World Trade Center på Forus får form

World Trade Center på Forus får form. Side 6, 7, 8 og 9 Rosenkilden NÆRINGSLIVS- MAGASINET NR. 11-2008 ÅRGANG 15 Illustrasjon: Brandsberg-Dahl Arkitektkontor. Fra Rogaland til Kina Lokale gründere har sett og tatt mulighetene i Kina. En av dem er Jon Gjedebo. Hans prosjekt var ett av flere som ble besøkt da en lokal delegasjon i regi av Rogaland i verden besøkte Midtens Rike.. Side 24, 25, 26 og 27 Stavanger styrket ut av kriser Stavangers historie forteller om en by som har hoppet fra bølgetopp til bølgetopp. Byhistorien er preget av oppturer og bratte nedturer, men nedturene har et fellestrekk: Vi har kommet styrket ut av dem!.side 11, 12 og 13 Den nye Lederskolen Lederskolen er årets store nyhet på møtefronten i Næringsforeningen. Siste fredag i hver måned i løpet av vinteren og våren vil landets fremste undervisningskompetanse innenfor dette området forelese for våre medlemmer. Prosjektet er utviklet i samarbeid med BI..Side 16 og 17

50 Du har sikkert sett logoen til YIT, for bare her i Stavanger-regionen kjører det rundt 120 biler rundt med den. YIT Building Systems AS er Europas største leverandør av byggeinstallasjoner, og nå har de meldt seg inn i Næringsforeningen. 44 Da kunstneren Hege Tapio vinteren 2001 syslet med tanken om å etablere et kunstnerisk laboratorium for ny mediakunst, fantes det ingen slike miljøer i denne regionen. Året etter, i januar 2002, ble i/o/lab etablert, og i dag formidler kulturbedriften elektronisk basert kunst. 34 På Kreativt Næringssenter får folk som jobber i kreative bransjer hjelp til å tenke kommersielt. En gruppe deltakere får hver sin mentor fra næringslivet som skal gi råd om hvordan de kan tjene penger på sin kreativitet. 40 Det er et punkt Mary Miller i ettertid ser at ting kunne vært gjort annerledes: - Det gjelder kommunikasjon. På et tidspunkt følte vi oss som heksene i Eastwick der vi satt i Norges Bank-bygget. Vi burde i større grad vært ute og fortalt om det som skulle skje, sier hun. Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Erik Lindboe, Egil Rugland, Frode Berge, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger- regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: post@stavanger-chamber.no. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotografer: Haagen Tangen Eriksen, Ane Kristensen og Philip Tornes /BITMAP. Første siden: Illustrasjon: Brandsberg-Dahl Arkitektkontor, UpSource. Årgang:15. Redaksjonen avsluttet: 19. desember 2008. MILJØMERKET 241 640 Trykksak INNHOLD LEDER SIDE 3 KILDEN SIDE 4-5 SLIK BLIR WORLD TRADE CENTER PÅ FORUS SIDE 6-9 KRISER KOMMER, KRISER GÅR, MEN STAVANGER BESTÅR SIDE 11-13 SAMARBEIDER OM NY LEDERSKOLE SIDE 16-17 IKKE MILJØPROFET I EGEN BY, BARE I RESTEN AV VERDEN SIDE 18-19 NYE MULIGHETER FOR NYSKAPENDE REGION SIDE 20-21 TORGER REVE: - VI MÅ HA TJENLIGE KOMMUNESTRUKTURER FOR NÆRINGSLIVET SIDE 23 FRA ROGALAND TIL KINA SIDE 24-27 SEABROKERS EN STERK VINNER SIDE 30-31 HVORDAN TJENE PENGER PÅ EGEN KREATIVITET SIDE 34-35 KULTUREN SKAL FRAM SIDE 36-37 MARY MILLER SNAKKER UT SIDE 40-42 REPRESENTERER KUNST FOR VÅR SAMTID OG FRAMTID SIDE 44-46 FLOTT 2008-AVRUNDING I TEATERET SIDE 48-49 NY I NÆRINGSFORENINGEN SIDE 50-51 MATSAFARI SATSER PÅ ØKOTURISME SIDE 54-55 INNSIKT OG UTSYN SIDE 56 NYTT FRA BRUSSEL SIDE 58 MØTER I NÆRINGSFORENINGEN SIDE 59 KOMMUNIKATØREN SIDE 60 STYRELEDEREN SIDE 61 NYTT OM NAVN SIDE 62-63

LEDER 2 3 Kultur og næringsliv på samme scene En helt avgjørende forutsetning for de langsiktige virkningene av Stavanger 2008 er samarbeidet mellom næringsliv og kultur. Allerede nå er det grunn til å konkludere med at dette er et område vi har lykkes godt med i løpet av kulturhovedstadsåret. Det lover godt for framtiden. Næringslivet omfavnet Stavanger2008! Hele 140 bedrifter gikk inn som sponsorer, og utrolige 70 millioner kroner ble reist for å få oppfinansiert kulturåret. Dette var en særdeles viktig investering, men det er i løpet av de neste årene vi får svar på om pengene gir Stavanger-regionen den ønskede effekten. OPPVEKST OG TRIVSEL Hvorfor gikk næringslivet inn på dette? Grunnene var flere. Våre medlemmer i Næringsforeningen har for eksempel bestemt at vi skal være best i verdiskapning gjennom oppvekst og trivsel. Det betyr at regionens attraktivitet må styrkes. Skal vi makte å holde oss med kompetent arbeidskraft, må vi tilby et bredt spekter av livskvalitet. Vi vil derfor bestemt påstå at mange av sponsorene har fulgt de overordnede regionale strategiene - og dermed støttet opp om et langsiktig prosjekt. Det vil vi alle få betalt for. For selv om de fleste eksperter nå påpeker behovet for å smi mens jernet er varmt, er det ingen tvil om at det kan ta tid før vi kan innkassere gevinsten av innsatsen. På Næringsforeningens 2008-møte i Rogaland Teater 12. desember, hevdet den engelske kulturhovedstadsforsker Greg Richards at det kan ta 20 år før den fulle effekten har materialisert seg. Han sammenlignet Stavanger med byer som Antwerpen, Rotterdam og Glasgow, og varslet en oppsving innenfor turisme, vekst i kreative næringer og et vitalisert og mer aktivt kulturliv. Ikke minst er det et fellestrekk at kulturhovedstedene får en vekst innenfor internasjonale arrangement og konferanser. OM Å OPPDRA HVERANDRE Noe av det mest fascinerende i løpet av kulturhovedstadsåret har vært å iaktta den kontakten og erfaringsutvekslingen som har funnet sted mellom kulturen og næringslivet. Nettopp dette fundamentet kan være det viktigste å bygge videre på. I løpet av 2008 er det skapt arenaer hvor man møtes for å diskutere prosjekter. Ett av dem er den såkalte Kulturbørsen, som er et treårig prosjekt hvor intensjonen er å legge til rette for en fast plan mellom kultur og næringsliv. Partene må både forstå og oppdra hverandre. Påtroppende teatersjef Arne Nøst sa det slik i et intervju med Rosenkilden: Næringslivet tenker vanligvis på egen gevinst. Dette må de utfordres på. Det automatiske spørsmålet what s in it for me må utvides til what s in it for all of us. Og i dette nummeret av Rosenkilden kan du lese om Kreativt Næringssenter som rett og slett har gitt kunstnere en mentor fra næringslivet som skal få dem til å forstå at det de produserer faktisk har en verdi. Og i samme temapakke leser du om FRAM-prosjektet som er et bedriftsutviklingsprogram for kulturbaserte næringer. Dersom kunstnerne får lære mer om finans, mens næringslivsledere får en innføring i hvordan de skal utnytte sansene for å tenke kreative tanker, har vi noe helt spesielt. Vi snakker om verdiskapning på et helt annet nivå enn før, og en ny dimensjon vi må sørge for å utnytte. Det er dette Stavanger2008 og ettervirkningene egentlig handler om. LO OG NÆRINGSFORENINGEN 2008 har fått mange til å samhandle. Næringsforeningen i Stavanger-regionen og LO i Rogaland gikk sammen for å skape Byterminalen som var en av mange store 2008-oppsetninger. Et stort antall arrangementer har blitt plassert på forskjellige steder i Rogaland ikke bare for å engasjere flest mulig mennesker, men for å binde sammen regionen og få alle til å opptre kollektivt. Da Mary Miller holdt sin avskjedstale i Rogaland Teater 12. desember, avsluttet hun med å understreke behovet for at kommunene i regionen fortsetter sitt tette samarbeid. 2008 ga nemlig blaffen i kommunegrensene. Hva vi får ut av kulturhovedstadsåret er opp til oss selv. Spørsmålet er hva vi egentlig vil? Vårt utgangspunkt som kulturhovedstad var forskjellig fra mange andres. Forsker Greg Richards konkluderte slik: For fattige Liverpool var det maktpåliggende å benytte statusen til å ruste opp byen, mens Stavanger i all sin rikdom utelukkende kan konsentrere seg om kulturen. Målet med Stavanger2008 er imidlertid å gi oss både kulturell og økonomisk rikdom, og vi har de siste årene bevist at det ikke finnes noen motsetninger mellom disse faktorene. Til syvende og sist handler det jo om mening og livskvalitet.

Om forfordeling, fordeling og deling KILDEN 4 5 Mens vi kjefter og smeller på sentrale myndighetene om at de forfordeler Stavanger og Rogaland, synes vi å ha fått stadig større problemer med å se våre egne fordeler. Hvordan kan vi finne fram til våre største felles muligheter for folk flest - her i regionen? Hvordan kan vi dele? Forfordele er ett av våre mest misforståtte ord. Selv advokater snakker om at personer blir forfordelt når de har fått mer enn de skal ha. Ordet betyr imidlertid det stikk motsatte at alt er fordelt slik at det ikke blir noe særlig igjen til den forfordelte. For eksempel til oss rogalendinger. Da har vi tidligere visst å legge hodene sammen i jakten på fornuftige løsninger. Det handler om vilje og gjennomføringskraft på tross av, og ikke på grunn av. Om samforstand tuftet på bevisste valg. Som Svein Tang Wa synger: - Ein skikkelige sjømann vent ikkje på medvind, men lære seg å seila. FORDELING KREVER SAMARBEID Forfordelte Rogaland har samarbeidet om store utfordringer tidligere til beste for fellesskapet. La bare Oljedirektoratet og Statoil, Universitetet og Iris/ Rogalandsforskning være nevnt tuftet på en ekte dugnadsånd. Og slik ble både E39 Stavanger-Sandnes til og Rennfast, landets eneste stamvei som er 100 prosent bompengefinansiert. Og nå har Fylkestinget vedtatt at vi selv skal finansiere Ryfast for å knytte Ryfylke tettere sammen med Jæren med nye muligheter for å øke vår felles attraktivitet. Stavanger har gjennom sin størrelse nesten alltid vært driveren i slike prosjekt og alt for ofte sendt delregninger til naboene uten at disse har vært involvert i prosjektene. Mener naboene. Nå nærmer befolkningstallet i nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg seg 100.000. Stavanger med sine vel 120.000 må erkjenne at virkeligheten er en annen enn for en mannsalder siden. Det må inviteres til samarbeid ut fra felles muligheter om å gjøre hverandre gode. DELING KREVER SAMFORSTAND Samarbeid må være tuftet på regional samforstand der målet er å styrke regionens konkurransekraft. De fleste av oss innser at vi ikke kan ha de sånn som nå: - Vi får eksempelvis minst i landet til helse, høyere utdanning og FoU og veier for å nevne noen områder. Og det i den regionen som er mest lønnsom for AS Norge. Vi forfordeles slik at konkurransekraften over tid vil svekkes. Mangelen på nasjonal samforstand blir akutt når E39 må stenges på grunn av bølgehøyden på Boknafjorden slik at transport av utstyr internt i den norske offshoreklyngen blir forsinket. Samtidig sender NRK sine gladnyheter om hvor my lettere julehandelen i Sverige nå vil bli. Kongen åpnet i november ny firefelts E6 gjennom hele Østfold slik at julehandelen kan gå fortere for de hundretusener østlendinger som handler på systembolaget i Strømstad, forteller NRK. Mens vi burde snakke om enda større handelslekkasje som norsk verdiskapning for milliarder. Men som styrker kjøpekraften til vanlige folk i det sentrale Østlands-området. Slik at pressområdet rundt Oslo blir enda mer attraktivt, ifølge NHOs siste målinger. TIL SAMHANDLING Intelligens handler om å se langsiktige konsekvenser av kortsiktige handlinger. Stavanger-regionen ta for den saks skyld med hele Rogaland - framstår ikke i dag som særlig intelligent. Her bygger vi ned landets beste matjord, Europas energihovedstad taper i kampen om ressurser til arbeidet med fornybar energi, kaotisk samferdsel svekker næringslivets konkurransekraft og trivselen for folk flest. Bøndene på Jæren tjener i snitt dobbelt så mye som andre norske bønder. Bygger vi ned matjorda, vil dyrket areal reduseres med 10 prosent om 40 år og 25 prosent om 80 år. Alle forventer matprisene vil stige igjen. Vi taper i konkurransen om fornybar energi fordi det har vært for lett å gjøre store penger på olje og gass. Det foregår et målrettet arbeid for å bygge opp et nordisk forum for energi i det sentrale Østlands-området rett nok med fornybar som stikkord. Men også med CO2- rensing in mente. Regionen vår har tapt et energikappløp før da dampen blåste vinden ut av seilene til våre seilskip. Vi setter Ryfast og Rogfast opp mot hverandre i ødeleggende krangler. Vi kan forvente at Ryfast får samme betydning for Jæren mot Ryfylke og Rogfast for Haugalandet og Jæren som Jærbanen fikk for moderniseringen av Jæren på 1800-tallet. FOR ET SLAGKRAFTIG FELLESSKAP Stavanger og Sandnes danner sammen med Sola og Randaberg landets tredje største byregion. Teller vi med flere kommuner, konkurrerer vi sterkt med Bergen om andreplassen. En slik posisjon er bare interessant hvis den tjener innbyggerne. Kan en ny forvaltningsstruktur sikre framtidig landbruksarealer i matfylket Rogaland? Vil Ullandhaug-miljøet få tilført større ressurser i arbeidet med energi? Vil tyngre regional kjøttvekt gi økte bevilgninger til bedre framkommelighet? Det handler om vår regionale konkurransekraft. Er den på plass, vil folk velge å bo og arbeide her. For høy verdiskapning sikrer ressurser til å kunne skape gode oppvekst- og trivselsforhold. Slik får vi en attraktiv region. Forfordeling kan bare besvares med samarbeid og samhandling bygd på samforstand. Da kan vi få det vi fortjener slik at vi framstår som en attraktiv region målt mot landet forøvrig.

6 7 Slik blir World WTC blir en gigant dersom Seabrokers får gjennomslag for byggehøyden. De 34 etasjene vil bety at bygningen kan ses fra store deler av Nor-Jæren. Illustrasjon: Brandsberg-Dahl Arkitektkontor.

Trade Center på Forus Her ser du de første tegningene av World Trade Center på Forus! Nå starter arbeidet med å få realisert prosjektet. Tekst: Harald Minge Foto: Haagen Tangen Eriksen/ BITMAP - Med sine 34 etasjer blir World Trade Center Norges høyeste bygning, noen meter høyere enn Oslo Plaza, sier eiendomssjef Frode Albretsen i Seabrokers AS. Stolt presenterer han i denne utgaven av Rosenkilden for første gang tegningene av et signalbygg Stavanger-regionen ikke har sett maken til. Det skjer ved inngangen til et år hvor finanskrise og usikkerhet preger det meste av eiendomsbransjen. - Det er umulig å si når prosjektet kan realiseres. Markedet sitter med mye av svaret. Dette er en investering i en størrelse som gjør at vi ikke kan bygge på spekulasjon. En stor del av leietakerne må vi ha inn før vi gir klarsignal, sier Albretsen. Samtidig tror han at dagens finansuro kan slå ut på flere måter. - Nå er det vanskelig for mange, men det er også ting som taler for at prosesser som dette kan bli framskyndet på grunn av finanskrisen. Byggekostnader kan gå ned ved økt konkurranse og mer ledig kapasitet, sier han. TO GIGANTER SOM LIGGER TETT Prosjektet er ikke ukontroversielt! Byggehøyden og utnyttelsesgraden er mildt sagt diskutabel, og når de nye tegningene havner på politikernes bord, er det nok av utfordringer å ta tak i. Da Sparebank 1 SR-Bank ville bygge høyhuset Føniks med 24 etasjer, sperret mange øynene opp. World Trade Center blir imidlertid ti etasjer høyere. De to gigantene vil ligge rett ved siden av hverandre, bare atskilt av bybanen som passerer midt imellom bygningene. Det er Brandsberg- Dahls Arkitekter som har tegnet begge høyhusene. - Vi hadde ordførere og varaordførere på en presentasjon i oktober i fjor for å Bla om >>>

... fortsettelse fra forrige side fortelle om WTC-konseptet, og da var tilbakemeldingene positive. At World Trade Center vil få en sterk betydning som senter for internasjonal handel med fokus på olje, gass og fornybar energi, synes det å være enighet om. Her snakker vi dessuten om et sjeldent landemerke som også vil ha en symbolsk verdi. Selv håper vi jo at dette ikke kun blir en diskusjon om byggehøyde, men også om hvilken betydning et World Trade Center vi ha for Stavanger-regionen, sier Albretsen. KAN HAVNE I SANDNES Seabrokers er opptatt av hva WTC kan bety for en så internasjonalt orientert region som vår. - Vi mener at det er god grunn til å etablere et slikt kraftsenter uansett, og derfor har vi en plan B. Dersom vi ikke får gehør for å reise det nye høyhuset, vil vi vurdere å etablere WTC i en av de eksisterende bygningene våre. Et aktuelt alternativ er Vestre Svanholmen 1, sier Albretsen. Og siden vi her opererer på kommunegrensen mellom Stavanger og Sandnes, vil følgende pikante problemstilling oppstå: Hvis det nye høyhuset reises, vil WTC ligge i Stavanger, mens Vestre Svanholmen-alternativet vil bety at WTC vil havne i Sandnes. - Det er korrekt ja, sier han. Seabrokers tror at å bygge høyhus av denne typen er i tråd med de regionale utfordringene når det gjelder arealbehov. - Totalt snakker vi om 44.000 kvadratmeter areal. Det er en god utnyttelse, og vi vil jo bestemt hevde at det er smart å utnytte Forus-arealene på denne måten. Så er det grunn til å understreke at dette er et lokalt prosjekt. Det finnes 340 WTC-sentre i 91 land, og ingen er like verken når det gjelder arkitektur eller innhold, sier Albretsen. Når det gjelder aktuelle leietakere er han åpen. - Vi tror på en stor miks, både når det gjelder typer bransjer og størrelse. I de fleste andre sentrene er det veldig mange selskaper inne, gjerne i kombinasjon med noen store aktører. Vi tror på en sterk internasjonal profil, og da er det blant annet naturlig med en del mindre oljeselskaper, sier han. Dessuten vil internasjonale handelspartnere få midlertidig kontorplass, og et sekretariat og et kongress-senter vil være på plass. Vi snakker om et samlingspunkt for internasjonalt næringsliv. REISTE TIL NEW YORK Ideen til å bygge et World Trade Center i Stavanger kom på initiativ fra Næringsforeningen og Jostein Soland. - Vi reiste til New York og presenterte planene våre for WTC-grunnlegger Guy Tozzoli. Han hadde tro på prosjektet og likte planene. Dermed fikk vi beskjed om at det bare var å sette i gang. Vi fikk en opsjonsavtale med World Trade Center Associations på plass, og derfor er vi allerede nå en del av dette nettverket, sier Albretsen. Frode og Ragnvald Albretsen sikter høyt. Nå vil de bygge landets høyeste bygning på Forus. Her sammen med kollega Rolf Aarthun, til høyre. Arkitektene: - Passer inn med Dersom skissene av World Trade Center-bygningen på Forus blir realisert, vil det være mulig å se høyhuset helt fra Solastranden. Det har gitt arkitektene spesielle utfordringer. - Det betyr at vi har jobbet mye med fjernvirkningen, og ikke bare tatt hensyn til de nærmeste omgivelsene. En så dominerende bygning vil kunne ses fra store deler av regionen, og derfor har vi tenkt mye på hvordan den vil ta seg ut på avstand, sier Hans Jørgen Moe, daglig leder i Brandsberg-Dahls Arkitektkontor AS. Sammen med kollegene har han jobbet både med World Trade Center og SR-Banks Føniks som ligger like ved. Selv om WTC-bygningen i sin nåværende form vil ruve høyt over bankens 116 meter, tror han ikke at de to gigantene vil slåss om oppmerksomheten. - Vi har hatt anledning til å tenke på helheten, og føler at disse to høyhusene spiller litt sammen. Samtidig har begge en sterk og særpreget form. Vi snakker om to bygninger med et utpreget skulpturelt preg, fordi begge har en spesiell geometri, sier Moe. Selv synes han ikke det er spesielt viktig at dette kan bli Norges høyeste bygning. - Det tenker vi ikke så mye på. At det

Føniks-bygget er funksjonelt og fint er mye viktigere. At dette på grunn av størrelsen er litt unorsk er jeg enig i. Så dro vi også utenlands på studietur for å bli inspirert før vi startet på de første skissene. Nå gjenstår det jo å se om dette lar seg realisere, og om vi kan få det regulert. På mange måter gjelder jo de samme argumentene for WTC som for Føniks-bygget, sier han. I utgangspunktet er makshøyden i området åtte etasjer, men det er bestemt at bybaneaksen kan markeres med høyhus. Denne tomten er et treffpunkt for alle de tre kommunene, og det er her bybanen møter Forus. Toget vil passere imellom de to bygningene. Mens Føniks ligger i Sandnes kommune, ligger WTC-tomten i Stavanger. WTC-grunnlegger Guy Tozzoli har sett Seabrokers tegninger av det som kan bli senter nummer 341. - Jeg er imponert av både arkitekturen og visjonene om hva et WTC-senter i Stavanger-regionen skal inneholde. Dere har et næringsliv med en type kompetanse som er etterspurt, og dere er stadig på utkikk etter internasjonale samarbeidspartnere. De vil det bli enda lettere å finne fram til når dere blir en del av vårt handelsnettverk, sier Tozzoli. Han tror Stavanger fort kan vise igjen i det globale nettverket som en energiby, selv om vi befinner oss i utkanten. - Dere er et lite land, men kjent for å operere over hele kloden. Spesielt Stavanger-regionen er søkende og utadrettet. Allerede tidlig på 60-tallet utmerket Norge seg på dette området, og derfor var dere de første jeg besøkte da jeg i 1964 trengte leietakere til World Trade Center i New York, sier han. Tozzoli tror Stavanger kan ha god nytte av WTCstatusen. Prosjektet er velegnet for å få uttelling lokalt for de verdier WTCA og andre WTC står for. Nettopp ved å realisere WTC-konseptet i Stavanger er det mulig å få til et internasjonalt innhold, avslutter han. 8 9 WTC-grunnleggeren: - Dette er spennende

AL DENTE Foto: Anne Lise Norheim Utstilling? SIMSALASTAVANGERFORUM! Vi vet hva som skal til for å vise igjen. Dekorteppe eller rød løper. Lysskinner eller skrå hyller. Dansegulv eller 700 løpemeter hvit vegg. Enten det er oppmerksomhet eller beste stand du strekker deg etter. Med totalt 15 000 m 2 utstillingsareal har Stavanger Forum plass til det aller meste. Ingen utstillinger er like - men alle er like viktige. www.stavanger-forum.no

10 11 Dr. philos Hans Eyvind Næss mener Stavanger har vokst på sine kriser. Kriser kommer og kriser går, men Stavanger består - Stavangers lange historie er fortellingen om en by som har hoppet fra bølgetopp til bølgetopp. Vi har en byhistorie preget av oppturer og bratte nedturer, men nedturene har et fellestrekk: Vi har kommet styrket ut av dem. Tekst: Jan Gjerde Foto: Philip Tornes/BITMAP Illustrasjon: Sigvard Marnburg Det er dr. philos Hans Eyvind Næss som fyrer av denne refleksjonen fra stolen i biblioteket i patrisierboligen Holme- Egenes på Eiganes. Huset han eier og bor i ble bygd av Gabriel Kirsebom Kielland tidlig på 1770-tallet. Det er med andre ord et hus som har opplevd og overlevd alle byens historiske kriser i nyere tid. Gabriel var bror til Jacob Jansen Kielland, grunnleggeren av handelshuset Jacob Kielland & Sønn. De to brødrene kom fra Hauge i Dalane på 1750-tallet og leide det meste av Eiganesløkkene i området på 1770-tallet. Det var Jacobs sønn Gabriel Schanche Kielland som bygde Ledaal i 1799 1803. - Sildeinnsiget i 1808 la grunnlaget for den lange vekstperioden i Stavanger fra ca 1815 til 1875, forteller Næss. I denne perioden ble byens befolkning tidoblet, bare perioden 1950 til i dag kan oppvise en tilsvarende eksplosjonsartet folkevekst. Da handelsborgerskapet etablerte seg i Stavanger omkring 1650, var de fleste innflyttere fra Kontinentet. Det økonomiske grunnlaget var eikeskogene i Ryfylke. Så skjedde det som stadig skjer, det ble rovdrift på verdifulle ressurser, og en vakker dag var det slutt på skogen. Trærne vokste ikke inn i himmelen den gangen heller. EN LITEN BY Fortsatt var Stavanger en liten by, men bortfallet av trelasteksporten førte til både fallende personlige inntekter, vanskeligere sosiale forhold, bortfall av skatteinntekter og ikke minst tollinntekter, som var en viktig offentlig inntektskilde på den tiden. - Men vi hadde et ganske så solid handelsborgerskap i Stavanger ved Napoleonskrigenes slutt i 1814, jeg ten- Bla om >>>

... fortsettelse fra forrige side Vi står mye sterkere enn ker på både Kielland, Ploug & Sundt og Rosenkilde. Stavanger har alltid gjort det godt i krigstider ute i verden? - De formuene som ble skapt før og under Napoleonskrigene var viktige for at Stavanger kunne ta de muligheter som sildeinnsiget innebar. Riktignok krevde ikke sildeperioden så mye kapital, nesten alle med litt foretaksevne kunne delta i eventyret i ett eller annet ledd. Men ut av sildeperioden vokste seilskutebyen Stavanger. Når vi kom til bygging av de større fartøyer ved byens egne verft, som det ble mange av, var kapital viktig. Et særtrekk ved perioden var at flere eiere gikk sammen med parter i ofte svært risikable forretningsforetak. Det var kun de aller største, blant dem Ploug & Sundt, Kielland og Rosenkilde som kunne bygge opp forretningsvirksomheter som så å si omfattet hele næringskjeden fra råstoff til handel, eksport, transport av ferdigprodukter - og ikke minst: finansieringen. Selv om råstoffgrunnlaget for byens forretningsliv var ensidig, var næringslivet preget av stor bredde og betydelig kompetanse, fra skipsbygging til gjennomføring av kompliserte handelsog finanstransaksjoner. - Så kommer vi til Den store krisen, fra 1882 til 1889. Alexander L. Kielland skrev i et brev: Hele slegter blev strøget av listen. - Konkursbølgen, som startet med at byens tidligere ordfører C.B. Svendsen ikke kunne gjøre opp for seg i november 1882, førte til at også handelshusene Köhler og Ploug & Sundt gikk med i dragsuget, og deretter nesten alle de andre i tur og orden. Også byens banker ble rammet. Stavanger Kreditbank og Stavanger Sparebank måtte innstille på grunn av de enorme tapene. Denne krisen hadde som så ofte utgangspunkt i en råvarekrise, men artet seg som en finanskrise. Silden forsvant midt på 1870- tallet, men de største handelshusene fortsatte som før uten å tilpasse seg. SEILSKUTENES TID FORBI Typisk for mentaliteten var byggingen av fullriggeren Imperator på Kjeringholmen i årene 1874 1876. Dette var det flotteste skipet som noensinne var bygd i Skandinavia, ble det sagt. Men seilskutenes tid var forbi, dampskipene hadde begynt å overta. Verdien av skipet da det var ferdig var en brøkdel av hva det hadde kostet å bygge det og bidro sterkt til handelshuset Ploug & Sundts formidable fallitt i 1883, fastslår Næss. Et viktig aspekt ved denne krisen var vekselrytteriet. Byen var liten, alle kjente alle, og alle kausjonerte for hverandre. Dette var god forretning helt til boblen sprakk og det viste seg at det ikke lenger var verdier bak underskriftene. Krisen i 1880-årene rammet hardt, ikke bare handelspatrisiatet, men også vanlige folk. Vi regner med at på 1880-tallet ble Stavanger tappet for 10.000 innbyggere. Mange flyttet til andre deler av landet, de fleste emigrerte. Men da de gamle tuntreene med sine skyggefulle trekroner var falt, slapp det sollys ned til marken og skapte grunnlaget for ny vekst. Nye gründere meldte seg. Allerede på 1890-tallet fikk vi en ny vekstperiode i byen. Husmannssønner og andre fra vanlige kår kom til byen: Chr. Bjelland og Sigval Bergesen - for å nevne to som fortsatt utgjør identitetskapende navn i Stavangers næringshistorie. Et nytt råstoff hadde dukket opp: Brislingen. Den ble grunnlaget for en ny utviklingsepoke for Stavanger og hvor også shipping og ny industri ble viktige vekstfaktorer. - På 1890-tallet og utover skjedde det også en endring ved at det offentlige kom sterkere med i byens utvikling?

ved noen tidligere krise - Ja, vi fikk nytt museumsbygg, ny turnhall, nytt sykehus og høytrykksvannverk. Det kom fart i utbyggingen av skolene. Saneringer og byreguleringer sto på dagsorden. Stavanger fortsatte å vokse med stor tilflytning fra distriktene omkring byen for å dekke behovet for I de fleste medier meldes det om dystre utsikter arbeidskraft i hermetikkindustrien og alle følgenæringene. Stavanger forandret seg i løpet av mindre enn to tiår til en industriby, en av de fremste i landet. Men hermetikkindustrien var sesongbetont, og det fulgte mye fattigdom med i dens fotspor. - Så kommer vi til Den første verdenskrig og Jobbetiden. - Krigen førte til en enorm økning i etterspørselen etter hermetikk og tonnasje. Kjøp og salg av aksjer ble en folkesport. Aksjemeglere annonserte daglig sine tjenester, samtidig som de tok posisjoner i egen regning. Én av dem var Bertr. C. Middelthon, byens seinere ordfører, borgermester og finansrådmann. Da krigen var over, satt han igjen med en betydelig lånefinansiert portefølje av verdiløse aksjer. Han ble gjeldsslave helt til hans bolighus i Kannik ble ekspropriert av okkupasjonsmakten under Den annen verdenskrig. Først da ble han gjeldfri. BANKKRISEN PÅ 20-TALLET Ved bankkrisen som fulgte på 1920-tallet, mistet byen to av sine forretningsbanker som først ble satt under administrasjon og siden ble avviklet med store tap - også for innskyterne. De to stavangerbankene var de første i landet som måtte gi opp da krisen satte inn. Igjen var byens rammet av en krise hvor årsaken var kombinasjonen av fall i råvarepriser og at etterspørselen etter produkter fra byens hovednæringer ble kraftig redusert. Bankene satt med store tapsengasjementer og pant uten realøkonomisk dekning. Krisen hadde både lokale og internasjonale trekk. Den ble forlenget av børskrakket i USA i 1929. Men da 1920- årskrisen gikk over i de harde trettiårene hadde det også sammenheng med Norges Banks paripolitikk. Daværende sentralbanksjef Nicolai Rygg, født i Stavanger, har i ettertid fått mye pepper fordi han med pengepolitikken bidro til å forlenge krisen med stor arbeidsledighet og sosial nød som resultat. Den står i sterk kontrast til dagens krisepakker fra myndighetene og Norges Bank, bemerker Næss. FAGBEVEGELSEN STILTE OPP - Kan vi likevel si at 1930-årene førte til en ny tenkemåte i samspillet mellom det offentlige, organisasjoner og næringslivet? - Jeg tror at det er et særtrekk ved mentaliteten i Stavangerregionen at samfunnet og næringslivet er gjennomsiktig. Da Rosenberg Mekaniske Verksted gjennomlevde en krise midt på 1930-tallet, stilte fagbevegelsen og samvirkebevegelsen opp og bidro med finansiell rekonstruksjon. Det handlet om arbeidsplasser, og da fikk ismene vike. Men hele perioden, fra 1920-tallet og fram til 1960-tallet, var en stagnasjonsperiode for Stavanger. Det ser vi av folketallsutviklingen. Endringen kom på 1960- tallet. Mens hermetikkindustrien hadde krampetrekninger, dukker det opp en ny råstoffkilde for byens vekst og utvikling: Oljen. Byen gikk inn i en vekstperiode nesten uten sidestykke i dens historie. Resultatet ble ikke bare oljeindustri og forsyningsbaser, men nyetableringer og spisskompetanse i mange andre næringer. - Likevel unngikk vi ikke nye kriser? - Mange tradisjonelle og ærverdige bedrifter måtte stenge sine porter da oljeindustrien kom, blant annet som følge av konkurransen om arbeidskraften og kostnadsøkninger, men også på grunn av uviklingen av frihandelen. Så fikk vi tankkrisen på 1970-tallet. Men denne typen kriser rammet først og fremst enkeltbransjer og enkeltpersoner. Først i 1986 fikk vi en bankkrise som rystet hele landet, minner Næss oss om. Willoch-regjeringen hadde avviklet en rekke av kredittpolitikkens styringsmekanismer. Resultatet ble en eksplosjonsartet vekst i bankenes utlån. Med fulle skattefradrag for lånerenter kunne folk låne penger til hus, hytte, båt og bil med pant i boligen. Det var ikke som i min etableringstid, hvor selv det å få lånt 40 prosent av kjøpesummen til ny bolig var nesten umulig å få til. Så ble skattereglene endret samtidig som oljeprisene stupte i desember 1985. Eiendomsprisene falt, og bankene befant seg i en situasjon de hadde opplevd før, men som ingen trodde ville gjenta seg: Pantobligasjonenes pålydende var høyere enn de bakenforliggende verdier. Folk satt med gjeld til opp over pipa. Også her var Stavanger tidlig ute: En av de første bankene som møtte bankkrisen med et brak var Rogalandsbanken. Banken gjorde også den klassiske bommert å bygge stort for egen regning. St. Olavskvartalet i byens sentrum kostet banken og dens eiere 700 millioner 1990-kroner i tap. Det er mer enn dagens Terra-kommuner har hatt i tap på sin dans rundt gullkalven. Historien om St. Olavsprosjektet minner ikke så lite om Imperator hundre år tidligere. GRÅDIGHETSKULTUREN - Har vi lært noe av byens kriser? - Vi ser nå konturene av et nytt globalt økonomisk paradigme. Økonomi er både en vitenskap og en filosofi. Merkantilisme og fri flyt av utspekulerte finansielle instrumenter har hatt sin storhetstid. Det vi må unngå er en ny periode med proteksjonisme. Selv de mest konservative krefter innser at globaliseringen krever kjøreregler og styringssystemer. Grådighetskulturen ligger der som en arvesynd. Stavanger vil greie seg godt denne gangen også. Vi har fortsatt et ensidig ressursgrunnlag i form av olje og det er en utfordring. Men vi har mulighet for å utvikle oss innenfor blant annet energisektoren, med nye energikilder og former. Vi står mye sterkere enn ved noen tidligere krise, fordi næringslivet og kunnskapskapitalen er mer diversifisert. Jeg vil peke på to faktorer som jeg tror blir avgjørende i tiden framover: Evnen til å spille sammen, snakke sammen, legge uenigheter til side og løfte i flokk når det trenges. Deretter kompetanse. Som etter de forrige kriser, har vi en befolkning med en grunnleggende positiv innstilling til forandringer og nye utfordringer. Når alt kommer til alt: Humankapitalen er vår viktigste ressurs. Min spådom er at om hundre år vil Stavanger-regionen være Norges største by, konkluderer Hans Eyvind Næss. Hans Eyvind Næss, dr. philos, født 1943 i Stavanger. Statsarkivar i Stavanger 1970 2005. Nå seniorrådgiver hos Riksarkivaren og visepresident i den internasjonale arkivorganisasjonen ICA. Han har skrevet og utgitt en lang rekke bøker med temaer fra Stavanger og Rogalands kulturhistorie og blant annet spesialområder som norsk og nordisk rettshistorie, administrasjonshistorie og emigrasjonshistorie. Næss er leder av Byhistorisk Forening i Stavanger.

Lokal produsent av paller og treemballasje på Jæren Vi har en produksjon av spesialpaller og kundetilpasset treemballasje i Øksnevad Næringspark i Klepp. I produksjonen benyttes moderne datastyret produksjonsutstyr. Bedriften er godkjent i henhold til internasjonal standard ISPM 15 og alle produkter er IPPC merket i henhold til krav for eksport. Vi kan tilby: Konkurransedyktige priser Automatisert datastyret produksjon som gir stabil kvalitet Nærhet til markedet gir meget lave transport kostnader Svært god logistikk gjennom hyppige og raske leveranser reduserer behov for lagerkapasitet hos kunden Ta gjerne kontakt med Driftsleder Willy Bjørnsen for mer informasjon. E-post: willy.bjornsen@jias.no eller telefon: 51 42 32 15 Postadresse: Postboks 513, 4349 Bryne Besøksadresse: Treavdeling Øksnevad Næringspark, Klepp Telefon: 51 42 32 15 E-post: avd.30@jias.no PRODUSENT: FASETT

Sentralt og profilert på Forus Vassbotnen 19 Vi søker leietakere til nytt bygg på ca 16. 500 m2 kontorareal. Foruten en meget sentral plassering på Forus Vest vil det bli lagt vekt på : Moderne arkitektur Fleksible løsninger Muligheter for mindre eller større enheter Planlagt auditorium Felles kantine med takterasse Innflytting 2010 For mer informasjon: kontakt megler på tlf. 51 91 00 50 eller mail stavanger@mork-partners.no

Samarbeider om ny leder Lederskolen er årets store nyhet på møtefronten i Næringsforeningen. Siste fredag i hver måned i løpet av vinteren og våren vil landets fremste undervisningskompetanse innenfor dette området stå for undervisningen. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Tekst: Harald Minge Foto: Haagen Tangen Eriksen /BITMAP - Dette er et svar til de mange medlemmene våre som har gitt oss tilbakemelding på at de er opptatt av spørsmål omkring ledelse. Derfor har vi i samarbeid med BI gått inn på et opplegg som gjør at vi får trekke veksler på landets fremste kompetanse, sier Jostein Soland, adm. direktør i Næringsforeningen. Fredag 30. januar går startskuddet for Lederskolen. Temaet på den første samlingen er ledelse, makt og mening. Som en kuriositet kan det nevnes at det er dette kurset kronprinsesse Mette Marit har valgt når hun over nyttår starter sin videreutdanning. FEM SAMLINGER Totalt blir det fem samlinger før sommeren. De første fire seminarene blir lunsjmøter og varer i to timer, men fredag 29. mai slås det til med et halvdagsseminar hvor temaet er hvordan framtidens ledere vil bli. Her blir det både debatt og foredragsholdere. BI-direktør i Stavanger, Bjørn Bugge, ser fram til å tilføre næringslivsledere ny kunnskap, men tror også prosjektet er en utmerket anledning for utdanningsinstitusjonen til å fange opp hva som rører seg av behov og problemstillinger. - Næringsforeningen representerer et bredt medlemsregister, og vi ser veldig fram til å få tilbakemeldinger, refleksjoner og innspill fra folk i regionen som jobber med ledelse. Aktiv deltakelse og meningsutveksling på disse seminarene kan kanskje få oss på BI til å tenke nytt. Er det noen områder vi ikke dekker godt nok? Dukker det opp problemstillinger vi bør forske på? HAR STORT POTENSIAL Avtalen mellom BI og Næringsforeningen gjelder for 2009, men intensjonen er at samarbeidet skal fortsette. - Vi begynner med BI, men har også andre medlemmer som f.eks. AFF og Bjørnson Organisasjonspsykologene som sikkert vil se muligheter i forlengelsen av selve lederskolen. Det er også verdt å nevne at representanter fra medlemsbedriftene våre inviteres til å forelese sammen med professorene og høyskolelektorene på ledermøtene. Mange kan bidra med kunnskap og erfaring. Bjørn Bugge ser også et betydelig utviklingspotensial i samarbeidet. - Det kan godt være at vi etter vårens kurs kan komme tilbake med noe enda mer omfattende. Vi har jo begrenset tid fordi en del av møtene er relativt korte. Kanskje kan vi etter hvert komme oss enda dypere inn i emnene, sier Bugge. Mitt inntrykk er at ledere herfra er sterke på motivasjon, entusiasme og det å spre arbeidsglede. Er man en god motivator, er det et godt utgangspunkt. KURSET KOM SOM BESTILT I en periode med finansuro og usikkerhet, kommer Lederskolen som bestilt. Aldri har det vel vært mer behov for dyktige ledere. - Omstendighetene gjør at Lederskolen har særdeles høy aktualitet nå, for lederrollen synes å bli enda mer operativ. Endringene i verdensøkonomien kom raskt, og virkningene av denne synes å ramme mange bedrifter fort, usikkerheten berører den enkelte bedrift nesten uansett størrelse, sier Jostein Soland, som får støtte av Bugge: - Det er nå behov for tydelige ledere. Mange er for dårlige til å gi tilbakemeldinger, og dermed får ikke de ansatte vite hvor de står. Mangel på åpen og ærlig kommunikasjon er den største flaskehalsen i mange bedrifter. Soland mener at vi i vår region har vært gode til å ta endring. - Det er jo kjernen i all ledelse, lenge før endringsledelse ble et innholdstomt moteord. Å lede innebærer å ta endringene før endringene tar lederen, og de han eller hun er satt til å lede. For øvrig har jo Øivind Bjørnson i Organisasjonspsykologene stilt en diagnose på lederne fra Rogaland som inviterer til ytterligere diskusjon, sier Soland. - Mitt inntrykk er at ledere herfra er sterke på motivasjon, entusiasme og det å spre arbeidsglede. Er man en god motivator, er det et godt utgangspunkt, avslutter Bugge.

skole Næringsforeningen og BI samarbeider om å lage en lederskole. I løpet av fem samlinger vinteren og våren 2009 vil landets fremste ekspertise undervise i viktige temaer. På bildet; Jostein Soland, adm. direktør i Næringsforeningen og Bjørn Bugge, direktør BI Stavanger. 16 17 Allsidig og spennende program Frist meg ikke inn i ledelse, heter det spøkefullt. Riktignok får du en posisjon, men jammen får du mange tøffe utfordringer også. Her vurderer BI-rektor Bjørn Bugge Lederskolens program. - Det er naturlig at første samling handler om ledelse og makt. Poenget er å bruke makten på rett måte. Det er det du gjør som teller, og en leder må vise at han står for noe, sier Bugge. I februar er temaet strategisk ledelse, et tema som ifølge Bugge er selvforklarende. - Hva er det som skjer i omgivelsene? Hvordan kommer vi på banen, og hvordan lager vi en gjennomføringsstrategi? Det handler om endringsledelse, og det som avviker fra kursen. Et eksempel: Mens bilprodusentene i USA jobber med å få ned oljeprisen for fortsatt å kunne produsere lite miljøvennlige biler, satser japanerne på hybrider. Hvem vil overleve, jo de som leser omgivelsene best. Mars: Prosjekter og lederskap er temaet, og det er komplekst. - Det er vanskelig å lede kapitalkrevende prosjekter hvor mange bedrifter skal koordineres. På mange måter er dette nybrottsarbeid, og vi håper at kurset blir grensesprengende, sier Bugge. I april får lederskolen et internasjonalt perspektiv som er høyrelevant for en region som vår: - Hvordan møte organisasjoner med folk fra flere nasjonaliteter? Folk kommer i stadig større grad fra ulike kulturer og i en organisasjon leser de ting som skjer ulikt. Hvordan møte dette som leder, og hva kan vi lære av de som har fått det til? Hvordan sette sammen flernasjonale team? Finalen på lederskolen blir 29. mars, og da skal det handle om ledelse som fag og om framtidens ledere. - Hvem er framtidens ledere? Hvilke kjennetegn har de? På det siste møtet slår vi til med et halvdagsseminar. Her blir det både foredrag og debatt. En toppleder på høyt nasjonalt nivå vil komme for å dele sine erfaringer med oss. Sjekk vinteren og vårens møteprogram for mer detaljer om Lederskolen (vedlegg til denne utgaven av Rosenkilden)

Ikke miljøprofet i egen by Arkitekten og forfatteren Harald N. Røstvik er en av verdens fremste eksperter på solenergi. I Stavanger er det ikke alle som har hørt navnet, men internasjonalt er det mange som kjenner Røstviks arbeid. Nå sørger han for at verdens største og mest prestisjetunge miljøbilarrangement - EVS 24 - arrangeres i Stavanger, og at miljøeliten innen utvikling, forskning og politikk samles her for å diskutere hvordan målet om nullutslipp skal nås. Tekst: Cathrine Gjertsen Foto: Philip Tornes/BITMAP For 30 år siden skrev Harald N. Røstvik en artikkel hvor han forklarte at Stavanger ikke måtte bli en oljeby, men en energiby. Det var ikke mange som var enige med Røstvik i 1978, men i dag har regionen en felles forståelse for at det er nettopp dette som er hovedutfordringen for regionen. Å få den anerkjente miljøkonferansen EVS til Stavanger er derfor midt i blinken. Forkortelsen EVS 24 står for The International Battery, Hybrid and Fuel Cell Electrical Vehicle Symposium. 24 betyr at det er 24. gang EVS arrangeres. Årets tema er Towards Zero Emission. Prosjektleder for årets arrangement er Harald N. Røstvik. Han ble kontaktet av Rolv Gjessen og Hallvard Ween fra Stavanger Forum, som så muligheten for å legge arrangementet hit. - Det hele startet for 40 år siden i Phoenix i USA. Siden den gang har arrangementet turnert verden rundt, men EVS 24 TOWARS ZERO EMISSION EVS konferansen arrangeres fra 13-16. mai 2009. Konferanse og utstillingssted er Stavanger Forum. Konferansen har 40 års jubileum i år og har som tema Nullutslipp i land, byer, bygg og transportsektoren. Les mer og hold deg oppdatert på nye foredragsholdere og utstillere på: www.evs24.org den har aldri før vært arrangert nord for Berlin, forteller Røstvik. Stavanger konkurrerte mot byer som Roma, Genève og Bordeaux om arrangementet. Røstvik tror ikke det er tilfeldig at valget falt på denne regionen. - Stavanger og Norge er et viktig energiknutepunkt i Europa. Vi har selvsagt olje og gass, men også vannkraft. Norge har 45 prosent av vannkraftproduksjonskapasiteten i Europa. TOPPNAVN TIL STAVANGER EVS 24 er et storstilt arrangement som består av en vitenskaplig kongress, en stor utstilling og et billøp for elektriske kjøretøy. - Dette handler ikke bare om elbiler. Arrangementet er den viktigste møteplassen for koblingen mellom miljøvennlige bygg, båter, biler, fly og byplanlegging. Rundt 300 foredragsholdere skal i aksjon i Stavanger. Blant disse er det flere toppnavn. Visepresidenten i EU-kommisjonen, Margot Walstrøm, kommer for å fortelle om EUs miljøplaner frem mot 2020. Den verdenskjente lederen av World Council Renewable Energy (WCRE), Hermann Scheer, kommer også. Dette er en mann som fikk på plass en lov som sørget for at Tyskland ble størst og best på solcelleutvikling i løpet av bare fem år, sier Røstvik.

18 19, bare i resten av verden og Citroen viser fram sine nyeste elbilmodeller sammen med norske Think. Leverandørbransjen til elbilindustrien, flyindustrien og byggindustrien kommer også. Det er vanskelig å si hvor mange utstillere som vil komme til Stavanger, og hvor mange som vil besøke utstillingen. Vi håper og tror Stavanger-publikummet synes dette er interessant. Forrige EVSkonferanse som ble arrangert i California, hadde 25.000 besøkende på utstillingen. Så mange kommer det nok ikke hit, men det blir en møteplass som kobler en rekke bransjer, og verdens beste sted for nettverksbygging, mener Røstvik. BILLØP FRA OSLO TIL STAVANGER Den siste komponenten i EVS-konferansen er billøpet Viking Rally. I det uhøytidelige billøpet konkurrerer hydrogenbiler og elbiler om å komme seg raskest fra Oslo til Stavanger. Løpet gjennomføres samtidig som Hydrogenveien, som er samme strekning på 680 kilometer, åpnes. Elbilene som kjører i dette billøpet går på superbatterier. Biler med tradisjonelle batterier kan delta i et mindre løp som går fra Egersund til Stavanger. 13. mai kommer bilene kjørende inn til Stavanger- akkurat i tide til å få med seg konferansens velkomstmottakelse. På talerlisten står også guruen Amory Lovins fra Rocky Mountain Institute. Lovins er kjent for sine treffende framtidsscenarier og som en hovedtalsmann for energieffektivisering. I tillegg kommer grunnleggeren av Association for Peak Oil, Colin Campell. Campell har lang fartstid fra internasjonale oljefirma, men er kjent for sine kartlegginger av verdens resterende oljeressurser. Stefan Behling fra arkitektfirmaet Foster and partners og Peter Head fra arkitektfirmaet ARUP skal begge snakke om byplanlegging og framtidsbyene de planlegger i henholdsvis Abu Dhabi og Shanghai. Det står også flere nordmenn på programmet. Børge Brende Harald N. Røstvik ønsker velkommen til EVS 24 i mai, hvor temaet er målet om nullutslipp i land, byer, bygg og transportsektoren. som leder World Economic Forum og IBprofessoren Jørgen Randers som ledet lavutslippsutvalget kommer til Stavanger. Det samme gjør den profilerte amerikaneren Chelsea Sexton kjent for filmen Who killed the Electric Car?. NYHETER OG NETTVERK I tillegg til foredrag, workshops, presentasjoner av vitenskaplige artikler, debatter og tutorials så planlegges det en kjempeutstilling i idrettshallen og tennishallen ved Stavanger Forum. Så langt har 70 selskaper fra 30 land bestilt plass på EVS 24. Verdens største bilprodusenter som Toyota, Mitsubishi, Peugeot STAVANGER-MELDINGEN Røstvik tror EVS-konferansen gir folk en unik mulighet til å lære og å bygge nettverk. EVS bør fungere som en skole for de i regionen og fylket som mener alvor med satsingen på energi og miljø. Her får en servert toppfolk, nyheter og debatter på et sølvfat. Konferansen har også et mål om å komme frem til et samlende dokument med anbefalinger for framtiden. Vi utarbeider dokumentet A Message from Stavanger som skal overleveres til FNs HARALD N. RØSTVIK Norsk sivilarkitekt og forfatter med base i Stavanger. Utdannet ved Manchester University. Røstvik driver i dag sin egen arkitektpraksis og firmaet SunLab (www.sunlab.no). 95 prosent av oppdragene hans er internasjonale. Han har tegnet bærekraftige bygg i Afrika, Asia og Europa, og er en av verdens fremste spesialister på solenergi. Røstvik har deltatt i flere store, tunge femårige IEA- og EU-prosjekter hvor tema har vært transportsektoren, energi og miljø.

Nye muligheter for nysk Stavanger-regionen har et næringsliv og en offentlig sektor som scorer høyt når det gjelder evne til innovasjon og omstilling. Når nærings- og handelsminister Sylvia Brustad nylig har lagt fram en egen stortingsmelding om innovasjon, er få personer bedre kvalifisert til å vurdere innholdet med regionale briller enn Martin Gjelsvik. Tekst: Frode Berge Foto: Philip Tornes/BITMAP Han har i en årrekke vært tilknyttet IRIS der han jobber med nyskaping og innovasjon. Tidligere i høst akslet han direktørtrøya for det nyetablerte Stavanger Centre for Innovation Research. Innovasjonssenteret som er et direkte resultat av 50-millionersgaven fra Gjedebo-familien til UiS og IRIS. Gjelsvik har studert innovasjonsmeldingen med stor interesse. - Noe av det mest positive er at regjeringen her virkelig har gjort et forsøk på å tenke helhetlig. Det legges til grunn en bred definisjon av innovasjon, der det går klart fram at hovedtyngden av innovativ virksomhet foregår i eksisterende virksomheter, private så vel som offentlige. Ofte blir det lagt for stor vekt på størrelsen på bevilgningene til forskning når innovasjonsevnen diskuteres. Det er viktig å være klar over at mye av den innovasjonen som foregår, ikke er forskningsdrevet. I Norge scorer vi dårlig når vi måler forskningsinnsatsen som andel av BNP, mens både privat og offentlig sektor gjør det svært bra i internasjonale målinger av innovasjonsevne og omstillingsdyktighet. Dette tilsynelatende og mye omtalte Norwegian Paradox forklarer Martin Gjelsvik med følgende: - Vi er på den ene siden flinke til å utnytte forskning som foregår utenfor egne landegrenser. Samtidig har vi åpenbare fortrinn når det gjelder utdanningsnivå og kultur. En stor andel av arbeidsstokken har høyere utdanning. Dette kombineres med en utstrakt samarbeidskultur, tillit, flate beslutningsstrukturer, deling av kompetanse og et sosialt sikkerhetsnett som fremmer omstilling. Summen av disse forholdene gir sterk innovasjonsevne og viser at Det er viktig å være klar over at mye av den innovasjonen som foregår ikke er forskningsdrevet. Martin Gjelsvik The Norwegian Paradox ikke er så selvmotsigende likevel. Det er en styrke for innovasjonsmeldingen at den så tydelig betoner disse faktorene. Innovasjonseksperten oppfatter imidlertid andre deler av stortingsmeldingen som langt mindre tydelige. - Innovasjon skjer i et samspill mellom det private næringsliv og det offentlige. Det er en svakhet med meldingen at den ikke avklarer ansvarsfordelingen mellom næringslivet og det offentlige tydeligere ift virkemidler, ressurser og prioriteringer. Det hersker åpenbart sterke statlige styringsambisjoner på området, noe som kommer til uttrykk gjennom å konkret peke ut satsingsområder som miljøteknologi, marin sektor og den maritime næringen. Om en slik utvelging av enkeltnæringer er riktig eller ikke, er en diskusjon for seg. Svakheten er at dette ikke blir problematisert i meldingen. I et mer lokalt perspektiv innebærer innovasjonsmeldingen muligheter for at landets viktigste verdiskapingsregion kan styrke seg ytterligere. - Betydningen av entreprenørskap i utdanningen og tettere samvirke mellom det offentlige, kompetansemiljøene og næringslivet er en sentral del av meldingen. Her ligger UiS, IRIS og det lokale næringslivet allerede langt framme. Regionen her er også godt skodd til å utnytte større statlig innsats innen miljøteknologi, havbruk og den maritime næringen. En av de største utfordringene for vår region blir å danne enda sterkere allianser med andre sterke forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Dette er særlig viktig sett i lys av at de store forskningspottene fortsatt går til de mest etablerte miljøene, avslutter Martin Gjelsvik. STORTINGSMELDING OM INNOVASJON Regjeringen presenterte 5. desember historiens første stortingsmelding om innovasjon. Meldingen Et nyskapende og bærekraftig Norge inneholder en bred gjennomgang av de forutsetninger og virkemidler som må være på plass for at offentlig og privat sektor skal være innovativt og omstillingsdyktig. Blant tiltakene som foreskrives er: patenter og andre industrielle rettigheter. Styrke forskningen i næringslivet og øke bevilgningene til brukerrettede forskningsprogrammer og FoUkontrakter. Utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi. Videreføre skattefunnordningen. Styrke samspillet mellom næringsliv og forskning. Økt fokus på innovasjon i offentlig sektor. Sterkere satsing på entreprenørskap i skolen. Utarbeide en egen strategi for små og mellomstore bedrifter. Sette i gang evalueringer av Innovasjon Norge og Siva. Legge fram en tiltakspakke for Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad la 5.desember fram historiens første stortingsmelding om innovasjon.