Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanning mot 1.-7. trinn og Grunnskolelærerutdanning mot 5.-10. trinn

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanning mot 1.-7. trinn og Grunnskolelærerutdanning mot 5.-10. trinn Studieåret 2012/2013

Velkommen til studieåret 2012/2013 Denne informasjonen er laget for deg som er student på første, andre eller tredje studieår i grunnskolelærerutdanningen 1-7 eller 5-10, praksislærer, rektor ved en praksisskole eller faglig tilsatt ved høgskolen. Håndboka er ment som et praktisk og nyttig hjelpemiddel i planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringen. HiST ALT har praksisavtaler med grunnskoler i Trondheim og nærliggende kommuner. Rektor, praksislærere og øvrig personale ved disse skolene er viktige aktører i lærerutdanningen. Høgskole og praksisfelt representerer ulike læringsarenaer og samarbeider tett om å legge til rette for at studentene skal oppleve helhet og sammenheng i utdanningen. Kristin Tveranger Alfer Seniorkonsulent, praksis Agnes-Helen Eide Kvam Seniorkonsulent, praksis Barbora Skjærseth Førstekonsulent, praksis Gun Svartaas Ruth Grüters Studieleder GLU1-7 Studieleder GLU 5-10 2

INFORMASJON PÅ NETTET Internettet er hovedkilden for informasjon når det gjelder praksis. Sentrale dokumenter på nettet i tillegg til denne praksishåndboka: Fagplan for praksis i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn Fagplan for praksis i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn Semesterplan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn Semesterplan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved høgskolen i Sør- Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (HiST ALT) HiST ALTs studiehåndbok Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanninga. Programplan for grunnskolelærerutdanningen 2010-2014 for 1.-7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanningen 2010-2014 for 5.-10. trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn Øvingslæreravtalen I tillegg vil du finne: Lenker til praksisskolenes hjemmesider og praksislæreres e-postadresser Oversikt over tilsatte ved HiST ALT og deres e-postadresser Vi benytter læringsplattformen It s learning både for kommunikasjon med og informasjon til studenter, faglærere og praksislærere. Alle praksislærere inviteres inn i Felles praksislærerrom på It s learning. Her vil du finne utfyllende informasjon til det som står i denne håndboka. Blant annet vil du finne oversikter over praksislærere, praksisgrupper, praksisskoler, skjema, viktige lover og regler osv. It s learning skal også brukes aktivt i samarbeidet mellom studenter, praksislærere og faglærere. Hver praksislærer og oppfølgingslærer blir invitert inn i et prosjektrom som opprettes av den enkelte praksisgruppen. Dette rommet kan både brukes til faglig samarbeid og som kommunikasjonskanal mellom studentgruppe, praksislærer og oppfølgingslærere. Både studenter, praksislærere og oppfølgingslærere må sjekke prosjektrommet på It s learning med jevne mellomrom. Kontaktinformasjon: Praksisadministrasjon alt-praksis@hist.no Kristin Tveranger Alfer (tlf: 73 55 98 30) Agnes-Helen Eide Kvam (tlf: 73 55 98 31) Barbora Skjærseth (tlf: 73 55 93 95) Studieleder Gun Svartaas: gun.svartaas@hist.no (tlf:73 55 97 88) Studieleder Ruth Grüters: ruth.gruters@hist.no (tlf: 73 55 98 99) 3

GENERELL INFORMASJON Praksisopplæring Praksisopplæringen gjennomføres i grunnskolens 1. 7. trinn eller 5. 10. trinn i samsvar med programplanene. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal i begge utdanningsløpene være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis skal være relevant for og integrert i fagene, og er å betrakte som en læringsarena på samme måte som undervisningen ved institusjonen. Institusjonen skal sikre at studenten får undervise i fag som de har hatt opplæring i. Praksis skal være en arena for systematisk læring og utprøving ved at praksislærer i samarbeid med HIST ALT tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studenten. Tidlig i studiet skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter. Etter hvert skal studenten ta et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Læringsutbytteformuleringene må forstås i lys av progresjonen i praksisopplæringen. I løpet av utdanningen skal studenten møte ulike typer praksis. Fagplanen for praksis angir hovedtema som er knyttet til hver av praksisperiodene i alle fire årene, samt en mer detaljert informasjon om praksisopplæringen. Semesterplanene for praksisopplæring lages for hvert studieår. Semesterplanene inneholder en mer detaljert beskrivelse av hvordan studentene gjennom konkrete lærings- og øvingssituasjoner skal nå læringsutbytteformuleringene for praksis. Organisering Praksisfeltet er en sentral læringsarena i lærerutdanningene for systematisk læring og øvelse. Praksisopplæringen inngår som en integrert del av alle fagene i utdanningene. Gjennom undervisningen på grunnskolelærerutdanningene er det en intensjon at studenten kan få tilgang til praksisfeltet som lærings- og utforskningsarena i tilknytning til faglige oppdrag. Praksis bør organiseres på en fleksibel måte slik at kontakt mellom høgskolen og praksisskolene kan opprettholdes også utenfor de fastlagte praksisperiodene. Grunnskolelærerstudentene har inneværende studieår praksis hos praksislærere fordelt på 66 forskjellige grunnskoler i 12 kommuner i Midt-Norge; Trondheim, Klæbu, Malvik, Selbu, Stjørdal, Melhus, Røros, Hitra, Frøya, Leksvik, Orkdal og Rindal. 4

Praksisopplæringen organiseres slik at hele praksisskolen blir praksisarena. Rektor ved praksisskolen har det overordnete ansvaret for å organisere praksisopplæringen ved egen skole, mens det daglige veiledningsarbeidet ivaretas av skolens praksislærere. Det er ønskelig at det er flere lærere med praksislærerfunksjon ved hver skole slik at det blir et miljø for praksisopplæring ved praksisskolene. Praksis gjennomføres vanligvis i grupper. Studentene forbereder praksis i samarbeid med praksislærerne og høgskolens faglærere (oppfølgingslærere). Alle praksisgrupper har en oppfølgingslærer fra høgskolen. Praksis legges til årsplanlagte perioder/uker i studieåret. Omfang Omfanget av praksisopplæringen er 100 dager fordelt over fire år: 60 dager i løpet av de to første studieårene, og 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Forberedelser og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. studieår Høst Vår 4 5 dager 15 dager 3 5 dager 15 dager 2 15 dager 15 (20) dager 1 15 dager 15 dager GLU1-7 GLU 5-10 4 1-7 trinn 5-10 trinn 3 3-4 trinn 8-10 trinn 2 1-2 trinn 8-10 trinn 1 5-7 trinn 5-7 trinn 5

Når studentene er ute i ordinære praksisperioder, forutsettes det at praksisopplæringen har et omfang på 20 timer undervisning og i gjennomsnitt 10-13 timer veiledning per uke. Noe av veiledningen kan gjennomføres i uker før eller etter selve praksisuka. Veiledningen kan foregå på ulike måter og i ulike fora, for eksempel i gruppe, individuelt, i fellestid ved praksisskolen eller via It s learning. Normalt vil studentenes arbeidstid på praksisstedet være fra kl. 08.00 til 16.00. Studentene må imidlertid være forberedt på å ha veiledning og felles planleggingstid i gruppa også ut over dette. Individuell forberedelse kommer i tillegg. Både studenter og praksislærer har ansvar for å lage en egen plan for undervisning og veiledning før praksisperioden starter. Tilstedeværelse i praksisopplæringen All praksis er obligatorisk, men fravær inntil 15 % dokumentert ved legeattest eller innvilget permisjon tillates. Dersom det foreligger andre særskilte grunner til at studenten ikke kan møte til praksis enn sykdom, må studenten i forkant ta kontakt med praksiskontoret og søke om å få innvilget permisjon. Ved fravær over 15 prosent av praksistiden i et studieår, blir studiedeltaking i praksis ikke godkjent. Slikt fravær skal varsles til praksisadministrasjonen så raskt som mulig. Skyldes fraværet ut over 15 prosent sykdom eller godkjent velferdsgrunn, kan det etter søknad legges opp til tilleggspraksis, slik at studenten får godkjent praksis før første praksisperiode neste studieår. Tilleggspraksis legges normalt til studentens praksisskole og til samme praksislærer. Søknaden avgjøres av praksisadministrasjonen i samråd med praksislærer og rektor. Dersom studenten ikke får godkjent tilleggspraksis grunnet for høyt fravær, blir praksisen dette studieåret ikke godkjent. Hele praksisen må da tas opp igjen. Permisjon fra praksis på grunn av deltaking i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (eller f.eks. representasjonsoppgaver på landslagsnivå i idrett) kan innvilges etter søknad til praksisadministrasjonen. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 15 prosent av praksistida i et studieår, kan det kreves økonomisk kompensasjon for høgskolens eventuelle ekstrautgifter ved gjennomføring av nødvendig tilleggspraksis. Studenttillitsvalgte kan ved studentpolitisk arbeid nasjonalt eller regionalt etter søknad være fraværende inntil 2 dager per studieår. Deltaking i kontaktlærerarbeid, teamarbeid og i fellestid Studentene følger praksislærerens arbeid innenfor rammene av skoletid/fellestid. Dette skal bidra til å gi et totalbilde av lærernes mange plikter og gjøremål. Den enkelte praksislærer planlegger sammen med rektor hva studentene skal delta i, i tråd med studentenes fagvalg og hovedtemaer for praksis, nedfelt i praksisplanene og semesterplanene for hvert studieår. 6

Samarbeid med elevenes foresatte inngår som del av skole-/fellestid og veiledningstimer hvert studieår. Dette arbeidet kan legges utenom praksisperiodene eller på kveldstid slik at studentene kan delta i hjem-skole-samarbeidet etter intensjonene i fagplan for praksis. Deltakelsen i kontaktlærerarbeid, team/trinnarbeid og skole-/fellestid fastsettes gjennom praksiskontrakt. Taushetsplikt for studenter Studenter som har praksis i grunnskolen, er underlagt taushetsplikt på samme måte som ferdig utdannete lærere. Taushetsplikten er omtalt i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens 15, og bør tas opp som tema av rektor i løpet av 1. praksisperiode. Studentene har plikt til å behandle opplysninger om enkeltelever og deres hjemmebakgrunn konfidensielt. I tvilstilfeller må studentene konferere med praksislæreren. Studentene skal i samråd med praksisskolen underskrive egen taushetserklæring. Forslag til skjema finnes på It s learning og på HiST ALT sine hjemmesider. Planlegging og forarbeid Praksisgruppesammensetning skjer i samarbeid mellom praksisadministrasjonen og lærerteamet på høgskolen. På egne praksismøter etableres kontakt mellom praksislærer, faglærere og studenter for å bli kjent med hverandre, drøfte forventninger og utveksle informasjon. Informasjonen vil som regel dreie seg om praksisforberedelser i lærerutdanningens studiefag og orientering om elever, læringsmiljø, fag- og timefordeling, årsplan, ukeplaner, lærebøker og muligheter for bruk av læremidler. Vi anbefaler at praksislærerne deler ut skriftlig informasjonsmateriale om noe av dette. Praksiskontrakt Deltakernes forventninger til praksis skal formuleres i en praksiskontrakt som underskrives av de berørte parter før praksisperioden starter. Både praksislærer og studenter må til første møte ha med seg forslag til momenter i praksiskontrakten. Praksiskontrakten skal være gjenstand for drøfting og evaluering underveis i praksisperioden. Praksiskontrakten er bindende og skal gi rammer for bruk av tid til førog etterveiledning. ANSVARSFORDELING Faglærere, praksislærer og studenter har et felles ansvar for planlegging, gjennomføring og etterarbeid av hver praksisperiode. Praksislærer har et særskilt ansvar for selve praksisopplæringen. 7

Rektors oppgave Rektor er leder for sin praksisskole og dermed ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta i mot studenter i praksis. Dette innebærer blant annet å velge ut lærere med praksislærerfunksjon sammen med praksisadministrasjonen ved HiST ALT. være koordinerende instans og kontaktperson i forhold til høgskolen, praksislæreren og praksisstudenter ved behov sørge for at hele skolen blir praksisarena og ha ansvar for organisering av studentenes deltaking i skolens fellesoppgaver gjøre studentene kjent med regler for taushetsplikt bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon ha ansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved eventuell sykdom hos praksislærer og å varsle praksisadministrasjonen og oppfølgingslærer ved HiST ALT om dette. Praksislærers oppgave Praksislærer har hovedansvar for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og høgskolens vedtatte planer. Dette gjelder først og fremst veiledning og vurdering av studentene i praksisopplæringen, herunder også skikkethetsvurdering. Praksislærerne har sammen med oppfølgingslærerne ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i praksisplanene og semesterplanene. Praksislærerne skal tilrettelegge for at studentene kan bruke praksis som læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjonen. Når flere praksislærere som team tar imot en studentgruppe, må oppgaver, ansvar og roller fordeles mellom teammedlemmene i forkant av praksisperioden. Det er praksislærers ansvar å legge til rette for at det skjer en videreutvikling hos studenten i forhold til den vurderinga studenten har fått i tidligere praksisår. Praksislærer må derfor etterspørre forrige års praksisrapport fra alle studentene i sin gruppe og melde fra til praksisadministrasjonen om disse ikke fremskaffes. Det er også viktig at praksislærer er tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisfeltet. Vurderinga skal ta høyde for at studenten er i en opplæringssituasjon og derfor oppfordres til å gjøre utprøvinger i praksis. Ved fravær over 15 % skal praksislærer varsle praksiskontoret så raskt som mulig. Midtveis i hver periode gir praksislærer en skriftlig tilbakemelding til studenten vedrørende hans/hennes kompetanse ut fra læringsutbytteformuleringene i praksisplanen. Av midtveisvurderingen skal det framgå om studenten ligger an til bestått eller ikke bestått. Reises det tvil om studenten vil oppnå bestått praksis, skal midtveisvurderingen oversendes praksiskontoret. Ved avslutning av praksisstudiene skal praksislærer utarbeide en skriftlig individuell 8

praksisrapport som munner ut i en formell vurdering etter skalaen bestått/ikke bestått. Praksisrapporten skal underskrives av praksislærer og student, og kopi gis til studenten. Uavhengig av midtvurderingen er siste frist for å gi studenten skriftlig melding om fare for ikke å bestå praksisstudiet, én uke før praksisstudiet avsluttes. Oppfølgingslærers oppgave Hovedoppgaven til oppfølgingslærer er å være kontaktperson og en støtte for studentene i deres praksisopplæring. Oppfølgingslærer skal: innkalle studentgruppa til planleggingsmøte tidlig i semesteret sørge for at studentene oppretter et prosjektrom i It s learning hvor både praksislærer og oppfølgingslærer blir invitert inn ta kontakt med studentgruppa og avtale tidspunkt for oppfølging av studentene mens de er ute i praksis følge opp studentgruppa ute på praksisskolen 2 ganger pr. studieår være ressursperson for studentene i samarbeidsspørsmål internt i gruppa og i forhold til praksisskolen være samarbeidspartner for praksislærer i vurderings- og veiledningsarbeid inn mot studentgruppa og den enkelte student hjelpe studentene til å sette praksisopplæringen i sammenheng med teori melde til praksiskontoret evnt. behov for videre oppfølging av ulike forhold knyttet til den enkelte students/studentgruppas praksisopplæring Når oppfølgingslærerne er ute på praksisskolen, skal de følge studentenes undervisning og være med på før- og etterveiledningen. Rammer for oppgaven: Antall timer til oppfølgingslærer pr. studentgruppe: 22 timer pr. studieår Studentenes oppgaver For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av undervisningen på høgskolen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til dette. På praksisskolen skal studentene, alene og sammen med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og oppfølgingslærere samt delta i ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket. Studentene har i tillegg ansvar for å: ta kontakt med oppnevnt praksislærer i forkant av første praksisperiode 9

bidra til å utvikle samarbeidet i praksisgruppa og med praksislærer, blant annet gjennom obligatorisk praksiskontrakt gi oppfølgingslærer en skriftlig plan for undervisning når oppfølgingslærer deltar ute i praksisfeltet opprette et prosjektrom i It s learning og invitere inn praksislærer og oppfølgingslærer levere legeattest og/eller innvilget permisjon til praksislærer Ved oppstart i praksis påfølgende studieår skal studenten i det første møtet levere kopi av praksisrapporten til ny praksislærer, slik at det blir best mulig sammenheng i studentenes praksisopplæring. OM VEILEDNING I PRAKSIS Utvikling av praktisk yrkesteori (PYT) Framfor å formidle den riktige yrkeskunnskapen er det et mål å gi veiledning som refleksjon over handling. Dette går ut på å hjelpe studentene til å bli klar over det grunnlaget som deres lærerarbeid springer ut av. Ved å bli mer bevisst sin egen praktiske yrkesteori vil sjansene øke for å videreutvikle den eksisterende kunnskapsbasen. Læreres og studenters egen praktiske yrkesteori er den enkeltes personlige, sammenvevde erfarings- og teoribaserte kunnskap farget av de verdier (politiske, etiske, livssynsmessige) personen har. Dette er altså handlingsgrunnlaget når studentene utfører lærerarbeid i praksisskolen. De involverte partene i allmennpraksisen fyller ulike roller og innehar ulike typer kompetanse som alle er nødvendige for at studenten skal utvikle sin egen praktiske yrkesteori. Det er avgjørende at kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike partene er god. Tydeliggjøring av studentenes, praksislærerens/praksisskolens og faglærernes/oppfølgingslærernes forventninger er dermed et viktig grunnlag for at studentene skal oppleve en utbytterik og helhetlig praksis. Det er viktig at all informasjon er tydelig og går ut tidsnok. Utforming av planleggings- og veiledningsdokument Praksisopplæringen ved HiST ALT vektlegger bruk av planleggings- og veiledningsdokument. Studentenes skriftlige plan for en undervisningsøkt eller en periode brukes som grunnlag for veiledning og refleksjon før og etter gjennomføring. Et slikt dokument gjør det nødvendig for studentene å tenke grundig gjennom forhold ved undervisningssekvensen, og det bidrar også som nyttig informasjon til medstudenter, praksislærer og faglærer, slik at veiledningen både kan forberedes og forbedres. Det er imidlertid viktig at planleggings- og veiledningsdokumentet brukes på en fleksibel og målrettet måte, slik at en unngår at arbeidet med dokumentet får et rituelt preg. Studentene må være klar over hensikten med å ha et slikt skriftlig veiledningsgrunnlag, og medstudenter, praksislærer og oppfølgingslærer når denne er til stede må ta tak i det planlagte og gi konstruktiv veiledning før og etter undervisningsaktiviteten. 10

Praksislærer og studentgruppe bør sammen finne ut hvor detaljert veiledningsgrunnlaget skal være til enhver tid og hva det skal omfatte. Eksemplarisk veiledning Tiden i veiledningstimene oppleves som regel altfor kort til å gripe fatt i alt som har skjedd i studentenes praksissituasjon. Derfor er det nødvendig å gi eksemplarisk veiledning, dvs. at praksislærer og studentgruppe velger å konsentrere seg om enkelte, utvalgte områder. Det som velges, bør være sentralt for lærerarbeid, må angå dem som deltar i veiledningen og ha overføringsverdi. Studentgruppa er en betydelig ressurs i veiledningssituasjonen, der alle går inn og tar medansvar for å drive veiledningssamtalen videre på bakgrunn av observasjoner, erfaringer og refleksjoner. Studentene bør etter hvert også kunne ta ansvar for å lede veiledningstimene. "Læring gjennom samarbeid" er særlig aktuelt i praksis. Derfor er arbeid med å støtte opp om gruppeprosesser i praksisgruppa en viktig oppgave både for faglærer og praksislærer. Praksislærer har i samarbeid med praksisskolens rektor ansvar for å bringe inn overordnete perspektiv på aktuelle pedagogiske tema. Dette kan være tema knyttet til elevene, foresatte, skolen som system, skole og samfunn, læring, perspektiv fra ulike fags didaktikk, pedagogisk teori osv. Denne typen veiledning kan gjerne legges opp i form av egne temaveiledningsøkter. Her er det mulig for praksislærerne å samarbeide om veiledning, i tillegg til at det innenfor noen emner vil være naturlig for rektor å ta hovedansvar. Loggskriving Å skrive logg muliggjør refleksjon over praksis og bidrar til å ta vare på praksiserfaringene for senere bruk. En fordel med logg er at man kan velge fokus og at en kan knytte både tanker og følelser til det en har erfart. I fagplan for praksisopplæringen forpliktes studentene til å skrive logger i tilknytning til sine praksisperioder. Loggskriving er også viktig ved bruk av praksis som læringsarena, der loggen kan synliggjøre studentenes læringsutbytte. Studentene skal skrive logg hver dag. Praksislærer skal gi respons på praksisloggene en gang i uka, dels muntlig i veiledningsmøter og dels skriftlig. Erfaringsmessig er slik respons vesentlig i forhold til å bevare motivasjon for å skrive logg som ledd i arbeidet med å utvikle den praktiske yrkesteorien. Respons vil også bidra til videre refleksjon og forsterke læringsutbyttet. Vi anbefaler at logg og respons på logger formidles via praksisgruppas prosjektrom på It s learning. Praksiskontrakten bør regulere forventninger til innhold og respons. VURDERING OG PRAKSISRAPPORTERING Studentene skal vurderes i forhold til om de består/ikke består praksisopplæringen, og i forhold til skikkethet i yrket. Dette er to separate vurderingsordninger med to separate prosedyrer. 11

Vurdering av kompetanse i praksis med karakter (bestått/ikke bestått) Praksisstudier skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering. Studentene skal vurderes i forhold til de læringsutbytteformuleringene som er utarbeidet for hvert studieår. Etter avsluttet praksis skal studentens kompetanse vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Vurdering bestått/ikke bestått fastsettes av praksislærer etter drøfting med oppfølgingslærer. Studenten må ha bestått praksis i et studieår for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger. En student kan ikke klage på karakter i praksis (jfr. Universitets og høgskoleloven og Forskrift om studier og eksamen ved HiST). Studenten kan derimot klage på formelle feil i vurderingsprosessen. Midtveisvurdering Midtveis i hver periode skal studenten ha en skriftlig tilbakemelding vedrørende sin kompetanse ut fra læringsutbytteformuleringene i praksisplanen. Av midtveisvurderingen skal det framgå om studenten ligger an til bestått eller ikke bestått. Reises det tvil om studenten vil oppnå bestått praksis, skal midtveisvurderingen oversendes praksiskontoret. Praksiskontoret innkaller praksislærer, oppfølgingslærer, studenten og programansvarlig studieleder til et møte. Det skrives et referat, som alle møtedeltakerne signerer. I referatet skal det framkomme hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne oppnå vurderingen Bestått. Sluttvurdering Ved avslutning av praksisstudiene skal praksislærer utarbeide en skriftlig individuell praksisrapport som munner ut i en formell vurdering etter skalaen bestått/ikke bestått. Praksisrapporten skal underskrives av praksislærer og student, og kopi gis til studenten. Uavhengig av midtvurderingen er siste frist for å gi studenten skriftlig melding om fare for ikke å bestå praksisstudiet, én uke før praksisstudiet avsluttes. Dersom det innstilles til Ikke bestått, skal praksislærer varsle praksiskontoret umiddelbart. Praksiskontoret innkaller til et sluttvurderingsmøte. På møtet deltar praksislærer, oppfølgingslærer, studenten og programansvarlig studieleder. Saken drøftes i plenum. Det skal føres referat fra møtet. Referatet skal opplyse om hvem som deltok på møtet, grunnlaget for innstillingen og momenter som kom fram under drøftingen. Referatet underskrives av samtlige som deltok på møtet. Studenten har anledning til å legge ved ev. skriftlige merknader, som legges ved referatet. 12

Praksisrapporten er et formelt dokument for godkjenning av praksis. Samtidig er den et internt dokument til bruk bare ved avdelingen (skal for eksempel ikke brukes ved jobbsøknad). Praksislærer sender senest 14 arbeidsdager etter siste praksisperiode i et studieår den signerte rapporten via epost (skannet dokument) til praksisadministrasjonen: altpraksis@hist.no Praksisadministrasjonen leverer rapportene til oppfølgingslærer. Vurdering av skikkethet Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. (Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning) Begrunnet tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig ved HiST: Sigrid Nesheim Skjærvold. Skjema for tvilsmelding finnes på følgende nettside: http://www.hist.no/content.ap?contentid=5032&contextid=729 Alle som er i kontakt med studenten, faglærere, praksislærere, administrativt tilsatte og medstudenter kan levere inn såkalt tvilsmelding. Studenten varsles skriftlig av skikkethetsansvarlig om at tvilsmelding foreligger og innkalles til en vurderingssamtale. Det skal gis tilbud om utvidet veiledning/oppfølging. Hvis forbedring uteblir, skal saken fremmes for en egen skikkethetsnemnd. Nemndas innstilling sendes høgskolestyret for endelig vedtak. Ta kontakt med Kristin Alfer ved praksiskontoret eller oppfølgingslærer om du ønsker å ha en samtalepartner ved høgskolen om skikkethet før eventuell tvilsmelding sendes. Forskriftens kriterier ved vurdering av om en student er skikket er: Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. 13

Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Minst ett av disse punktene må være oppfylt i stor grad for at studenten ikke er skikket for læreryrket. Rundskriv F-14-06 fra Kunnskapsdepartementet inneholder fullstendige retningslinjer for skikkethetsvurdering i lærerutdanninga. Rundskrivet kan leses i sin helhet på HiST sine hjemmesider. EVALUERING AV PRAKSIS Høgskolen arbeider kontinuerlig med å heve kvaliteten i praksisopplæringen. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med skoleeierne og praksisskolene. Praksisopplæringen skal derfor evalueres årlig av både studenter, praksisskolene (selvevaluering) og HiST ALT. Resultatet av evalueringene skal oppsummeres og drøftes mellom samarbeidspartnerne slik at tiltak kan iverksettes. 14