Tidig upptäckt av barns behov av stöd NORDENS BARN Tidiga insatser för familjer Stockholm: 3.-4.12.2012 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/psykologisk institutt, NTNU og forsker ved RBUP Øst og Sør 1
Proaktiv versus reaktiv tjeneste Mange av tjenestene i Norge baseres på henvisninger av barn og unge med behov for profesjonell bistand Det er flere betenkeligheter knyttet til dette: En svensk studie viste at mødre oppdager barns behov og forutsetninger ut fra det kunnskapsnivået de har om barn generelt; lite kunnskap om barn leder til at de ikke oppdager at barnet er forsinket i sin utvikling Ref.: Smith et al. 2010 2
Foreldre flest synes å streve med å skille mellom hva som er normal versus unormal utvikling hos barn under fire år og vil som en konsekvens av dette underrapportere symptomer eller vansker hos barnet Ref.: Briggs-Gowan & Carter 2008 Mødres stress leder til at de definerer inn flere symptomer i barna enn det som er reelt Ref.: Salomonsson & Sleed 2010 3
4 Overlater man til foreldre å oppdage barns vansker og behov for tiltak, opprettholdes klasseforskjeller. Når man ser hvilke vansker som barnehager og skoler er pådrivere for å henvise til hjelpeapparatet, er mønsteret ikke at barna med de største belastninger henvises, men de barna som sterkest belaster systemene barnehage og skole Derved topper gutter med hyperaktivitet, oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, atferdsvansker, språkvansker og spesifikke fagvansker henvisningene, og lite på andre vansker Alder 8-12 år
Staten (departementer og direktorater) har via lovverk og veiledere gitt føringer for tidlig innsats i barnehage, skole og hjelpeapparatet for barn, unge og familier Staten angir ikke modeller/metoder, det må den enkelte kommune delvis finne ut av selv 5
En modell for praktisk gjennomføring Tidsperiode: Oktober februar: Observatørkorps besøker barnehagene Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Helsesøster Fysio-/ergoterapitjenesten Barneverntjenesten 6
Praktisk gjennomføring: Barnehagen identifiserer hvilke barn som ikke skal observeres Korpsmedlemmene observerer slik de selv ønsker Korpsmedlemmene spør barnehagens ansatte om det er barn som ønskes observert 7
Foreldrene er godt informert om hva modellen inneholder og perioden den gjennomføres Barna er anonyme for korpset 8
Etter observasjon, avholdes et drøftingsmøte. Tre utfall: Ingen grunn til tiltak Videre observasjon og noe tilrettelegging bare for en begrenset periode med tydelig ansvar for hvem som skal kontakt barnehagen Samtale med foreldre om behov for henvisning 9
Der observasjonene og drøftingsmøtet ikke førte til at man ikke ble klok nok på barnets behov, gås det gjennom sjekkliste av risiko- og beskyttelsesfaktorer en generell på cirka 40 faktorer, men kan også bruke mer spesifikke lister Oversikt i Barn i risiko (2010), oppdatert i Børn i risiko (2013) 10
Bruk av risiko- og beskyttelsesfaktorer: a) antall risikofaktorer b) alvorligheten/intensiteten i og varigheten av risikofaktorene, det vil si hvor omfattende de er, og konsekvensene de har for normalutvikling og livskvalitet c) antall beskyttelsesfaktorer d) at de er beskyttende i type overfor den risikofaktoren som personen er utsatt for e) at beskyttelsesfaktoren har varighet og intensitet som den risikofaktoren de skal virke beskyttende mot f) antallet av dem (indikerer grad av ressurser i barnets oppvekstmiljø) 11
Deltakere og opplæring: 46 kommuner har implementert modellen Fire dagers opplæring i substans Forsøker å delta på observasjon Demonstrere hvordan et drøftingsmøte ledes Dette er ikke et møte for at hjelpeapparatet skal «støvsuge» barnehagene for brukere, men mer en arena for faglig utvikling 12
Tidsbruk: I en barnehage med 100 barn, benyttes 1-1,5 dager per person i observatørkorpset, men siden PPT skal ha en systemvurdering i tillegg til individobservasjon, benytter de gjerne 1,5-2 dager Drøftingsmøtene tar 1-2 dager 13
Resultater: Tallene fra kommunene viser at første gang man benytter modellen er det et stort behov for en slik arena, etter to år, reduseres aktiviteten noe 14
De to første år Observerer og drøfter 23% av barna (!) 12-15% drøftes, derav 6 % til hjelpeapparatet, resten med tilpasninger i barnehagen Drift etter prosjektperiode Observerer og drøfter 15% av barna Drøfter 10% av barna, derav 6% henvises hjelpeapparatet, resten med tilpasninger i barnehagen 15
Dette synes å være rimelig ut fra forekomster: 7 % av norske barn og unge i alderen 4-16 år, innfrir kriteriene for psykiske lidelser Ref.: Heiervang et al., 2007; Wickstrøm et al., 2012 Symptomer hos sped- og småbarn er i perioder høyere Ref.: Mor-barn-studien av Folkehelseinstituttet, Norge, og Skovgaard 2010; Skovgaard et al., 2007 16
Det negative: Tidkrevende Allerede belastede tjenester øker antall brukere Man får de barna som vanligvis henvises 8 12 år gamle 17
Store kommuners utfordringer: I store kommuner når man ikke alle barnehagene, prioriterer: Nystartede De med høy andel barn med vansker/belastede boområder/høy bruk av spesialpedagogisk bistand Barnehager som «soner» til bestemte skoler 18
Brukes ikke i barnehager med under 60 barn Barnehagestyrer og pedagogiske ledere inngår i observatørkorps i andre barnehager Kompetansen setter seg sent, og utfordringen er «turnover» 19
Gevinster: Man lykkes i å oppdage barn i risiko i en tidlig fase Man får en bredde i typer av vansker, mest behov for foreldreveiledning og stimulering av barnet 20
Forutsetninger for suksess: Man må ikke «oppdage» for mange barn (falske positive) Det må i hovedsak gis endringstiltak ikke kompenserende tiltak 21
Paradoks: Barnehagen mener de har sett de barn som drøftes etter at korpset har vært på besøk, men det er en vegring på å henvise barn til hjelpeapparatet Innført et etter-besøk for å påse at avtale følges Den vanskelige samtalen som tema 22
Kunnskapsgrunnlaget styrket Majoriteten av relasjonsvansker som skaper psykiske lidelser hos 1,5-åringer, kan i hovedsak oppdages før fødsel, eller oppdages innen barn er ti måneder gammle Ref.: Angold & Egger, 2007; Costello et al., 2006; Rutter et al., 2006; Skovgaard, 2010 23
Av den grunn, så Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen er et forsøk på å sikre at barn som har behov for tilrettelegging i barnehagen eller der barn/familier behøver bistand fra hjelpeapparatet, så skal de oppdages og få slike tilbud Da modellen ble lansert var målet å oppdage barna før 4-årsalder, nå er målet ved 1-årsalder 24
Takk for oppmerksomheten! E-post: oyvind.kvello@svt.ntnu.no 25