Nedbemanning: virkninger på arbeidsmiljø og helse

Like dokumenter
Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

Vet vi hva som virker?

in the petroleum industry:

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting

Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko

UNIVERSITETET I OSLO

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

MU Totalrapport. Antall besvarelser: 113. Norsk Kulturråd. Svarprosent: 87% Totalrapport

og eller Trender ved arbeid og helse Krav i arbeid er økende? Individer har lavere toleranse for utfordringer? Endringstakten øker

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Et arbeidsliv i endring. Arbeidsrelaterte helseutfordringer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):

Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Emneevaluering GEOV272 V17

Cover Slide. Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS.

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten

Arbeid eller uføretrygd: en biopsykososial modell

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

Stress som risikofaktor for hjerte- og karsykdom

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Endrede krav til arbeidslivet - psykisk helse og sykefravær

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Psykososiale forhold som årsak til muskelog skjelettplager

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Evaluering - En kilde til inspirasjon

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen

Det gode arbeidsmiljøs betydning for produktivitet, sikkerhet og omstillingsevne. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Valg av metode og design

Hvordan forstå meta-analyse

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Et mål uten en plan er bare et ønske...

Fokusert vs radial trykkbølgebehandling. Schmitz 2015

Nærværsarbeid: Hva kan virksomhetene gjøre? Teori, måling (screening) og tiltak. Professor Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Kartleggingsstrategier

file://c:\documents and Settings\hmsk\Local Settings\Temporary Internet Files\OLK...

Omstillinger utfordringer og muligheter. Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

Effect of physical activity on learning?

Samspill, humor og motivasjon! Kyrre Sæther Din Utvikling AS

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

NTNU. Master i Psykologi

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten

«Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»?

Ny instituttpolitikk

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Helsefremmende prosesser i kunnskapsintensive organisasjoner. Marit Christensen, PHD Førsteamanuensis Psykologisk institutt, NTNU

Transkript:

Nedbemanning: virkninger på arbeidsmiljø og helse 6. april 2016 Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi

Oppfattelse av eksponeringer Organisering Strukturer Valg av påvirkninger Arbeidstid Ansvarsforhold Varighet Eksponeringer Endringer: Tid på døgnet Nedbemanning Skiftrotasjon OppbemanningFlytting Mekaniske Hvile Fusjon Psykologiske Deling Sosiale Teknologi Kjemiske Produksjonsprosesser Biologiske Fysiske Individegenskaper Kompetanse Evner Antakelser Holdninger Personlighetstrekk Fysiologisk predisposisjon Mekanismer Biologiske Psykologiske Sosiale Søvn og hvile Helse-relatert atferd Ulykker Feil Unnlatelser Helse Plager Sykdom Arbeidsevne Sykefravær Produktivitet Output Effektivitet Problemløsning Motivasjon Mulighet for annen jobb Relasjon til familie Fritidsaktiviteter

Norske ansatte 2000-2003 Ingen sammenheng mellom nedbemanning og sykefravær av betydning.

Nedbemanning i en finsk kommune Raisio 1991-1993 Sammenlignet 3 grupper: <8% Ingen nedbemanning 8-18% >18% Stor nedbemanning Ansatte ble fulgt i 4,9 år 117 % høyere risiko for sykefravær i gruppen med >18% sammenlignet med gruppen med <8% Endringer i krav, lav kontroll og jobbusikkerhet forklarte 49%

Nedbemanning i 4 finske kommuner 1991-1993 Sammenlignet 3 grupper: <8% Ingen nedbemanning 8-18% >18% Stor nedbemanning Ansatte ble fulgt i 5 år (01 01 94 31 12 98) 81 % høyere risiko for uførepensjonering i grupper med >18% sammenlignet med grupper med <8%

Nedbemanning i 4 finske kommuner 1991-1993 Sammenlignet 3 grupper: <8% Ingen nedbemanning 8-18% >18% Stor nedbemanning Ansatte ble fulgt i 7,5 år 100 % høyere risiko for død av hjerte-karsykdom i grupper med >18% sammenlignet med grupper med <8%

Nedbemanning i 20 islandske kommuner etter økonomikrisen oktober 2008 Økt sykefravær både i nedbemannede og ikkenedbemannede arbeidsplasser. Ansatte i nedbemannede arbeidsplasser var mer syke. Økning over tid.

Omorganisering og nedbemanning: mulige konsekvenser Jobb usikkerhet - Ansettelsesusikkerhet Konsekvenser for helse og sykefravær Motivasjon øker Opplevd kontroll avtar Opplevd forutsigbarhet avtar Økende arbeidskrav Rollekonflikter prioritering av oppgaver Konflikter kamp for nye posisjoner Ledelse / infrastruktur fungerer dårligere Rykter feilinformasjon Fokus bort fra arbeidsoppgaver Tap av tillit til ledelse / arbeidsgiver Motivasjon avtar Engasjement avtar

Offshore Landanlegg Har det på din arbeidsplass blitt foretatt nedbemanning eller oppsigelser det siste året? % 2013 2015 Ja 19,3 74,0 % 2013 2015 Ja 41,4 71,3 Nei 80,7 26,0 Nei 58,6 28,7 Har du i løpet av det siste året opplevd omorganiseringer som har hatt betydning for hvordan du planlegger og/eller utfører dine arbeidsoppgaver når du er på innretningen? % 2013 2015 Har opplevd omorganisering med stor betydning 10,3 19,4 % 2013 2015 Har opplevd omorganisering med stor betydning 15,0 20,6 Har opplevd omorganisering med moderat betydning 21,3 29,0 Har opplevd omorganisering med moderat betydning 23,6 29,4 Har opplevd omorganisering uten at den har ført til endringer av betydning for mitt arbeid 20,7 25,4 Har opplevd omorganisering uten at den har ført til endringer av betydning for mitt arbeid 23,6 25,9 Har ikke opplevd omorganisering 47,7 26,2 Har ikke opplevd omorganisering 37,8 24,1

Psykologisk og sosialt arbeidsmiljø (1 = meget sjelden/aldri, 5 = meget ofte/alltid) Gjennomsnitt offshore 2013 2015 Er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo? 2,95 3,07** Gjennomsnitt land 2013 2015 Er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo? 2,96 2,97 Kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? 3,63 3,56** Kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? 3,63 3,64 Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? 3,71 3,64** Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? 3,5 3,48 Om du trenger det, kan du få støtte og hjelp i ditt arbeid fra din nærmeste leder? 3,92 3,86** Om du trenger det, kan du få støtte og hjelp i ditt arbeid fra din nærmeste leder? 3,88 3,86 Har du så mange oppgaver at det blir vanskelig å konsentrere seg om hver enkelt oppgave? 2,44 2,50* Har du så mange oppgaver at det blir vanskelig å konsentrere seg om hver enkelt oppgave? 2,63 2,59

Krav-kontroll modellen Krav Demands Kontroll Decision latitude Kvantitative krav Rollekonflikt Skill discretion Decision authority Kontroll Lav strain Aktiv, vekst Passiv, kjedsomhet Høy strain Krav

Systematisk gjennomgang av forskning for Norges forskningsråd : Knardahl S, Sterud T, Nielsen MB, Nordby K-C Arbeidsplassen og sykefravær. Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Sammendrag (under trykking) Forhold på arbeidsplassen av betydning for sykefravær ble belyst med kunnskapsoversikt med inklusjonskriterer for primærstudiene: sykefravær (søkeord), alle former for eksponeringer på arbeidsplassen, prospektivt eller case-control design (søkeord). Eksklusjonskriterier var studier av sykdomstilstander/diagnoser; studier av generelle tiltak. Det var sterkeste evidens som er mulig ved observasjonsstudier, for at mekanisk eksponering generelt, repetitive bevegelser, bøying av nakke/rygg, kombinasjonen høye krav og lav kontroll, og trakassering/mobbing øker risiko for sykefravær. Det var sterkeste mulige evidens ved observasjonsstudier for at kontroll, kontroll over arbeidstid og positivt sosialt klima reduserer risikoen. Det var evidens for manglende sammenheng mellom krav og sykefravær.

The contribution from psychological, social, and organizational work factors to risk of disability retirement: a systematic review with metaanalyses. Stein Knardahl 1, Håkon A. Johannessen 2, Tom Sterud 2, Mikko Härmä 3, Reiner Rugulies 4,5,6, Jorma Seitsamo 3, Vilhelm Borg 4. ABSTRACT Background: Previous studies indicate that psychological, social, and organizational factors at work contribute to health, motivation, absence from work, and functional ability. Objective: To assess the current state of knowledge of the contribution of psychological, social, and organizational factors to disability retirement by a systematic review and meta-analyses. Methods: Data sources: A systematic literature search was done for studies of retirement due to disability in Medline, Embase, and PsychINFO. Reference lists of relevant articles were hand-searched for additional studies. Data extraction: Internal validity was assessed independently by two referees with a detailed checklist for sources of bias. Conclusions were drawn based on studies with acceptable quality. Data synthesis: We calculated combined effect estimates by means of averaged associations (Risk ratios) across samples, weighting observed associations by the study s sample size. Thirty-nine studies of accepted quality were found, 37 of which from the Nordic countries. Results: There was moderate evidence for the role of low control (RR=1.40; 95% CI=1.21-1.61) and moderate evidence for the combination of high demands and low control (RR=1.45; 95% CI=0.96-2.19) as predictors of disability retirement. There were no major systematic differences in findings between the highest rated and the lowest rated studies that passed the criterion for adequate quality. Limited evidence was found for downsizing, organizational change, lack of employee development and supplementary training, repetitive work tasks, effort-reward imbalance increasing risk of disability pension and for no effect of job demands. Very limited evidemce was found for evening or night work, and low social support from ones superior. Conclusions: Psychological and organizational factors at work contribute to disability retirement with the most robust evidence for the role of work control. We recommend the measurement of specific exposure factors in future studies.

Omorganisering og nedbemanning: mulige konsekvenser Jobb usikkerhet - Ansettelsesusikkerhet Konsekvenser for helse og sykefravær Motivasjon øker Opplevd kontroll avtar Opplevd forutsigbarhet avtar Økende arbeidskrav Rollekonflikter prioritering av oppgaver Konflikter kamp for nye posisjoner Ledelse / infrastruktur fungerer dårligere Rykter feilinformasjon Fokus bort fra arbeidsoppgaver Tap av tillit til ledelse / arbeidsgiver Motivasjon avtar Engasjement avtar