BARNEHAGEEIER/BARNEHAGE:

Transkript

1 BARNEHAGEEIER/BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG BARNEHAGEEIERE OG BARNEHAGER Denne avtalen er utarbeidet og inngått med bakgrunn i den sentrale avtalen om praksisopplæring mellom Kunnskapsdepartementet og lærerorganisasjonene, «Nye avtaler for øvingslærere» datert , og Nasjonale retningslinjer for Barnehagelærerutdanning, datert : nning.pdf Nasjonale retningslinjene inneholder krav til organisering av praksisopplæringen og krav om at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisbarnehage skal være nedfelt i en eller flere avtaler mellom utdanningsinstitusjon og barnehageeier. Avtalen(e) skal inneholde følgende punkt: Lengde Formål Rammer o Forskrift for barnehagelærerutdanning o Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning o Programplanene ved institusjonen o Forskrift for vurdering av skikkethet Ansvaret til praksisbarnehagen o Ansvar og oppgaver til barnehageeier, barnehageleder og praksislærer o Organisering av praksisopplæringa ved den enkelte barnehagen o Tidsbruk Ansvaret til lærerutdanningsinstitusjonen o Rolle- og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen Samarbeidsfora Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig evaluering av praksisopplæringen Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. Gjeldende praksislæreravtale)

2 Innhold 1. Lengde (Varighet) Formål Samspill mellom teori og praksis Praksisopplæring som integrert del av utdanningen Progresjon i praksisopplæringen Veiledet, vurdert og variert Rammer Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer Program- og emneplan Informasjon om praksisperioder (Plan for praksis) Skikkethetsvurdering Overordnede vilkår for studenter i praksisperioder Retningslinjer for praksisopplæring Praksisguide Barnehageeiers ansvar og oppgaver Barnehageeiers økonomiske ansvar Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk) Om arbeidsgivers andel av pensjon Godtgjøring ved ikke gjennomført praksisopplæring Organisering av praksisopplæringen - ansvar og oppgaver Planlegging av praksisopplæringen for et studieår ansvar og oppgaver Funksjonspåmelding av praksislærere ansvar og oppgaver Utlysning av nye funksjoner som praksislærer ansvar og oppgaver Kompetent personale ansvar og oppgaver Faglig kompetanse ansvar og oppgaver Videreutdanning i veiledningspedagogikk ansvar og oppgaver Lover, regler, planer og retningslinjer- ansvar og oppgaver Progresjon, veiledning, vurdering og variasjon ansvar og oppgaver Veiledning og vurdering ansvar og oppgaver Samarbeidsmøter ansvar og oppgaver FoU, observasjon, prosjekt mm ansvar og oppgaver Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig evaluering av praksisopplæring

3 1. Lengde (Varighet) Samarbeidsavtalen med eier/barnehagen gjelder til vanlig for seks år. Den kan sies opp i avtaleperioden dersom behovet endrer seg eller en av partene ikke oppfyller vilkårene i avtalen. Samarbeidet om praksisopplæringen i den enkelte barnehagen kan avsluttes i løpet av avtaleperioden dersom vilkårene for praksisopplæring ikke lenger er til stede. Ved endringer i avtalen om hvilke praksisbarnehager den enkelte eier har ansvar for, vil fakultetet sende en revidert oversikt til eier. LUI kan berostille, det vil si gjøre ikke aktiv, en avtale med en praksisbarnehage dersom forutsetningene ikke er tilstede. En slik forutsetning er også at praksisbarnehagens organisering av studentenes praksis godkjennes av administrasjonen ved fakultetet. Har barnehageeier selv, og eller styrer, behov for å berostille en praksisbarnehage, må praksisadministrasjonen kontaktes. Denne samarbeidsavtalen skal evalueres etter tre år. 2. Formål 2.1 Samspill mellom teori og praksis Formålet med praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen er å forberede studentene til arbeid i barnehage. Samspillet mellom teori og praksis skal danne grunnlaget for utvikling av yrkeskompetansen studentene skal oppnå. Praksisopplæringen er sentral i barnehagelærerutdanningen. Den skal sikre helhet og sammenheng, for studentene, mellom studiene ved institusjonen, praksisfeltet og vekslingen mellom de to læringsarenaene. 2.2 Praksisopplæring som integrert del av utdanningen Praksisopplæringen skal være integrert i alle kunnskapsområdene og i fordypningen. Læringsutbyttebeskrivelsene skal styre mål, innhold og arbeidsmåter i praksis. Institusjonen skal sørge for at studentenes erfaringer og problemstillinger fra barnehagen blir integrert med teoretiske og faglige perspektiv i de enkelt kunnskapsområdene. Dette skal bidra til å gi studentene både et erfarings- og forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvingen. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at faglærer, pedagogikklærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. 2.3 Progresjon i praksisopplæringen LUI og praksisbarnehagene skal samarbeide om kvalitet og progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal være progresjonsbasert. Det vil si at praksiselementene bygger på hverandre og at studentene får en naturlig utvikling hva gjelder form, innhold og vanskelighetsgrad. Praksisopplæringen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis og samspill med enkeltbarn og mindre grupper, til større grad av samspill og ledelse av en hel barnegruppe, ledelse av avdelingspersonale og samarbeid barnehage-hjem. 2.4 Veiledet, vurdert og variert Praksisopplæring skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledet praksisopplæring innebærer veiledningskompetanse hos praksislærer og gjeldende avtaler om veiledning i praksisopplæringen, se avtalens punkt

4 Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvarsområde for faglærere og pedagogikklærere ved institusjonen, og praksislærere og barnehageledere. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurdert praksisopplæring innebærer samarbeid om vurdering, vurderingskriterier, karakteruttrykk og krav til progresjon. Vurdering skal gjøres i tråd med utdanningenes kompetanseområder og læringsutbyttebeskrivelser. Praksisopplæringen skal tilrettelegges slik at studenten får nødvendig erfaring, og blir skikket til å arbeide i dagens barnehager. Gjennom praksisperiodene skal studenten utvikle sin faglige kompetanse ved å bli fortrolig med å utøve yrket og få erfaringer med de arbeidsoppgavene en barnehagelærer har. Studentene må få en tilnærmet realistisk erfaring som barnehagelærer. Praksisperiodene bør inspirere til refleksjon over yrkesutøvingen så studentene utvikler sin faglige kompetanse. Praksisopplæringen må organiseres slik at hele barnehagen blir praksisarena. For å sikre at målene ved praksisopplæringen nås, må studentene få erfare varierte praksisperioder i tråd med Nasjonale retningslinjer og LUIs lokale program- og emneplaner. Variert praksisopplæring innebærer at studentene får erfaring med ulike sider av barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene skal få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk virksomhet i barnehagen. Studentene skal få erfaring med pedagogisk arbeid med barn i ulike aldersgrupper, og med ulike forutsetninger og behov. Studentene skal få variert praksisopplæring som omfatter planlegging og gjennomføring av læringsprosesser, pedagogisk ledelse, samarbeid med kolleger og foreldre, dokumentasjon og vurdering. Studentene skal få trening i å reflektere kritisk over egen praksis og etablerte praksiser i barnehagen. 3. Rammer Praksisopplæringen skal baseres på de prinsipper som er nedfelt i lov og rammeplan for barnehagen, samt Nasjonale retningslinjer, programplaner og emneplaner for Barnehagelærerutdanningen. Studentene må få innblikk i og ta del i arbeidet med å virkeliggjøre planenes intensjoner i barnehagehverdagen. Praksisopplæringen må legges til rette slik at studentene får en variert praksisopplæring i samsvar med utdanningenes, høgskolens og fakultetets lover, forskrifter, retningslinjer og planer: Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning Programplaner Emneplaner Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Retningslinjer for praksisopplæringen Den sentrale avtalen om praksisopplæring mellom KD og lærerorganisasjonene. 3.1 Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer Det vises til gjeldende Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen og fastsatte studiemodeller når det gjelder innhold og omfang av praksisopplæringen. 4

5 3.2 Program- og emneplan Praksisbarnehagen skal organisere praksisopplæringen i tråd med utdanningens programplaner. LUI og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet, vurdering og progresjon i praksisopplæringen. 3.3 Informasjon om praksisperioder Omfanget av, og rammene for, den enkelte praksisperiode er å finne i programplanene til det enkelte studieprogram. Til hver praksisperiode lages det et informasjonshefte med oversikt over tema og studentenes oppgaver. Instituttet fastsetter hvordan praksisopplæringen organiseres, enten i lengre sammenhengende perioder, eller mer oppdelt gjennom studieåret. 3.4 Skikkethetsvurdering I tillegg til gjeldende vurderingskriterier for de enkelte praksisperiodene, må praksisbarnehagen forholde seg til skikkethetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Dette er i tråd med Forskrift om skikkethetsvurdering i høyrere utdanning. Alle kan levere tvilsmelding om skikkethet, både faglærere, praksislærere og styrer i barnehagen, samt studenter og administrativt personale. Tvilsmelding sendes institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved høgskolen. 3.5 Overordnede vilkår for studenter i praksisperioder Den sentrale avtalen for øvingslærere regulerer også vilkår for studenter. Studentenes tilstedeværelse i barnegruppa utgjør en hoveddel i praksisopplæringen. Veiledning omfatter faglig, didaktisk og pedagogisk veiledning ved praksislæreren, og felles forberedelse og etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringen. 3.6 Retningslinjer for praksisopplæring Praksisopplæringen skal være i samsvar med barnehagelærerutdanningens planer for praksisopplæringen, og med de til enhver tid gjeldene regler for studenters sykefravær, permisjoner i praksisperioder, avtaler om praksisdager som skal tas igjen og lignende. 3.7 Praksisguide Det skal utarbeides en praksisguide med felles føringer for de ulike utdanningsprogrammene ved barnehagelærerutdanningen. Guiden skal være klar til studiestart Barnehageeiers ansvar og oppgaver Barnehageeier forplikter seg til å legge til rette for praksisopplæring. Det innebærer at eier må stille til rådighet administrativt personale på eiernivå, og kvalifisert pedagogisk personale i den enkelte barnehage, for å realisere samarbeidsavtalen og sikre faglig kvalitet i praksisbarnehagene. Barnehageeier er forpliktet til å formidle gjensidig informasjon mellom partene som omfattes av avtalen. Barnehageeier skal bidra til at forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjers krav om praksislæreres kompetanse i veiledningspedagogikk oppfylles. 5

6 4.1 Barnehageeiers økonomiske ansvar Barnehageeier utbetaler godtgjøring for funksjon som praksislærer i samsvar med øvingslæreravtalen pr Eier må informere fakultetet om hvem som til enhver tid er eiers økonomiske kontaktperson i refusjonssaker. Fakultetet sender ut oppdaterte oversikter over praksislærerfunksjoner i hvert semester som grunnlag for utfylling av refusjonskrav. Eier sender refusjonskrav, og eventuelt krav om reisegodtgjørelse, for avtalt praksisopplæring hvert semester, etter å ha mottatt krav fra styrer/faglig leder i den enkelte praksisbarnehage. Reisegodtgjørelse gjelder bare praksisbarnehager utenfor Oslo, og det refunderes etter billigste reisemåte. Kravet sendes tidligst når siste praksisperiode er avsluttet. Fakultetets elektroniske refusjonsskjema må benyttes. Frist for å sende inn krav er 1. juni for vårsemester og 15. november for høstsemesteret. Praksisadministrasjonen sender oversikter og skjema for refusjon i god tid før de gjeldende fristene. Skjemaet «Melding om endring i gjennomført praksisperiode» er grunnlagsdokument for eiers utfylling av elektronisk skjema, og for fakultetets utbetaling av refusjon. Skjemaet må sendes av styrer til eiers representant, og til høgskolen, innen gjeldende frister, når det har skjedd endringer i avtalt praksis. Fakultetet refunderer ikke arbeidsgivers del av opplærings- og utviklingsmidler (OU-midler). 4.2 Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk) Full funksjon som praksislærer skal i omfang pr. år utgjøre praksislærers arbeidstid pr. uke i barnehagen i 16 uker. Praksislærer skal ha ansvar for to studenter som følger praksislæreren i praksisperioden. Det er en forutsetning at det avsettes 120 timer pr. år av årsverket til praksislærer til arbeidsoppgaver som nevnt over, foruten faglig oppdatering og kontakt med høgskolen. I de tilfeller en praksislærer tar imot én student forutsettes det at det settes av 80 timer pr. år av årsverket. Av disse 120/80 timene kan det avsettes inntil 37,5 timer pr. år pr. 16 praksisuker til høgskolens disposisjon til møtevirksomhet ved høgskolen. Hvilke møter som er obligatoriske, fremgår av møteplanen. Det forutsettes at styrer/leder legger til rette for at praksislærer kan delta på disse møtene. Tabellen under er grunnlag for beregning av praksislærers arbeid i full funksjon. Har praksislærer færre antall praksisuker enn full funksjon, reduseres timeavsettingsressursen tilsvarende reduksjonen. Tabell med oversikt over fordeling av timer på oppgaver tillagt praksislærer: Hele praksislærer- Antall studenter Antall uker pr. Timeavsetting Antall timer Forberedelser, vurdering, Til høgskolens disp.: funksjoner år pr. år av til veiledning etterarbeid Møter (16 uker) årsverk m.m. 1/1 funksjon 2 studenter pr. uke t (3 t /u) 34,5 t 37, 5 1/1 funksjon 1 student t (2 t/u) 10,5 t 37, 5 Praksislærer har sitt tilsettingsforhold hos barnehageeier, ikke ved høgskolen. Høgskolen betaler lønnskostnader for praksisopplæringen til barnehageeier i henhold til avtalen om lønns- og arbeidsvilkår for praksislærere. Arbeidet som praksislærer forutsettes 6

7 gjennomført innenfor praksislærerens ordinære stilling. Medfører praksislæreroppgavene arbeid utover ordinær stilling, refunderes ikke eventuelt overtidstillegg av høgskolen, med mindre overtiden framkommer som resultat av avtalt merkjøp av tid fra høgskolens side. Hvis praksislærer ønsker å gjøre arbeidet i tillegg til ordinær stilling, må praksislærer avtalte dette særskilt med eier. Barnehageeier utbetaler godtgjøring for funksjon som praksislærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for praksislærere i barnehagelærerutdanningen. Godtgjøringen er pensjonsgivende hvis dette er mulig i henhold til den pensjonsordningen som gjelder for barnehagens personale. 4.3 Om arbeidsgivers andel av pensjon Det er forutsatt at praksislærers godtgjøring skal være pensjonsgivende (dvs. en del av pensjonsgrunnlaget) i barnehagens pensjonsordning. Hvis dette IKKE er mulig, økes godtgjøringen som blir utbetalt til øvingslæreren med 10 %. Den enkelte barnehage må selv ta kontakt med Seksjon for praksisadministrasjon, LUI, og si fra hvis de har en pensjonsordning der godtgjøringen for praksisopplæring ikke kan gjøres pensjonsgivende. 4.4 Godtgjøring ved ikke gjennomført praksisopplæring Dersom studenten av ulike årsaker (slutter/får permisjon/sykdom) ikke skal gjennomføre praksis i den avtalte perioden, gjelder en oppsigelsestid på 1 måned. Praksislærer og barnehageleder får da grunngodgjøring som avtalt i oppsigelsesperioden. Alternativt tildeles ny student. 5 Organisering av praksisopplæringen - ansvar og oppgaver Barnehager som inngår samarbeidsavtale om praksisopplæring med høgskolen, forplikter seg til å følge opp denne avtalens innhold, slik at praksisopplæringen blir gjennomført som planlagt. Praksisbarnehagen må ha tilfredsstillende kompetent personale, være en arena for forskning- og utviklingsarbeid (FoU) og en samfunnsorientert institusjon. Praksisbarnehagen skal være en læringsarena for organiserte praksisperioder, men også for utprøving av undervisningsopplegg utenom praksisperiodene. Dette gjøres etter avtale med styrer/leder, som holder barnehageeier orientert. Praksisbarnehagene skal være en arena for studentenes arbeid i forbindelse med FoU-arbeid, bachelorog mastergradsarbeid. Det forutsettes at praksisbarnehagen normalt har minimum to praksislærerfunksjoner i løpet av barnehageåret, og at hver praksislærer normalt har to studenter hver periode. Praksisbarnehagen forplikter seg til å ta imot studenter fra alle programmene ved LUI som skal ha praksisopplæring i barnehage. Styrer er ansvarlig for at studenter i praksisopplæring ikke erstatter vikarer i barnehagen. Styrer/leder i barnehagen er faglig og administrativt ansvarlig for praksisopplæringen, og godtgjøres for dette i henhold til sentral avtale. Styrer/leder kan delegere deler av dette arbeidet til en annen i ledelsen, for eksempel en fagleder, men styrer/leder har det overordnede ansvaret. Det er utarbeidet retningslinjer for styrers oppgaver i praksisperioder. 5.1 Planlegging av praksisopplæringen for et studieår ansvar og oppgaver Den enkelte barnehage må legge praksisopplæring inn i sine planer. Det gjelder både for den enkelte praksislærer, og for at hele barnehagen skal fungere som en praksisarena. Syrer/leder i barnehagen har i 7

8 samarbeid med praksislærer ansvaret for å planlegge praksisopplæringen i henhold til gjeldende praksiskalender og møteplan for praksisopplæringen. Studentene må blant annet få kjennskap til flere sider ved barnehagens ledelse, pedagogiske mål og strategier samt foreldremedvirkning. Det må derfor settes av tid til samtale med styrer/leder i praksisbarnehagen. Det er antall studenter ved barnehagelærerutdanningen som regulerer antallet praksislærere det er behov for i det enkelte studieår Funksjonspåmelding av praksislærere ansvar og oppgaver Innen 15. april tar praksisadministrasjonen kontakt med de barnehagene det er inngått avtale om praksisopplæring med, for å starte samarbeidet og planleggingen av praksisperioder for neste studieår. Innen 1. mai sender praksisadministrasjonen ut påmelding til neste studieårs praksisperioder. Den enkelte styrer/leder melder på sine praksislærere til aktuelle praksisperioder. Praksisadministrasjonen sørger for at praksiskalender og møteplan for påfølgende studieår er tilgjengelig på høgskolens nettsider innen 1. mai. Praksisadministrasjonen sender melding til barnehageeier og praksisbarnehager 15. juni om den enkelte praksislærers omfang av praksisopplæring for kommende barnehageår Utlysning av nye funksjoner som praksislærer ansvar og oppgaver Ved behov ber LUI barnehager utlyse internt nye praksislærerfunksjoner. LUI avgjør hvor lang funksjonstiden skal være. Normalt settes den til 4 år. Det kan avtales funksjon for kortere tid når det ved avtaleinngåelsen er klart at funksjonstiden ikke vil vare i 4 år. Det er barnehagens styrer/leder, og en tillitsvalgt, som innstiller barnehagelærer til en praksislærerfunksjon. Styrer i barnehagen må vurdere hvorvidt den ansatte er personlig egnet til å være praksislærer. Praksisadministrasjonen, i samarbeid med instituttledelsen ved barnehagelærerutdanningen, kan ha innflytelse på utvelgelse av praksislærer. 5.2 Kompetent personale ansvar og oppgaver Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer krever at praksislærer har minimum 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning. Barnehagen skal legge til rette for at dette kravet oppfylles. Det er et krav at praksislærere har arbeidet minst 2 år som barnehagelærer etter endt utdanning. Praksislærer har sitt tilsettingsforhold hos kommune/barnehageeier, ikke ved høgskolen. Styrer må sørge for at praksislærer har godkjent kompetanse som barnehagelærer, og i tillegg har 100 % stilling i barnehagen i praksisperioder. Praksislærer kan ikke ta ut ferie eller avspasering i praksisperioder. Praksislærere som er tillitsvalgte kan gi studentene tilbud om å følge praksislærer på halv- eller heldagskurs. Hvis en praksislærer er frikjøpt slik at det medfører regelmessig fravær fra barnehagen, skal dette frikjøpet, så langt det går, gjennomføres med minst mulig ulempe for studentene. Frikjøpet bør tilpasses praksisperioder. Ved praksislærers fravær på grunn av frikjøp eller kurs, skal styrer/leder følge opp studentene, eller sørge for at de blir fulgt opp av en annen barnehagelærer/praksislærer Faglig kompetanse ansvar og oppgaver Styrer har ansvar for at pedagoger som «tilsettes» som praksislærer har godkjent førskolelærer/barnehagelærerutdanning og har fast stilling i 100 % på avdeling/base i praksisperioder Videreutdanning i veiledningspedagogikk ansvar og oppgaver Ifølge Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning skal praksislærer ha minst 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning. Høgskolen har ansvar for å utarbeide en plan som sikrer at alle praksislærere tar 8

9 videreutdanning i veiledning. Høgskolen bør ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng. Styrer/leder i praksisbarnehager skal legge til rette for at praksislærere får mulighet til å gjennomføre videreutdanning i pedagogisk veiledning. Praksislærer skal ha gjennomført, eller forpliktet seg til å gjennomføre, videreutdanning i pedagogisk veiledning på minimum 15 studiepoeng. 5.3 Lover, regler, planer og retningslinjer- ansvar og oppgaver Praksisbarnehagen skal organisere praksisopplæringen i tråd med programplanene. Styrer/leder i barnehagen har det overordnede ansvaret for å legge til rette for rammevilkårene og forutsetningene for praksisopplæringen. Praksislærer forplikter seg til å sette seg inn i gjeldende program- og emneplaner, gjøre seg kjent med vurderingsrapporter, retningslinjer for praksisopplæring, føringer for de aktuelle utdanningsprogram, og informasjon fra praksisadministrasjonen. 5.4 Progresjon, veiledning, vurdering og variasjon ansvar og oppgaver I henhold til forskrifter skal praksisopplæringen være veiledet, vurdert og variert. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, heretter forkortet LUI, har overordnet ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis, og for progresjon gjennom praksisperiodene. LUI utarbeider programplaner, emneplaner, og vurderingsrapporter for praksisperiodene. For å oppfylle kravet om variert praksiserfaring for studentene, sørger LUI for at praksisbarnehagene samlet representerer et mangfold av barnehager. Mangfoldet kan for eksempel være ulik organisering, størrelse, aldersgrupper, driftsform, gruppesammensetning, pedagogisk profil, geografisk plassering og barnehage med samiske barn. Praksislærer skal sørge for at studentene får en profesjonsrelevant praksisopplæring som belyser alle viktige sider ved det å være barnehagelærer. Faglærere ved barnehagelærerutdanningen skal tilrettelegge for at teori og praksisopplæring er integrerte deler i utdanningen Veiledning og vurdering ansvar og oppgaver Helhetlig og sammenhengende barnehagelærerutdanning, sammenbinding av teori og praksis, og samarbeid om veiledning og vurdering, forutsetter at faglærerne i barnehagelærerutdanningen også deltar i deler av praksisopplæringen. Styrer/leder, praksislærer og faglærerne på LUI har et felles ansvar for veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen. Studieleder ved det enkelte program, har et overordnet ansvar for kullene i praksisperioder. Praksislærer må følge de retningslinjer og planer som gjelder for krav til omfang av praksisopplæring, veiledning og vurdering for hvert enkelt studieprogram. I minst en av praksisperiodene i løpet av studiet får studentene besøk av praksislærer/faglærer fra høgskolen. Praksisveilederen/faglæreren er med på en veiledning, og observerer studenten. Det vil bli utviklet en guide som beskriver roller og ansvar hos de involverte. 9

10 5.4.2 Samarbeidsmøter ansvar og oppgaver Høgskolen har ansvar for å organisere praksisperiodene slik at det legges til rette for samarbeid med praksisbarnehagene, gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring, og bidrar til utvikling av både praksisbarnehagen og høgskolen. LUI forplikter seg til å utvikle og opprettholde relevante samarbeidsfora med praksisfeltet på ulike nivå. Praksislærere og faglærere møtes i praksisforberedende-, samarbeids- og vurderingsmøter knyttet til hver enkelt praksisperiode. Institutt for barnehagelærerutdanning arrangerer ett møte med styrere/ledere hvert semester. Styrer/leder har det overordnede ansvaret for samarbeidet med høgskolen. Det vil bli utarbeidet en guide for styrers oppgaver og ansvar. LUI har, i samarbeid med referansegruppe for praksisopplæringen, som opphørte i 2013, utarbeidet retningslinjer for leders oppgaver knyttet til praksisopplæring, som vil være et grunnlag for utarbeidelse av innholdet i den nye guiden. Fakultetet arrangerer møte for styrer/lederne i barnehagen hvert semester. Dersom styrer/leder ikke selv kan møte, bør en praksislærer representere barnehagen. Instituttleder, eller den instituttleder delegerer oppgaver til, har ansvar for innhold og ledelse av møter med styrere/ledere. Praksisadministrasjonen sender innkalling. Studieleder er hovedansvarlig for innhold til samarbeidsmøter mellom praksislærere, faglærere og studenter, i samarbeid med koordinator for kullet. Praksisadministrasjonen sender innkalling. Styrer/leder og praksislærer har ansvar for førpraksismøte med studentene i barnehagen før praksisperioden begynner. Praksislærere og faglærere på LUI er forpliktet til å delta på samarbeidsfora knyttet til praksisperioder som for eksempel praksisforberedende møter, samarbeidsmøter og vurderingsmøter, samt eventuelle andre møter knyttet til kullet. Praksislærers arbeid med praksisopplæringen består i hovedsak av forberedelse av praksisperioden, praksisopplæring, veiledning og vurdering av studentene og etterarbeid som inkluderer oppsummering av praksisperioden. Studentenes arbeid i barnegruppa utgjør en hoveddel. 5.5 FoU, observasjon, prosjekt mm ansvar og oppgaver Praksisbarnehager forplikter seg til å ta imot studenter utenom ordinære praksisperioder. Dette vil være studenter som skal gjennomføre observasjoner, samle stoff til prosjektoppgaver, og lignende. Dette er ikke veiledet praksis, og utløser derfor ingen godgjøring fra høgskolen. Styrer/leder ved barnehagen har ansvaret for tilrettelegging av slike besøk fra studenter og også avtale besøk med studenter på internasjonal utveksling. Forespørsler til barnehager fra LUI kan også komme direkte fra faglærere og studenter. 6 Gjensidig kompetanseutvikling I tillegg til samarbeid om hver praksisperiode forutsettes det et nært samarbeid mellom LUI og praksisbarnehagene for gjensidig læring og utvikling. Praksisbarnehagen skal fungere som arena for barnehagelærerutdanningens lærere og forskere. Praksisbarnehagen får også tilgang til det forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som gjøres ved LUI. Studentene skal ta del i forskning og utviklingsarbeid i praksisbarnehagen. LUI kan være en 10

11 samarbeidsressurs for faglig utviklingsarbeid i praksisbarnehagen, og slikt samarbeid kan for eksempel skje gjennom praksisrelatert FoU-arbeid. Organisering av samarbeidet må avtales i det enkelte tilfellet, og avklares med styrer/leder. Samarbeidet omfatter utveksling av kunnskap og kompetanse på en måte som sikrer at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene i barnehagelærerutdanningen. LUI vil legge til rette for kompetanseutvikling som er relevant for praksisbarnehagen. Dette kan være videreutdanning med særskilte betalingssatser eller kompetanseheving for hele personalgruppen. LUI skal organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid med praksisbarnehagen, som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidrar til utvikling av både barnehagelærerutdanningens undervisning og av praksisbarnehagen. 7 Retningslinjer for gjensidig evaluering av praksisopplæring Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser evalueres underveis i barnehageåret og ved studieårets slutt. Kvalitetssikring av praksisbarnehager, praksislærere og praksisopplæringen er innarbeidet i LUIs kvalitetssikringssystem. Dato:. Dato: Fakultetsdirektør LUI Barnehageeier 11