MALKA211: Introduksjon om atferdsanalyse og med fokus på registrering av egen atferd Erik Arntzen V-2007 erik.arntzen@equivalence.net I forhold til en atferdsanalytisk tilnærming Et forhold som kjennetegner en atferdsmessig tilnærming er fokus på kontinuerlig evaluering av behandlingseffekter, i den forstand at atferdsanalytikere er spesielt opptatt av en objektiv behandlingsevaluering. Et annet forhold er at et kjennetegn ved atferdsanalyse er grunnleggende kunnskap er avledet fra psykologisk forskning. 1
Begrepsjungel Empirically validated treatments Empircally supported treatments Evidence-based treatments Evidence-based practice etc. Bakgrunn Ble interessert i dette da jeg så de første rapportene fra Task Force (for the Promotion and Dissemination of Psychological Procedures) i 1995. Debatt på psykologisk institutt i tråd med denne raportenogboka HouseofCards (Dawes,194). Viktig at vi her på høgskolen sørger for å drive opplæring i behandlingsformer som er empirisk validert som effektive. Artikkel i Embla av Askheim og Andersen (2001) Harvienvernepleierutdaningiutaktmedseg selv? 2
Skjematisk historisk oversikt #1 En av de første som studerte effekter av terapi var Eysenck (1952), som konkluderte i hovedsak med at psykoterapi stort sett var ineffektivt. Cronbach sin presidenttale i APA i 1957 hvor han gjorde distinksjonen mellom korrelasjon og eksperimentelle metodologier. Gendlin og Rychlak (1970) fortsatte i tråd med Eysenck, og kommenterte på at psykoterapeutiske forskningsmetoder var utilstrekkelige i motsetning til atferdsterapiens muligheter. #2 Smith og Glass (1977) gjorde en meta-analyse hvor atferdsterapeutiske teknikker kom ut med en effektstørrelse på.76, klientsentrert terapi med.63 og psykodynamisk terapi med.59 Rachman og Wilson (1980) gjorde en effektstudie som viste atferdsterapi var effektivt i forhold til en rekke problemområder( diagnoser )ogikebareangstogfobier, men for eksempel tvangstanker og tvangshandlinger, depresjon og seksuelle dysfunksjoner. Effekten av atferdsterapi blir knyttet til at denne terapien har sterk tilknytning til erfaringen med kvantitative metoder generelt og eksperimenter generelt 3
#3 Utover 90-tallet økte kravet fra forsikringsselskaper og samfunnet generelt om at terapien eller behandlingen skal ha effekt. David Barlow satte i 1993 sammen en avdeling som fikk betegnelsen Task Force for the Promotion and Dissemination of Psychological Procedures. Mandatet deres var å legge fram en rapport som inneholdt en liste over effektive terapier sammen med manualer som beskrev bruken av dem og treningsmuligheter. Task Force rapporten fra 1995, hvor atferdsterapeutiske teknikker kommer generelt veldig fordelaktig ut. Egen avdeling i den amerikanske psykologforeningen: Division 12 APA Task Force. Fra 1995 og utover så publiserer Chambless og medarbeidere en rekke artikler om dette. Fra Task Force 1995/1998 4
Ved utdanningsinstitusjonene 20% av programmene hvor det ble undervist i psykologi ble 75% av de behandlingsformene som var empirisk validert berørt. Ved doktorgradsstudier ble det i snitt undervist i 47% av teknikkene som var empirisk validert. Studieplanene ved universiteter i Norge tar lite hensyn denne forskningen. Debatten ved psykologisk institutt Debatt etter boka House of Cards skrevet av Robyn M. Dawes, samt rapportene fra Task Force Sentrale personer fra den psykodynamiske tradisjonen uttalte for eksempel at effektene er ikke så viktig, det er prosessen klienten må igjennom så er det sentrale. Utover dette ble det den gangen ikke tatt hensyn til denne forskningen og undervisningen fortsatte som tidligere. 5
Viktige spørsmål å vite noe om i forhold til en gitt behandling: 1. Hva er betydningen av behandlingen i forhold til ingen behandling? 2. Hvilke komponenter er det som bidrar til forandringen? 3. Hvilke behandlinger kan legges til (kombinerte behandlingsformer) for å gjøre endringen optimal? 4. Hvilke parametere er det som kan endres for å forbedre resultatet? 5. Hvor effektiv er denne behandlingen sammenlignet med andre behandlinger i forhold til dette problemet? 6. Hvilke klient-, terapeut-, behandlings- og kontekstuelle faktorer influerer på resultatet? 7. Hvilke prosesser i løpet av behandlingen påvirker, forårsaker eller på annen måte er ansvarlig for resultatet? 8. I hvilken grad er behandlingseffektene generaliserbare på tvers av problemområder, situasjoner og andre områder? 9. Hvilke momenter ved behandling, trening, organisering og tjenesteytelsene fasiliterer eller moderer effektiv opptak og implementering av behandlingen? Kjennetegn ved empirisk støttede behandlingsformer FraO Donohuetal.(20): Behandlingsformene Innholder ferdighetstrening Har et spesifikt problemfokus Består av kontinuerlig fastsetting av målpersonens framgang Består av lite behandlingskontakt, krever 20 eller færre økter. Inneholder sjelden tradisjonelle kartleggings eller vurderingsverktøy som intelligenstester, projektive og personlighetstester 6
I den praktiske kliniske hverdag..., the clinical activities most psychotherapies remain largely untouched by findings from empiricalresearch. (Nathan & Gorman, 2002, p. 643) Referanser Chambless, D. L., Sanderson, W. C., Shoham, V., Bennett Johnson, S., Pope, K. S., Crits-Christoph, P. et al. (1996). An update on empirically validated therapies. The Clinical Psychologist, 49, 5-18. Chambless, D. L. (1996). In defense of dissemination of empirically supported psychological interventions. Clinical Psychology: Science and Practice, 3, 230-235. Chambless, D. L. & Hollon, S. (1998). Defining empirically supported therapies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 66, 7-18. Chambless, D. L., Baker, M. J., Baucom, D. H., Beutler, L. E., Calhoun, K. S., Crits-Christoph, P. et al. (1998). Update on empirically validated therapies, 2. The Clinical Psychologist, 51, 3-16. Chambless, D. L. & Ollendick, T. H. (2001). Empirically supported psychological interventions: Controversies and evidence. Annual Review of Psychology, 685-716. Chambless, D. L. Beware the dodo bird: The dangers of overgeneralization. Clinical Psychology: Science and Practice, (in press). Chambless, D. L. Identification of empirically supported counseling psychology interventions: Commentary. The Counseling Psychologist, (in press). Christophersen, E. R. & Mortweet, S. L. (2001). Treatments that work with children. Washington, DC: American Psychological Association. Division 12 Task Force (1995). Training in and dissemination of empirically-validated psychological treatments: report and recommendation. The Clinical Psychologist, 48, 3-23. Eysenck, H. J. (1952). The effects of psychotherapy: An evaluation. Journal of Consulting Psychology, 16, 319-324. Eysenck, H. J. (1960). Behaviour Therapy and the Neuroses. Oxford: Pergamon Press. Kazdin, A. E. (1996). Validated treatments: multiple perspectives and issues. Clinical Psychology: Science and Practice, 66, 3-167. Kendall, P. C. & Chambless, D. L. (1998). Empirically supported psychological therapies. Journal of Consulting and Clinical Psychology 66, 3-167. Nathan, P. E. & Gorman, J. M. (2002). A guide to treatments that work. (2 ed.) Oxford: Oxford University Press. 7
Fire hovedgrunner til at atferdsanalyse er mer effektiv enn andre metoder for å endre atferd: Atferdsanalyse innebærer konkrete atferdsdefinisjoner for enhver type atferd vi ønsker å endre. I mange andre retninger er det heller vage definisjoner som gjør det vanskelig å måle endringer. Atferdsanalyse tar utgangspunkt i omfattende vitenskapelig forskning for å finne fram til prosedyrer eller metoder som sannsynligvis er effektive. Atferdsprinsipper rettleder oss hvordan en lett skal gjøre atferdsforandringer. De vitenskapelige metodene som atferdsanalyse bygger på hjelper oss i samle data, samt kunne vurdere hvilke prosedyrer som fungere best og hvilke som må endres. (Baldwin & Baldwin, 2001) Komponenter ved atferdsanalyse Eksperimentell atferdsanalyse Anvendt atferdsanalyse Begrepsmessig, teoretisk atferdsanalyse Radikal behaviorisme er vitenskapsfilosofien om atferdsanalyse (Moore, 1999) 8
Definisjon av anvendt atferdsanalyse: Apliedbehavioranalysisisthesciencein which procedures derived from the principles of behavior are systematically applied to improve socially significant behavior to a meaningful degree and to demonstrate experimentally that the procedures are employed were responsible fortheimprovementinbehavior. (Cooper et al.,1987, p.14) Characteristics of applied behavior analysis Baer, Wolf, and Risley (1968) list seven defining characteristics of applied behavior analysis: Behavior or stimuli studied are selected because of their significance to society rather than their importance to theory (applied). The behavior chosen must be the behavior in need of improvement and it must be measurable (behavioral). It requires a demonstration of the events that can be responsible for the occurrence or non-occurrence of that behavior (analytic). The interventions must be completely identified and described (technological). The procedure for behavior change is described in terms of the relevant principles from which they are derived (conceptual systems). The behavioral techniques must produce large enough effects for practical value (effective). The behavioral change must be stable over time, appears across situations, or spreads to untrained responses (generality). (Arntzen, 2003) 9
(1) Applied Anvendt en studie må omhandle atferd som har umiddelbar betydning for målpersonen. (2) Behavioral Atferdsmessig ikke en hvilken som helst atferd, det må være en atferd hvor en trenger forbedring. Atferden må være mulig å måle, reliable og presise målinger av atferd er like kritisk i anvendt forskning som i laboratoriet. 10
(3) Analytic Analytisk en atferdsanalytisk studie er analytisk når eksperimentator/terapeut har demonstrert en funksjonell relasjon mellom de manipulerte hendelser og atferden som er i fokus. Med andre ord eksperimentator må være i stand til å kontrollere forekomst og ikke-forekomst av atferden. (4) Technological Teknologisk en atferdsanalytisk studie er teknologisk når alle prosedyrene brukt i studien er fullstendig definert og nøyaktig beskrevet. 11
(5) Conceptual systems Begrepsmessig systematikk ved at prosedyrene for atferdsforandringene blir beskrevet i henhold til begreper ved de relevante prinsippene som de er avledet fra. For det første ved å relatere spesifikke prosedyrer til grunnleggende prinsipper så vil leseren kunne avlede lignende prosedyrer fra de samme prinsipper. For det andre så er begrepsmessig systematikk nødvendig for at en teknologi skal bli en integrert disiplin framfor en samling teknikker. Ikke en ens teori Beingachemistbyprofesion,Ioften wondered why there is only one chemistry, one biology, one physics, and there are 10,000 psychologies (Daniels, 1994, p. xii). 12
(6) Effective Effektiv det må være slik at anvendelsen av atferdsteknologi må forbedre atferden av praktisk verdi. (7) Generality Generalitet en atferdsforandring har generalitet dersom den varer over tid, opptrer i andre miljøer enn der teknikkene først ble anvendt, eller sprer seg til andre typer av atferd som ikke har vært utsatt for atferdforandringsteknikkene. 13
Et av de tidligste forsøkene innen anvendt atferdsanalyse (Houghton & Ayllon, 1965) Kvinnen som gikk i gangene og kostet ble observert av to psykiatere,bak enveis speil og de konkluderte med at kosten kan være: Et barn som gir henne kjærlighet Et fallos symbol Et tegn på at hun er en omnipotent dronning Dr. A sin evaluering av kostedamas atferd Thebromrepresentstothispatientsomeperceptual element in her field of conciousness. How it should have become so is uncertain; on Freudian grounds it could be interpreted symbolically, on behavioral grounds it could perhaps be interpreted as a habit which has become essential to her peace of mind. Whatever may be the case, it is certainly a stereotyped form of behavior such as is commonly seen in regressed schizphrenics and is rather analogous to the way small children or infants refuse to be parted from some favorite (Houghton toy, piece & Ayllon, of rag, 1965, p.97) etc. 14
Dr. B sin evaluering av kostedamas atferd Herconstantandcompulsivepacingholding a broom in the manner she does could be seen as a ritualistic procedure, a magical action. When regression conquers the associative process, primitive an d archaic forms of thinking control behavior. Symbolism is a predominant mode of expression of deep seated unfilfilled desires and instinctual impulses. By magic, she controls other, cosmic powers are at her disposal and inanimate objectsbecomelivingcreatures. (Houghton & Ayllon, 1965, p.97) Fortsetter Pavlov, Thorndike, Watson og Skinner var alle klar over at studiet av var en biologisk vitenskap. Ettersom eksperimentell atferdsanalyse vokste fram som en tilnærming til psykologi var det sterk tendens til vektlegging av ontogenetisk innflytelse på atferd på bekostning av fylogenetisk eller evolusjons historisk innflytelse på arten. Medandreoptatav læring hvorspesifikerfaringer hosetindividforandrerdensatferd,framfor instinkter eller atferdsmessige predisposisjoner som et individ besitter som et resultat av sitt medlemskap i en spesifikk art. Pavlov, Thorndike og Skinner var engasjert i å etablere en systematisk mengde av data gjennom mange repetisjoner eller replikasjoner av nøye planlagte eksperimenter. 15
Kognitiv og atferdsanalytiske tilnærminger til atferd Teoretisk spørsmål i hukommelseslitteraturen er komplisert å forklare innenfor atferdsanalyse. For eksempel vil kognitive psykologer stille spørsmålet om: Er det en begrenset kapasitet for korttids minne hvor deler blir bare lagret for en kort periode? Videre er det en høy kapasitet i langtids minne hvor delene blir kodet og dermed forhindrer at informasjonen blir borte pga. glemsel eller vanskeligheter ved gjenvinning? Spørsmålene over er umulig å besvare fordi det framsatt teoretiske enheter som ikke er tilgjengelig for empiriske undersøkelser. Atferdsanalytiske tilnærmingen vil prøve å forstå og forklare atferd i henhold til allerede etablerte prinsipper innen atferdsanalyse og unngå spesielle sluttede teoretiske konstruksjoner som hukommelse, tenkning, osv. Cognitivists vs. behaviorists Buthedisputebetwenbehavioristsand cognitivists may stem as much from different ways of talking about behavior as from diferencesinresearchfindings. (Catania, 1998, p. 4) 16
Struktur vs. funksjon En strukturell tilnærming peker på strukturelle aspekter av atferd En funksjonell tilnærming vil vektlegge rollen ved manipulerbare variabler ved etablering av enheter Skille mellom verbal atferd og språk kan sammenlignes med skille mellom fysiologi og anatomi Biologer skiller mellom: Fysiologi fokus er på funksjonene ved det enkelte organ Anatomi fokus er på formen eller strukturen ved det enkelte organ 17
Hvorfor observere sin egen atferd? Folk husker nødvendigvis ikke nøyaktig ting som har skjedd, av forskjellige grunner. Studie hvor personer ønsket å ned i vekt (Stunkard, 1958). Observasjon av egen atferd gir muligheter for forbedring. (Watson & Tharp, 2002) Noen nettadresser http://www.teachyourchildrenwell.ca/home/mainpage.htm http://www.coedu.usf.edu/abaglossary/main.asp 18
Definisjoner fra Baldwin & Baldwin (2001) To klasser av problemer: Overskuddsatferd Underskuddsatferd Anvendt atferdsanalyse dreier seg i mange sammenhenger om å hjelpe folk å redusere overskuddsatferd, og også å lære folk ønskede ferdigheter. Fra Baldwin & Baldwin (2001) 19
Målatferd og målbetingelse Målatferd er den atferd som gjøres til gjenstand for tiltak eller registrering Målbetingelse er den betingelse det er et mål at atferden skal forekomme under eller kontroll av. Definisjoner av målatferd Fordeler ved at de er positivt definert Konkrete målbare Gir mulighet for å presentere forsterkere på jobben som er gjort og ikke nestenatferd. Objektive registreringer gir oss muligheten for å stille spørsmål og lage regler/tiltak for å korrigere problematferd Objektive data gir folk mulighet for evaluere de relative fordelene ved ulike tiltak. 20
Fra Baldwin og Baldwin (2001) Objektivitet En objektiv observasjon er helt enkelt en observasjon som kan verifiseres av mer enn en observatør På den måten kan en studie repliseres. Direkte og systematisk replikasjon (Sidman, 1960) 21
Eks. 1 gå trapper Watson og Tharp (2002) Eks. 2 drikking Watson og Tharp (2002) 22
Eks. 3 bruk av ordbok Watson og Tharp (2002) Eks. 4 studietid Watson og Tharp (2002) 23
Eks. 5 tid brukt til å gå Watson og Tharp (2002) Eks. 7 jogging Watson og Tharp (2002) 24
Fra Baldwin & Baldwin (2001) Baldwin og Baldwin (2001) Ni ulike taktiske grep: Lag en liste med konkrete eksempler Detaljinformasjon om problemet Observer egen atferd, ikke spekuler om den Strategien din bør alltid bygge på øke ønskelig atferd Spesifiser kjeden av hendelser som vil føre til at du når målet Observer andre folk som har hatt suksess med du prøver å gjøre, og prøv den samme strategien selv. Tenk ut flere alternative løsninger og velg en eller flere intervensjoner. Selv om målet ikke er en spesifikk atferd, så vil det å nå målet innebære en endring av noen typer atferd. 25
Fire regler ved selvobservasjon Foreta registrering når atferden forekommer, ikke utsett det til senere. Vær nøyaktig når du registrerer. Benytt skriftlige registreringer. Benytt et så enkelt registreringssystem som mulig. Det beste er om det blir lagt inn som del av dine vanlige rutiner. Watson og Tharp (2002) Viktige elementer Baseline Reliabilitet Trusler mot ekstern validitet Historie Modning Reaktivitet Sviktimåleinstrumentet( Instrumentation decay ) Statistisk regresjon 26
Datainnsamling Direkte observasjon Indirekte observasjon Spørreskjemaer (Baldwin & Baldwin, 2002) Ulike former for registrering Antall ganger atferden forekommer Frekvensen av atferd Mer korrekt rate Varigheten av atferd Prosent mestring Ratingscales (Baldwin & Baldwin, 2001) 27
Registreringsteknikker 1) Automatisk 2) Ved sluttprodukter 3) Ved direkte observasjon a) Hendelsesregistrering b) Frekvensregistrering c) Varighetsregistrering d) Intervallregistrering i. Kontinuerlig observasjon med intervall registrering ii. Tidsutvelgelse( momentary time sampling ) Hvordan regulere egen atferd? Watson og Tharp (2002) 28
Eks. med uforenlig atferd Oppgave Avklare målatferd Registreringsteknikker Skjema for registrering 29