Kultur for læring oppvekstforum samordning for barn og unges oppvekst og læring Referat fra faggruppemøte 16.02.16 Til stede: Anne Kari Thorsrud (Hedmarksregionen) Jo Stuan (Sør-Østerdalsregionen) Jon Egil Pettersen (Glomdalsregionen) Lise Beathe Hov (Utdanningsforbundet) Turid Kårhus (Høgskolen I Hedmark) Elisabeth S. Gundersen (FUG) Gro Hexeberg Dahl (FUG) Ole Petter Østerbø (FUG) Jane Camilla Bergh (KS) Anne Cathrine Holth (Fylkesmannen) Atle Teksum (Fylkesmannen) Jørn O. Authen (Fylkesmannen) Forfall: Bent Kvisle (Nord-Østerdalsregionen) Egil Reinemo (Utdanningsforbundet) SAK INNHOLD ANSVARLIG Innledning v AC Fylkesmannen «Kan vi gjera noe med det?» (S Dagsland) AC understreket betydning av å ha et verdifundament i bunnen for arbeidet vårt (Illustrert ved et filmklipp fra siste utgave av Lindmo) Litt repetisjon fra forrige møte og rammer for samhandlingsarbeidet som vi skal drive i Hedmark. (Se egen PP som AC gjennomgikk innledningsvis) Vi skal forsøke å skrive fyldige resultater som alle skal kunne bruke i det videre arbeidet 01/16 Årsplan 2016 for oppvekstsektoren i Hedmark Fylkesmannen Aktivitetsplan ble presentert. Den finner dere her: https://www.fylkesmannen.no/hedmark/barnehage-ogopplaring/kultur-for-laring/aktivitetsplan-2016/ Hvilket nivå bør vi legge oss på? Skal kultur for læring inn på alle møtepunktene? KS: Et grunnlag for å være bidragsytere på hverandres arenaer. Mulighet for felles samlinger der KS og Fylkesmannen deler på ansvaret.
Hedemarken: Finne fram til felles faktorer som grunnlag for skoleutvikling. Planen har en samordningsfaktor i seg selv, noe vi eier sammen. Referater og møteinnkallinger bør legges inn i kalenderen. Sør-Østerdal: Alle møtene i Oppvekstforum må inn i planen. Fylkesmannen: Faggruppa skal ha eierskapet til planene. Fylkesmannen: Det er her som mangfoldet skal synes. FUG: Viktig at mest mulig kommer inn på planen. For FUG en oversikt over arenaer der de kan delta. HIHM: Alt det vi gjør for å løfte Hedmark bør presenteres her. 02/16 Tilstandsrapporten Fylkesmannen Hvorfor må tilstandsrapporten være en sentral del av et fungerende system? Rekkeframlegg fra møtedeltakerne: KS: Tilstandsrapporten er verktøyet som kan bidra til aktiv dialog mellom partene i skolen. Både vurdering og framovermelding. Stort potensiale for utvikling av tilstandsrapporten både når det gjelder innhold, prosess og form, bør henge sammen med mål og tiltak og være et bidrag til å fremme kvalitet i skolen og spille politikerne gode. Hedemarken: Vi arbeider med tilstandsrapporten i disse dager. Den er også en beskrivelse av hva vi skal gjøre. Vurderingen er viktig, og den må være en del av et helthetlig system. Den må også henge sammen med økonomiplan. Den er et «verktøy» for å holde ting varme fram til budsjettet legges. Sør-Østerdal: Det må jobbes med tilstandsrapporten gjennom hele året. Bør være et grunnlag for politiske vedtak Fylkesmannen: Det handler om å styrke aksjene i Hedmark FUG: Viktig at tilstandsrapporten gir en god beskrivelse av tilstanden i skolen. Får ofte henvendelse fra foreldre i kommunale foreldreutvalg. Tilstandsrapporten må ikke bare være en øvelse. FUG: Vi har et ønske om at foreldrene ble mer involvert HIHM: Hvilke tiltak som settes i verk må være fundert i en analyse av tilstanden. Man må vite hva man gjør. Glåmdalen: Tilstandsrapporten et verktøy for kvalitetsvurdering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Den skal «leve» gjennom året, men kommer en gang i året. Tilstandsrapporten må være et ledd i et Side 2 av 6
langsiktig løp. Hvordan kan den enkelte deltaker arbeide videre med dette? Rekkeframlegg: KS: Det er helt naturlig for meg å jobbe videre med tilstandsrapporten i forbindelse med videre jobbing med skoleeierskapet, få til en god styringsdialog. KS skal jobbe videre med tilstandsrapporten, med årshjul og dialogbaserte møteplasser. KS ønsker, sammen med Oppvekstforum, å reetablere en møteplass med de skolefaglige ansvarlige i kommunene, har en følgeforskning gående når det gjelder satsingen på skoleeierprogrammet og det fokuset denne satsingen har hatt på tilstandsrapporten. Hedemarken.: Jeg skal jobbe videre med dette i Hamarregionen, sette det på dagsorden regionalt med erfaringsutveksling, jobbe videre med det kunnskapsgrunnlaget en får igjennom arbeidet med tilstandsrapporten regionalt og for Hedmark. Sør-Østerdal: Jeg skal ta opp dette som sak på neste regionmøte, vil jobbe for at dette arbeidet blir en fast post på det regionale skoleeiermøtet. Fylkesmannen: Det skal utarbeides en framdriftsplan. Hvilken retning skal vi innrette vårt arbeide i? FUG: Inviter foreldrene inn i prosessen rundt tilstandsrapporten. Det kommunale foreldreutvalget må inn i prosessen inn i et årshjul. HIHM: HIHM kan gå mer bevisst inn i arbeidet med tilstandsrapporten, er i første rekke en kompetanseleverandør, men skal også drive forskning som skal komme kommunene til gode. HIHM kan bidra med analysekompetanse til kommunenivået, dyktiggjøre skoleeiernivået. Glåmdalen: Jeg vil referere fra disse møtene i regionmøter, vil sette arbeidet med tilstandsrapporten opp som eget tema på ett møte. Prosessen er like viktig som produktet, viktig at resultatene brytes ned på elevgruppenivå. Utadnningsforbundet: Utdanningsforbundet vil oppfordre og skolere de tillitsvalgte i å bruke tilstandsrapporten som et verktøy for skoleutvikling. Hva gjør vi med barnehagen? Den bør med for å skape en bevissthet rundt betydningen av barnehagen som en del av utdanningsløpet. Det er viktig å tenke hele løpet. Vi må lære om og av hverandre. Hvordan kan barnehage kobles på? Side 3 av 6
Rekkeframlegg: KS: Barnehage ikke så lett å telle, må også fortelles. KS vil jobbe med å sette opp barnehagedrift som tema på sine samlinger med kommunene. Hedemarken.: Jeg ser ikke den store forskjellen. Vi bør koble på barnehage. Vi må være bevisst på det språket vi bruker når vi snakker om læring i barnehagen. Hvordan vi skal måle kvaliteten i barnehagen er en utfordring. Ståstedsanalysen kan brukes som grunnlag for en tilstandsrapportering. Sør-Østerdal.: Vi har et eget møte på tilstandsrapporten. Her kan det kobles på. Fylkesmannen: Prosessen er viktig, ståstedsanalyse kan gi gode kvalitative data. FUG: Det er ikke så lenge siden vi ikke hadde tall for kvalitet i skole og barnehage. Også for barnehage bør tilstandsrapporten kunne danne grunnlaget for politiske prosesser. Hva er kjennetegn på den gode barnehage? HIHM: Viktig å ta barnehagealderen på alvor, ikke minst fokus på overgangene. Glåmdalen: Det finnes data som kan brukes. Dataene måler i liten grad kvaliteten. PULS et verktøy som kan brukes. Videre arbeid i saken: Etter forespørsel fra utdanningsdirektøren var det i møtet enighet om at Anne K og Jane er sparringspartnere for Fylkesmannen for det videre arbeidet med tilstandsrapporten. En egen sak skal legges fram for styringsgruppa. 03/16 Forskningsprosjektet Kultur for læring Lars M. innledet (Se egen PP) Lars Myhr, SEPU Etter innledningen til Lars ble det åpnet for spørsmål og kommentarer: Sør-Østerdal: Hvilken rolle skal de regionale skoleeierrep. spille i prosjektet? Fylkesmannen: Vi kan samordne i forkant av regionmøtene FUG: Etterlyser en kompetansepakke for foreldrene. SEPU: Dette skal vi tenke videre på. Side 4 av 6
Hedemarken.: Hva skal forskningsresultatene være? Lars: Vi ønsker å drive et fullintegrert utviklings- og forskningsarbeid. Viser til eget prosjekt i Kristiansand (Flik). Vi ønsker i tillegg å knytte mer kvalitative studier/forskning på prosjektet, har sammenheng med mastergradsstudiet i skoleledelse. Sør-Østerdal: Hvilke andre kompetansemiljøer kan komme inn i prosjektet? Lars: Viktig at ikke prosjektet i sin helhet låses til SEPU. Det vil kunne bli bolker fra andre fagmiljøer, dersom det skulle være mest hensiktsmessig. Glåmdalen: Dette er en spennende modell å få satt inn i en sammenheng med tilstandsrapporten. Glåmdalsregionen er klar for prosjektet. Hvordan tenker vi videre for å komme i gang med prosjektet? Hva med økonomi? Fylkesmannen: Vi oppfatter at kommunene uansett har et samlet ønske om å delta i prosjektet. Kan foreløpig finansieres gjennom skjønnsmidler for 2016. SEPU: Et utgangspunkt er ca 300 000,- per kommune per år. Fylkesmannen: Dette må ses på med hensyn til lov om offentlig anskaffelse. KS: Forankring blir viktig. Hedemarken: Kan det være med et utvalg av skoler i hver kommune? Lars: Vi ønsker at alle elever i Hedmark blir med på kartleggingsbiten. Det er en utfordring at noen nå begynner å bli utålmodig. Forankring og progresjon må skje i regionmøtene. Glåmdalen: Vi skal gjøre det samme, men ikke nødvendigvis til samme tid; demotiverende at ting tar for lang tid. Fylkesmannen: Vi fortsetter forankringen i regionmøter og i Styringsgruppa 30. mars. Fylkesmannen har et møte med alle rådmennene i mai der prosjektet kan forankres. Kartleggingen kan kanskje i sin helhet finansieres av skjønnsmidler. KS: Der det er relatert til ledelse kan det søkes om OU-midler for å delta i slike prosjekter. Det var etter spørsmål fra SEPU uttrykt bred enighet i forsamlingen om at det er uproblematisk å gjennomføre spørreundersøkelsen til høsten. Side 5 av 6
04/15 Møteplan 2016 De to neste møtene i arbeidsgruppa ble berammet til: 21. april kl 10.00 14.00 31.mai kl 10.00 14.00 Eventuelt - Ingen saker Jørn Olav Authen referent En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet! (Alf Prøysen, «visa om livet») Side 6 av 6