Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med arbeidstakermedvirkning i HMS-styring hos Transocean Aktivitetsnummer 402000007 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-Flyttbare Deltakere i revisjonslaget Ingvill Hagesæther Foss, Tone Guldbrandsen, Elisabeth Lootz, Leif J Dalsgaard Oppgaveleder Ingvill Hagesæther Foss Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) førte i perioden 3.3. 21.6. 2011 tilsyn med arbeidstakermedvirkning i HMS-styring i Transocean. Tilsynet ble gjennomført ved møter og intervjuer hos Transocean og Ptil i Stavanger. 2 Bakgrunn Petroleumstilsynet har i de siste par årene hatt særlig oppmerksomhet rettet mot partssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten. Våre erfaringer viser at aktørene i norsk petroleumsvirksomhet i stor grad har på plass det formelle apparatet med vernetjeneste og arbeidsmiljøutvalg, mens praktiseringen av arbeidstakermedvirkning ellers er svært variabel. I følge rammeforskriften 13 skal den ansvarlige sikre at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte gis anledning til å medvirke i saker som har betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten. Hensikten med arbeidstakermedvirkning er blant annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring for å sikre at saker blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger som angår helse, miljø og sikkerhet, og å gi arbeidstakerne muligheten til å ha innflytelse på sin egen arbeidssituasjon. Bestemmelsen innebærer at arbeidstakerne gis reell mulighet til å påvirke arbeidsmiljø og sikkerhet i virksomheten. Med reell mulighet menes at arbeidstakerne involveres så tidlig i beslutningsprosessen at deres innspill utgjør en del av beslutningsgrunnlaget. Kompetanse og kjennskap til relevante risikoforhold i petroleumsvirksomheten, er en forutsetning for å medvirke. Det samme er tid til å forberede, gjennomføre og følge opp oppgavene på en god måte. 3 Mål
2 Hensikten med tilsynsaktiviteten var å verifisere om arbeidstakermedvirkning i Transocean praktiseres etter kravene i regelverket. 4 Resultat Under tilsynet kom det fram en uttalt vilje til å få samarbeidet mellom partene til å fungere. Bedriften har fungerende arbeidsmiljøutvalg (AMU) og verneombudsordning og det er i tillegg etablert prosedyrer og arenaer for samhandling. Transocean har flere fagforeningstillitsvalgte i full stilling og ett koordinerende hovedverneombud med minst 50 % fristilling. Det ble ikke avdekket avvik, men det ble identifisert forbedringspunkter. Det var uklarheter i forståelsen av forskjellen mellom brukermedvirkning og representativ medvirkning, og dermed kunne det ikke sikres rett involvering i alle tilfeller. Praktisering og etterlevelse av interne rutiner knyttet til arbeidstakermedvirkning var ikke entydig. Det framkom mangelfull tilrettelegging for reell arbeidstakermedvirkning før sentrale beslutninger i større prosjekter ble fattet. På innretningene var det ikke i tilstrekkelig grad lagt til rette for systematisk arbeidstakermedvirkning. Det var uklart om verneombudene hadde tilstrekkelig tid og kompetanse til fullt ut å gjennomføre sine oppgaver. Det var også forbedringspotensial knyttet til informasjonsflyt mellom vernetjenesten og selskapet, og mellom ulike deler av vernetjenesten. HSE i Storbritannia har utarbeidet en rapport om human and organizational factors på Transoceans innretninger i Storbritannia. Denne rapportens relevans for Transocean i Norge var tema i tilsynet, men det ble ikke avdekket forbedringspunkter knyttet til denne rapporten. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Forbedringspunkter 5.1.1 Skille mellom direkte og representativ medvirkning Uklart skille mellom direkte medvirkning (brukermedvirkning) og representativ medvirkning (verneombud eller andre valgte representanter fra arbeidstakersiden). - Det kom fram i intervju at det var liten bevissthet i selskapet og blant noen av arbeidstakerne om forskjellen mellom direkte og representativ medvirkning. - I matrise for arbeidstakermedvirkning skilles det mellom arbeidstakermedvirkning og brukermedvirkning uten at begrepene blir definert.
3 - I prosjekter la ledelsen vekt på å involvere relevante brukere. I mange tilfeller var også vernetjenesten og tillitsvalgte med, men det var i mindre grad systematikk i dette. - Representanter for arbeidstakerne ga uttrykk for at de ikke i tilstrekkelig grad ble gitt mulighet til å utpeke deltakere for å ivareta arbeidstakermedvirkning i sentrale prosjekter. Representanter for selskapet sa imidlertid at de i noen tilfeller opplevde liten respons fra arbeidstakersiden når det gjaldt utpeking av slike deltakere. Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 2 om valg av verneombud og 4 om verneombudets oppgaver. 5.1.2 Interne rutiner og styringsverktøy Det var forbedringspotensial knyttet til forståelse, implementering og etterlevelse av interne rutiner for arbeidstakermedvirkning. Begrunnelse - I forkant av tilsynet fikk Ptil oversendt en matrise for arbeidstakemedvirkning i Transocean. Den formelle statusen til denne matrisen var vanskelig å se for oss. Den viser en oversikt over hvilke oppgaver som krever medvirkning, hvem som skal medvirke, og til en viss grad hvordan det skal foregå. I intervju kom det fram at ikke alle verneombudene var kjent med matrisen, og noen fortalte at de nettopp hadde fått den tilsendt. De ga uttrykk for at rutinene som er beskrevet i matrisen ikke alltid ble fulgt. Heller ikke fra arbeidsgiversiden ble det referert til matrisen for å beskrive rutiner for tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. - I matrisen står det at VO skal medvirke eller informeres, og HVO skal medvirke i alle faser av riggoppgraderingsprosjekter/sps. Under intervjuene kom det frem at dette ikke ble fulgt i alle prosjekter. - Det kom i intervjuene fram ulike oppfatninger av interne rutiner for når det skal etableres prosjektgruppe for å forberede riggoppgraderinger/sps, og når arbeidstakerne skal involveres. De fleste hadde en oppfatning om at det innen 18 måneder før riggen skulle til land skulle etableres en arbeidsgruppe som skulle forberede oppgraderingen, velge ut de aktuelle forbedringsprosjekt som skulle gjennomføres, og sette opp budsjett for dette. Fra noen representanter for ledelsen ble det imidlertid indikert at de 18 månedene mer var et uttrykk for en intensjon og et framtidig mål enn at det var gjeldende på tidspunktet for tilsynet. - Det kom frem under intervjuene at det i en rekke tilfeller var uklart for lederne når og i hvilke sammenhenger verneombud skulle involveres for å ivareta krav om formell medvirkning. - HVO ga uttrykk for at de ikke alltid fikk velge ut representant for vernetjenesten, men at dette i enkelte tilfeller ble gjort av lederne. Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet. Rammeforskriften 13 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning
4 5.1.3 Kommunikasjon mellom vernetjenesten og bedriften, og internt i vernetjenesten. Det var forbedringspotensial knyttet til interne rutiner for informasjonsflyt til vernetjenesten fra bedriften, og mellom de ulike delene av vernetjenesten. - Under intervjuene kom det frem at en del av informasjonen fra bedriften bare går til KHVO, som igjen skal distribuere dette videre i verneapparatet. Dette kan virke lite hensiktsmessig i og med at KHVO har 50 % stilling. - Mye informasjon fra bedriften går til en felles postboks for verneombudene på den enkelte innretning. Når et VO er tilbake etter en fire ukers friperiode på land, kan det være mye post for gjennomlesing. En del arbeidstakere sa at det var krevende å finne tid til å gjennomgå all informasjonen tilstrekkelig grundig. Det var vanskelig under intervjuene å etterprøve hvem som faktisk var informert om hva, og hvem som i følge interne rutiner, skulle vært informert. - Det ble opplyst at det var lite systematisk utveksling av informasjon både mellom de enkelte skift og mellom vernetjenesten på de forskjellige innretningene i selskapet. Tildels var det også mangelfull informasjonsflyt mellom land og offshore. Arbeidsmiljøloven 8-1 om plikt til informasjon og drøfting og 8-2 om gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting 5.1.4 Planlegging og tid til vernearbeid Utilstrekkelig systematikk i tilrettelegging for vernearbeid. - Ut fra mottatte dokumenter eller intervjuene kan vi ikke se at det foreligger en beskrivelse av verneombudenes arbeidsoppgaver eller estimert tidsbruk. - Verneombudene oppga at de deltok i faste møter og gjennomførte vernerunder i sitt verneområde på innretningen, men at det varierte hvor mye tid som kunne brukes på dette, og om det var akseptabelt å gjøre det innenfor normal arbeidstid. - Det kom fram i intervjuer at verneombudene i stor grad opplevde at de ikke hadde tilstrekkelig tid til å forberede seg til møter, og at de derfor ikke fikk bidratt på en god nok måte med innspill i møtene. - K-HVO var involvert en rekke prosjekter som representant for verneombudene. Vi stiller spørsmål ved om en 50% stilling er tilstrekkelig for KHVO i en bedrift med så stor aktivitet på norsk sokkel. Arbeidsmiljøloven 6-2 om verneombudets oppgaver og 6 5 om utgifter, opplæring mv. Forskrift om vernearbeid og arbeidsmiljøutvalg 4 om verneombudets oppgaver og 12 om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg
5 5.1.5 Utilstrekkelig kompetanse om relevante risikoforhold Utilstrekkelig opplæring av verneombud om risikoforhold knyttet til arbeidet i verneområdene og innen petroleumsindustrien - Ut fra overleverte dokumenter og intervjuer kom det frem at det ikke var satt krav til opplæring for verneombud ut over kravene i Forskrift om vernearbeid og arbeidsmiljøutvalg 4 og 12. Eksempelvis var spesielle risikoforhold knyttet til f eks bruk av utstyr, ergonomiske utfordringer, støyforhold eller kjemikalier som er i bruk på de enkelte innretningene, ikke adressert i opplæringen. Det var heller ikke krav til gjennomføring av regelverkskurs. - Verneombudene oppga at de i begrenset grad bidro til å identifisere risikoforhold som burde kartlegges på innretningene de representerte. De deltok også i liten grad i utarbeidelse av plan for kartlegging av helse- og arbeidsmiljøforhold. - Under intervjuene ble vi fortalt at Transocean hadde en årlig HMS-konferanse for verneombudene og at det blir holdt faglige presentasjoner der. Denne konferansen var ikke gjennomført det siste året. Arbeidsmiljøloven 6-2 om verneombudets oppgaver og 6 5 om utgifter, opplæring mv. Forskrift om vernearbeid og arbeidsmiljøutvalg 4 om verneombudets oppgaver og 12 om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg 5.1.6 Reell arbeidstakermedvirkning i riggoppgraderingsprosjekter Mangelfull mulighet til reell arbeidstakermedvirkning i riggoppgraderingsprosjekter/sps - I matrisen om arbeidstakermedvirkning står det at arbeidstakerne skal involveres 18 måneder før riggoppgraderinger (SPS) iverksettes. Under intervjuene kom det frem at verneombudene ikke var involvert i prosjektteam 18 måneder før SPS av Polar Pioner, og heller ikke under planleggingsfasen av SPS for Winner. - Under intervjuene ble det bekreftet både fra ledelse og arbeidstakere at formell arbeidstakermedvirkning etableres i slike prosjekter etter at budsjett i stor grad er fastlagt. Representanter fra arbeidsgiversiden sa at det var satt opp et grovbudsjett over planlagte modifikasjoner og utbedringer 18 måneder før SPS, men at det ikke var endelig besluttet at det var nettopp disse aktivitetene som skulle finne sted. Det var fremdeles mulig å komme med innspill. Verneombudene sa de opplevde at beslutningene allerede var tatt når de ble involvert og at det derfor var vanskelig å ivareta reell arbeidstakermedvirkning knyttet til SPSene. Arbeidsmiljøloven 6 5 om utgifter, opplæring mv. Forskrift om vernearbeid og arbeidsmiljøutvalg 4 om verneombudets oppgaver
6 Andre kommentarer Bruken av START-kort (observasjonskort) har vært et tema som over tid har vært konfliktfylt i forholdet mellom tillitsvalgte og ledelse i Transocean. Under tilsynet ble det avdekket ulike oppfatninger av hva som er hensikten med START-kortene, og hvordan de skal brukes. Det var også ulike oppfatninger av hvordan mindre tekniske forhold skal rapporteres på innretningen, og hvorvidt START-kortene skal brukes til dette. 6 Deltagere fra Petroleumstilsynet Ingvill Hagesæther Foss tilsynsdirektør (oppgaveleder) Leif J. Dalsgaard Kontaktperson flyttbare innretninger Tone Guldbrandsen Arbeidsmiljø Elisabeth Lootz - Arbeidsmiljø 7 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: Matrise for arbeidstakermedvirkning Referat fra riggsvise verneombudsmøter på Transocean Artic leader, Winner, Leader Winner, Searcher, Polar Pioneer. Sjekkliste for verneombudsrunde Transocean Artic Møtereferat 26022011 Artic VO-møte Møtereferat 20022011 Transocean Leader HSE Meeting Report Polar Pioner Logg VO-saker 12. mars Møtereferat 12032011 Polar Pioner crew 6 12.3.11 Møte 27022011 Transocean Searcher HSE meeting report VO-møte Winner Logg VO-saker Møtereferat 05032011 Transocean Winner møtereferat uke 9 OIM Hovedavtale kap. 11 Samarbeidsforhold - Lederne Hovedavtale kap 5 Samarbeidsforhold DSO Hovedavtale kap. 5 Samarbeidsforhold IE Hovedavtale kap. 5 Samarbeidsforhold SAFE Training Matrix Innholdsfortegnelse ledertrening Power Point presentasjon holdt av Inger Aase og Anja Danielsen Presentasjon 24.3.2011 Vernetjenestens presentasjon Transocean organisasjonskart NRY-Management Retningslinje for verneombudsarbeid datert 9.12.2008 Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.