Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1
Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose og terapeutiske tiltak. Uansett årsak, må den grunnleggende tilnærmingen være A B C. 2
Noen eksempler 3
Altså Når du har kartlagt problemet og evt. intervenert etter ABC-prinsippet er det tid for mer spesifikk diagnostikk eller behandling. Anamnese er viktig! Bruk øynene og legg merke til om barnet virker medtatt eller ikke. 4
Akuttbehandling Akuttbehandling (oksygen på maske / trakt / nesekateter, adrenalin injeksjon, behandling med pariapparat, bagging) må gis der pasienten er og på det tidspunktet han / hun har mest bruk for den. Sørg for at legevaktpersonalet har rutiner for rask etablering av akuttbehandling. De rutinene kan ikke ertableres ad-hoc! 5
Akutte infeksjoner Anamnese (varighet, symptomer, flere syke, osv.) Observasjon (medtatt?, uinteressert?, nedsatt bevissthet?, påfallendesamarbeidsvillig?) Målrettet organundersøkelse, evt. overvåking puls, BT, SaO2 osv. (og først deretter kommer CRP..) 6
Sepsis Klinisk diagnose! Systemisk inflammatorisk reaksjon på infeksjon Vanligvis pga. bakterier og med bakteriemi, men ikke alltid 7
Patofysiologien er kompleks Endotoksiner (bakterielle antigener) + Cytokiner (inflammatoriske mediatorer) = kapillærlekkasje, vasodilatasjon og nedsatt myokardfunksjon 8
Resultatet blir Dårlig sirkulasjon til organene (ischemi) Evt. toksisk effekt av mediatorer Organskade Evt. også DIC (blødning, trombose m.m.) 9
Vanlige bakterielle årsaker til sepsis Gruppe A - streptokokker bløtdeler, skjelett, pneumoni, sår, uten fokus Gruppe B - streptokokker sepsis hos nyfødte og < 3 måneder Meningokokker vanligste årsak til sepsis med DIC ikke nødvendigvis med meningitt eller annet fokus kan også gi mildere varianter av sepsis 10
Forts. - bakterielle årsaker Pneumokokker gir ofte bakteriemi hos småbarn også ofte bakteriemi hos større barn ved pneumoni Alvorlig sepsis ved f.eks. aspleni, underernæring m.m. Forventes mindre vanlig etter innføring av vaksine 11
Forts. - bakterielle årsaker Gule stafylokokker Hvite stafylokokker Hemofilus influensa (HiB) Gram neg. tarmbakterier (E-coli med flere) Sopp 12
Når mistenkes sepsis Når et akutt sykt barn utvikler høy feber, evt. frostanfall eller hypotermi uttalt slapphet mentale endringer (uro, konfusjon, nedsatt bevissthetsnivå) forlenget kapillær fyllingstid > 2-3 sekunder uforklarlig takykardi og tegn på perifer vasodilatasjon eller vasokonstringsjon (kaldt sjokk) 13
Forts. - når mistenkes sepsis Når et akutt sykt barn utvikler hypotensjon uforklarlig takypne uforklarlige smerter f.eks. i mageregionen eller i benene uforklarlig diare hudblødninger (petekkier og ekkymoser) 14
Diagnostikk Blodkultur Bakt-us fra sår og eventuelle fokus + urin og nasofarynx Blodprøver etter liste (slå opp!) Evt. rtg. undersøkelser for å finne fokus 15
Behandling Empirisk behandling! Ampi + Genta Annet regime ved holdepunkter for meningokokksepsis Annet regime hos immunkomprommiterte Annet regime etter abdominalkirurgi 16
Meningokokksykdom Meningokokksepsis den mest alvorlige 10-20% av tilfellene opptil 50% dødelighet Meningitt med samtidig sepsis alvorlig litt bedre prognose 17
Meningokokksykdom Bare meningitt de fleste tilfellene bedre prognose Invasiv sykdom uten tydelig meningitt eller sepsis Best prognose 18
Litt om dehydrering Hva slags symptomer? Sjokk? Tegn til hypovolemi, rask puls, nedsatt kapillær fylning? Akutt-abdomensymptomer? Mer moderate (lite urin/avføring, tørr bleie?) Rask (få timer) utvikling av symptomer? Eller mer gradvis utvikling (mange timer, flere dager)? 19
Gastroenteritt og dehydrering Virus vanligste årsak (Rota-, Adeno-, Noro-, Corona-virus) (80-90%) Bakterielle inf. også (Shigella, Salmonella, E-coli, Yersinia, Campylobacter) (10-15%) Andre er virkelig sjeldne (parasitter, eks. Giardia L. eller Clostridium diff. i tilknytning til antibiotikabeh.) 20
Symptomer Typisk virale: Kvalme, oppkast, så etter hvert diare og magesmerter (men ikke alltid lett å få så differensiert anamnese, umulig hos små barn Bakterielle ofte brå debut med feber, tenesmer, magesmerter, diarre med blod og slim 21
Alder? Kronisk sykdom? Små barn (under 1 år) eller barn med ulike kroniske sykdommer har generelt mye større risiko for alvorlig dehydrering Og de er samtidig ikke så lette å vurdere Bruk de mulighetene du har (vurder allmentilstand, spør om tørre bleier, mørk urin osv.) 22