Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1
1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2
Hvilken risiko? For dyrehelse For dyrevelferd For folkehelse For miljø Foreslåtte tiltak (ekspertgruppen) Reservoar, mer kunnskap Sanering, hvordan redusere bærerskap av resistensgener Hindre/redusere smittespredning Nye vaksiner Bedre diagnostikk, mer målrettet behandling Ansvarlig bruk og forskriving av antibiotika Utrede kostnader ved manglende kontroll på resistensproblemene Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 3
Hvilke av disse er relevante for husdyrbruket? ALLE!! Reservoar, mer kunnskap Mattilsynet venter tre risikovurderinger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2015: Antimikrobiell resistens hos bakterier i matkjeden i et folkehelseperspektiv Overføring av bakterier med antibakteriell resistens mellom kjæledyr og mennesker Risikovurdering av koksidiostatika og mulig utvikling av antimikrobiell resistens 4
Reservoar kunnskap om status (OK-program idag) NORM VET-programmet Standardisert system for innsamling av informasjon om resistens mot antibakterielle midler hos bakterier fra fôr, dyr og næringsmidler Siden 2000 MRSA hos svin Formål begrense utbredelsen av varianter av MRSA som er assosiert med gris og av folkehelsemessig betydning Bedre kunnskap om reservoar, forslag Utvide NORM-VET-programmet Tilsvarende undersøkelser i matvarer, norskproduserte og importerte ESBL og kinolonresistente E coli - kartlegge overlevelse over tid, særlig i gjødsel og vann KUNNSKAP ER BASIS FOR HANDLING 5
Rensing av reservoar, sanering ESBL - Fjørfenæringens handlingsplan mot resistente bakterier 2015 så langt oppløftende resultater Redusere forekomsten av kinolonresistente E coli, mer kunnskap trengs før tiltak kan iverksettes Husdyrassosiert MRSA forhindre at slike stammer får fotfeste i norsk svinehold. OK-program og sanering Samfunnsøkonomisk analyse 2014 LA MRSA Fire scenarier 1. Holde norske svinebesetninger fri for LA-MRSA 2. Redusere forekomsten, over tid gjenopprette frihet for LA-MRSA 3. Begrense/forsinke spredningen 4. Ingen tiltak, kartlegge forekomst med noen års mellomrom 6
«Husdyrprodusentene gjør jobben, folkehelsa får gevinsten» LA-MRSA-programmet i 2015 Vi har fått ny kunnskap om smitte inn i besetninger og spredning mellom besetninger Saneringstiltak lykkes i stor grad Må forbedres: Forhindre smitte med mennesker, systemer for testing og kontroll Forhindre spredning med livdyr 7
Redusere bærerskap av resistente bakterier Bruk av antimikrobielle midler er den enkeltfaktor som i størst grad fremmer resistensutvikling Det norske antibiotikaforbruket fordeles på (2012) - mennesker 87% - dyr 10-12% - fisk 1-3% Redusert forbruk av antibakterielle midler Aller først friske dyr! Terapianbefalinger Bakteriologisk dyrking og resistenstest før behandling Mattilsynet fører tilsyn med dyrehelsepersonell, og utvikler nye tilsynsverktøy 8
Redusere bruk av antibiotika til dyr, Mattilsynets tiltak Ny forskrift om bruk av legemidler til dyr VetReg - apotekene VetReg - veterinærene Nytt rapporteringsverktøy, også for MATS Risikobasert tilsyn Samarbeid med næringen og Den norske veterinærforening 9
Norge sammenlignet med andre land - en unik posisjon Vår befolkning plages mindre av infeksjoner som ikke lar seg behandle Norske husdyrmiljø har til nå ikke utgjort noe reservoar (?) Lav forekomst av resistens gjør at vi kan skaffe mye ny kunnskap gjennom sporing og kartlegging Samarbeid med helsemyndighetene 85% av antibiotikaforbruket i Norge går til mennesker Unngå bærere i helsevesenet, både pasienter og personell. Hva kan husdyrbruk og matprodusenter lære her? 10
En refleksjon til slutt - Verden kan ikke styres på gen-nivå Enkle forebyggende tiltak er veien Man and Animal One Health 11