Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer Steinar Schanche, NVE
Prinsipper 1. Utredning av skredfare hva er nødvendig og hva er tilstrekkelig på de ulike plannivåer 2. Veilederens juridiske og reelle status i forhold til TEK og NVEs retningslinjer 3. Veilederens anbefalte sikkerhetskrav i forhold til sikkerhetsnivåene i TEK 4. Noen nyskapninger i forhold til tidligere praksis. 2
NVEs retningslinjer: Anbefalt utredning av fare tilpasset de ulike plannivåer Kommuneplan: Kartlegging av potensielle fareområder (aktsomhetskart) Reguleringsplan: Planlagte utbyggingsområder: g Faren skal være kartlagt i forhold til sikkerhetsnivåene i TEK /NVEs retningslinjer, og mulige sikringstiltak skal være vurdert Byggesak: Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen tilfredsstiller sikkerhetsnivåene 3
Kartlegging av fareområder tilpasset ulike formål Kartlegging g av potensiell fare (aktsomhetskart) Kommuneplanlegging Faregradskart Farekartlegging med sannsynligheter ev. sikkerhetsfaktor Reguleringsplan Konsekvenskartlegging Risikokart Prioritering av tiltak. 4
Utredning av fare for kvikkleireskred, kommuneplan Avmerking leirområder under marin grense Avmerking av kartlagte faresoner Identifisering av av potensielle fareområder (både løsne- og utløpsområder) utenom kartlagte faresoner. Avklaring av arealbruk/planformål i fareutsatte områder Potensielle fareområder avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som ivaretar sikkerheten 5
Utredning av leirskredfare i reguleringsplan Identifisering i og vurdering av potensielle fareområder dersom dette ikke er gjort i kommuneplanen Farekartlegging (med faregradsevaluering og stabilitetsberegning i samsvar med veileder) for aktuelle byggeområder. Vurdering av aktuelle sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, i og utenfor planområdet. Avklaring av planformål, f.eks. i forhold til muligheter for og kostnader ved sikring. Fareområder avmerkes på plankart. Ved utbygging i områder med uakseptabel fare: Det gis bestemmelser/vilkår som ivaretar sikkerheten 6
2. Veilederens juridiske og reelle status Verken veilederen NVEs retningslinjer er hjemlet i lov, og de inneholder derfor ingen juridiske krav. Veilederen er en omforent standard for geoteknisk utredning som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet. Kommunen bør selv følge veilederen, og bør forlange at utbyggere følger den. Reguleringsplaner som ikke følger veilederen bør ikke behandles ev. ikke vedtas. Statlig tli fagmyndighet kan fremme innsigelse i til planer som ikke tilfredsstiller anbefalingene i veilederen Byggetillatelser som ikke tilfredsstiller kravene i veilederen tilfredsstiller ikke kravene i TEK (dersom tilstrekkelig sikkerhet ikke er dokumentert på annen måte). 7
3. Veilederens sikkerhetskrav k i forhold til sikkerhetsnivåene i TEK og pbl 68 Kravet om sikkerhetsfaktor 1,4 prosentvis forbedring som beskrevet i veilederen tilfredsstiller kravet til nominell sannsynlighet som beskrevet i TEK og kravet om tilstrekkelig sikkerhet i pbl 68. 8
4. Noen nyskapninger i forhold til tidligere praksis 9 Detaljert utredning av fare bør skje i forbindelse med reguleringsplan Identifisering og faregradsevaluering g av hele kvikkeiresoner som berøres av aktuell plan Utredning av stabiliteten for hele den identifiserte kvikkleiresonen, også utenfor planområdet ev. tomta Dersom områdestabilitet ikke er vurdert i tidligere planprosess, må det skje i byggesaken Utredning av sikringstiltak i og utenfor planområdet, og stabilitet før og etter tiltak, skal inngå fareutredningen Krav om prosentvis forbedring kan erstatte krav om sikkerhetsfaktor 1,4
Noen presiseringer Kravene i veilederen innebærer ingen skjerping av krav som følger av pbl 68 og TEK NVEs retningslinjer og veilederen er myntet på utredning av skredfare i naturlige skråninger, ikke skredfare knyttet til byggegroper o.l. Resultatene fra stabilitetsanalyser annen ny kunnskap går foran eksisterende faregradskart. Faregradsevaluering/ stabilitetsanalyse trengs ikke dersom ny kunnskap dokumenterer at det ikke er skredfare i området. Reguleringsplan g for ny bebyggelse: som regel tiltaksklasse K3 Prosedyrene i veilederen bør også brukes i andre saker enn plansaker og byggesaker, f.eks. tiltak i landbruket Veilederen er myntet på ny bebyggelse, b ikke ved sikring i av eksisterende. 10
Faregradklasse før utbygging Tiltaksklasse K1: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabiliteten. Lav Middels Høy Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 ikke forverring Vanlig kontroll K2: Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabiliteten. Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 ikke forverring Vanlig kontroll skjerpet kontroll Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 forbedring Vanlig kontroll skjerpet kontroll Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 Forbedring Vanlig kontroll skjerpet kontroll K3: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Viktige samfunnsfunksjoner Stabilitetsanalyse: Stabilitetsanalyse: Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 Sikkerhetsfaktor 1,4 Sikkerhetsfaktor 1,4 forbedring vesentlig forbedring vesentlig forbedring 11 Skjerpet kontroll Skjerpet kontroll Skjerpet 26. kontroll mar. 2009
Noen problemer Hvor langt bør kommunen forlange sikringstiltak utredet før reguleringsplan sendes på høring? Veilederen kan innebære kostbare utredninger før en vet om utbygging blir tillatt tt hvem skal betale? Utredning av utløpsområder og sekundæreffekter av skred er ikke beskrevet. Krav til utredning og sikring ved nybygg, påbygg og fornyelser innen eksisterende bebyggelse kan virke urimelig. Utredning i samsvar med veilederen kan medføre anbefaling om kostbare sikringstiltak i og utenfor planområdet. Hvordan skal dette følges opp, og hvem skal betale? 12