Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2011 ISBN 978-82-7492-247-1 ISSN 1890-5226 KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS Heidi Rapp Nilsen Norut Tromsø 2011
Prosjektnavn Prosjektnr Oppdragsgiver(e) Troms Fylkeskommune Oppdragsgivers ref Asbjørg Fyhn Rapportnr Dokumenttype Status 07/2011 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider 1890-5226 978-82-7492-247-1 32 + vedlegg Prosjektleder Signatur Dato Arild Buanes (sign.) 12.04.2011 Forfatter (e) Heidi Rapp Nilsen Tittel Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon. Kommunene i Troms Resymé Rapporten sammenstiller et datagrunnlag som sier noe om dagens situasjon angående klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket. Troms fylke har vedtatt en klimapolitisk strategi. Utarbeiding av sektorvise handlingsplaner for klima og energi er et overordnet tiltak i strategien. Både for utarbeidelse av disse og for bedre integrering av klima og energispørsmål i øvrig fylkeskommunal planlegging er det behov for et oppdatert og systematisert fakta- og kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket totalt, og for de enkelte kommuner. Rapporten gir en oversikt over hvilken informasjon som finnes for ulike sektorer og næringer, og er dermed også et grunnlag for avklaringer av hvilke saksområder og sektorer det vil være viktig å fokusere på i tiden fremover. Emneord Energipolitikk, klimapolitikk, kommuner, fylkeskommune Noter Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: 77 62 94 00 77 62 94 01 post@norut.no 2
FORORD Troms fylke har vedtatt en klimapolitisk strategi. Utarbeiding av sektorvise handlingsplaner for klima og energi er et overordnet tiltak i strategien. Både for utarbeidelse av disse og for bedre integrering av klima og energispørsmål i øvrig fylkeskommunal planlegging er det behov for et oppdatert og systematisert faktaog kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket totalt, og for de enkelte kommuner. I tillegg til å få et datagrunnlag som sier noe om dagens situasjon angående klimagassutslipp og energibruk i fylket, og hvor man har potensial for reduksjoner, er det viktig å få et datagrunnlag som siden kan brukes for å undersøke hvilke forbedringer man faktisk har fått til. Fylkeskommunen har inngått en avtale med Norut Tromsø om å utarbeide en slik rapport, som her foreligger. En detaljert og næringsspesifikk oversikt over utslipp og energibruk i den enkelte kommune, finnes i separate vedlegg som kan fåes ved henvendelse til oppdragsgiver. Rapporten er utarbeidet av Heidi Rapp Nilsen ved Norut Tromsø. Arild Buanes Tromsø 18.03.2011
Figurer og tabeller Tabell 2.1 Totale utslipp fra alle kommunene i Troms, på 6 utvalgte år. Tabell 2.2 Totale utslipp i Troms fordelt på kilde. Tabell 2.3 Totale utslipp fra kommunene i Troms, på 6 utvalgte år, eksklusiv kategorien Industri og bergverk i Lenvik kommune Figur 2.1-2.4 Kommunenes utslipp i 2008 fordelt på kilde. Tabell 3.1 Energibruk i Troms målt i Gwh fordelt på type energibærer Figur 3.1 Forbruk av ulike energikilder i 2008 Figur 3.2 Husholdningers stasjonære energibruk, per innbygger i 2008. Tabell 3.2 Utvikling i energibruk i Troms, fordelt på kilder. Indeksert. Tabell 3.3. Utvikling i energibruk for landet. Indeksert Tabell 4.1 Energiproduksjon i kommunene 4
INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Figurer og tabeller Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 1 INNLEDNING... 7 2 UTSLIPP FORDELT PÅ KOMMUNENE I TROMS... 8 3 ENERGIBRUK OG ENERGIBÆRERE... 15 4 OM PRODUKSJON AV ENERGI I KOMMUNENE... 19 4.1 Kommuner der Hålogaland Kraft (HLK) har områdekonsesjon... 21 4.2 Kommuner der Nord Troms Kraftlag AS har områdekonsesjon... 24 4.3 Kommuner der Alta Kraftlag AS har områdekonsesjon... 25 4.4 Kommuner der Troms Kraft Nett AS har områdekonsesjon... 25 5
1 INNLEDNING For å forsøke å sikre at data blir tilgjengelige i framtiden bør man følge de anbefalinger som legges fra sentrale myndigheter om kategorier for rapportering. Dette betyr at vi følger de retningslinjer som Enova lager for utarbeiding av faktagrunnlag. Fakta- og datagrunnlag skal dermed kunne sammenstilles med energi- og klimaplanarbeidet på kommunenivå, når kommunene har fulgt Enova s retningslinjer for de kommunale energi- og klimaplanene. Vi har også i størst mulig grad basert rapporten på SSB sine tilgjengelige data. Data presenteres for hver enkelt kommune i Troms fylke, og samlet for Troms fylke. I tillegg presenteres data for Norge samlet, for å sammenligne med Troms og Nord-Norge. SSB sin statistikk omfatter tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyotoprotokollen: Karbondioksid (CO 2 ), lystgass (N 2 O) og metan (CH 4 ). Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i 2008. Av beregningstekniske årsaker er fluorgassene HFK, PFK og SF 6 ikke inkludert. At dekningsgraden ikke er 100 prosent, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner, med unntak av kommuner som har produksjon av aluminium eller magnesium. Dette gjelder ikke kommunene i Troms. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyoto-protokollens basisår. Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, fra sjøfart utenfor havn, samt luftfart over 100 meter. Vi har ikke benyttet graddagskorrigering av energiforbruk. Fra nettselskapenes lokale energiutredninger presenterer vi lokale energikilder, lokal energiproduksjon, nettkapasitet og forventet tilbud og etterspørsel. Disse sammenstilles med de regionale energiutredningene utarbeidet av Hålogaland Kraft AS og Troms Kraft Nett AS. Rapportene heter henholdsvis Kraftsystemutredning 2010-2019. Nordre Nordland og Sør-Troms og Kraftsystemutredning for Troms. 2010-2019. For denne delen har vi på enkelte områder supplert med nyere informasjon fra NVE. Denne rapporten omtaler ikke energiøkonomisering i kommunene, men ENØK-tiltak i de kommunale klima- og energiplanene er tabellarisk sammenfattet i et eget vedlegg. Energiøkonomisering er ansett som det mest bærekraftige virkemidlet i klima- og energisammenheng, og kan påvirke framtidige utslippstall og energibruk betydelig. Rapporten omtaler heller ikke binding av CO 2 i skog. 7
2 UTSLIPP FORDELT PÅ KOMMUNENE I TROMS De samlede utslippstall for Troms fylke preges av Finnfjord AS i Lenvik kommune. Bedriften er en av Europas største enkeltverk for produksjon av ferrosillisium og microsilicia. Ferrosillisium er et nødvendig innsatsmateriale ved produksjon av stål, og microsilicia er tilsatsmateriale ved produksjon av betong og ulike konstruksjonsmaterialer. I produksjonsprosessen brukes kull og koks som karbonkilde eller reduksjonsmiddel. Finnfjord AS står for ca 1/3 av utslippene i Troms, og er Norges 14. største utslipper av klimagasser. Bedriften har imidlertid ambisjoner om å bli verdens første karbonnøytrale produsent av disse produktene. Som vi ser av tabell 2.1 på neste side, er trenden for de totale utslipp i Troms stigende. Økningen siden 1991 er 18%. Trenden på landsbasis er en økning for Fastlands-Norge på 15% fra 1991 til 2008. Veksten har skjedd i de aller fleste kommuner og for de aller fleste utslippskilder. I Troms har 16 kommuner hatt økning i utslippene i denne perioden. Utslipp fra kilder som avfallshåndtering og oppvarming (utenom industri) er imidlertid redusert i perioden. Dette gjelder også for Troms fylke samlet. Videre i tabell 2.1 ser vi at 9 kommuner har hatt en nedgang siden 1991. For Bardu, Ibestad og Karlsøy er nedgangen i absolutte tall såpass liten at de regnes som tilnærmet uendret, også for å ta høyde for variabel datakvalitet. De 6 kommunene som da har hatt en reell nedgang er, i alfabetisk rekkefølge: Harstad (7 %), Salangen (8 %), Sørreisa (18 %), Torsken (21%), Tranøy (18 %) og Tromsø (11 %). Tallene er fremdeles små også her i forhold til det totale utslippet i fylket - med unntak av Tromsø der nedgangen utgjør om lag 20 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det er håndtering av metangass fra avfallsanlegg som gjør det største utslaget for Tromsø kommune. 8
Tabell 2.1. Totale utslipp fra alle kommunene i Troms, på 6 utvalgte år. Måleenhet: 1000 tonn CO2 ekvivalenter År Kommune 1991 1995 2000 2005 2007 2008 Endring (%) 1991-2008 Balsfjord 55,4 54,3 55,7 59,6 59 58,7 6,0 Bardu 29,4 29,6 29,1 28,4 29 28,9-1,7 Berg 4,5 5 5,6 5,6 6 6,5 44,4 Bjarkøy 3,6 3,4 3,2 4 4 4,2 16,7 Dyrøy 6,5 6,9 6,7 6,3 6,6 6,7 3,1 Gratangen 8,3 7,6 8,3 8,8 9,8 9,7 16,9 Harstad 66,6 65,4 64 63 63,8 61,7-7,4 Ibestad 8 7,9 7,4 7,7 8,3 7,7-3,8 Karlsøy 9,6 10,4 11,5 9,3 10,2 9,5-1,0 Kvæfjord 18,7 19,4 18,1 18,7 20 19,3 3,2 Kvænangen 11,6 12 12,6 12,6 12,9 12,7 9,5 Kåfjord 15,1 15,7 15,1 15,3 16 15,4 2,0 Lavangen 5,5 5,7 5,5 5,3 5,9 5,9 7,3 Lenvik 190,4 244,7 352 253 261,8 340,7 78,9 Lyngen 14,6 16,1 16 16,8 16 16,3 11,6 Målselv 50,7 50,9 48,7 51,7 55,7 54,2 6,9 Nordreisa 30,5 31,5 31,7 30,5 34,5 33,5 9,8 Salangen 10,6 11 10,1 9,7 10 9,8-7,5 Skjervøy 5,7 6,5 6,8 5,9 6,6 7,1 24,6 Skånland 15,7 16,2 16,3 16,3 17,1 17 8,3 Storfjord 14,6 14,3 13,9 15,4 16,1 15,6 6,8 Sørreisa 18,8 17,6 16,7 15,7 15,7 15,5-17,6 Torsken 3,4 2,8 2,8 2,7 3,1 2,7-20,6 Tranøy 8,9 8,7 7,6 7,1 7,6 7,3-18,0 Tromsø 176 174 172,3 149,3 159,7 156,7-11,0 Totalt 782,7 837,6 937,7 818,7 855,4 923,3 18,0 I tabell 2.2 under ser vi de samme totale utslipp per år for Troms fylke som tabell 2.1. over, men denne gang fordelt på type utslipp og kilde. Her ser vi at husholdningenes stasjonære utslipp er redusert med hele 2/3 i perioden. 9
Tabell 2.2 Totale utslipp i Troms fordelt på kilde (i 1000 tonn CO 2- -ekv. ). Type utslipp Kilde til utslipp 1991 1995 2000 2005 2007 2008 %-endring 1991-2008 Mobil Tunge kjøretøy: diesel 54 64 68 73 77 74 forbrenning etc. 37 Annen mobil forbrenning 38 50 47 53 70 66 74 Lette kjøretøy: bensin 159 150 139 124 112 104-35 Lette kjøretøy: diesel etc. 33 46 58 81 109 118 258 Luftfart 13 15 18 14 17 20 54 Motorsykkel - moped 1 1 2 3 3 4 300 Skip og båter 20 20 23 25 25 24 20 Tunge kjøretøy: bensin 1 1 1 2 2 2 100 Totalt Mobil 318 347 355 374 415 410 29 forbrenning Prosessutslipp Avfallsdeponigass 49 43 40 23 18 19-61 Annet 9 9 8 10 11 10 11 Industri og bergverk 150 206 315 214 219 300 100 Landbruk 135 129 122 115 112 113-16 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 Totalt Prosessutslipp 343 387 484 361 360 442 29 Stasjonær Andre næringer 44 43 37 36 35 35-20 forbrenning Forbrenning av avfall og deponigass 2 2 1 2 1 1-50 Husholdninger 49 35 34 27 22 15-69 Industri og bergverk 27 24 25 20 22 20-26 Olje- og gassvirksomhet 0 0 0 0 0 0 0 Totalt Stasjonær forbrenning 122 103 98 84 81 71 42 Totalt 783 838 938 819 855 923 18 Det er altså Lenvik kommune med Finnfjord AS som i hovedsak påvirker utviklingen for totaltallene i Troms. Når vi tar ut kategorien Industri og Bergverk fra Lenvik kommune, så har Troms fylke tilnærmet samme mengde utslipp i 1991 som i 2008, eller en nedgang på 1,6 % - slik tabell 2.3 under viser. 10
Tabell 2.3 Totale utslipp fra kommunene i Troms, på 6 utvalgte år, eksklusiv kategorien Industri og bergverk i Lenvik kommune. Målt i 1000 tonn CO 2 ekvivalenter År 1991 1995 2001 2005 2007 2008 Endring (%) Total 632 632 624 605 635 622 1,6 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og 2008. I de følgende figurene er kommunene delt inn i 4 grupper, etter hvor store utslipp de har (fremstillingen er ikke korrigert for folketall eller industriaktivitet). Merk at verdiene på de horisontale aksene derfor varierer mellom de ulike diagrammene og gruppene. Tallene er fremdeles i 1000 tonn CO 2 ekvivalenter. Bakgrunnsdata for disse 4 stolpediagrammene finnes i Vedlegg 1. 8 7 6 5 4 3 2 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning 1 0 199120081991200819912008199120081991200819912008 Berg Bjarkøy Dyrøy Lavangen Skjervøy Torsken Figur 2.1 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og 2008. 1000 tonn CO 2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med lavest utslipp) 11
14 12 10 8 6 4 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning 2 0 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 Gratangen Ibestad Karlsøy Kvænangen Salangen Tranøy Figur 2.2 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og 2008. 1000 tonn CO 2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med nest lavest utslipp) 25 20 15 10 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning 5 0 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 Kvæfjord Kåfjord Lyngen Skånland Storfjord Sørreisa Figur 2.3 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og 2008. 1000 tonn CO 2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med nest høyest utslipp) 12
1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 1991 2008 400 350 300 250 200 150 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning 100 50 0 Balsfjord Bardu Harstad Lenvik Målselv Nordreisa Tromsø Figur 2.4 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og 2008. 1000 tonn CO 2 ekvivalenter. (Gruppering:De 7 kommunene med høyest utslipp) Som vi har kommentert tidligere for Tromsø kommune så er det 2 forhold som fører til nedgang i utslipp; håndtering av metangass fra deponi, samt nedgang i utslipp fra stasjonær forbrenning. I samme periode er det en økning i utslipp fra mobil forbrenning i Tromsø kommune. Den samlede reduksjonen er imidlertid større enn økningen, slik at vi får en netto nedgang i utslipp for denne kommunen. 13
14 Til slutt i dette kapitlet er det viktig å presisere at man må se nedgangen i utslippene i Troms, eksklusiv Lenvik, i sammenheng med økning i energibruk, presentert i kapittel 3. Fra et miljøsynspunkt er det ikke kun direkte utslipp som påvirker naturen. Også mengde energi sier noe om hvor mye ressurser vi som samfunn forbruker både gjennom forbruk av energi, men også gjennom mengde materialer som denne energien anvendes på.
3 ENERGIBRUK OG ENERGIBÆRERE Dette kapitlet gir en oversikt over de ulike energibærerne i fylket, på kommunenivå, og fordelt på de ulike sektorene. Deretter sammenlignes utvikling av energibærere i landsdelen med hele landet. Tabell 3.1 Energibruk i Troms målt i Gwh fordelt på type energibærer. Sum av Energibruk, tid energitype 2005 2006 2007 2008 Avfall 15,7 15,7 15,8 15,7 Bensin, parafin 649,1 634,6 615,4 582,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1034,6 1153,3 1212,2 1221,5 Elektrisitet 4618,4 4009,1 4549,3 4899,3 Gass 26,9 28,2 24 28,7 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,7 1,4 0,8 0,5 Tungolje og spillolje 13,6 24,2 25,7 18,7 Ved, treavfall og avlut 277,7 310,9 293,3 298,9 Totalt 6636,7 6177,4 6736,5 7066 Vi ser at trenden disse årene er en økning for alle kategoriene, med unntak av gruppene Bensin, parafin og Kull m.m. som har hatt nedgang. Det fins ikke sammenlignbare data for flere år enn de som her er presentert. 15
Energikilder Elektrisitet Diesel-, gass- og lett fyringsolje m.m. Bensin og parafin Ved, treavfall og avlut Gass, kull, koks, tung- og spillolje Avfall Figur 3.1 Forbruk av ulike energikilder i 2008 I figur 3.1 viser størrelsen på paiene det total energibruk i den enkelte kommune. Inndelingen i farger viser hvilke energikilder eller energibærere som forbrukes. De eksakte tallene som ligger til grunn for denne figuren finnes i vedleggene. 16
Husholdningers energibruk pr. innbygger Under 11 MWh 11-12 MWh 12-13 MWh Over 13 MWh Figur 3.2 Husholdningers stasjonære energibruk, per innbygger i 2008. Denne figuren viser husholdningenes stasjonære energibruk per innbygger. Husholdningene omfatter boliger, hytter og fritidshus. Vi ser at 1/3 av kommunene her har et høyt forbruk. Årsaken til dette, for den enkelte kommune, er i noen grad omtalt av nettselskapenes lokale energiutredning. Det sies da at dette har sammenheng med relativt gammel bygningsmasse, oppvarmingskrevende klima, brukervaner, og en høy andel eneboliger. Landsgjennomsnittet i 2008 var 9,2 MWh. Tabell 3.2 Utvikling i energibruk i Troms, fordelt på næring. Indeksert (2005=1,0). 2005 2006 2007 2008 I alt 1,00 0,92 1,03 1,08 Stasjonær energibruk. Primærnæring 1,00 1,03 0,94 1,74 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk 1,00 0,39 1,00 1,27 m.v. Stasjonær energibruk. Tjenesteyting 1,00 1,02 1,02 1,04 Stasjonær energibruk. Husholdninger 1,00 0,99 0,97 0,97 Mobil energibruk. Veitrafikk 1,00 1,04 1,08 1,10 Mobil energibruk. Fly 1,00 1,10 1,20 1,35 Mobil energibruk. Skip 1,00 0,92 1,03 0,96 Mobil energibruk. Annen mobil 1,00 1,33 1,33 1,25 17
Vi ser at energiforbruket i Troms har økt fra 2005 til 2008. Det er registrert en dobling i energibruk i primærnæringene fra 2007 til 2008. Denne økningen skyldes mest sannsynlig en feilregistrering hos SSB. De totale tallene for denne næringen er imidlertid så små at de ikke påvirker totalen fra 2007 til 2008, når vi kun bruker 2 desimaler. De kategoriene som har hatt størst økning i energibruk siden 2005 er dermed Industri og bergverk, og Fly. Det husholdningsrelaterte forbruket har hatt en svak og jevn reduksjon. Husholdninger inkluderer her boliger, hytter og fritidshus. Tabell 3.3. Utvikling i energibruk for landet. Indeksert (2005=1,0). 2005 2006 2007 2008 I alt, landet 1,00 1,01 1,06 1,06 Stasjonær energibruk. Primærnæring 1,00 0,95 0,98 1,12 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk m.v. 1,00 1,01 1,10 1,09 Stasjonær energibruk. Tjenesteyting 1,00 1,02 1,03 1,03 Stasjonær energibruk. Husholdninger 1,00 0,99 0,99 0,99 Mobil energibruk. Veitrafikk 1,00 1,03 1,06 1,06 Mobil energibruk. Fly 1,00 1,11 1,11 1,25 Mobil energibruk. Skip 1,00 0,97 1,16 1,10 Mobil energibruk. Annen mobil 1,00 1,21 1,19 1,12 Ved å sammenligne de to tabellene ovenfor ser vi at utviklingen i energibruk i Troms har økt noe mer fra 2005 til 2008, sammenlignet med landet som helhet. Dette gjelder for samtlige kategorier, med unntak av energibruk til husholdningene (stasjonær) og til skip (mobil). Disse 2 kategoriene er også de eneste med registrert nedgang i energibruk i Troms fra 2005 til 2008. 18
4 OM PRODUKSJON AV ENERGI I KOMMUNENE I denne delen presenteres for hver kommune en oversikt over lokale forhold knyttet til tilbud av og etterspørsel etter energi. Vi omtaler energiproduksjon og forbruk, befolkningsutvikling, nettkapasitet og eventuelle andre spesielle lokale forhold. Forhold rundt energi til transport, som distribusjon av petroleumsprodukter, omtales ikke. Informasjonen er primært hentet fra nettselskapenes energiutredninger for kommunene i Troms i 2009 (http://nve.no/no/energi1/kraftsystemet/lokale-energiutredninger/), og supplert med nyere informasjon fra NVE. De 3 ulike nettselskapene i Troms har til dels svært forskjellig innhold i sine energiutredninger. Dette medvirker til at hva som informeres om i tekstdelen under den enkelte kommunene, varierer. Områdekonsesjonær skal, i henhold til Forskrift om energiutredninger, oppdatere en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Videre skal det minst en gang hvert annet år avholdes et lokalt energiutredningsmøte med kommunen, andre relevante energiaktører og lokal presse. Kommunene er under gruppert etter hvilke nettselskap som har konsesjon i den aktuelle kommunen, deretter alfabetisk: Hålogaland Kraft AS: Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland Nord Troms Kraftlag AS: Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy Alta Kraftlag AS: Kvænangen Troms Kraft Nett AS: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Lavangen, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø Kommentarer til tabell 4.1 under: * Kolonnen med vannkraft viser produksjon til distribusjonsnett, når ikke regionalnett eller sentralnett er spesifisert. Produksjon til distribusjonsnettet er det som omtales som lokal produksjon. **Denne rapporten ser ikke på energibruk i kommunale bygg, eller i forsvarets anlegg, og disse tallene er derfor ikke med i tabellen. Der fjernvarmeanlegg for forsvaret og kommunale bygg er omtalt i lokale energiutredninger, så er denne omtalen tatt med i teksten til hver kommune senere i dette kapitlet. Det gjelder kommunene Harstad, Bardu og Nordreisa. 19
Tabell 4.1 Energiproduksjon i kommunene Vannkraft m normalproduksjon til distr.nettet* Fjernvarme m biobrensel. Ikke forsvarets eller kommunale bygg ** Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass Vind på test/planstadiet, GWh Annen alternativ energi på planstadiet HLK AS Bjarkøy 20 Gratangen 2,2 GWh 24 Småkraftverk Harstad 22 GWh 22 GWh i 2012, 728 33 GWh i 2018 Ibestad 12,5 GWh 29 Kvæfjord 60 Mikrovannkraftv. Skånland 35,9 GWh 40 NTK AS Skjervøy 49 Vind: vurdert, i bero. Vann: Vittneselva Kåfjord 328 GWh til 19 Småkraftverk sentralnettet Nordreisa 54 GWh 113 Vindkraft Alta K. AS Kvænangen 190 GWh til sentralnettet, 100 GWh til regionalnett, 11 GWh til distribusjonsn. TKN AS Balsfjord Ett mikrokraftverk, i.o. Bardu 482+679 GWh til sentralnettet Berg 30 GWh, 2004 Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass) 274 (11,3% ) Fjernvarme 126 (7,7 %) 11 (2,5 %) Flatneset, Flere småkraftverk 100 Dyrøy 8 GWh 3 GWh (Brøstadb.) 37 (6,1 %) Småkraftverk 1,2 MW Karlsøy 41 (3,9 %) Fakken, 200 Småkraftverk 1,3 MW Måsvik Lavangen 24 (5,5 %) Småkraftverk 3 MW Lenvik 32,4 GWh Avfallsanlegg i Botnhågen 356 (7,8 %) Fjernvarme fra Finnfjord AS Lyngen 19 GWh 61 (4,7 %) 2 småkraft, konsesjon til sammen 22,2 GWh 20
Vannkraft m normalproduksjon til distr.nettet* Fjernvarme m biobrensel (ikke forsvarets eller kommunale bygg** Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass Vind på test/planstadiet, GWh Annen alternativ energi på planstadiet Målselv 213+120 338 (11,4 %) Andslimoen: spillvarme GWh til og bioenergi regionalnett Salangen 23 (2,3 %) 2 småkraftv. 3,8 MW Storfjord 23 GWh til regionalnett 355 GWh til sentralnettet Sørreisa 166 (11,9 %) 35 (4,5 %) Rieppi, 100 Småkraftverk: 3 fått konsesjon, 12 søkt, 5 på planstadiet Torsken 16 GWh 19 (3,6 %) Flere småkraftverk Tranøy 35 (4,8 %) Tromsø 15,2 GWh 1712 (6,5 %) Kvitfjell 660 Raudfjel 540 Sandhaugen, totalt 25 Måsvik 200 Tidevannskraftverk i Rystraumen, Kvalsundet. 2 småkraftverk fått konsesjon, ca 13 søkt el planlegger kons. søknad 4.1 Kommuner der Hålogaland Kraft (HLK) har områdekonsesjon Et fellestrekk ved disse kommunene er at en større andel av energibruket enn landet for øvrig går til husholdningsrelatert oppvarming. HLK opplyser at dette blant annet skyldes at en større andel av befolkningen bor i eneboliger, samt at dette geografiske området har en mindre andel industri enn landet forøvrig. Et annet trekk ved disse kommunene er at en større andel av energiforbruket kommer fra elektrisitetsforsyning enn gjennomsnittet for Norge (66 %). Det foregår en viss kommersiell produksjon og omsetning av ved i disse kommunene, men HLK påpeker at dette markedet for en stor del er privat og ikke innrapporteres. Forventet utvikling for energibærere Man forventer samme trend som i resten av landet; at en stadig større andel av nye boliger blir utrustet med vannbåret varmesystem. Denne løsningen baner veg for ytterligere bruk av fjernvarme eller andre alternative oppvarmingsmetoder som enkeltstående varmepumper til bolig- og næringsbyggoppvarming. Minikraftverk er definert som vannkraftanlegg med installert ytelse mellom 100 og 1000 kva, mens mikrovannkraftanlegg defineres som anlegg med ytelse mindre enn 100 kva. Det finnes ingen kjente planer for utbygging av mini eller 21
mikrovannkraftanlegg i disse kommunene, med unntak av Kvæfjord. I grisgrendte strøk er overføringskapasiteten på eksisterende høyspenningsnett en begrensning. Dette på grunn av at nettet ikke er stivt nok og at forbruket lokalt er lite. Større produksjon i dette området må derfor transporteres ut på sentralnettet. Større produksjon krever forsterkning av eksisterende høyspenningsnett eller eventuelt bygging av nytt nett. Ethvert utbyggingsprosjekt må utredes særskilt med tanke på nett-tilknytning. Det fins ingen kjente planer for utbygging av vind til kraftproduksjon. Bjarkøy kommune Folketall og aktivitetsnivå i Bjarkøy er i reduksjon. Dette har medført og vil sannsynligvis medføre en fortsatt reduksjon i energiomsetningen i kommunen, korrigert for økt energiintensiteten i samfunnet generelt. Energibruk til husholdninger er ca 25 % høyere enn landsgjennomsnittet, mens lite industri gjør at det samlede energibehovet er 25 % lavere enn landsgjennomsnittet. Elektrisk kraft Det er ingen produksjon av elektrisk kraft i kommunen. Den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Innenfor offentlig virksomhet i Bjarkøy finnes det dieselaggregater som kan produsere elektrisk kraft og levere til det eksisterende kraftnettet. Produksjonsenhetene er imidlertid ikke tilknyttet fordelingsnettet, og det vites heller ikke om de har de tekniske egenskapene som kreves for at dette skal være mulig. Gratangen kommune Folketallet er i tilbakegang. Man forventer at energibehovet vil stabilisere seg på dagens nivå. Energibruk i husholdningene er 18% høyere enn landgjennomsnittet, noe som forklares med en høy andel eneboliger. Elektrisk kraft Storfossen kraftverk har en normal produksjonen siste 10 år på 2,2 GWh. I 2008 var produksjonen ca. 118000 kwh. HLK vurderer muligheten for flytting av kraftstasjonen i Storfossen til Gratangsbotn for å utnytte fallet bedre, men har ikke kommet til enighet med grunneierne. Det er fremlagt planer for etablering av småkraftverk i Hilleshamnelva. Utbygging av småkraftverk vil etter hvert føre til overlast i Kvandal transformatorstasjon, og planlagt tiltak fra HLK er utskifting av denne. Harstad kommune Folketallet har de 3 siste årene vokst, og det er økning i aktivitetsnivå i kommunen. Dette er ventet å føre til en økning i det folketallsrelaterte energibehovet. Inndekningen av energibehovet er ikke ventet å endre seg vesentlig. Utbygging av fjernvarme, vil endre sammensetningen av energibruket, men ikke så mye de kommende 2 år. Det fins to vannkraftverk i kommunen; Øvrefoss og Nedrefoss, med normalproduksjon på henholdsvis 5 og 17 GWh. Fjernvarme Trondheim Energi har fått konsesjon til å bygge fjernvarmeanlegg basert på biobrensel i Harstad, og skal levere 22 GWh fra 2012 og opp til 33 GWh i 2018, med en totalt 22
installert effekt på 22 MW. Anlegget skal være ferdigstilt og satt i drift i 2014. Det er et mindre fjernvarmenett i sentrum nord, i Havnegata, eid av Kvæfjord Eiendom, som forsyner Høgskolen, Kulturhuset, hotell m.fl. Deler av et fjernvarmenett er også bygd videre nordover i denne delen av byen, men ikke foreløpig tatt i bruk. Forsvaret har fjernvarmeanlegg på Trondenes og Åsegarden leir, til de respektive bygningsmassene deres der. Det er for øvrig muligheter til å ta i bruk industriell spillvarme til oppvarming, fra bedrifter på Stangnes og Sama. Ibestad kommune Befolkningsutviklingen har over lengre tid vært i tilbakegang, og det reflekteres i nedgang i det stasjonære forbruket. Det er 3 vannkraftverk i kommunen; på øya Rolla er det Sør-Forså og Nord-Forså, og på Andørja er kraftverket Storelva. Normalproduksjonen de siste 10 årene i disse 3 kraftverkene er til sammen 12,5 GWh. Muligheten for etablering av småkraftverk har vært vurdert i tilknytning til et privat vannverk på Rolla. Dette vannverket er ikke lengre en aktiv del av kommunens vannforsyning, men fungerer som reserve. Vannet benyttes imidlertid til oppvarming av idrettshall ved hjelp av varmepumpe på cirka 120 kw. Anlegget har ledig kapasitet som følge av nedlegging av Bolla rekefabrikk. Økende priser på elektrisitet kan aktualisere denne og andre utbygginger. Nettkapasitet Hålogaland Kraft (HLK) melder at det forberedes for 22 kv nett for hele kommunen. I dag foregår fordelingen på Rolla via 22kV og 11 kv, og på Andørja via 11 kv. Det er kabelforbindelse mellom de to øyene via tunnel. Hovedforsyning foregår via sjøkabel fra fastlandet til Rolla. Det er også en sjøkabel fra Gratangen til Andørja. HLK har de senere årene investert betydelig i fornying av kraftnettet i kommunen, og leveringssikkerheten blir betegnet som meget god. Kvæfjord kommune Kommunen har tilstrekkelig kapasitet, men HLK opplyser at det ikke er ringforsyning (alternativ forsyning). Ringforsyning er planlagt og omsøkt, men er lagt til side på grunn av hensyn til natur. I og med at folketallet i Kvæfjord er i svak tilbakegang, ventes ikke en økning i forbruket. Planer om ny eller endret næringsaktivitet er såpass lite konkret at det er vanskelig å si noe om eventuelle fremtidige energikonsekvenser. Elektrisk kraft All elektrisk kraft som omsettes i kommunen føres inn over kommunegrensene. Det er planlagt etablering av minivannkraft i forbindelse med kommunens vannforsyning fra Vebostadvannet, men anlegget er foreløpig ikke realisert. Fjernvarme Det er et mindre anlegg for varmefordelig i bygningsmassen på Trastad, Borkenes. Anlegget drives med en kombinasjon av olje og elektrisk kraft. Det er planer om å etablere et større fjernvarmeanlegg på Borkenes. 23 Skånland kommune Befolkningen i Skånland er minkende og man forventer at energibruken reduseres. Husholdningsrelatert energibruk i Skånland kommune var i 2007 ca. 35 % høyere enn
landsgjennomsnittet. Den samlede stasjonære energibruken er markant lavere enn landsgjennomsnittet, på grunn av fravær av tyngre industri. Innenfor kommunen finnes 2 vannkraftverk; Skoddeberg og Helleren. Normalproduksjonen de siste 10 årene i disse kraftverkene er på tilsammen 35,9 GWh. Fjernvarme Kommunen har vurdert etablering av fjernvarmenett på Evenskjer med sjøvann som varmekilde. På grunn av relativt begrenset bygningsmasse med vannbårne oppvarmingssystemer, og dermed usikker prosjektøkonomi, vil disse planene antakeligvis ikke bli realisert. 4.2 Kommuner der Nord Troms Kraftlag AS har områdekonsesjon Skjervøy kommune Det forventes en befolkningsøkning, men prognosene omtales som usikre. Rapporten fra Nord Troms Kraftlag (NTK) gir ikke entydige prognoser for om man venter vekst eller reduksjon i energibruk. Det er ingen kraftproduksjon i Skjervøy kommune. Det planlegges ny kraftproduksjon på Kågen i Vittneselva. Dagens forsyning på nettet er god. Nord Troms Kraftlag AS har gjennomført et prosjekt for å undersøke mulighetene for vindkraft i konsesjonsområdet. NTK har foreløpig lagt saken i bero. Kåfjord Kommune Det forventes en økning i energibruk per innbygger, men det totale elforbruket øker relativt lite pga. redusert folketall. Goulas kraftstasjon mater direkte inn i sentralnettet med en midlere årsproduksjon på 328 GWh. Nord Troms Kraftlag AS har mottatt planer på 10-12 nye småkraftverk i Kåfjord kommune. Hvis det skulle komme noe større lastøkninger i området fra Birtavarre og til området Løkvoll Manndalen, blir en forsterkning av nettet nødvendig for å oppnå kravene til spenningskvalitet. Nordreisa kommune El forbruket pr. innbygger forventes å øke noe, og kombinert med en økning i folketallet bidrar til at det totale energiforbruket ventes å øke med ca. 7 % i perioden 2001 2015. En forsterkning av nettet til Oksfjord kan bli en nødvendighet for å oppnå kravene til spenningskvalitet hvis det skulle komme noe større lastøkninger (> 500 kw) i dette området. 24
Elektrisk kraft Kildal kraftstasjon (43 GWh) og Sikkajokk kraftverk (11 GWh) er kraftverkene i Nordreisa kommune. I tillegg produserer Galsomelen fyllplass strøm og varme til eget bruk. I perioder kan de produsere slik at de leverer inn på strømnettet. Alternativ energi Utbredelse av vannbåren varme. Det er 41 boliger som har ett system; radiatorer eller vannbåren varme i gulv. 72 boliger har to eller flere system. Kommunens første større bioenergianlegg ble satt i drift i desember 2009. Det ligger i tilknytning til Sonjatun og er flisfyrt og forsyner Sonjatun med tilhørende sykehjem og Storslett skole med vannbåren energi. Effekten på anlegget er ikke oppgitt. 4.3 Kommuner der Alta Kraftlag AS har områdekonsesjon Kvænangen kommune Tendensen ved bruk av energi er økende. Økningen omfatter diesel-, gass- og lett fyringsolje som går fra 8,7 til 19,8 GWh/år fra 1991 til 2007. Bensin/parafin er redusert fra 10,7 til 6,8 GWh/år. Ellers har de andre gruppene moderat endring. Det ventes en nedgang i befolkningen from mot år 2030. Produksjon av energi Det er 4 kraftverk i kommunen. Kvænangsbotn mater 190 GWh direkte inn i sentralnettet. Lassajavrre (7 GWh) og Småvatna (19 GWh) mater inn i regionalnettet, mens Cårrujavrit mater 1,7 GWh i distribusjonsnettet. Det er en el-kjele på Gargo sykehjem i Burfjord, brukt til oppvarming. Forbruket var på 420 MWh i 2007 og 2008. Ved kraftmangel fyres kjelen med olje eller gass. 4.4 Kommuner der Troms Kraft Nett AS har områdekonsesjon Grunnlag for prognoser for framtidig energiforbruk er temperaturkorrigert historisk energiforbruk. Med dette som grunnlag opplyser Troms Kraft Nett AS (TKN) at de i de fleste kommuner også har sett på andre forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen, som befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme. Se vedleggene i de lokale energiutredningene for nærmere beskrivelse. TKN sier det finnes mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. I TKN sin regionale energiutredning (2010) opplyses det om at det i neste 10-års periode er det planlagt utbygging av 15 MW vindkraft i utredningsområdet. Og det er meldt inn tidevannskraftverk i Rystraumen og Kvalsundet. 25
I regionen er det en voksende interesse for utbygging av småkraftverk (<10MVA). Flere aktører har vært i kontakt med TKN vedrørende tilknytning av kraftverk til distribusjonsnettet. Disse kraftverkene vil i enkelte tilfeller medføre forsterkninger av regionalnettet, mens distribusjonsnettet i de fleste tilfeller må forsterkes i større eller mindre grad. NVE omtaler kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu som de med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Balsfjord kommune Prognoser for forbruksvekst fra TKN viser at energibehovet fram mot 2020 vil reduseres med 1% per år sammenlignet med 2008. Balsfjord kommune har hatt en svak økning i antall boenheter de seneste årene, men det ser ut til at denne utviklingen er i ferd med å stabilisere seg. Det er for tiden ingen flaskehalser i nettet, men for å kunne forsyne nye MACK med strøm, er det planlagt å legge en 22 kv kabel fra Nordkjosbotn transformatorstasjon til 22 kv linjen som går på nordsiden av Vollan. Tine Meierier er per 2009 den største energiforbrukeren i kommunen med cirka 14 GWh. Dette er hovedsakelig elektrisitet, men også en del olje. Mulige framtidige lokale energikilder Foruten et mikrokraftverk for privat strømforsyning, har kommunen ingen lokal produksjon. Det finnes planer om nye småkraftverkt i kommunen. Det finnes ikke fjernvarme i 2009, men kommunen har mottatt Enova-midler til videre arbeid med en varmeplan for kommunen, hvor varmesentraler på henholdsvis Storsteines og Nordkjosbotn utredes. Andre muligheter er å utnytte de store mengdene med spillvarme fra Tine Meierier, samt slakteavfall fra Norsk Protein som kan nyttiggjøres ved energiproduksjon. Spillvarmen fra Norsk Protein på 5 GWh kan også utnyttes. Perpetuum AS har et mindre anlegg for bruk av biogass på Stormoen hvor det er store mengder spillvarme, metangass og brennbart avfall. Perpetuum har planer om å installere en gassturbin på 400kW for å produsere strøm, da det ikke er andre mottakere av gassen i nærområdet enn til oppvarming av egne bygg. Per i dag er det for lite gass i brønnene deres til å produsere elektrisk energi. Perpetuum AS ser også på mulighetene for produksjon av flis til fyring. I tillegg vurderes utnyttelse av slamranka som en mulig energikilde. Det opplyses at Perpetuum selv ikke økonomi eller kompetanse til å realisere mulighetene for å utnytte energipotensialet. Bardu kommune Bardu kommune er en kommune der Forsvaret har en betydelig innvirkning på energibruken. Prognoser viser at det totale energibehovet fram til 2020 økes med i gjennomsnitt 0,9 % per år. Det er 2 kraftverk i kommunen som mater inn i sentralnettet; Innset (482 GWh) og Straumsmo (679 GWh). Fjernvarme Forsvarsbygg MO Setermoen har en fjernvarmesentral som forsyner forsvarets anlegg på Setermoen. Fjernvarmeverket kan benytte elektrisitet, olje, biobrensel og gass som 26
energikilde. Dette fjernvarmeanlegget erstatter 30 tidligere separate olje- og elektrisitetsfyrte anlegg på Setermoen og har en årlig produksjon på cirka 9 GWh. Forsvarsbyggs fjernvarmesentral på Setermoen er tilknyttet fjernvarmenett som går frem til Setermoen sentrum. Enheter som kan tilknyttes til dette nettet er offentlige bygg, som kommunale og fylkeskommunale bygg. Det ble i 2007 lagt frem fjernvarmenett, og tilknyttet både kommune- og veksthuset på Setermoen. Berg kommune Berg kommune har hatt liten nedgang i befolkningsutviklingen, mens endring i energibruken har vært markant økende. Fremtidig energibehov er i stor grad påvirket av aktiviteten i industrien i kommunen. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet frem mot 2020 øke med i gjennomsnitt 0,6 % per år. Lokal energiproduksjon Berg kommune har et kraftverk i Bergsbotn. Totalt produserte denne stasjonen 30,2 GWh i 2004 noe som da tilsvarte 90 % av elektrisitetsforbruket i kommunen (30,2 GWh/ 33,5 GWh). Det er meldt inn flere småkraftprosjekter i området. Troms Kraft Produksjon AS planlegger et vindkraftverk på Flatneset (Senja). Produksjonen er estimert til 100 GWh (35 MW). Utbyggingen skal etter planen skje i 2014. Produksjon skal kobles opp mot Straumsnes transformatorstasjon. Dyrøy kommune Kommunen har hatt en reduksjon i energibruk de siste 10 år, og det er også en svak nedgang i befolkningstallet. Lokal produksjon av energi Det er 2 kraftverk i kommunen, Sørfjordkraft og Mølnelva med hhv 3 og 5 GWh. Kommunen har gjennom Dyrøy Energi lagt til rette for bruk av biobrensel til produksjon av fjernvarme til kommunens bygg. Det er også planer om lokal produksjon av brenselbriketter/pellets i regi av Dyrøy Energi AS. Karlsøy kommune Det har vært en reduksjon i befolkningstallet, og den totale energibruk har gått noe ned siste 10 år. Karlsøy kommune har hatt en svak økning i antall boenheter de siste årene. Denne utviklingen ser ut til å fortsette også fremover. Det er videre grunn til å tro at mange av de boenhetene som eventuelt blir overflødige vil bli søkt omgjort til fritidshus. TKN venter en økning i energiforbruket i kommunen fram til år 2020. Fremtidig energibruk vil i stor grad være påvirket av aktiviteten til fiskeindustrien. 27 Flaskehalser på nett På avgangen fra Ringvassøy trafostasjon, linje 370 mot Dåfjord er det per i dag en energioverføring på linjen, opp mot grensen av hva avgangen kan yte. En renovering er utsatt på ubestemt tid på grunn av utbygging av Måsvik Vindpark
på Rebbenesøya. Vannøya er et geografisk område med spredt bebyggelse og industrivirksomhet. Energiforbruket ligger langt fra nærmeste trafostasjon og overføring av energi går via lange overføringslinjer og sjøkabler. Avstandene til fiskeindustrien medfører problemer med å opprettholde akseptabel leveringskvalitet. Større utbygging av industrivirksomhet i området kan medføre at man må gjøre tiltak for å sikre levering av energi til øya. Store deler av linjene er renovert og har forbedret situasjonen betraktelig. Lavangen Det har vært en nedgang i energibruk i kommunen siste 10 år, og fram mot 2020 ventes fortsatt nedgang. Lavangen Kommune var ved forrige oppdatering av energiutredningen ikke fornøyd med utviklingen på leveringskvaliteten for elektrisitet i kommunen. Denne utviklingen har nå snudd (gjelder 2009), og leveringskvaliteten vurderes nå som tilfredsstillende. Tall for å underbygge dette er ikke tilgjengelig pr. februar 2010, rapporterer TKN. Lenvik kommune Det er ingen flaskehalser på nettkapasitet i dag. Det ventes at det totale energibehovet i 2020 får en lineær reduksjon på 4% årlig. Dette tallet er inklusiv Finnfjordbotn Smelteverk, som står for nærmere 80% av energibruken i kommunen. Innbyggertallet har de siste 10 år steget med gjennomsnittlig 0,8% og basert på en fremskriving av dette forventes en økning i alminnelig energiforbruk på 1% årlig fram til 2020. Fjernvarme Det er stort potensial i to fjernvarmeprodusenter som har ledig kapasitet; Finnfjord AS og Senja Avfallselskap. Bygging av fjernvarmenett fra Finnfjordbotn til Finnsnes kan bidra til å redusere energibruken betydelig, samt øke bruken av alternativ energi som bioenergi og spillvarme. Mulig varmelevering fra biobrenselanlegg på Gibostad er også omtalt. Lokal produksjon av kraft Lenvik kommune har to kraftverk; Tverrelva og Lysbotn med hhv 21 og 1 GWh. Senja Avfallselskap installert generator for produksjon av elektrisitet fra husholdningsavfall med en effekt på 0,4 MVA. Det er ingen kjente planer om utbygging av småkraftverk. Lyngen kommune Det har vært en nedgang i energibruk i kommunen siste 10 år, og det ventes fortsatt nedgang fram til 2020. Folketallet har vært og forventes å være ganske stabilt; en svak nedgang siste 10 år og en forventet marginal økning fram til 2020. 28 Lokal produksjon av kraft Lyngen kommune har i dag ett kraftverk for lokal produksjon som ligger i Rottenvik. Anlegget ble renovert i 2010 og ny midlere produksjon er 19 GWh. Det er flaskehals i nettet mellom regulertransformator ved Sørlenangen skole og Lyngsalpan Eiendom AS i Nord-Lenangen. Videre økning i elektrisitetsforbruket på denne strekningen vil resultere i større forsterkning av 22 kv linja.
Målselv kommune I Målselv kommune har Forsvaret har en betydelig innvirkning på energibruken. Det har vært en nedgang i totalt energibruk siste 10 år, mens TKN venter en vekst fram til år 2020. Befolkningsutviklingen siste 10 år har vært negativ. Produksjon av energi Forsvarsbygg MO Bardusfoss har ett fjernvarmenett som forsyner bygningsmassen på Bardufoss og i Heggelia med fjernvarme. Energibærere er elektrisitet og olje (2003). Kommunen startet en utredning for å se på utnyttelse av spillvarme og skogflis til bioenergi, på Andslimoen Industriområde. Arbeidet skulle være ferdig i 2005, men har vært utsatt. Ellers har kommunen to kraftverk som mater inn i regionalnettet; Bardufoss (213 GWh) og Dividalen (120 GWh). Kapasitet på nett TKN vil fornye 22kV linjene for å sikre generell overføring i høyspent fordelingsnett. Denne fornyingen vil øke forsyningssikkerheten i kommunen. Det er ingen flaskehals på kapasitet i dag. Salangen Det har vært en reduksjon siste 10 år i total bruk av energi, og det ventes fortsatt nedgang neste 10 år. Folketallet har vært i reduksjon, men det ventes en marginal økning fram mot år 2020. Kommunen har etablert et fjernvarmeanlegg basert på biobrensel, til oppvarming av kommunale bygg (2010). 2 småkraftverk er til konsesjonsbehandling hos NVE. Storfjord Energibruket i kommunen var i 2008 tilsvarende nivået i 1991. Det ventes en svak økning fram mot 2020. Det har vært stabilt folketall siste 10 år, og man venter en relativt stabil situasjon også de neste 10 år. Energiproduksjon Kommunen har kraftverket Lavka som mater 27 GWh inn i distribusjonsnettet. Dette tilsvarer nærmest 100% av kommunens forbruk av elektrisitet. Vannet som kjøres gjennom Lavka stasjon renner ned i Reppijavri som er hovedmagasinet til Skibotn kraftverk. Skibotn kraftverk mater 328 GWh inn i sentralnettet. Hele 15 produksjonsanlegg har søkt konsesjon for småkraftverk. 3 av disse har fått innvilget konsesjon, mens 12 er til behandling. Produksjonen på anleggene spenner fra 6 til 36 GWh. I tillegg melder TKN om 5 planlagte småkraft- eller elvevannsverk som ikke har søkt konsesjon ennå. Sørreisa 29
Det har vært en nedgang i energibruk i kommunen siste 10 år, men ventes nå en økning fram til 2020. Folketallet har vært rimelig stabilt siste 10 år, mens det ventes en svak vekst fram mot 2020. Det er foreløpig ingen planer om utbygging av kommunens 5 potensielle småkraftverk. Torsken kommune Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet fram til 2020 endres med gjennomsnittlig -2,0 % per år. Kommunen har et lokalt kraftverk i Ostern som produserte 16 GWh i 2004, noe som da tilsvarte cirka 75 % av elektrisitetsforbruket i kommunen. For 2008 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallene for fylket, basert på avbruddsstatistikk. Det er meldt inn flere småkraftprosjekter i området. Tranøy kommune Det har vært en nedgang i energibruk i kommunen siste 10 år, og det ventes en fortsatt nedgang fram mot år 2020. Befolkningsutviklingen følger samme mønster. Kommunen har ingen lokal produksjon av elektrisitet. I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på 4 småkraftverk. Foreløpig er det ingen kjente planer om utbygging av disse. Tromsø kommune Det har vært en økning i totalt energibruk siste 10 år, og det ventes fortsatt økning mot år 2020. Husholdningene brukte i 2008 ca halvparten av energien i kommunen, og offentlig sektor 13 %. Vannkraft Det er i kommunen et lokalt vannkraftverk som ligger i Skarsfjord. Normalproduksjonen er 15,2 GWh som tilsvarer ca 1,2 % av det totale energibehovet i kommunen. I kommunen er det søkt konsesjon på flere anlegg for elvevannskraftverk. Disse kraftverkene vil i enkelte tilfeller medføre forsterkninger av regionalnettet, mens distribusjonsnettet i de fleste tilfeller må forsterkes i større eller mindre grad. I Tromsø kommune er det gitt konsesjon til følgende Ellenelva i Lakselv (10 GWh) og Saltdalelva i Ramfjorden (10,6 GWh). 11 anlegg har søkt konsesjon eller forbereder konsesjonssøknad, og 3 anlegg har gjennomført forstudie. I tillegg er to mindre kraftverk innvilget innmatingskapasitet fra Troms Kraft Nett: Nordelva minikraftverk 100 kw og Mellomjord kraftverk på 18 kw. Vindkraft Vindkraft Sandhaugen (Kvaløya): Norsk Miljøkraft FOU satte i drift en testturbin på Sandhaugen i 2004. De planlegger å sette i drift flere turbiner i tillegg til eksisterende, slik at totalproduksjonen blir på 24,5 GWh. Produksjonen er planlagt matet inn i 22 kv distribusjonsnett på Kvaløya. Vindturbinen er montert i forbindelse med uttesting av teknologi for en større vindkraftpark på Kvitfjell som er under planlegging. 30
Vindkraft Raudfjell (Kvaløya): Norsk Miljøkraft AS planlegger et vindkraftverk med inntil 60 turbiner på Raudfjell. Produksjonen er estimert til 510 GWh. Konsesjon er søkt og utbyggingen skal etter planen skje i 2011. Norsk Miljøkraft omsøker også en 132 kv kraftledning fra Tverråsen i Tromsø kommune til Mestervik i Balsfjord kommune (42,6 km). Tilleggsutredninger for støy, ising og iskasting for Raudfjell vindkraftverk var på høring våren 2008. Vindkraft Måsvik (Rebbenesøya): Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge en vindpark med 3-5 produksjonsenheter og forventet årlig produksjon på inntil 40 GWh. Parken dimensjoneres for en optimal utnyttelse av innmatingskapasiteten i det eksisterende 22kV distribusjonsnettet etter at dette er opprustet. Ved ferdigstillelse av utbyggingen vil Rebbenesøy bli netto eksportør av kraft og åpner for økt kraftuttak i lokalt næringsliv. Fjernvarmeanlegg Troms Kraft Varme AS har fått konsesjon for utvidelse av eksisterende fjernvarmekonsesjon for Tromsø. Utbyggingen omfatter områdene Skattøra, Håpet/Langnes, Stakkevollveien, Sentrum og Sør- Tromsøya. Hovedenergikilden vil bli energigjenvinningsanlegget for avfall som er under planlegging. Det er planlagt til sammen seks varmesentraler (VSn) for Tromsøya, der VS1 og VS2 har funksjon som hovedvarmesentraler. VS3 til VS6 er sentraler som i en utbyggingsfase vil dekke oppvarmingsbehovet for et gitt område. Sentralene vil kunne være midlertidige, mobile varmesentraler og/eller varmesentraler for spisslast og reserve etter at fjernvarmenettet er ferdig utbygd. Fjernvarmenettet vil kunne være fullt utbygd innen 2020. Samlet energibehov vil da være på cirka 125 GWh/år. Av dette vil 80-100 GWh kunne dekkes av avfallsenergi. VS1 Energigjenvinningsanlegg på Skattøra. Sentralen vil bli etablert i tilknytning til Tromsø Kommunes anlegg for mottak og sortering av avfall i Ørndalen. VS1 vil være hovedenergikilden i fjernvarmeanlegget. Endelig investeringsbeslutning forventes i løpet av 2010 og anlegget kan da være drift ved utgangen av 2012. VS2 Breivika varmesentral er etablert i et eget bygg i tilknytning til UNN. Sentralen leverer energi til dagens fjernvarmenett. VS2 vil etter at fjernvarmenettet er utbygd ha 2. prioritet som energikilde etter VS1. Spisslastbehovet er beregnet til ca. 20 MW. VS3 Einehagen varmesentral er tenkt å fungere som midlertidig sentral for et planlagt utbyggingsområde kalt Einehagen, og vil demonteres etter at fjernvarmenettet er utbygd. Nødvendig effekt er kalkulert til 3 MW. Størrelsen avhenger av tidspunktet for utbygging av Einehagenområdet og om VS4 kan levere varme til området. VS4 Langnes varmesentral. En planlagt varmesentral i Langnes-området, flere alternativer utredes. VS4 blir en permanent sentral som vil dekke spiss- og reservelastbehovet for områdene på Håpet og Langnes. Den vil også fungere som 31
reserve ved eventuelle driftsforstyrrelser i fjernvarmeanlegget. Installert effekt må, i tilfelle VS1 og VS2, kobles ut være 5-6 MW. VS5 Sentrum varmesentral. En planlagt varmesentral i området nord for Tromsøysundbrua. VS5 vil fungere som en midlertidig sentral i påvente av at hovedledningen til Sentrum etableres, og vil etter anlegget er fullt utbygd fungere som en permanent spisslast- og reservesentral. Nødvendig installert effekt for å fungere som reservesentral vil være i størrelsesorden 7 MW. VS6 Strandkanten varmesentral. Sentralen ble bygget i løpet av 2008/09 og satt i drift i 2009. VS6 vil fungere som en permanent sentral og ha funksjon som spisslast- og reservesentral for Sentrum sør og Sørtromsøya. Installert effekt vil, når sentralen er ferdig utbygd, være på 8,8 MW. Første byggetrinn har installert effekt på 1,4 MW (varmepumpe) og 3 MW (olje og el). Storelva, Kvaløya: Fjernvarmenettet ble i 2009 utvidet til flere offentlige bygg. Det planlegges en ny varmesentral for biobrensel (skogflis). Forventet effekt er ca 1 MW og inntil 4 GWh varme årlig. Planlegging og prosjektering av varmesentralen foregår i 2010 og 2011. Tomasjord, Tromsdalen: Anlegget skal i løpet av 2011-2012 utvides med en ny varmesentral for biobrensel (skogflis), og skal levere varme til Tomasjordnes boligområde, Troms Kraft og skoler i området. Forventet effekt er ca 2 MW og inntil 11 GWh varme årlig. Planlegging og prosjektering av varmesentralen foregår i 2010 og 2011. Tidevannskraftverk Det er søkt konsesjon på anlegg for omforming av havstrømmer/tidevann til elektrisk energi. Statkraft SF har gjennom Hydra Tidal Energy planer om å bygge et anlegg i Kvalsundet med tilknytning til eksisterende høyspentlinje. Forventet årlig energiproduksjon er estimert til 3,6 GWh med en senere økning til opp mot 5,0 GWh. Norrønt AS har planlagt å bygge et tidevannskraftverk i Rystraumen med forventet årlig energiproduksjon estimert til 4,6 GWh ved en strømhastighet på 3 meter per sekund. Tidspunkt for utbygging er ukjent. Kapasitet i produksjonsnett TKN AS har i sin lokale energiutredning inngående beskrivelse av kapasitet, med planlagt og nødvendig utvidelse i form av blant annet nye høyspentkabler og oppgradering av trafostasjoner. 32