benyttes som en måleparameter for kommunens kostnader knyttet til tjenesten. Dette forutsetter at kommunene har prissatt tjenesten til selvkost. Ettersom regelverket tillater at gebyrene for vann og avløp settes lavere enn selvkost, vil noen kommuner kunne ha et kunstig lavt gebyrnivå på sine tjenester. På samme måte som for vann og avløp, er det naturlig å avgrense undersøkelsene av renovasjonsutgiftene til husholdningenes bruk og betaling av tjenester. Dette gir det letteste sammenligningsgrunnlaget samtidig som fokuset på innbyggerne ivaretas. På tilsvarende måte som for vann og avløp, sammenlignes renovasjonsgebyret med andre kommuner med noenlunde lik renovasjonsordning. Vi har valgt å holde innsamling og tømming av slam utenfor prosjektet. Revisor har i prosjektet ikke vurdert kalkylene for beregning av selvkost. Revisor presiserer også at prosjektet ikke omfatter selskapskontroll 1 av HAMOS. 1 Kontroll med forvaltningen av eierinteressene i kommunalt eide selskaper. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 10

2.3 Revisjonskriterier I. Orkdal kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og i kommunens leveringsvilkår. Vann Drikkevannsforskriften: Forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Avløp LOV av 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften). Renovasjon LOV av 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal kommuner, Sør-Trøndelag. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Forskriften beskriver tjenesten på et mer detaljert nivå II. Kostnadene innen VAR-området i Orkdal kommune måles mot konsumprisindeks i perioden 2001-2005 III. Kostnadene innenfor VAR-området i Orkdal kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt for 2005. Utdypende kriterier vil fremkomme i kapittel 4, 5 og 6. 3 Gjennomføring og metode Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført i henhold til NKRFs Standard for forvaltningsrevisjon, som er gjeldende standard for god kommunal revisjonskikk i forvaltningsrevisjon. En medarbeider har gjennomført undersøkelsen, og oppdragsansvarlig samt en styringsgruppe har kvalitetssikret prosjektplan og prosjektrapporten. Beskrivelser, undersøkelser, funn og konklusjoner vedrørende renovasjonsordningen er i stor grad basert på informasjon hentet fra tilsvarende prosjekt rettet mot Meldal kommune. Prosjektet er utført i samsvar med tilsvarende prosjekt for Meldal kommune våren 2006. Parallelt med gjennomføringen av prosjektet i Orkdal kommune, gjennomføres samme prosjekt i kommunene Frøya, Hitra, Selbu, Skaun og Tydal. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang, intervju og analyse av statistisk materiale basert på KOSTRA-tall og konsumprisindeks fra Statistisk sentralbyrå. Dokumenter som er brukt er: Handlingsplan/Økonomiplan for Orkdal kommune Hovedplan for vannforsyning 2006-2015 Hovedplan for avløp 2006-2015 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 11

Årsberetninger for HAMOS Kommunale vedtak vedrørende gebyrfastsettelse KOSTRA Andre dokumenter som omhandler vann, avløp og renovasjon Det er gjennomført intervju med tidligere seksjonssjef for kommunalteknikk i Orkdal kommune, konstituert seksjonssjef for kommunalteknikk og daglig leder i HAMOS Forvaltning IKS. I tillegg har vi gjennomført samtaler med Mattilsynet i Orkdal. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble sendt ut i forkant av intervjuet. Intervjuene ble gjennomført som besøksintervju. Referat er skrevet fra alle intervjuene. Alle intervjuene er verifisert. Revisor hadde også noen oppfølgings- og avklaringssamtaler med aktørene. 4 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? 4.1 Vann - resultat av datainnhenting Det er drikkevannsforskriften som er styrende for bestemmelser omkring drikkevann. Forskriften gjelder i prinsippet uavhengig av hvem og hvor mange det leveres drikkevann til. Noen begrensninger er det imidlertid, og det stilles krav om godkjenning for vannuttak til minst 50 personer eller minst 20 boliger/ hytter. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Når anlegget godkjennes må det oppfylle krav til lov og forskrift. Oppfølging, kontroll og revisjon av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. Drikkevannsforskriften kap. 2 5. Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker Seksjonssjef for kommunalteknikk samt to avdelingsingeniører på enheten har sluttet i sin stilling. Kommunen har konstituert en ny seksjonssjef. Vedkommende har tidligere jobbet i 17 år i Skaun kommune, hvor han har bekledd stillinger som teknisk sjef og kommuneleder. Han har også jobbet som vedlikeholdssjef i Trondheim kommune, og som prosjektleder i Scandiconsult (nå Rambøll). Han ble ansatt som avdelingsingeniør i Orkdal kommune i 2003, med hovedansvar for prosjektledelse. Stillingene er i ferd med å lyses ut. Mattilsynets representant berømmer kommunens driftsavdeling, og sier det er et godt mannskap. Kommunen har utarbeidet en hovedplan for vannforsyning som revideres etter behov. Denne planen gir en beskrivelse av rammer og godkjenningskrav for vannleveransene. Videre gir planen en status for kommunens vannforsyning. Dette følges opp av en rekke målsettinger, som bunner ut i en handlingsplan der konsekvensene for investeringsbudsjettet og gebyrutviklingen synliggjøres. Kommunen har driftshåndbøker og tekniske beskrivelser av anleggene, noe som bekreftes i samtale med mattilsynet. Kommunen gjennomfører forskriftsmessige prøvetakinger. Dette skjer ukentlig for hovedvannskilden, mens prøvetaking utføres månedlig for drikkevannet fra Ofstad vannverk. Prøvene sendes Trollheimslab i Surnadal for analysering. Kommunen har et sentralt driftskontrollanlegg som viser vannets PH-verdi, løpende forbruk, vannivå på basseng, trykk, vannforbruk fordelt på soner, vannkvalitet målt mot gitte parameter og klorinnhold. Drikkevannsforskriften Kap. 2 6. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. Det sentrale driftskontrollanlegget gjør at kommunen kan gi online informasjon om status på den faktiske kvaliteten og sikkerheten på vannleveransene. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 12

Er det planlagt å bryte vanntilførselen, vil det bli sendt ut melding til berørte husstander. I tillegg blir bruddet kunngjort i lokalavisa og på kommunens hjemmesider. Kommunens informasjonstorg blir også varslet, slik at de er klar over situasjonen. Drikkevannsforskriften Kap. 4 11. Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.... også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Etter en investeringskostnad på et sted mellom kr. 20 og 25 mill, ble Våvatnet etablert som kommunens hovedvannskilde i 1989. Hovedvannverket har en kapasitet på 6 500 m 3 per døgn, mens gjennomsnittlig døgnforbruk er beregnet til 4 500 m 3. Anlegget dekker vannleveransen for ca. 3 800 husstander, via et ledningsnett på til sammen ca. 14,5 mil. Utbygging av et nytt industriområde på Grønøra Vest og en økende industriell aktivitet på Orkanger Havn har i perioder med stor etterspørsel ført til kapasitetsproblemer for kommunens vannleveranser. Manglende kapasitet på nettet bidro i tillegg til redusert leveringssikkerhet til sentrumsnære områder. Dette fordi det ved ledningsbrudd ikke har vært mulig å omdirigere vannforsyninga til Orkanger og Fannrem, uten at det har oppstått kapasitetsproblemer. Kommunen har derfor investert i en ny hovedledning til industriområdet, med et høydebasseng overfor Gjølme. Kapasiteten på ledningsnettet til havna er likevel ikke større enn at det ved nye etableringer av vannkrevende industri vil være behov for en ytterligere kapasitetsøkning. Kommunen har utarbeidet rutiner for driftsoppfølgingen, der det blant annet krysses av for utførte kontroller. Kommunen har også utarbeidet en beredskapsplan for vann. Et eksemplar av denne oppbevares inne i beredskapsbilen som beredskapsvakten disponerer. Planen inneholder en risiko og sårbarhetsanalyse med påfølgende handlingsplaner med vedlegg. Det er blant annet opplyst om varslingsrutiner og relevante telefonnummer. Kommunen har etablert Røsvatnet og Byavatnet som reservevannskilder. I hovedplan for vannforsyning 2006 2015 påpekes det at kvaliteten på vannet fra disse kildene ikke tilfredsstiller kvalitetskravene. Planen sier også at reservevannskildene har for lav leveringskapasitet. Dette bekreftes gjennom intervju og gjennom øvrig dokumentanalyse. Muligheten for å opprette Fjellkjøsvatnet som en reservevannskilde er vedtatt utredet. Tidligere seksjonssjef for kommunalteknikk anslår at tiltaket vil kunne kreve en investeringsramme på mellom kr. 30-40 mill. Grunnet bemanningssituasjonen på kommunalteknikk vil dette trolig bli utsatt til 2007. Intervju med tidligere seksjonssjef og undersøkelser i KOSTRA tilsier at ledningsnettet har en alder som ligger på gjennomsnittet for landet for øvrig. Med dagens utskiftingstakt, vil det i følge hovedplanen for vannforsyning, ta 150 år å fornye ledningsnettet. Vannledningene har en beregnet levetid på mellom 60 og 80 år. Kommunen ønsker derfor å prioritere utskiftingen av nettet. Drikkevannsforskriften Kap. 4 12 Krav til kvalitet. Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. En større ombygging med en investeringskostnad på kr. 13,5 mill. ble gjennomført i 2001. Nytt vannbehandlingsanlegg og høydebasseng for hovedvannkilden, samt overføringsledninger har bedret kvaliteten og sikkerheten i vannforsyninga betraktelig. Før vannet fra hovedvannskilden kommer frem til abonnentene, må det gjennom flere sikkerhetsbarrierer som siling, membranfiltrering, kloring og alkalisering. Mattilsynet godkjente investeringsplanene for hovedvannverket i 1999. En endelig godkjenning av vannverket mangler. Dette skyldes at membranfilteret på vannverket ikke fungerer som det skal. Det viser seg at vannet på Våvatnet inneholder silt, som tetter membranfiltrene. Dette har ført til at kommunen i perioder har vært nødt til å kjøre deler av vannet utenom membranfilteret. Mattilsynet hevder at dette påvirker smaken og fargetallet på vannet i noen grad. Vannet som kjøres utenom membranfilteret blir blandet med vannet som filtreres, slik at kvaliteten på vannet frem til forbruker likevel vil tilfredsstille forskriftskravene. Personen fra Mattilsynet mener derfor at dette først og fremst er et teknisk problem i og med at kravet om to hygieniske sikkerhetsbarrierer for drikkevannet ikke oppfylles. Han hevder videre at dette er en situasjon som kommunen uforskyldt har havnet opp i. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 13

Problemene skyldes forhold som det ikke kan forventes at kommunen hadde kjennskap til når det ble besluttet å benytte seg av membranfilter i vannbehandlingen. En samtale med Mattilsynet gir inntrykk av at kvaliteten på kommunens vannforsyning tilfredsstiller alle krav. Rapporteringen til KOSTRA bekrefter indikasjonene om sikker levering av tilfredsstillende vannkvalitet. Det jobbes med å finne løsninger på kommunens problemer forbundet med membranfilteret ved Songmoen. Mattilsynet hevder også at vannet fra Ofstad vannverk er tilfredsstillende med tanke på vannkvalitet. Drikkevannsforskriften Kap. 4 14. Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Nedslagsfeltet for hovedvannverket og reservekildene er klausulert. Prosjekt for oppsetting av informasjonsskilt og kartlegging av eventuelle forurensingskilder i nedslagsfeltet er iverksatt men ennå ikke fullført. Kommunen har også kommet godt i gang med å kartlegge sitasjonen for private avløpsanlegg i nedslagsfeltet. For Ofstad vannverk er vannet sikret gjennom et relativt nytt overbygg. Det er også gjennomført ulike sikringstiltak ved inntaket. I tillegg ble det installert et UV-anlegg høsten 2002. Drikkevannsforskriften Kap. 4 15. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Det eneste kjemiske middelet kommunen benytter seg av i sin vannbehandling er kalk. Dette er en vanlig måte å behandle vannet på, og er godkjent av mattilsynet. 4.2 Revisors vurderinger En godt utarbeidet hovedplan, gode tekniske beskrivelser, gode rutiner og en veldrevet driftsavdeling sørger for en god intern kontroll. Kommunen har i tillegg en god driftsovervåking og gjennomfører tilfredsstillende prøvetakinger. Dette bidrar til å avhjelpe kommunen i en situasjon der enhetsleder samt to avdelingsingeniører på kommunalteknikk har sluttet i sine stillinger. Kommunen har god tilgang og god oversikt over driftssituasjon og vannkvalitet. Kommunen har praksis og rutiner vedrørende kunngjøringer. Kommunen viser gjennom sine planer en god oversikt over risikofaktorer for vannleveransen. De viser også en systematikk og handlekraft som bidrar til å sikre vannforsyningen. Online driftssystem legger til rette for en god driftsovervåking. Kommunen har en tilfredsstillende dublering av ledningsnettet til områder med stor befolkningstetthet. Kommunen har en beredskapsplan for krisehåndtering. Denne er lett tilgjengelig for beredskapsvakten. Vannverkene har også en kapasitet på ledningsnettet som dekker etterspørselen. Orkdal kommune ivaretar forpliktelser knyttet til vannkilde og vannbehandling ved at nedslagsfeltet for hovedvannverket er klausulert. I tillegg er det tatt i bruk et vannbehandlingsanlegg med membranfiltrering, siling, kloring og alkalisering av hovedkilden. Mangel på opplysningsskilt på strategiske plasser i drikkevannskildens nedslagsfelt, manglende kartlegging av forurensningskilder i nedslagsfeltet, samt problemer med membranfilteret er moment som svekker inntrykket av kommunens sikring av vannkilden og kommunens vannbehandling. Det er imidlertid iverksatt tiltak for å utbedre forholdene. Opplysninger hentet fra samtaler med mattilsynet, og KOSTRA gir inntrykk av at vannkvaliteten er god. Kommunens vannleveranser tilfredsstiller kravene til kvalitet, kapasitet og leveringssikkerhet. Kommunen ivaretar også opplysningsplikten. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 14

4.3 Avløp - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap. 4 24. (drift og vedlikehold av avløpsanlegg). Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Vi har under kapittel 4.1 omtalt bemanningen i kommunalteknikk. Dette at enhetsleder og to avdelingsingeniører slutter på kommunalteknikk vil også berøre området for avløp. Kommunen har med bistand fra Rambøll, som er ett av Norges største rådgivningsselskap innenfor bygge og anleggsbransjen, utarbeidet en plan for avløpssektoren. Planen ble sist revidert i 2005, og beskriver virksomhetens rammebetingelser, tilstand og forventet utvikling. Planen definerer også kommunens målsettinger på området, og synliggjør konsekvensene gjennom budsjetterte drifts- og investeringstiltak. Vi har også påvist at det foreligger tekniske beskrivelser og beskrevne driftstrutiner. Tidligere enhetsleder ved kommunalteknikk hevder at all prøvetaking skjer etter pålagt hyppighet og tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriftens 13-12. Prøvene blir sendt til GAIA lab AS i Gauldalen for videre analyse. En gjennomgang av prøvene for 2006, viser at utsagnet stemmer med virkeligheten. Kommunen har teknisk vakt som tar i mot henvendelser og håndterer de problemene som kommer. Teknisk vakt har også ansvar for å tilkalle ekstra hjelp ved behov. Kommunen har en god dokumentasjon på sin driftsoppfølging. Fylkesmannen anga i brev av 13.11.2001 krav til rensing av sentrumsområdene. I denne forbindelse fikk kommunen en frist til 1. juli 2004 for ferdigstillelse av et primærrenseanlegg. I årene 2004 og 2005 ble det derfor investert i et nytt mekanisk renseanlegg med utslipp til Orkdalsfjorden. Anlegget er dimensjonert til å ta i mot 14 000 pe. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig avløpsmengde på 5 200 m 3 per døgn og med maksimalt tilrenning på 15 600 m 3 per døgn (180 liter per sekund). For tettstedene Øyum, Vormstad og Svorkmo er det etablert biologiske eller høygradige renseanlegg. Renseanlegget ved Øyum er i ferd med å omgjøres til pumpestasjon, slik at avløpsvannet føres til renseanlegget på Svorkmo. Fra husstandene på Ofstad, Geitastrand og Kjøra ledes avløpsvannet via slamavskiller til dyputslipp i Orkdalsfjorden. Tidligere Seksjonssjef for kommunalteknikk hevder at alle anlegg tilfredsstiller kravene til renseresultat. Fylkesmannen har den 2.10.2006 gitt Kommunen utslippstillatelse fra renseanlegget på Orkanger Fannrem og Gjølme. Kommunens øvrige renseanlegg er ikke større enn at de slipper utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Tidligere enhetsleder for kommunalteknikk sier at det nye renseanlegg på Orkanger fungerer tilfredsstillende, og gir gode prøveresultater. Kommunalteknikk anser seg ferdig med innkjøringsperioden, selv om enkelte justeringer gjenstår. Forurensningsforskriften 12-7. Avløpsnett. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Kommunen har gjennomført tiltak for opprydding på avløpssektoren fra 80-tallet og frem til i dag. I hovedplan for avløp 2006 2015 beskrives situasjonen som stort sett tilfredsstillende. Kommunen er i ferd med å gjennomføre et program for oppgradering av eldre pumpestasjoner. Årlig blir 1 til 3 anlegg renovert, slik at de oppnår ønsket standard. Det er installert overvåkingsanlegg i mange av pumpestasjonene. Ved tilfeller med snøsmelting sammen med høy nedbørsaktivitet, vil elva Orkla tilføres avløpsvann fra overløp. Hendelsene inntreffer kun i spesielle perioder, og i korte øyeblikk av gangen. Dette er først og fremst et estetisk problem. Det er ikke påvist at dette påvirker det biologiske miljøet i elva. Kommunen har kontinuerlig overvåkning av de områdene hvor problemene oppstår, og registrerer antall timer hvor - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 15

hendelsene inntreffer. Det jobbes i tillegg kontinuerlig med utskifting av avløpsnettet. Hvis situasjonen blir prekær vil kommunen foreta en separasjon av avløpsnettet for spillvann og overflatevann, slik at kommunen får bukt med problemene. Kommunen har i perioder opplevd tilfeller av kjelleroversvømmelser de har erkjent erstatningsansvar for. Kommunen er erstatningspliktig i tilfeller hvor skadene skyldes manglende kapasitet i nettet eller ved forstopping. Problemet er blitt vesentlig redusert som følge av at hovedavløpsnettet på Orkanger og Fannrem er skiftet ut og/eller oppdimensjonert de siste 5 til 7 årene. Dette bekreftes gjennom undersøkelser i KOSTRA og gjennom intervju med tidligere Seksjonssjef. Avløpsnettet er av varierende alder. Med dagens utskiftingstakt, vil det ta kommunen ca. 130 år å skifte hele ledningsnettet. For å avhjelpe etterslepet gjennomføres det en del rehabiliteringstiltak som finansieres ved bruk av fond, men kapasiteten i egen kommune og i markedet begrenser aktiviteten. Tidligere Seksjonssjef mener at anleggene er utsatt for brann og eventuelle skader som følge av lynnedslag. Orkdal kommune innførte tvungen septiktømming tidlig på 1990-tallet. Kommunen er i ferd med å gjennomføre et prosjekt der de kartlegger kvaliteten på de private avløpsanleggene. Dette vil etter hvert kunne føre til pålegg om utbedringer for en del av disse. 4.4 Revisors vurderinger Revisors vurdering er at Orkdal kommune tilfredsstiller kravene for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Kommunen har gode rutiner for overvåking, prøvetaking og rapportering til Fylkesmannen. Kommunen har et etterslep i den kontinuerlige utskiftingen av avløpsnettet. De er imidlertid klar over problemet. God oversikt og planer for rehabilitering avhjelper situasjonen. Kommunen har hatt problem med utslipp av overvann i Orkla. Nye anlegg og bedre kapasitet har redusert problemet. Kommunen har fokus på dette gjennom kontinuerlig overvåking av kritiske områder. Områdene er i tillegg prioritert med tanke på utskifting av ledningsnett og eventuell separasjon av avløpsnettet for spillvann og avløpsvann. Revisors vurdering er at Orkdal kommune tilfredsstiller kravene for avløpsnett. 4.5 Renovasjon - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap. 5 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås. 31. (håndtering av spesialavfall) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. 33. (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. 34. (avfallsgebyr) Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 16

HAMOS står for innhentingen av husholdningsavfall for kommunen. Det plasseres ut to beholdere til hver abonnent for papir og restavfall. Restavfallet innhentes hver 14. dag, mens papiravfallet innhentes hver 4. uke. Kommunen har flere returpunkt hvor glass/metall og tekstiler kan leveres. Disse er plassert i tilknytning til butikker i kommunen. Veglo miljøservice tar imot farlig avfall på mottakspunkt i Orkdal kommune. Det er plassert ett gjenbrukstorg ved Grønøra, som driftes av HAMOS. Gjenbrukstorget tar imot alle typer avfall. Anlegget har åpent seks dager i uka. Normal åpningstid er fra kl. 09.00 til 16.00, med en utvidet åpningstid til kl. 19.00 på torsdager. På lørdagene er torget åpent mellom 09.00 til 14.00. Fylkesmannen har gitt tillatelse til å drive kommunal ordning for farlig avfall på anlegget. HAMOS har lagt opp til en differensiering av prisen. Dette gjør at abonnentene kan dele dunk med nabo, ha større eller mindre beholder, og legge til rette for kompostering av matavfall. Mot et tillegg i prisen, kan abonnentene avtale henting av beholder frem til vei utover 5 meter. Disse tiltakene gjøres for å legge til rette for avfallsreduksjon og tilpasse avfallsinnhentingen etter abonnentens behov. Alle abonnenter innenfor HAMOS sine kommuner er underlagt det samme prissystemet. Noen kommuner har valgt å legge et tillegg i prisen for kostnader med kommunens egen administrasjon av denne tjenesten. Orkdal kommune har ikke tillegg i prisen. Det er HAMOS som beregner gebyrgrunnlaget for kommunene. Siden oppstarten er HAMOS blitt pålagt å beregne en sluttbehandlingsavgift fra staten på ca. kr 150 for hver abonnent. Daglig leder i HAMOS hevder at de vil møte utfordringer forbundet med fremtidig behandling av våtorganisk/septisk slam. Det vil foreligge et EU direktiv på området som vil være retningsgivende for hvordan avfallet skal behandles. I flg. daglig leder er det god økonomi i å øke foredlingen av innsamlet avfall til et gjenbruksråstoff. Han mener at det fremover blir viktig for HAMOS å redusere veksten i avfallsmengden. HAMOS er i ferd med å etablere en ordning der abonnentene utsorterer plasten, og legger denne i egen beholder. Norsk Renholdsverks Forening har system for behchmarking av tjenester innenfor renovasjon. HAMOS er i dag ikke tilknyttet dette arbeidet, men dette vurderes. KOSTRA har i dag sammenligningstall som kan brukes innenfor tjenester til renovasjon. Daglig leder mener det er viktig å ha et forhold til forskjellene i tjenesteinnhold og bosettingsmønster når KOSTRA benyttes til sammenligning med andre. 4.6 Revisors vurderinger HAMOS har på vegne av eierkommunene etablert et system for innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall (tidligere spesialavfall). Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. HAMOS er i ferd med å etablere en løsning for utsortering av plast. De mener selv at de har utfordringer i forhold til ytterligere utbygging av sorteringssystemet. Behandling av våtorganisk/septisk slam er eksempel på dette. En utvidelse av tjenestetilbudet vil blant annet måtte veies mot økte gebyrer og oppnådd miljøresultat. Revisors vurdering er at Orkdal kommune, via HAMOS, oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 17

5 Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? Kostnadene innen VAR-området i Orkdal kommune måles mot konsumprisindeksen i perioden 2001-2005. Revisor har valgt å bruke tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, Tabell 255 Månedlig konsumprisindeks endringer i prosent fra året før, for å belyse denne problemstillingen. 5.1 Vann - resultat av datainnhenting Tabell 1. Gebyr for vann i Orkdal kommune År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr i kr. 2 433 2 420 2 493 2 543 2 543 2 543 Gebyrøkning -0,5 % 3,0 % 2,0 % 0,0 % 0,0 % Prisindeks 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Kommunen hadde et løft for gebyrene på kr. 110 i fra 2000 til 2006. Dette tilsvarer en økning på 4,5 %. Hvis gebyrene hadde fulgt prisstigningen i perioden, ville vi i 2006 hatt et gebyr på kr. 2 615. Tabell 2. Kommunens selvkostkalkyler for vann (kr. 1000). År 2002 2003 2004 2005 Brukerbetalinger / salgsinntekter 11 715 12 680 12 923 13 764 Direkte kostnader 5 177 4 132 5 257 7 020 Indirekte kostnader 848 996 367 435 Avskrivninger 2 295 2 329 2 460 2 716 Kalkulatoriske renter 4 667 3 229 2 466 2 753 Sum kostnader 12 987 10 686 10 550 12 924 Overskudd - 1 272 1 994 2 373 840 Større direkte kostnader i 2002 enn i 2003 skyldes for en stor del økte vedlikeholdskostnader Økningen av direkte kostnader i 2004 skyldes kommunal omorganisering og regnskapstekniske endringer. En del av lønnskostnadene som tidligere ble ført som en indirekte kostnader er fra og med 2004 ført som en direkte kostnad. Selv om avskrivningene på anleggsmidler har økt for hele perioden, har kommunen fått reduserte kalkulatoriske rentekostnader. Dette skyldes reduksjonen av markedsrenten i 2003 og i 2004. Rentenivået holdt seg deretter stabil i 2005. De økte inntektene i 2005 gjenspeiler en økning i byggeaktiviteten og etterspørselen fra vannkrevende industri i kommunen. Inntektsøkningen kommer på tross av at prisen har stått uforandret. Bundet driftsfond for vann er på kr. 5,2 mill. pr. 31.12.2005. Dette tilsvarer avsetningene i perioden 2003 til 2005. 5.2 Revisors vurderinger Kommunens gebyrøkning er lavere enn prisutviklingen i samfunnet for øvrig. I tillegg har kommunen valgt å øke vedlikeholdet på kommunens ledningsnett. Kommunen har også gjennomført til dels store investeringer, slik at en god del av kapitalen er bundet opp i renter og avskrivninger. Likevel har større inntekter og lavere rentenivå enn forutsatt ført til en stor fondsoppbygging de siste tre årene. Økningen av vedlikeholdet kan forklares gjennom et dokumentert etterslep i utskiftingen av ledningsnettet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 18

5.3 Avløp - resultat av datainnhenting Tabell 3. Gebyr for avløp i Orkdal kommune År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr i kr. 2 300 2 358 2 459 2 565 2 565 2 567 Gebyrøkning 2,5 % 4,3 % 4,3 % 0,0 % 4,0 % Prisindeks 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Kommunen hadde et løft for gebyrene i 2003 og 2004. Hvis gebyrene hadde fulgt prisstigningen i perioden fra 2001 til 2005, ville vi i 2005 hatt et gebyr på kr. 2 472. Tabell 4. Kommunens selvkostkalkyler for avløp (kr. 1000). År 2002 2003 2004 2005 Brukerbetalinger / salgsinntekter 10 023 11 284 11 425 11 991 Direkte kostnader 4 420 3 785 5 230 5 880 Indirekte kostnader 780 925 408 396 Avskrivninger 1 525 1 704 2 179 2 998 Kalkulatoriske renter 2 643 2 051 1 712 2 769 Sum kostnader 9 368 8 465 9 529 12 043 Overskudd 655 2 819 1 896-52 Større driftskostnader i 2002 enn i 2003 skyldes for en stor del økte vedlikeholdskostnader. Økningen av direkte kostnader i 2004 skyldes for en stor del regnskapstekniske endringer. En del av lønnskostnadene som tidligere ble ført som indirekte kostnader er fra og med 2004 ført som en direkte kostnad. Vedlikeholdskostnadene har også økt i 2004, noe som ble videreført i 2005. De store investeringene har bidratt til en økning kapitalkostnadene i 2005 og 2006. Virkningene kommer ikke fullstendig frem i tabellen, fordi et lavere rentenivå har bidratt til lavere kapitalkostnader. Kommunen har et fond på kr. 6,2 mill. pr. 31.12.2005. I 2001 var fondet på kr. 671.000. I tillegg har kommunen et eget fond for septiktømming. 5.4 Revisors vurderinger Kommunens innbyggere har opplevd en kostnadsvekst som er noe høyere enn konsumprisindeksen. Dette kan i stor grad forklares ut fra en kvalitetsforbedring av tjenestene. Som følge av store investeringer vil kommunen måtte påregne seg store kapitalkostnader i fremtiden. Kommunen har imidlertid gjennomført til dels store avsetninger til fond gjennom hele perioden. Dette forklares gjennom større byggeaktivitet og lavere rentenivå enn forutsatt. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 19