Det blir avsatt inntil 15 mill. kr til å videreføre prøveprosjektene i 2011.



Like dokumenter
Ordningen med kontantstøtte avvikles, samtidig som foreldrepermisjonen utvides og det innføres full opptjeningsrett for begge foreldrene.

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

By og land hand i hand

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Melding om kystskogbruket skritt videre

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Med hjerte for hele landet

VALG Bruk stemmeretten

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Skogbruk og klimapolitikk

Melding om kystskogbruket skritt videre

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Partiprogram for perioden

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Q&A Postdirektivet januar 2010

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Eierseminar Grønn Varme

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

GU_brosjyre_2015.indd :57

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Valgprogram Aremark Høyre

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Helhetlig boligpolitikk Også i distriktene. Bård Øistensen administrerende direktør

Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Regjeringens politikk for den nye fjellbonden

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Distrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet

God forvaltning av landbruket

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Boligpolitisk program Vedtatt program på Landsmøtet i Bergen 2019

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Prinsipprogram Rødt Hammerfest

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Program Rygge Høyre

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Alle skal bo godt og trygt

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Skogens rolle i det. grønne skifte

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Husbanken ikke til å kjenne. igjen?

Biomasse til flytende drivstoff

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Hva kan vi forvente oss framover?

VERDIGE LEVEKÅR FOR ALLE

Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Husbanken Orientering for Drammen Formannskap Adm. direktør Bård Øistensen

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Dette er viktige saker for SP - og deg!

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

ELDREOMSORG ELDRE. Sjef i eget liv. Sjef i eget liv

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund sep. 2012

Valgresultatet hva betyr det? v/friluftspolitisk rådgiver Siri Meland Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Folldal Arbeiderpartis valgprogram

Arbeiderpartiets svar på LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11. september 2017

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Høring - finansiering av private barnehager

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Økonomi Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Transkript:

Landsmøte saker fra Hedmark Arbeiderparti 1.43. Ringsaker Arbeiderparti TT-ordningen TT-ordningen skal være lik for hele landet. Bruken av TT-ordningen er forskjellig, ikke bare fra kommuner innen ett og samme fylke, men også mellom de forskjellige fylkene. Dette fra at når taket på x% er oversteget, må en rettmessig bruker vente til en annen bruker dør, og til at alle som søker får TT-kort selv om de uten problemer kunne ha brukt ordinær kollektivtrafikk og over til at ordningen faktisk brukes slik den var tenkt.. Forslaget støttes da dette er i tråd med Hedmark Arbeiderpartis politikk. Regjeringen etablerte i 2009 et treårig prosjekt med formål å prøve ut samordning av bestillingstransport og TT-transporten. Oslo, Østfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag søkte og fikk tildelt midler til å delta i forsøket. Hensiktem med forsøket er å kartlegge om en slik organisering vil frigjøre ressurser som fylkene kan bruke til å styrke TT-tilbudet til de som har særskilte behov og om det vil være mulig å dekke hoveddelen av reiser for en andel av TTbrukerne gjennom vanlig rutetrafikk. En evaluering av forsøkene vil bli startet i løpet av 2011. Det blir avsatt inntil 15 mill. kr til å videreføre prøveprosjektene i 2011. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kommunalpolitisk plattform. 1.45. Elverum Arbeiderparti Skjenketidsbestemmelser Arbeiderpartiet ønsker å innføre sentrale skjenketidsbestemmelser. Formålet med dette er å praktisere en restriktiv alkoholpolitikk for å redusere alkohol- og festkulturrelaterte personlige og samfunnsmessige negative konsekvenser. All alkoholsskjenking skal avsluttes senest kl. 01.30 og lokalene skal stenges kl.02.00. Elverum Arbeiderparti ønsker like skjenketider for hele landet: Dagens retningslinjer gir åpninger for lokale variasjoner. Dette kan skape en uheldig fest- og

drikkekultur. I regioner med forskjellig skjenkestopp-tidspunkt rapporteres det om festdeltakere som ved stenging reiser til den nabokommunen som har lengst skjenking for å Redusert skjenketid Elverum Arbeiderparti mener at en mer restriktiv alkoholpolitikk har positiv innvirkning på det totale alkoholkonsumet og dermed også for personlige - og samfunnsmessige - negative konsekvenser. Kommuner som Hamar i Hedmark viser positive tendenser på kriminalitetsstatistikken relatert til festfyll etter at skjenketidene ble begrenset. Alkoholforbruket øker med økt tid til alkoholkonsum. Forslaget støttes ikke, da dette bør avgjøres lokalt. Dissens: forslaget vedtatt mot en stemme. I dag er det slik at den enkelte kommune selv bestemmer skjenketiden innenfor de begrensingene som er satt i alkoholloven. Dersom man skal innføres ytterligere begrensninger i skjenketiden som skal gjelde for alle norske kommuner, uavhengig av eventuelle lokale utfordringer og situasjoner, bør dette bygge på et godt, systematisk faktagrunnlag. Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har påbegynt et prosjekt hvor de vil se på sammenhengen mellom vold og skjenketider i de 30 største byene i Norge. Det vil være viktig å se resultatene herfra før man gjør den endelige vurderingen. Det er forventet at Sirus-rapporten vil foreligge på senhøsten 2011. 1.46. Stange Arbeiderparti (Veterangruppa) Boligpolitikken er markedsstyrt behov for økt politisk innsats Husbanken må ytterligere styrkes som samfunnets viktigste boligbank, og spesielt de unge i etableringsfasen. Husbankens låneordninger og tilskuddsmidler, må fornyes og forbedres med vekt på lån/tilskudd til ikke-kommersielle innskuddsboliger, utleieboliger og små eierboliger. Regjeringen bør utarbeide ei ny boligmelding som tar opp de ulike sidene ved den sosiale boligpolitikken, herunder styrking av innsatsen, forbedring av låne- og tilskuddsmidler, og hvordan kommunene kan få en mer sentral rolle i dette arbeidet. Den økonomiske låneramma til vanlige husbyggere (enkeltprosjekter) må økes slik at fullfinansiering i Husbanken er mulig. Regjeringen må ytterligere styre virkemiddelbruken gjennom Husbanken. Legge større vekt på Husbanken som boligbank. Vi er i dag helt i startgruppen på en ungdomsbølge som vil kuliminere når vi nærmer oss 2020. Husbanken kan gi lån på andre vilkår enn ordinære, kommersielle banker. Men til forskjell fra tidligere, er imidlertid også Husbanken markedsstyrt, slik at det likevel kreves en nokså god betalingsevne. Husbanken kan gi tilskudd til bygging eller kjøp av bolig, men det gjelder kun de som har det aller vanskeligst. Og det er på disse områdene

det trengs endringer, slik at flere grupper kan nyte godt av både tilskudd og rimelige lån fra Husbanken. Vi viser ellers til tidligere tilsendt dokument om saken. Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget. Se merknad til forslag 1.14. Arbeiderpartiet vil føre en boligpolitikk som skal bidra til sosial utjevning. Derfor må virkemidlene i boligpolitikken styrkes slik at alle gis økonomisk mulighet til å eie eller leie en egen bolig. Arbeiderpartiet mener Husbanken har en viktig rolle i den statlige boligpolitikken. Samtidig har også kommunene en helt sentral rolle, ettersom det i stor grad er opp til kommunene å benytte seg av Husbankens tilskuddsordninger. Kommunene må også føre en offensiv tomtepolitikk. Arbeiderpartiet vil gjennom Husbanken gi støtte til bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, studentboliger og små eieboliger. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for kommunalpolitisk plattform. 1.47. Hedmark Arbeiderparti Representantskapet Lokal forvaltning av snøsscooterleder Hedmark Arbeiderparti ønsker at kommunene skal få lokalforvaltningsrett til å etablere faste snøscooterleder, for eksempel som en del av et organisert reiselivsprodukt og andre fritidsaktiviteter. Sverige har hatt ordningen med scooterleder i mange år. Norske kommuner bør ha sammen rett og det foreslås å for åpne leder for kjøring innenfor plan og bygningslov. Prøveprosjektet med faste snøscooter leder har gitt mange positive resultater, og Hedmark Arbeiderparti mener at dette er et område som med positivt resultat i større grad kan overlates til den lokale forvaltningen. Dette vil ha positive ringvirkninger for både reiselivsnæringen og lokalbefolkningens bruk av utmarka. Hedmark Arbeiderparti støtter derfor forslaget om større lokal forvaltning og at kommunene dermed gis rett til å opprette faste snøscooterleder. Sentralstyret viser til at det i juni 2009 gjort endringer i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Endringene gjelder adgang til næringskjøring i utmark, adgang til gruppeturer med snøscooter og kommunalt organiserte akuttiltak for å redusere påkjørselsrisiko for elg og annet hjortevilt ved vei eller jernbane. Forskriftsendringene innebærer utvidet adgang til bruk av motorkjøretøy ved transport av "materiell og utstyr" til utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder og turist- og reiselivsnæring, samt leting og undersøkelse av mineralske ressurser.

Forskriftsendringene gir også utvidet adgang til bruk av motorkjøretøy ved gruppeturer på snødekt mark for blant andre medlemmer av pensjonistforeninger og forflytningshemmede. I den politiske plattformen for flertallsregjeringen står det at regjeringen vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 2.2. Åmot Arbeiderparti Belastning på soldater i utenlandstjeneste Bakgrunn: Norske styrkebidrag fra Hærens side, er i hovedsak konsentrert til Afghanistan. Oppdragene der er svært krevende og soldatene (soldat er her alle kategorier militært personell) er stadig vekk i livstruende situasjoner og opplever ofte å ta liv og bli utsatt for episoder/syn som er svært belastende over tid. Utenlandsdeltagelsen størrelse kan synes å være for stor i forhold til produksjon av soldater i Norge slik at rotasjonshastigheten blir for høy. NATOs guidelines for rotasjonshastighet er at den enkelte skal være hjemme 2 år mellom hver rotasjon. Norge har retningslinjer som anbefaler at man skal være hjemme det dobbelte av deployeringstiden. I Norge er det innført et tillegg på 4000,-kr pr måned for de soldatene som ikke oppfylte hjemmetiden. Dette var ment som et ris til arbeidsgiver, men kan oppleves som en gulrot hos soldatene. De som tar rekap (fortsetter utover ordinær kontrakt) omfattes ikke av dette økonomiske tilskuddet. I 2006 var det 27 som fikk tillegget, så langt i 2010 er det 270 som har fått det. Konsekvenser: Mulige konsekvenser for soldatene. De får ikke tid nok til å bearbeide de opplevelsene de har vært med på, og det øker risikoen for mentale senskader som det sivile helsevesen og lokalsamfunnet må ta seg av etter at soldatene har sluttet i Forsvaret. Videre større belastning på familier og økende skilsmisseprosent. Innfør sterkere føringer/begrensninger på deployeringslengde og hjemmetid mellom deployeringer. F.eks. at det følger med krav til maks deployeringslengde for den enkelte ved de forskjellige misjonene og at det ikke er lov å fravike regelen om dobbelt hjemmetid og sterke føringer på å følge NATOs anbefalinger. Hedmark Arbeiderparti. Forslaget støttes Våre soldater gjør en meget stor innsats hver eneste dag for at vi skal kunne innfri våre forpliktelser i utenlandsoperasjoner.

Det er ingen tvil om at oppdraget vi har tatt på oss i Afghanistan er svært krevende. Soldatene står overfor en betydelig risiko. Vi må sikre at de ikke i tillegg blir pålagt en urimelig belastning. Forsvaret benytter derfor nå i større grad personellressursene i hele Forsvaret. Deltakelse i utenlandsoperasjoner skal være en naturlig del av tjenesten for de ansatte. For å oppnå dette må styrkebidragene rotere på de ulike fagmiljøene. Enkelte typer reservepersonell kan også bidra med verdifull kompetanse. For øvrig vil regjeringen den 8. mai legge frem en handlingsplan for å styrke ivaretakelsen av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Dette er en oppfølging av satsingsområdene i stortingsmeldingen som Regjeringen la frem i 2009. 7.50. Ringsaker Arbeiderparti Studentboliger Dobling av studentboliger. Studenter bruker størsteparten av studiestøtten på bolig. Til tross for satsing på studentboliger er det fortsatt flere tusen som sliter for å få tak over hodet. De må ut på privatmarkedet, som gir press på leieprisen. Når det blir flere tusen nye studieplasser hvert år, må satsingen på studentboliger dobles. Å sikre studenter et rimelig sted å bo, bidrar til å sikre lik rett til utdanning. Forslaget støttes da det er i tråd med Hedmark Arbeiderpartis politikk. Partiprogrammet 2009-2013: bygge minst 1000 studentboliger hvert år. Dette har blitt fulgt opp de siste årene. Utbyggingstakten er historisk. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for andre politiske saker

7.64. Eidskog Arbeiderparti Stopp uthulingen av enhetsskolen. La kommunene avgjøre eventuell oppretting av Montesorri og Steinerskoler. Utdanningsdirektoratet avgjør i dag om det kan opprettes privatskoler som for eksempel Montesorri-skoler i dag, ofte etter at kommunen har nedlagt sine offentlige skoler. I norske kommuner tas det slike tunge avgjørelser etter lang og mange ganger opprivende debatt. Det er en overprøving av demokratiet når et statlig direktorat kan overprøve lokaldemokratiet på denne måten. Den endelig beslutningen om antall skoler i en kommune må ligge hos lokalpolitikerne. Norske kommuner er tilført betydelige midler gjennom den rødgrønne regjeringen. Likevel må mange kommuner se på struktur og organisering for å få midlene til å strekke til. Mange kommuner har i tillegg en foreldet skolestruktur og synkende barnetall som også tilsier at man må gjøre grep i forhold til hvordan man organiserer seg. Det er imidlertid blitt svært mye vanskeligere å ta nødvendige politiske grep i de senere år både med tanke på kvalitet for barna og økonomi når det er fritt opp til foreldregrupper å organisere seg og starte privatskoler som Montesorri. Ikke bare en, men flere slike skoler tillates å starte opp i små distriktskommuner. Vi tror ikke denne uthulingen av enhetsskolen var intensjon med den nye privatskoleloven og ber om en gjennomgang av konsekvensene av denne. Forslaget støttes da dette er i tråd med Hedmark Arbeiderpartis politikk. Godkjenningsordningen i Utdanningsdirektoratet skal sikre en likeverdig behandling av søknader. Det er en forutsetning at direktoratet lytter til innspill og eventuelle innvendinger fra kommuner og fylkeskommuner. 8.36. Ringsaker Arbeiderparti Kontantstøtte Ordningen med kontantstøtte avvikles, samtidig som foreldrepermisjonen utvides og det innføres full opptjeningsrett for begge foreldrene. Arbeiderpartiet har vært imot ordningen med kontantstøtte, helt i fra Bondevik1 regjeringen innførte ordningen som en økonomisk støtte til foreldre som ikke benytter seg av en barnehage med offentlig støtte. Ordningen er videreført av Stoltenberg-regjeringen med begrunnelse i at det ikke var full barnehagedekning i kommunene. Vår erfaring er at når foreldre nå får reell

valgmulighet hvor barnehageprisene er på et nivå de fleste greier, og det ikke er venteliste for å få barnehageplass, velger de aller fleste barnehage. Det er derfor viktig at midlene overføres til full likestilling av opptjeningsretten for begge foreldrene, samt utvidelse av permisjonsordningene. Forslaget støttes, da dette er i tråd med Hedmark Arbeiderpartis politikk. Viser til merknaden til forslag 8.29 fra AUF i Sør- Trøndelag. Sentralstyret viser til partiprogrammet for 2009-2013 som sier at vi er imot kontantstøtten, og vil gradvis avvikle denne når full barnehagedekning er oppnådd og alternative ordninger etablert. Samtidig har vi gjennom regjeringssamarbeidet forplikta oss på en politisk plattform (Soria Moria II) som sier følgende: målrette og styrke en ordning med kontantstøtte til ettåringer. Vesentlige endringer i kontantstøtteordningen vil bli varslet i god tid. Vi vil vurdere å øke engangsstønaden. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for andre politiske forslag. 8.37. Stange Arbeiderparti (Veterangruppa) Gravferdshjelp Den behovsprøvde gravferdshjelpen heves til kr 35 000,-, og fribeløpet for finansformue og forsikringsbeløp heves til kr 50 000,-. Dagens satser på rundt kr 19 000,- er langt lavere enn kostnadene ved en nøktern begravelse. Mange etterlatte må ta opp lån for å få gravlagt sine nærmeste på en verdigmåte. Dette er uverdig, og her må vårt parti vise at vi bryr oss. Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Støtten er økt fra maksimalt 8.250 kroner til 17.212 kroner i 2007. Deretter er støtten justert og er fra 1.1.2011 kr 19 944. Fordelen med en behovsprøvd ordning er at alle relevante forhold hos aktuelle pårørende vil være av betydning for den endelige størrelsen. Ved å øke støtten betydelig, nærmer en seg igjen en ordning som omfatter de fleste (universell). Arbeiderpartiet gikk derfor i mot et forslaget i Stortinget om å endre gravferdshjelpen fra å være en universell til en behovsprøvd støtteordning.

9.38. Åmot Arbeiderparti Allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjøring av tariffavtaler i tjenesteytende- og servicebransjer. Begrunnelse. Vi merker oss at innenfor en rekke bransjer benyttes ulike private aktører til å leie ut arbeidskraft til offentlig og privat virksomhet. Menneskene som blir hyret inn på dette grunnlaget har ofte dårligere arbeidsbetingelser enn de som er direkte ansatt av virksomheten tiltross for at virksomheten må betale mer enn det koster å ha egne ansatte. Det er allmenngjort tariffavtaler innenfor en rekke bransjer per i dag, men det er også store mangler, eks pleiesektoren. Med en allmenngjøring av tariffavtaler innenfor alle tjenesteytende- og servicebransjer vil vi kunne forebygge sosial dumping. Forslaget støttes. Se merknad til forslag 9.30. Kampen mot sosial dumping er en viktig sak for Arbeiderpartiet. Arbeidsmiljøloven stiller krav til en rekke rettigheter som arbeidstakere har i Norge. I tillegg reguleres deler av de ordningen som tas opp i forslaget av tariffavtaler som er inngått mellom partene. Sentralstyret vil bemerke at det er viktig å ha et fokus på denne problematikken særlig når det gjelder arbeidstakere fra de nye EU landene, der man i den siste tiden har sett at det har vært tilfeller av sosial dumping. 9.39 Eidskog Arbeiderparti Like lønns- og arbeidsvilkår for NAV-ansatte. Alle som jobber på NAV må likebehandles mht lønns- og arbeidsvilkår.

Selv om de ansatte legger ned en stor innsats opplever vi at det fortsatt er store utfordringer med den jobben som gjøres på våre NAV-kontorer. Brukerne får til tider ikke den oppfølgningen de skal ha. Samtidig er det slik at NAV-ansatte som gjør de samme oppgavene har til dels svært forskjellige lønns og arbeidsvilkår, noe som vi vet kan skape interne problemer og gnisninger. Dette er en situasjon som ikke er holdbar verken for de ansatte eller for brukerne av NAV. Forholdene må ryddes opp i og det må skapes likeverdige og rettferdige forhold for arbeidstakerne på NAV så fort som mulig. Forslaget støttes da dette er i tråd med Hedmark Arbeiderpartis politikk. Situasjonen i NAV belyser utfordringer når det jobbes på tvers av forhandlingsområder. Lønnsfastsettelsen skjer gjennom forhandlinger hvor det er opp til partene å framforhandle avtaler. 9.43. Elverum Arbeiderparti La sosialhjelpsmottakerne beholde barnetrygden Medlemsmøtet i Elverum Arbeiderparti mener at barnetrygd er en universell ordning som ikke skal behovsprøves og slik heller ikke tas med i inntektsberegninga når behovet for økonomisk sosialhjelp skal vurderes. Norske kommuner må sikres økonomiske og administrative ressurser slik at de som har det vanskeligst ikke blir salderingspost i en svak kommuneøkonomi. Vi ber landsmøtet i Arbeiderpartiet gå inn for at alle barnefamilier i Norge skal beholde barnetrygden sin. Dette inkluderer også sosialmottakere. De statlige normene for sosialhjelp skal spesifiseres til å innbefatte at barnetrygden ikke skal inntektsberegnes når sosialstønaden skal regnes ut. Arbeiderpartiets ledestjerner er samhold og solidaritet. Derfor sier vi Alle skal med. Og derfor kjennetegnes vårt samfunn ved at forskjellene er mindre enn i de fleste andre land. Vi har et velferdssystem som inkluderer alle og er der ved behov. Likevel finnes det økonomiske og sosiale forskjeller. Det finnes mennesker som er avhengige av hjelp fra det offentlige til nødvendig livsopphold. Det finnes familier og barn som er fattige. Arbeiderpartiet godtar ikke fattigdom. Målet er å avskaffe fattigdom og redusere økonomiske og sosiale forskjeller. Det er derfor laget en handlingsplan hvor barn og unge er et viktig satsingsområde fordi barnefattigdom er et landsomfattende problem Forslaget støttes, da dette er i tråd med Hedmark Arbeiderpartis politikk.

Sosialhjelpa skal være samfunnets sikkerhetsnett og en ytelse som skal sikre et forsvarlig underhold. Ytelsen skal bygges på hva individet har behov for og baseres på skjønn. Det kan imidlertid vurderes å lage mer ensartede kriterier for hva som skal defineres å ligge inn under livsoppholdsbegrepet og tas med i inntektsberegninga når behovet for økonomisk sosialhjelp skal vurderes 9.44 Stange Arbeiderparti (Veterangruppa) Pensjon Vi krever at grunnpensjonen skal være lik grunnbeløpet, uansett sivilstand. Grunnpensjonen for enslige er på 100% av grunnbeløpet (G) mens ektefeller/samboere får 85% av grunnbeløpet (G). Vi er enige med pensjonistenes organisasjoner om at grunnpensjonen til gifte/samboere må økes slik at grunnpensjonen blir lik grunnbeløpet for alle. Hedmark Arbeiderparti støtter intensjonen i forslaget. Det nye pensjonssystemet, som er vedtatt av bredt flertall i stortinget, legger opp til at grunnsikringen skal være noe høyere for enslige enn for gifte og samboende. Dette skyldes at gifte og samboere kan dele på en del av husholdningens utgifter. 12. 17. Tynset Arbeiderparti Framtida til norsk landbruk Styrke norsk landbruk og sikre ei framtid for neste generasjon. Fra år 2000 og frem til 2010 er antallet foretak som søker produksjonstilskudd redusert fra 64774 til 45676. For melkebønder som driver samdrift regnes de som en driftsenhet. Disse vil da ikke få tilskudd til sin gård på lik linje med andre bønder når de i samdrift kan være inntil 5 bønder med hver sine foretak. Det trengs nå å ta et løft for bønder som vil drive samdrift, jfr. Aps program om Levende landbruk som vil stimulere til samdrifter og samarbeidstiltak i landbruket. Vi trenger landbruket i Norge, og det skal være levedyktige og likeverdige vilkår for alle uavhengig av driftsform og størrelse. Med dagens økonomi i landbruket, vil det være få i neste

generasjon som vil ta over gårdene. Vi som politikere er nødt til å ta et felles ansvar hvis vi skal ha et levedyktig norsk landbruk i framtida. Uttalelsen er i tråd med Hedmark Arbeiderpartis landbrukspolitiske syn. Uttalelsen støttes. Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. I Soria-Moria erklæringen slås det fast at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Sentralstyret viser til at Regjeringen i løpet av våren legger fram en Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikk, som skal legge grunnlaget for en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk, og som vil komme med tiltak for å nå målene i Soria-Moria erklæringen. 12.18 Hedmark Og Oppland Arbeiderpartier Et levende distriktslandbruk trenger bedre rammevilkår! Distriktslandbruket må styrkes gjennom bedre rammevilkår og økte realinntekter. Dette kan gjøres gjennom langsiktige jordbruksavtaler som styrker distriktsprofilen. I tillegg bør de produksjonsuavhengige tilskuddene økes. Tilskudd må og i større grad rettes mot landskapspleie, opprettholdelse av kulturlandskapet og for å hindre gjengroing. Dette er nødvendig for å opprettholde et landbruk som sikrer bosetting i hele landet og en variert bruksstruktur. Landbrukets viktigste oppgave er å produsere trygg mat. I tillegg er næringa en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i hele landet. Landbruksnæringa har og et stort ansvar som forvalter av fellesgoder, i form av kulturminner og kultur- og naturlandskap. Arbeiderpartiet har som mål at vi skal opprettholde et levende landbruk og en variert bruksstruktur over hele landet. Et landbruk som står på egne ben danner grunnlaget for annen næring. Landbruket i innlandet har hatt en sterk strukturutvikling med reduksjon av antall bruk. Satsing på opprettholdelse av små og mellomstore bruk bidrar til å sikre bosetting i distriktene. Strukturendringer og rasjonalisering må bygge opp under målet om at vi skal ha levende bygder som sikrer bosetting og sysselsetting i hele landet. Oppland Arbeiderparti Forslaget er vedtatt av representantskapet og sendes landsmøte Se merknad til forslag 12.17.

Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. I Soria-Moria erklæringen slås det fast at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. 12.22. Ringsaker Arbeiderparti Økte inntekter og investeringsmuligheter i landbruket. Det må legges opp til en plan for økte inntekts- og investeringsmuligheter i landbruket. Vi lever av det landbruket gir oss og vi har således et spesielt ansvar for å være med på å sikre gode vilkår for våre bønder. Under den rød-grønne regjeringen er mye gjort, men fortsatt henger bøndene langt etter når det gjelder inntekt. Det er også en stor utfordring for bøndene at krav til nye investeringer og økt produktivitet øker og bl.a. gjødsel- og dieselpriser stiger. Dette medfører store utfordringer for bonden, som også skal ha noe å leve av når regninger er betalt. Vi må også være opptatt av at kommende generasjoner skal komme hjem å ta over gården, da er sikring av en levelig inntekt et viktig element. I en verden der vi stadig blir flere og behovet for mat ikke minker, må vi ta til orde for en vekst i vår selvforsyningsgrad. Vi må også i Norge ta vår del av det ansvaret og da må vi faktisk ha bønder til å gjøre det. Forslaget er i tråd med Hedmark Arbeiderpartis landbrukspolitikk. Forslaget anbefales. Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. I Soria-Moria erklæringen slås det fast at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Sentralstyret viser til at Regjeringen i løpet av våren legger fram en Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikk, som skal legge grunnlaget for en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk, og som vil komme med tiltak for å nå målene i Soria-Moria erklæringen. Meldinga vil bl a ta for seg investeringsbehov og investeringsbelastning i næringa, og vurdere mulige tiltak for å stimulere til framtidige investeringer. Aktørene i landbruket er selvstendig næringdrivende og i meldinga vil det også vurderes hvordan det kan legges til rette for økt lønnsomhet gjennom en optimalisering av inntektene på grunnlag av gårdens ressurser.

13.12. Nybergsund / Trysil Arbeiderlag Energi DNA må gå sterkere inn for bruk av fornybar vind-, vann,- bio- og jordenergi. Vi mener vindkraftpotensialet i Norge må utnyttes og utvikles mer aktivt som tilskudd til eksisterende og fremtidig energibehov så vel innenlands som til eksport. Vannkraftpotensialet må også intensiveres og utvikles ved oppgradering av eksisterende kraftverk og en skånsom og aktiv konsesjonsbehandling, bla. ved oppføring av flere mikro- og minikraftverk i mindre vassdrag (bi-elver, åer, bekker). Videre må bølgekraftverkteknologi og innovasjon/forskning styrkes. Innlandet har gode vind- og vannkraftpotensiale sammen med store fornybare biomasseområder i form av skog og skogsavfall. Også jordvarme har et stort fremtidig potensiale som må videreutvikles både på teknologi og pris. Innlandet har betydelige elver og innsjøer som i tillegg til ren jordvarme, kan bli varige og fornybare varmemagasiner. Hedmark Arbeiderparti støtter forslaget da dette er i tråd med fylkespartiets energipolitikk Avtalen med Sverige om grønne sertifikater og en aktiv forskningspolitikk på miljøvennlig energi støtter oppunder forslagsstillers intensjon om økt produksjon av fornybar energi i Norge. 13.28 Hedmark Og Oppland Arbeiderpartier Gjør vår nasjonale bioenergi konkurransedyktig! Bioenergi må gjøres mer konkurransedyktig i forhold til andre energibærere. Det må skje med virkemidler og tilrettelegging gjennom hele verdikjeden fra skogproduksjon til ferdig energi til abonnent. Gammeldagse oppvarmingskilder som oljefyrkjeler må bort en gang for alle. Bioenergivirke, flis og pellets må sikres rammevilkår slik at det er konkurransedyktig råstoff spesielt i forhold til våre naboland. Vår tids største utfordring er Klimautfordringene. Vi kan redusere utslippet av CO2 og øke bindingen av CO2 gjennom næringsutvikling og sysselsetting i distriktene. Det handler om å utnytte gratis kjernekraft fra sola som vi får overført til jorda med solskinn som energibærer.

Energi gjennom solstråler som gjør om CO2 og Vann (H2O) til trefiber i skog og vekster, og gjør mye av landarealet vårt til et enormt CO2 lager, og lager av bygningsmaterialer og energi i skogenene våre. Energi som kan brukes i form av bioenergi som sender CO2 inn et kretsløp i motsetning til fossilt brensel som stadig tilfører mer CO2 til kretsløpet og atmosfæren. Det må derfor satses stort på bioenergi som energibærer. Det må gis rammevilkår slik at bioenergi er konkurransedyktig i forhold til fossilt brensel i form av olje og gass. Det må for alvor føres en energipolitikk som gjør gammeldagse energibærere avlegs. Kommuner og fylkeskommuner må settes i stand til å ta det økonomiske løftet det innebærer å investere i fjernvarmenett til offentlige bygg som private næringsbygg og boligområder kan koble seg til. I innlandet har vi store skogressurser, og stor råstofftilgang på biomasse som kan brukes til bioenergi. Dette råstoffet konkurrerer med bla svenske priser, og må ha bedre konkurransevilkår. Oppland Arbeiderparti: Forslaget er vedtatt av representantskapet og sendes landsmøte Bioenergi er en sentral del av regjeringens satsing på fornybar energi. Målsettingen om 14TWh ny fornybar energi gjennom bioenergi innen 2020 betinger en satsing. Enovas virkemidler bidrar betydelig til å ta i bruk bioenergi i tråd med regjeringens bioenergistrategi. 13.29. Hedmark Og Oppland Arbeiderpartier Innlandet som kompetansemotor innen Bioenergi Det må gjøres en kraftsamling i Innlandet for slik at hele Norge kan nyte godt av kompetansemiljøene på bioenergi i denne regionen. Høgskolemiljøene i Innlandet må styrkes og gjøres landsledende for høgskoleutdanning innen miljø, klima og bioenergi. Det må etableres et tilbud på videregående skole- / fagbrevnivå for å utdanne driftsoperatører på forbrenningsanlegg for bioenergi. Hedmark og Oppland er bioenergifylkene i Norge, da 23% av stasjonær energi er bioenergi mot landsnitt som er på 9%. Mange kommuner i Innlandet ligger på godt over 30% bioenergi av stasjonær energi. De er således landsledende og godt og vel på nivå med skoglandet Sverige. Dette har en fått til med de rammevilkår som eksisterer i dag. Det er råstoff, kompetanse og muligheter tilgjengelig. Ved økt satsing kan dette bli enda bedre. Innlandet har blitt så gode på bioenergi fordi det er stor kompetanse på alle ledd i verdikjeden. Bioenergi gir distriktsarbeidsplasser, som vil være attraktive for ungdom i Distiriktsnorge. I regjeringens handlingsplan satses det på en dobling av bruk av bioenergi med 14 Twh, og det sies i planen at 1 Twh gir 300-500 arbeidsplasser. Dette er arbeidsplasser som krever utdanning på fagbrevnivå som driftsoperatører på anlegg, og med et nasjonalt løft for skogen i bioenergisammenheng vil det være behov for fagarbeidere, ikke bare maskiner, for å bedre

kvaliteten og øke tilveksten på skogen. Dette gjelder både i de store skogviddene og i kulturlandskapet som skogen nå invaderer. Arbeidsplassene i verdikjedene vil være gode arbeidsplasser for ungdom i distriktene, og det vil være god sosialdemokratisk politikk å satse på dem. Dette er også fagkompetanse som er interessant for virksomheter som driver med avfallshandtering. Oppland Arbeiderparti: Forslaget er vedtatt av representantskapet og sendes landsmøte Sentralstyret støtter intensjonen i forslaget om en aktiv forskningspolitikk på miljøvennlig bioenergi, men tar ikke stilling til lokaliseringsspørsmålet. Bioenergi er en sentral del av regjeringens satsing på fornybar energi. Målsettingen om 14TWh ny fornybar energi gjennom bioenergi innen 2020 betinger en sterk satsing. Enovas virkemidler bidrar betydelig til å ta i bruk bioenergi i tråd med regjeringens bioenergistrategi. Siden 2005 har regjeringen styrket forskningen på fornybar energi. 13.30. Hedmark Og Oppland Arbeiderpartier Innlandet som råstoffleverandør til bioenergi Satsing på økt skogproduksjon gjennom en aktiv skogpolitikk og økt bruk av bioenergi må være en sentral del av klimapolitikken i Norge. Det må sikres rammevilkår slik at skognæringen får stabile og gode leveransevilkår av mindreverdig virke til bioenergi. Dette gjelder hele verdikjeden fra foryngelse av ungskog til avvirkning, slik at vi kan sikre økt uttak av mindreverdig virke til bioenergi. Hedmark og Oppland fylker utgjør det viktigste skogområdet i Norge med nær en tredjedel av volumtilveksten i norske skoger. Skognæringen og industri som foreder av råstoff fra skogbruket er viktig bidragsyter til sysselsetting og næringsutvikling i Innlandet. Det er et potensial i økt avvirkning og økt tilgang på råstoff til bioenergi i Norge generelt. Det gjøres gjennom å intensivere skogproduksjonen. Økt aktivitet i skogbruket og økte investeringer i gjenplanting og skogkultur vil gi økt tilvekst og dermed mer binding av CO2. Gjennom økt bruk av mindreverdig skogsvirke til bioenergi vil bidra til CO2 i kretsløp, framfor fossilt brensel som gir økt mengde CO2 i atmosfæren. Ved større utnyttelse av skogsvirke fra Greiner og topp, lavkvaltitets massevirke, bark, flis, virke fra rydding av kraftlinjer, vegkanter og jernbanelinjer, og virke som er i ferd med å invadere kulturlandskapet, kan verdiskapningen i distriktene økes og CO2 utslippene reduseres. Ved økt bruk av trevirke til byggematerialer og økt bruk av trefiber til papir og andre og nye trebaserte produkter bindes CO2 i trefiber, i stedet for at utslippet av CO2 til atmosfæren øker. Norsk skogpolitikk sammen med økt satsing på bioenergi må være et viktig virkemiddel i å nå nasjonale målsettinger i klimapolitikken. Satsing på skog i klimasammenheng gir også næringsutvikling i distriktene. Oppland Arbeiderparti:

Forslaget er vedtatt av representantskapet og sendes landsmøte Bioenergi er en sentral del av regjeringens satsing på fornybar energi. Målsettingen om 14TWh ny fornybar energi gjennom bioenergi innen 2020 betinger en sterk satsing. Enovas virkemidler bidrar betydelig til å ta i bruk bioenergi i tråd med regjeringens bioenergistrategi. 13.43 Hedmark Og Oppland Arbeiderpartier Representantskapet Innlandet som råstoffleverandør til bioenergi. Satsing på økt skogproduksjon gjennom en aktiv skogpolitikk og økt bruk av bioenergi må være en sentral del av klimapolitikken i Norge. Det må sikres rammevilkår slik at skognæringen får stabile og gode leveransevilkår av mindreverdig virke til bioenergi. Dette gjelder hele verdikjeden fra foryngelse av ungskog til avvirkning, slik at vi kan sikre økt uttak av mindreverdig virke til bioenergi. Hedmark og Oppland fylker utgjør det viktigste skogområdet i Norge med nær en tredjedel av volumtilveksten i norske skoger. Skognæringen og industri som foredler av råstoff fra skogbruket er viktig bidragsyter til sysselsetting og næringsutvikling i Innlandet. Det er et potensial i økt avvirkning og økt tilgang på råstoff til bioenergi i Norge generelt. Det gjøres gjennom å intensivere skogproduksjonen. Økt aktivitet i skogbruket og økte investeringer i gjenplanting og skogkultur vil gi økt tilvekst og dermed mer binding av CO2. Gjennom økt bruk av mindreverdig skogsvirke til bioenergi vil bidra til CO2 i kretsløp, framfor fossilt brensel som gir økt mengde CO2 i atmosfæren. Ved større utnyttelse av skogsvirke fra Greiner og topp, lavkvalitets massevirke, bark, flis, virke fra rydding av kraftlinjer, vegkanter og jernbanelinjer, og virke som er i ferd med å invadere kulturlandskapet, kan verdiskapningen i distriktene økes og CO2 utslippene reduseres. Ved økt bruk av trevirke til byggematerialer og økt bruk av trefiber til papir og andre og nye trebaserte produkter bindes CO2 i trefiber, i stedet for at utslippet av CO2 til atmosfæren øker. Norsk skogpolitikk sammen med økt satsing på bioenergi må være et viktig virkemiddel i å nå nasjonale målsettinger i klimapolitikken. Satsing på skog i klimasammenheng gir også næringsutvikling i distriktene. Bioenergi er en sentral del av regjeringens satsing på fornybar energi. Målsettingen om 14TWh ny fornybar energi gjennom bioenergi innen 2020 betinger en satsing. Enovas virkemidler bidrar betydelig til å ta i bruk bioenergi i tråd med regjeringens bioenergistrategi. Siden 2005 har det vært en styrket forskning på fornybar energi.

14.11. Folldal Arbeiderparti Nei til Postdirektivet Bruk reservasjonsretten mot EUs 3. postdirektiv. I dag betaler alle det samme for å sende brev. Overskudd fra lønnsomme områder dekker kostnadene i ulønnsomme deler av landet. EU vedtok i 2008 at posttjenester skal konkurranseutsettes. Norge kan velge å si nei til EU-direktivet gjennom reservasjonsretten i EØS-avtalen. Postdirektivet vil gi et dårligere og dyrere posttilbud i distriktene uten felles portosatser for hele landet. I en rapport fra Oslo Economics på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, fastslås det at dersom dagens overføringer til Posten ikke økes fra 500 millioner kroner årlig til 2,5 milliarder kroner året, vil tilbudet måtte bygges ned til tre dagers postombæring for hver fjerde husstand, én postdag i uken for 15 prosent av husstandene og fem for de resterende 60 prosentene. A-post vil måtte avvikles og mellom 110 og 130 postkontor vil måtte legges ned. Dette kan bli framtidens Post-Norge dersom EUs postdirektiv innføres. Forslaget støttes da dette er i tråd med årsmøtevedtak i Hedmark Arbeiderparti. Se merknad til forslag 14.5. I programmet vårt slår vi fast at vi skal ha et likeverdig tilbud av posttjenester til lik pris over hele landet. Vi vil også ha 6-dagers ombæring av post som i dag. I Soria Moria-plattformen fastslår Regjeringen av implementeringen av EUs 3. postdirektiv utsettes for å innhente kunnskap og utrede konsekvenser av en eventuell implementering. Det er så langt hentet inn sentral kunnskap om ansattes lønns- og arbeidsvilkår, økonomiske konsekvenser ved å opprettholde posttilbud ved implementering og konsekvensene av en eventuell reservasjon mot direktivet. Sentralstyret mener kunnskapen som er innhentet så langt viser at det er uheldige sider både ved implementering og reservasjon. Opprettholdelse av posttjenestetilbudet slik dette er omtalt i programmet vil være det mest sentrale i partiets videre håndtering av saken.

14.75. Hedmark Arbeiderparti Elektrifisering av gjenstående jernbanestrekninger Elektrifisering av hele jernbanenettet vil føre til økt effektivisering og regional utnyttelse av materiell til gods- og persontransport. Det vil gi en betydelig miljøgevinst og reduserte utslipp av CO 2. Elektrifisering vil gi større mulighet for omkjøring ved ulykker og avsporinger, samtidig som det åpner for avlastning av banekapasiteten gjennom det sentrale Østlandsområdet. Nasjonal transportplan 2010-2019 ble behandlet av Stortinget våren 2019. Planen gjelder for 10 år, men skal revideres hvert 4. år. Regjeringen tar sikte derfor sikte på å legge frem en stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2014-2023 i 2013. I forkant av dette vil det legges opp til en omfattende prosess hvor partiorganisasjonen og Arbeiderpartiets Stortingsgruppe vil være involvert. 15.68 Furnes Arbeiderforening Sykehjemsplass ektepar/samboere Når den ene ektefellen, eller begge to, blir tildelt sykehjemsplass, skal de ikke skilles mot sin vilje. Det har vært vondt å lese enkelte oppslag i media hvor den ene av ektefellene får tildelt sykehjemsplass, og de dermed mister muligheten til å bo sammen. Det føles veldig uriktig at det offentlige på denne måten sørger for skilsmisse uten ekteparets samtykke. Det kan allikevel tenkes tilfeller der ektefellene, av ulike årsaker, synes det er en akseptabel løsning å bo hver for seg, men i motsatt fall, må kommunen/det offentlige legge forholdene til rette for at ektepar kan bo sammen livet ut. Forslaget innbefatter også samboere slik overskriften viser. Forslaget støttes. Det vises til det betydelige arbeidet som er satt i gang for å få en bedring og styrking av omsorgen for eldre. Vi viser til regjeringens satsing på omsorg, gjennom omsorgsplan 2015. De siste årene har det blitt bevilget midler til kompetanseheving, til styrking av kvalitet og til utbygging av kapasitet innen omsorgstjenestene. Ulike boformer og omsorgstilbud er viktig for at flere ektefeller/samboerpar som ønsker det, kan bo sammen også i de tilfeller der den ene trenger intensiv pleie. Forslaget oversendes til redaksjonskomiteen for kommunalpolitisk plattform

15.69. Ringsaker Arbeiderparti Sykehjem og heldøgnsplasser ute i kommunene Det må følge med penger til drift av nye sykehjem etter at investeringsmidlene er gitt og drift skal i gang. Regjeringen har bevilget mange millioner til bygging av nye sykehjelpsplasser ute i kommunene. Dette er et meget godt tiltak, det hersker det ingen tvil om. Vi ser klart og tydelig behovet for å bygge nye sykehjemsplasser for å tilby våre eldre og andre pleietrengende et verdig tilbud. Utfordringen kommer når disse nye plassene skal driftes. Veldig mange kommuner sliter allerede nå med å få endene til å møtes og et nytt sykehjem blir det vanskelig å finne driftsmidler til. Det må altså også bevilges frie midler til drift av sykehjemmene. Vi tror at med dett tiltaket vil også flere benytte seg av muligheten til å søke om investeringsmidler og vi vil se en klar økning i antall sykehjemsplasser. Forslaget støttes. Det vises til det betydelige arbeidet som er satt i gang for å få en bedring og styrking av omsorgen for eldre. Kommuneøkonomien er høyt prioritert hos Arbeiderpartiet. Kommunene har fått 42 milliarder kroner mer fra 2005 til 2010. Om lag halvparten av inntektsveksten har vært frie inntekter. Forslaget oversendes til redaksjonskomiteen for kommunalpolitisk plattform. 15.70 Elverum Arbeiderparti Eldresenter i alle kommuner Arbeiderpartiet vil at alle kommuner pålegges å ha eldresenter/møteplass for eldre som en del av tjenestetilbudet samt som forebyggende helsetiltak. Pålegget finansieres gjennom økning av rammeoverføringene til kommunene i statsbudsjettet. Med bakgrunn i eldrebølgen og de store utfordringene kommunene får i den forbindelse, blir det stadig viktigere å sikre at den eldre befolkningen får tilbud og muligheter til å delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger, samtidig som de eldres ressurser kan tas i bruk og bevares. Forskning viser at investering i tiltak for eldre - også i tidlig fase - gir gevinster som senere kan redusere utgifter til pleie og omsorg (første steg i omsorgstrappa). Etablering av eldresenter i alle kommuner vil dermed ha positive effekter både for hver enkeltpersons livskvalitet så vel som for helsetilstanden, og for ressursbruken innenfor omsorgstjenesten.

Forslaget sees i sammenheng med verdighetsgarantien og finansieringen av denne, samt det betydelige arbeidet som er satt i gang for å få en bedring og styrking av omsorgen for eldre. Det vises til fylkespartiets innstilling. Kommuneøkonomien er høyt prioritert hos Arbeiderpartiet. Kommunene har fått 42 milliarder kroner mer fra 2005 til 2010. Om lag halvparten av inntektsveksten har vært frie inntekter. Forslaget oversendes til redaksjonskomiteen for kommunalpolitisk plattform. 16.12 Ringsaker Arbeiderparti Årsavgift på motorkjøretøy, campingvogn, tilhenger og lignende fjernes Det bes om at Landsmøte går inn for at Lov om avgift på motorkjøretøy oppheves. Fjerning av loven ses i sammenheng med endringer i andre avgifter på kjøretøy og drivstoff. Loven ble innført som en prøve ordning for snart 100 år siden i 1917. I starten av og i store deler av forrigeårhundre ble avgiften betegnet og ansett som en luksusskatt på kjøretøy. Fra slutten av 1960 tallet og fram til i dag er bilen blitt allemannseie. Avgiften som gjelder motorkjøretøy og campingvogn, tilhengere o.l. tar ikke hensyn til størrelse, alder, verdi eller bruk. Avgiften får stadig mindre aksept og forståelse i befolkningen. Arbeiderpartiet må heletiden være opptatt av at avgifter og skatter skal ha en grunnleggende aksept i befolkningen. Det er derfor viktig å ha fokus på avgiftenes hensikt og virkning. Årsavgiften er en ren fiskalavgift, som kun er ment å gi inntekt til staten. Det viser seg at mange ser avgiften i forhold til vegstandard og transport. Med stadig større andel med bomfinansiering, blir det skapet mistillit til avgift og skattesystem. Det er derfor riktig at Arbeiderpartiet tar initiativet til å fjerne årsavgiften i dagens form. I Europa er det kun Norge som ikke har en differensiert årsavgift på bil. Frankrike avskaffet sin differensierte årsavgift i 2002. Ut fra et ønske om at vi også i framtiden skal bosette hele vårt langstrakte land, er bilen en nødvendighet i distriktene. Det er derfor galt å ha en avgift som er basert på å eie et kjøretøy. Hedmark Arbeiderparti ser seg ikke i stand til å støtte forslaget. Det bør imidlertid sees på som et innspill til arbeidet med å rydde opp i avgiftsjungelen. Vise til innstilling fra Hedmark Arbeiderparti. Forsalget avvises.