- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE



Like dokumenter
- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

INFORMASJON OM ERGOTERAPI

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Velkommen til post III

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

En spesiell barnehage

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Velkommen! Årsplanen er retningsgivende for personalet på

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

Hvordan kan vi tilrettelegge for å fremme arbeidsdeltagelse ved kognitiv svikt?

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Frihet i vann for alle

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

De yngste barna i barnehagen

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud Hjelpemiddelsentral Buskerud

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Ung, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune

HANDLINGSPLAN JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

Barnehagens progresjonsplan

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

VI SER OGSÅ DEG MED USYNLIG CEREBRAL PARESE.

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

ÅRSPLAN FOR KREKLING

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Årsplan Hvittingfoss barnehage

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

MESTRING AV AKTIVITETER I

Plan for arbeid med førskolegruppa 2018 og 2019

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Periodeplan for team hare første periode augustoktober. Grunnleggende ferdigheter - fokusområde. Vennskap, lek og sosial kompetanse.

Program samarbeidsdager V3

Kommunikasjon Språk Tekst

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter


Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

En praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Ergoterapi og demensutredning

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Program Intensiv habilitering Nord

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Transkript:

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister i barns helse. TROND 5 ÅR Ergoterapeuter arbeider med barn og unge i kommunehelsetjenesten, habiliteringsteam, helsestasjoner, etat for oppvekst, barneavdelinger på sykehus, barne- og ungdomsbegynte seint å gå. Han virker klossete i bevegelsene og har dårlig balanse. Han har problemer med å konsentrere seg og virker urolig og aggressiv. ANE 1 1/2 ÅR har cerebral parese. Hun kan ikke sitte alene, og trenger hjelp til forflytning. Måltider tar veldig lang tid, og for det meste blir hun matet med moset mat. Hun viser interesse for andres lek, men kan sjelden delta selv. JANE 10 ÅR har leddgikt. Hun har problemer med å sitte og arbeide sammenhengene hele skoletimer av gangen. MARTIN 4 ÅR fikk diagnosen Downs syndrom ved fødselen. Han klarer ikke å kle seg selv, fordyper seg lite i lek og snakker utydelig. LIV 16 ÅR har vært lam fra livet og ned etter at hun og kjæresten kjørte av veien med motorsykkel for tre måneder siden. Kjæresten slapp unna med ribbensbrudd. Liv er svært bekymret for forholdet deres. 2 3

Å leve er å gjøre Barns liv består av et mangfold av aktiviteter: Å krabbe, spise, kaste ball, leke i sandkassa, bygge, spille musikk, surfe på nettet, gjøre Ergoterapi når hverdagen blir vanskelig Ergoterapeuten arbeider med barn som har vansker med å leke og utføre andre aktiviteter, eller som står i fare for å få slike vansker. Dette kan være barn med utviklingshemning, lærevansker, vansker med samspillet mellom sanseinntrykk og kroppens bevegelser (sansemotoriske problemer), bevegelsesvansker, medfødte og ervervede misdannelser, psykiske lidelser, psykososiale vansker, multihandikap, sansetap og akutt sykdom. Et liv på egne premisser er målet Målet er at barn skal få en meningsfull tilværelse, oppleve å bli satt pris på, føle tilhørighet og delta sammen med andre. Målet er også å hindre ytterligere helseskader og å gi støtte til og minske belastningene for foreldre og andre nærpersoner. Alt barn gjør er aktivitet. Barn har behov for å være i aktivitet. Gjennom lek og andre daglige aktiviteter utvikler de seg selv, påvirker og påvirkes av sine egne omgivelser. Det er en nær sammenheng mellom aktivitet og helse. Helseproblemer kan gi aktivitetsbegrensninger, og uheldig utføring av aktiviteter kan gi helseproblemer. Det er denne sammenhengen som er utgangspunktet for all ergoterapi. lekser, lese, feire bursdag, leke med venner, knytte skolisser, bade, samle, gå på kino, hoppe på trampoline, sykle Ønsker og muligheter er utgangspunktet Ergoterapeuten starter alltid med kartlegging ut fra barnets og foreldrenes aktivitetsønsker; i lek, i bruk av kroppen og i samvær med andre. Ergoterapeuten vurderer barnets forutsetning for aktivitet samt de fysiske og sosial omgivelsene for aktivitet. Dette kan være hjem, barnehager, skoler/skolefritidsordning og andre offentlig bygg, lekeplasser, bo- og uteområder. Gjennom aktivitet til aktivitet Ergoterapeuten støtter barns evner og muligheter til å utvikle seg gjennom målrettet aktivitet. Ergoterapeuten anvender lek og andre aktiviteter direkte i trening og behandling, og indirekte ved å legge til rette for aktivitet gjennom tilpassing av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler. 4 5

Virkemidler i ergoterapi Trening i daglige gjøremål Ergoterapeuten motiverer og legger til rette for trening slik at barnet skal mestre aktiviteter som ballspill, sykling, klatring, sandkasselek, konstruksjon, av- og påkledning, personlig hygiene, spising og blyantaktiviteter. Ergoterapeuten legger vekt på at den enkelte skal ha mulighet til å delta sammen med andre i barnehagen, på lekeplassen, i skolegården, i musikkorps, i svømmehallen, på kino og liknende. Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter Ergoterapeuten gir råd om hvordan aktiviteter kan utføres på en enklere måte, for eksempel ved å bruke klær som er enklere å kle på seg. Det kan også være aktuelt å lage aktivitetsprogram som gjør det lettere å strukturere hverdagen. For at barn med funksjonshemninger skal kunne delta i lek og andre aktiviteter, formidler ergoterapeuten tekniske hjelpemidler som rullestol, verktøy, datautstyr, fjernkontroller og kommunikasjonsutstyr. Funksjonsutredning og -trening Ergoterapeuten bidrar i behandlingsopplegg både med utredning og trening. Utredningen utføres ved hjelp av utprøving og observasjon i aktivitet, samtaler, tester og undersøkelser. Treningen er rettet mot funksjoner som er grunnleggende for å mestre sammensatte aktiviteter i dagliglivet. Berøringssans, balanse, håndfunksjon, bevegelses- og kommunikasjonsevner er eksempler på slike funksjoner. Lek og daglige aktiviteter benyttes i behandlingen. Tilbudet kan gis individuelt eller inngå i barnehagens eller skolens opplegg i fag som forming og gymnastikk. Bearbeiding av holdninger og økning av kunnskaper Ergoterapeuten kan hjelpe barn til økt innsikt i egne muligheter og begrensninger og økte kunnskaper om aktivitet, helse og sammenhengen mellom egne funksjonsvansker og daglige aktiviteter, mestring og muligheter. Gjennom samtaler med foreldre, søsken, lærere, klassekamerater og andre nærpersoner stimulerer ergoterapeuten til holdninger og handlinger som kan fremme barns utvikling og deltakelse. Råd om utviklingsfremmende aktiviteter og treningsprogram kan inngå i arbeidet. Planlegging, utforming og tilrettelegging av omgivelser Ergoterapeuten gir råd om hvordan hjem, skole/skolefritidsordning, barnehage, fritidsarenaer og -tilbud kan tilrettelegges slik at barn skal kunne delta og være aktive. Råd om forebygging av ulykker, skader og uheldig arbeidsbelastninger inngår også. Dette kan være råd om endring av bolig, skole/skolefritidsordning og barnehage eller bruk av tekniske hjelpemidler for å lette foreldrenes stell og omsorg. For å fremme barns aktivitet og deltakelse kommer ergoterapeuten med innspill til offentlig planer for lekeplasser og andre fritidsarenaer, trafikksikkerhet, skoler/skolefritidsordning, barnehager og habiliteringstjenester. 6 7

Norsk Ergoterapeutforbund Lakkegata 21 0187 OSLO Nettsider: www.netf.no E-post: netf@netf.no Telefon: 22 05 99 00 Telefaks: 22 05 99 01 DET FINNES TILSVARENDE BROSJYRER OM ERGOTERAPI OG: allmennhelse arbeidshelse eldres helse folkehelse mental helse somatisk helse