Kunnskapens plass i psykoterapi. Betydningen av metode, teknikk og teori. Psykologiens dag Psykologisk institutt, UiO Hanne Weie Oddli

Transkript

1 Kunnskapens plass i psykoterapi. Betydningen av metode, teknikk og teori. Psykologiens dag Psykologisk institutt, Hanne Weie Oddli

2 Psykologisk kunnskap om virkningen av psykoterapi Psykologi og psykoterapi virker (Chorpita et al., 2011; Smith & Glass, 1977; Wampold, 2001, 2010) Virkningen kan generelt ikke forklares ved henvisning til spesifikke terapimodeller anvendt på spesifikke lidelser/diagnoser (Beutler, 2009; Norcross & Lambert, 2011; Wampold et al., 1997; Wampold, 2001, 2010)

3 Kunnskapens plass i psykoterapi Hva slags kunnskap er det spesielt relevant å snakke om her? Teori. Klinisk teori: Tilbyr forståelse/forklaringer og spesifiserer endringsmekanismer, teknikker og prosedyrer. Ferdigheter: Hvordan utøve behandlingen/anvende metodene

4 Fire store motorer for endring Endringsstrategier på tvers av spesifikk teori Klienten Alliansen mellom terapeut og klient Terapeuten Disse kan ikke forstås uavhengig av hverandre

5 Fellesfaktorer virksomme faktorer på tvers av tradisjon/klinisk teori Saul Rosenzweig (1936) Jerome Frank (1961) og Frank & Frank (1991): Det virksomme i all terapi ligger i retorikken. Overbevisende retorikk involverer: rasjonale, myte, ritual og emosjonsladet relasjon Grencavage & Norcross (1990): Fellesfaktorene favner: klientkarakteristika, terapeutkarakteristika, endringsprosessen og behandlingsstrukturen. Mest nevnt i litteraturen: Den terapeutiske alliansen (sorterer under endringsprosessen) Hanne Weie Oddli, PSYC6505

6 Principles of change - fellesfaktorer iflg. Goldfried (2009) Forventninger om at terapien kan bli nyttig Motivasjon Terapeutisk allianse Klientens bevissthet (awareness) om hva som virker inn på deres nåværende /aktuelle problemer Korrektive erfaringer Pågående realitetstesting Hanne Weie Oddli, PSYC6505

7 Hva betyr det gjenkjennelige på tvers? Felles underliggende struktur? Eller felles tidsånd (språk, kultur)? Viktige premissleverandører for psykoterapifaget generelt: Funksjonalisme, språk/diskursiv epistemologi, fenomenologi og eksistensialisme Alternativt: teoriene og tilhørende teknikker er forskjellige, men forskjellige teknikker kan gi opphav til de samme virksomme mekanismene

8 Stadig aktuelt spørsmål i forskningsfeltet: Felles eller unikt? Eksempler på spesifisitetsforskning: Forholdet mellom teknikk/spesifikke kliniske intervensjoner og ulike kjennetegn ved pasienter (F.eks Beutler, Forrester, Gallagher-Thompson, Thompson, & Tomlins, 2012) Forholdet mellom spesifikke kliniske strategier og motivasjon (Prochaska, diclemte, & Norcross, 1992; Norcross, Krebs, & Prochaska, 2011) Forholdet mellom alle disse og allianse (Beutler et al., 2012; Emmerling & Whelton, 2009) Forsøk på å integrere kunnskapen om de virksomme variablene gjøres altså ved å studere sammenhengene mellom variablene nærmere.

9 Faktorene henger sammen, og må forstås i sammenheng med hverandre For eksempel: Positivt utfall av terapi hadde sammenheng med ulike former for match mellom type intervensjon og forhold ved klienten. F.eks, god effekt: match mellom ekstrovert væremåte og handlingsorienterte terapeutiske intervensjoner, og mellom introvert væremåte og innsiktsorienterte intervensjoner. Alliansen spiller inn på en vesentlig måte - aktiverer kraften i matchen mellom intervensjonene og klientvariablene.

10 Generelt budskap: Komplekst samspill mellom teori, teknikk, allianse, klient og terapeut Teorispesifikke teknikker/prosedyrer kan ikke forstås uavhengig av konteksten de opptrer i. En vesentlig del av denne konteksten er alliansen: Teknikkene og strategiene utøves på en måte som gir både klienten og terapeuten en opplevelse av å samarbeide om et felles prosjekt.

11 Alliansen konteksten som virkeliggjør effekten av teknikk og teori Hvordan teknikkene sys sammen i et samspill har større betydning enn teknikkene i seg selv Alliansen er uttrykket for dette samarbeidet, og er derfor på et konseptuelt nivå over teknikk og strategi (Hatcher, 2010) Allianse, teknikker og strategier er derfor ikke variabler som kan flyttes på i forhold til hverandre. De henger konseptuelt sammen står i et logisk forhold til hverandre Terapeuten selv, i kraft av sin relasjonskompetanse, utgjør en vesentlig del av denne integreringen.

12 Felles eller unikt diskuteres fortsatt Gir opphav til ulike forskningsfokus: Studier av den relative effekten av de ulike faktorene. Etterstreber stadig mer nyanserte, hensiktsmessige matcher som vi kan ta med oss inn i vurderingen i terapirommet Studier av virksomme terapiprosesser på tvers av spesifikke tradisjoner. Eventuelle spesifiseringer vil ikke handle om teoretiske tradisjoner og teorispesifikke teknikker, men andre relevante prosessvariabler (utallige) Konseptuelle avklaringer, og å utvikle hensiktsmessige forståelser av effekten av terapi i sin helhet

13 Ingen konklusjon Spørsmålet om kunnskapens plass krever ulike perspektiver: Empiriske studier med ulike designs, deriblant analyser av sammenhenger mellom faktorer Konseptuelle/teoretiske avklaringer

14 Referanser Beutler, L. E., Forrester, B., Gallagher-Thompson, D., Thompson, L., & Tomlins, J. B. (2012). Common, specific, and treatment fit variables in psychotherapy outcome. Journal of Psychotherapy Integration, 22, Chorpita, B. F., Daleiden, E. L., Ebesutani, C., Young, J., Becker, K. D., Nakamura, B. J., Starace, N. (2011). Evidence-based treatments for children and adolescents: An updated review of indicators of efficacy and effectiveness. Clinical Psychology: Science and Practice, 18, Emmerling, M. E., & Whelton, W. J. (2009). Stages of change and the working alliance in psychotherapy. Psychotherapy Research, 19, Frank, J. D. (1961). Persuasion and healing: A comparative study of psychotherapy. Baltimore: Johns Hopkins University Press. Frank, J. D. & Frank, J. B. (1991). Persuasion and healing: A comparative study of psychotherapy (3 rd ed.). Baltimore: The Johns Hopkins University Press. Goldfried, M. R. (2009). Searching for therapy change principles: Are we there yet? Applied and Preventive Psychology, 13, Grencavage, L. M. & Norcross, J. C. (1990). Where are the commonalities among the therapeutic common factors? Professional Psychology: Research and Practice, 21,

15 Referanser Hatcher, R. L. (2010). Alliance theory and measurement. In J. C. Muran, & J. P. Barber (Eds.), The therapeutic alliance. An evidence-based guide to practice (pp. 7-28). New York: The Guilford Press. Norcross, J. C., Krebs, P. M., & Prochaska, J. O. (2011). Stages of change. In J. C. Norcross, (Ed.), Psychotherapy relationships that work: Evidence-based responsiveness. Second edition (pp ). New York: Oxford University Press. Norcross, J. C., & Lambert, M. J. (2011). Evidence-based therapy relationships. In J. C. Norcross (Ed.), Psychotherapy relationships that work. Evidence-based responsiveness (pp. 3-21). New York: OXFORD. Prochaska, J. O., diclemente, C. C., & Norcross, J. C. (1992). In search of how people change. Applications to addictive behaviors. American psychologist, 47, Rosenzweig, S. (1936). Some implicit common factors in diverse methods of psychotherapy: At last the Dodo said, Everybody has won and all must have prizes. American Journal of Orthopsyciatry, 6, Smith, M. L., & Glass, G. V. (1977). Meta-analysis of psychotherapy outcome studies. American Psychologist, 32,

16 Referanser Wampold, B. E., Mondin, G. W., Moody, M., Stich, F., Benson, K., & Ahn, H. (1997). A metaanalysis of outcome studies comparing bona fide psychotherapies: Empirically: All must have prizes. Psychological Bulletin, 122, Wampold, B. E. (2001). The great psychotherapy debate. Models, methods, and findings. Mahwah: Lawrence Erlbaum Associates. Wampold, B. E. (2010a). The research evidence for common factors models: A historically situated perspective. In B. L. Duncan, S. D. Miller, & B. E. Wampold (Eds.), The heart and soul of change. Delivering what works in therapy (2 nd. ed.)(pp ). Washington, DC: American Psychological Association. Wampold, B. E. (2010b). The basics of psychotherapy. An introduction to theory and practice. Washington, DC: American Psychological Association. Webb, C. A., DeRubeis, R. J., & Barber, J. P. (2010). Therapist adherence/ competence and treatment outcome: A meta-analytic review. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 78, doi: /a