Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Like dokumenter
Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Resultater fra forskning på bruk av lokaliseringsteknologi i samarbeid med mennesker med demens

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

VELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

FAGDAG GPS. Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre Ålesund Tone Kiperberg Kirkhorn

Velferdsteknologi og digitalisering i Helse,- sosial og omsorg

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015

Pilotering av trygghetsteknologi i Skien

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

HELSE OG SOSIAL. Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

På tide å ta i bruk GPS!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Mobilt responssenter Klyvetunet trygghetsteknologi satt i system. Mai 2016

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Erfaringer med velferdsteknologi

Velkommen til Trondheim!

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Responssenterpilot for Mobile Trygghetsalarmer og Lokaliseringsenheter for personer med demens. Samspill avslutningskonferanse

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

Almas hus. Tjenestedesign av simuleringsleilighet for demensvennlig velferdsteknologi. GERIA, Oslo Universitetssykehus og Livework

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

LUKE 1 den 1.desember 2010

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Kartleggingsskjema Lokaliseringsteknologi_GPS

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Mal for vurderingsbidrag

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Raskere Tilbake Hjerneskade

Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling

Hverdagsrehabilitering i Arendal kommune

Hvis pasienten fikk bestemme Utredning ved mistanke om brystkreft

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget

Evaluering av IT-systemer

ressurspersoner Juridiske forhold: Prosedyrer fra søknad, via behovskartlegging til vedtak om tjeneste og involvering av pårørende som Rune Fensli

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

NORDISK HELSE- OG SOSIALDIREKTØRMØTE. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Mal for vurderingsbidrag

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Trygghetspakke 3. Sigrid Aketun. Morten Thorgersen, Helseetaten. en integrert del av daglig drift

Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Rapport. Samspill GPS i Oslo - Pilotering av Trygghetspakke 3. Bruk av GPS for lokalisering av personer med demens

Har vi helhetlige tjenester..

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole

Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6

Prosjekt fallvarsling og fallforebyggende teknologi

Barn som pårørende Endring av lovverk og praksis Leder Gro Christensen Peck Mot til å se evne til å handle

SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 5.1 Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Lier kommune Rådgivingsenheten

Utdanningskonferansen

PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder pleie- og omsorg Arkiv: H35 Arkivsaksnr.: 14/851-1

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Plan for Evaluering av Trygghetspakker

Hvordan organiserer vi oss på Agder?

Samhandlingspilot på Dønski Trygghetsavdeling

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Energiskolen Veiledningshefte

Transkript:

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd og IT Ukentlig møter i oppstartfasen og videre annenhver uke. Ledet av kommunalsjef Samarbeid med SINTEF

MÅLSETTING Målet med piloteringen har vært å lære og skaffe kunnskap gjennom praktisk bruk av lokaliseringsteknologi som en del av tjenesten. Videre prøve ut teknologiske løsninger og vurdere om disse møter tjenesten og brukernes behov og om det kan bidra til effektivisering av arbeidsprosesser.

Kunnskapsbygging i prosjektgruppa Innhentete kunnskap om brukererfaringer med ulike teknologiløsninger Etablere kunnskap om brukerkartlegging og få erfaring med kartleggingsverktøy Beskrive og anskaffe teknologiløsning for pilot Test ut og prøve løsningenes funksjonalitet gjennom ulike scenario lokalt i Skien, i Norge og i utlandet Gjennomføre risikoanalyse og teste ut teknologi i kontrollerte omgivelser (Klyvetunet) Vurdere og diskutere etiske og juridiske problemstillinger Involvere og lære opp medarbeidere for pilotering hos brukere Definere tjenesteforløp for pilot (inkl. mottak av alarmer) Lage strategi for rekruttering av brukere Evaluering og justering av pilot basert på erfaringer underveis

Safemate og Safecall Safemate safecall

Rekruttering av brukere Målgruppe for pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) er hjemmeboende brukere som har: Kognitiv svikt, demens og/eller orienteringssvikt Hjemmetjenester eller praktisk bistand, har kontakt med eller mottar tjenester fra demensteamet eller innsatsteam i kommunen eller deltar på dagsenter.

Kunnskaps-og datasamling Kvalitativ metoder- for å få en dypere forståelse av situasjonen både for brukere, pårørende, ansatte pleie- og omsorgstjenesten, samt aktører som leverer produkter og tjenester Individuelle intervju og samtaler, workshop/arbeidsmøter, spørreskjema og erfaringsutveksling med ansatte.

Tabell 2: Oversikt over metoder for datainnsamling og beskrivelse av informanter og ressurspersoner Type datainnsamling Hvor ofte Deltakere Individuelle intervju/samtale for kartlegging av behov Individuelle intervju / samtale for å følge opp evaluere tiltaket For hver ny bruker 16 brukere For hver bruker Daglig oppfølging av buker første uke, så etter to uker og 3 måneder, og ved avslutning. Bruker og pårørende sammen med helsepersonell fra kommunens demensteam. Samtale med pårørende/ bruker om behov for lokalisering og tilpassing av tjenesten. Bruker og pårørende sammen med helsepersonell fra kommunens demensteam. Samtale med pårørende/ bruker for å evaluere og justere tiltaket. Egen evaluering når tiltaket avsluttes. Oppfølging er beskrevet og dokumentert i interne prosessbeskrivelser.

Datainnsamling fortsetter Type datainnsamling Hvor ofte Deltakere Dokumentasjon effektstudie (vedlegg B) Prosjektmøter Oppsummert erfaringer fra brukere (12) i januar 2014 Ukentlig møter i begynnelsen, og så annen hver uke. Prosjektgruppa med veiledning fra forsker på SINTEF Erfaringsutveksling i prosjektgruppen. Erfaringer og tilbakemeldinger diskuteres. Informasjonsmøter 2 ganger ved oppstart Ansatte i Skien kommune, ansatte ved Klyvetunet og forskere fra SINTEF

LOVVERK OG PERSONVERN Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Samtykkekompetanse Overføring og lagring av personopplysninger

Organisering av tiltaket- kartlegge behov, iverksette tiltak og evaluere tiltak Identifisere brukere Kartlegge behov Iverksette og evaluer tiltak

Igangsetting av GPS tiltak Beskrivelse av fremgangsmåter: Skjer ved at demensteamet sender mail til prosjektgruppa og melder behov for GPS. GPS-enhet leveres til demensteamets kontor. Demensteamet lager tiltaksplan i COSDOC. Tiltaksplanen sikrer at individuelle rutiner for lading, plassering av GPS- enhet, og avtaler for lokalisering, varsling og henting dokumenteres i brukers pasientjournal. GPS- enheten leveres til hjemmetjenesten eller bruker for oppstart av tiltaket. Gjennomgang av tiltaksplan med hjemmetjenesten/pårørende og bruker.

Alarmmottak ved pilotering Prosjektgruppen har etablert et alarmmottak for pilotprosjektet hvor prosjektgruppen tar imot eventuelle alarmer og varsler fra bruker og varsel om lavt batterinivå. Prosjektgruppen har også hatt i oppgave å lokalisere bruker i henhold til prosedyrer som er etablert og dokumentert i tiltaksplan og etter forespørsel fra pårørende. Dette har vært gjort for å sikre god kunnskapsbygging og å innhente erfaring fra et komplekst felt som kan brukes i det videre arbeidet med videre organisering og utvikling.

Evaluering Forslag til hyppighet fra «Arbeidsmetode/prosessbeskrivelse» Evaluering gjøres med bakgrunn i opplysninger i COSDOC. Styrker, svakheter og utfordringer: GPS-tiltaket ses i sammenheng med andre tiltak. Sikrer en helhetlig tilnærming. Utviklingsarbeid er igangsatt på følgende områder: Skriftlige rutiner og dokumentasjon fra mottaksapparatet. Rutiner for hvem gjør hva ved flytting fra eget bosted til institusjon, når bruker mister GPS- enheten, når behov for GPS tiltak opphører og tjenesten avsluttes. Rutiner for hvor lang svartid kommunen har fra utløst alarm til tilbakemelding på mottatt alarm.

Resultatet så langt 1 bidro til å opprettholde fysisk aktivitet 1 unngikk 4a evt. Økt bemanning 1 ga trygghet og mulighet for fortsatt å kunne gå sine vante turer 1 trygghet for pårørende og ga mulighet for å kunne stå i arbeid. GPS ga mulighet til å kunne fortsette å besøke datter utenbys og slik opprettholde sosialt nettverk. 1 ga trygghet for pårørende i påvente av institusjon 2 utsatte institusjonsinnleggelse for ca.3-6 måneder. 1 ga mer forvirring og tiltaket ble avsluttet rask etter oppstart.