KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 61 MØTE NR.: 05/9 TID: 18.10.2005 18:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf. 71 58 61 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Utviklingsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 05/32 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE 04.10.2005 REFERANSE 033 PS 05/33 UTKAST TIL BOLIGSOSIALT PROGRAM MED HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2006-2009 147

Side 2 av 61 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/60/10761/05 033 Eldbjørg Hogstad 12.10.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget 18.10.2005 05/32 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE 04.10.2005 KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL UTVALG: UTVIKLINGSUTVALGET MØTENR.: 05/8 MØTEDATO: 04.10.2005 MØTESTED: FORMANNSKAPSSALEN, FRA SAKNR.: PS 05/28 TIL SAKNR.: PS 05/31 AV UTVALGETS MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER MØTTE 11. FØLGENDE MEDLEMMER MØTTE : Erik Aasprong, Kari Kvisvik Megaard, Hilde Ripnes, Ove Todal, Roger Hagen, Sigrun Mokkelbost, Anne Elisabeth Nilssen, Sven Erik Olsen, Lisa Skaret, Alv Jakob Fostervoll, Andreas Sandvik FØLGENDE VARAMEDLEMMER MØTTE : FRA ADMINISTRASJONEN MØTTE: kommunalsjef Helge A. Carlsen, plansjef Geir Aakvik, Christine Reitan, bysekretær Eldbjørg Hogstad SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE

Side 3 av 61 PS 05/28 PS 05/29 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE 13.09.2005 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR AVERØY, FREI OG KRISTIANSUND 033 144 PS 05/30 FISKERIPLANEN 033 PS 05/31 STRATEGISK PLAN FOR OLJEUTVALGETS ARBEID - OLJEPLANEN 210 PS 05/28 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE 13.09.2005 UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 05/28 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 05/60- Møtedato: 04.10.2005 Arkivkode: 033 Brev av: 27.09.2005 En fullstendig protokoll var utsendt sammen med innkallingen. Ove Todal viste til PS 05/26 kulepunkt 3 og mente at punktet skulle ha følgende ordlyd: Området regulert til motorsport må ikke etableres på bekostning av mulige utvidelser for flyplassen. Det ble gitt enstemmig tilslutning til endringen. Originalprotokollen endres i samsvar med dette. I samsvar med innstillingen og vedtatt endring gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige VEDTAK: Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte 13.09.2005 godkjennes. PS 05/29 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR AVERØY, FREI OG KRISTIANSUND UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 05/29 Saksbeh: Christine Reitan Arkivsaknr: 04/1210- Møtedato: 04.10.2005 Arkivkode: 144 Brev av: 26.09.2005 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 26.09.2005. Næringskonsulent Christine Reitan orienterte om samarbeidet som lå til grunn for planen. På vegne av Høyre og Fremskrittspartiet fremmet Erik Aasprong følgende nytt kulepunkt under Mål 2 Visjon og mål: Kompetansesenter for dans og distriktsoperaen i Norge.

Side 4 av 61 Videre ber vi styringsgruppen om å innarbeide nytt punkt i pkt. 3 Strategidel. På vegne av Høyre og Fremskrittspartiet fremmet Erik Aasprong følgende endring av kulepunkt 1 i innstillingen: Kristiansund kommune gir sin tilslutning til styringsgruppens forslag om at strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund sendes ut på høring. På vegne av Høyre og Fremskrittspartiet fremmet Erik Aasprong følgende nytt kulepunkt i innstillingen: Næringspolitisk råd/arbeidsutvalg rapporterer til formannskap/kommunens planutvalg. På vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremmet Roger Hagen følgende endring av pkt. 4 Gjennomføring av planen: 1. setning.. rådmann og ordfører.. erstattes med ordfører og leder/medlem av planutvalg.. Alle fremsatte endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstillingen med vedtatte endringer ble deretter enstemmig vedtatt. Utviklingsutvalget har da fattet følgende enstemmige VEDTAK: Kristiansund kommune gir sin tilslutning til styringsgruppens forslag om at strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund sendes ut på høring. Kristiansund kommune gir sin tilslutning til styringsgruppens forslag til første gangs behandling av planforslaget og ber om at den oppsatte framdriftsplan for første gangs behandling av planforslaget følges. Kristiansund kommune gir sin tilslutning til styringsgruppens forslag vedrørende hovedrullering av strategisk næringsplan hvert 4. år under ledelse av en valgt styringsgruppe. Kristiansund kommune gir sin tilslutning til en årlig rullering av handlingsplan under ledelse av et næringspolitisk råd/arbeidsgruppe. Kristiansund kommune gir sin tilslutning til at det opprettes et næringspolitisk råd/arbeidsutvalg med ansvar for å følge opp planen. Næringspolitisk råd/arbeidsutvalg rapporterer til formannskap/kommunens planutvalg. Følgende nye kulepunkt tas inn under Mål 2 Visjon og mål: Kompetansesenter for dans og distriktsoperaen i Norge. Nytt punkt innarbeide også i pkt. 3 Strategidel. Følgende endring gjøres av pkt. 4 Gjennomføring av planen: 1. setning.. rådmann og ordfører.. erstattes med ordfører og leder/medlem av planutvalg..

Side 5 av 61 PS 05/30 FISKERIPLANEN UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 05/30 Saksbeh: Christine Reitan Arkivsaknr: 05/255- Møtedato: 04.10.2005 Arkivkode: 033 Brev av: 26.09.2005 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 26.09.2005. Leder i fiskeriutvalget, Pål Farstad, var invitert for å orientere om planarbeidet. Erik Aasprong viste til pkt. 6. Videre arbeid og foreslo følgende endring av setn 2 (på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet): sluttbehandles i utviklingsutvalget. (-ikke fiskeriutvalget). Ved vesentlige endringer i forbindelse med rullering forelegges planen for utviklingsutvalget (Alv Jakob Fostervoll) Erik Aasprongs endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstillingen, med vedtatt endring, ble enstemmig vedtatt. I samsvar med innstillingen og vedtatt endring, vedtok et enstemmig utviklingsutvalg å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Bystyret gir sin tilslutning til fiskeriutvalgets forslag til Fiskeriplan, strategisk del (2006-2020). Pkt. 6. Videre arbeid endres slik: sluttbehandles i utviklingsutvalget. (-ikke fiskeriutvalget). PS 05/31 STRATEGISK PLAN FOR OLJEUTVALGETS ARBEID - OLJEPLANEN UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 05/31 Saksbeh: Ellen Engdahl Arkivsaknr: 05/165- Møtedato: 04.10.2005 Arkivkode: 210 Brev av: 26.09.2005 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 26.09.2005. Lisa skaret viste til pkt. 4 SWOT Positivt/nåtid og mente at sykehus og politi burde vært nevnt blant punktene. (Det ble ikke votert over forslaget). Erik Aasprong viste til pkt. 7. Videre arbeid og foreslo følgende endring av setn 3 (på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet): som sluttbehandles i utviklingsutvalget. (-ikke oljeutvalget).

Side 6 av 61 Erik Aasprongs endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstillingen, med vedtatt endring, ble enstemmig vedtatt. I samsvar med innstillingen og vedtatt endring, vedtok et enstemmig utviklingsutvalg å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Bystyret gir sin tilslutning til oljeutvalgets forslag til Oljeplan, Strategisk del 2006-2020. Pkt. 7. Videre arbeid - endres slik: som sluttbehandles i utviklingsutvalget. (-ikke oljeutvalget). Kristiansund utviklingsutvalg, 05.10.2005 Erik Aasprong Kari Kvisvik Megaard Anne Elisabeth Nilssen Eldbjørg Hogstad bysekretær ETTER DAGSORDEN Kommunalsjef Helge A. Carlsen orienterte om sykehussaken funksjonsforedeling m. m. Det skal utarbeides en faglig motmelding og følgende arbeidsgruppe er oppnevnt: Ordfører Dagfinn Ripnes, opposisjonsleder Per Kristian Øyen, gruppeleder Høyre Steinar Berge, rådmann Anton Monge, kommunalsjef Helge A. Carlsen, plansjef Geir Aakvik og førstekonsulent Stein Kulø. Utviklingsutvalget ønsker orientering fra Nordmøre Museum. Innpasses når sakslisten ikke er for omfattende. Forslag til VEDTAK Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte 04.10.2005 godkjennes. Erik Aasprong leder Eldbjørg Hogstad bysekretær

Side 7 av 61 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/2392/10721/05 147 Bjarne Sandvik 10.10.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget 18.10.2005 05/33 UTKAST TIL BOLIGSOSIALT PROGRAM MED HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2006-2009 Det vises til vedlagte utkast til plan - Utkast til boligsosialt program for Kristiansund kommune med handlingsplan for perioden 2006 2009 av oktober 2005. Den oppnevnte plangruppe som har utarbeidet forslaget tilrår at planen blir sendt ut på høring før endelig politisk behandling. Rådmannen vil slutte seg til dette og foreslår at høringsfristen settes til 20.november 2005. Dette skulle gi mulighet for at planen kan sluttbehandles i løpet av desember 2005. Under henvisning til overnevnte tilrår rådmannen at utviklingsutvalget gjør slikt V e d t a k: Utviklingsutvalget tar vedlagte planutkast til orientering og i samsvar med plangruppens tilråding vedtar utviklingsutvalget å sende utkastet til høring. Aktuelle høringsinstanser gis en frist til 20.november for å avgi uttalelser. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Helge A. Carlsen Kommunalsjef Vedlegg.

Side 8 av 61 Utkast til : BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND KOMMUNE med HANDLINGSPLAN for perioden 2006-2009 Foto: Hans Ohrstrand Plangruppen, oktober 2005

Side 9 av 61 Innholdsfortegnelse : 0. FORORD... 11 1. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV NYTT BOLIGSOSIALT PROGRAM/HANDLINGSPLAN... 12 1.1. Tidligere plan/arbeid... 12 1.2. Arbeidet med planutkastet... 13 2. STATENS MÅL, RAMMER OG FØRINGER FOR DEN KOMMUNALE BOLIGPOLITIKKEN... 13 2.1 Visjoner, mål og strategier... 13 2.2 Oppgaver og ansvar i boligpolitikken... 14 2.2.1 Kommunalisering og kommunal boligpolitikk... 14 2.2.2 To sentrale utviklingslinjer deregulering og selektivisering... 15 2.3 Kommunal planlegging og boligsosiale handlingsplaner... 16 2.4 Vanskeligstilte på boligmarkedet... 17 2.5 Aktuelle statlige utredninger og satsinger... 18 2.5.1 Andre aktuelle planer og satsinger... 19 3. HISTORIKK OG STATUS... 19 3.0 Utviklingen i Kristiansund - Kort historikk.... 19 3.1 Tidligere kommunale planer/vedtak... 20 3.1.1 Boligprogrammet 1994-97... 20 3.1.2 Kommuneplanen - Mål, utfordringer og strategier 2006-2015... 21 3.1.3 Kommuneplanen, Arealdelen 2005-2012... 21 3.1.4 Handlingsplan for utbygging av pleie- og omsorgssektoren 1999-2003... 22 3.2 Status for den allmenne boligsituasjonen i byen... 23 3.2.1 Karakteristikk av boligene i Kristiansund... 23 3.2.2 Boligtype... 23 3.2.3 Størrelse/antall rom... 23 3.2.4 Bosatte pr. bolig... 23 3.2.5 Eieform... 23 3.2.6 Alder på boligene... 23 3.2.7 Antall kommunale utleieboliger... 24 3.2.8 Tilgjengelighet.... 24 3.3 Aktørene i boligsektoren... 25 3.4 Tilrettelegging for boligbygging.... 26 3.4.1 Tomtepolitiske problemstillinger.... 26 3.4.2 Tomtesituasjonen høsten 2005... 26 3.4.3 Nabokommunenes tilrettelegging... 26 3.4.3 Nabokommunenes tilrettelegging... 26 3.5 Generelle føringer knyttet til tomtepolitikk og planperspektiv... 27 4. KOMMUNALE BOLIGER - ANSVAR, STATUS OG UTFORDRINGER... 28 4.1 Kommunens ansvar... 28 4.2 Den kommunale boligmasse Gjennomgang av status og dagens disponering... 30 4.2.1 Generelt om kommunale utleieboliger... 30 4.2.2 Oversikt over eieform... 33 4.3 Kommunens boligdrift... 35 4.3.1 Tildeling av boliger i dag... 35 4.3.2 Fastsettelse av nye husleieprinsipper i kommunale boliger - innføring av gjengs leie.... 35 4.3.3 Organisering av kommunens boligdrift... 36 4.3.4 Vedlikeholdssituasjonen... 36

Side 10 av 61 4.4 Husbankens låne- og tilskuddsordninger... 37 4.4.1 Husbankens viktigste virkemidler... 37 4.4.2 Husbankens virkemidler utvalgt statistikk og Kostra tall for Kristiansund... 38 5. FREMTIDIGE BOLIGBEHOV... 39 5.0 Registreringsmetode... 39 5.1 Personer med behov for pleie og omsorg... 39 5.1.1 Eldre med behov for pleie og omsorg... 39 5.1.2 Mennesker med begrenset pleie og omsorgsbehov... 42 5.1.3 Mennesker med utviklingshemming... 42 5.1.4 Personer med psykiske lidelser... 43 5.1.5 Fysisk funksjonshemmede... 44 5.2 Andre vanskeligstiltes boligbehov... 45 5.2.1 Boliger for bostedsflyktninger... 45 5.2.2 Boliger for rusmisbrukere... 47 5.2.3 Andre vanskeligstilte, akuttbehov, mm (som selv ikke evner å skaffe seg bolig)... 50 5.3 Preste- og tjenesteboliger... 50 5.3.1 Boliger for prester... 50 5.3.2 Andre tjenesteboliger... 50 5.4 Tabell Dagens tilbud/disponering og behov på kort og lengre sikt... 51 6. PLANGRUPPENS FORSLAG TIL FØRINGER, TILTAK OG PRIORITERINGER.. 51 6.1 Plangruppens forslag til hovedmål og generelle føringer... 51 Hovedmål på boligområde... 52 Generelle boligpolitiske føringer... 52 Generelle føringer knyttet til ulike planperspektiv... 52 6.2 Plangruppens forslag til tiltak og prioriteringer... 53 6.2.1. Dimensjoneringsmål og sentrale avveininger når det gjelder tiltak og prioriteringer av antall utleieboliger... 53 6.2.2. Forslag til fysiske tiltak... 55 6.2.3. Forslag til andre tiltak... 56 6.3 Investeringsbehov i planperioden 2006-2010... 60 7. VEDLEGG... 60 8. HENVISNINGER... 61

Side 11 av 61 0. FORORD Utviklingsutvalget oppnevnte i desember 2004 en plangruppe som skulle utarbeide nytt utkast til boligsosialt program /handlingsplan for 2006-2009. Plangruppen legger med dette fram sitt utkast. Alle forslag til føringer og tiltak som fremkommer i utkastet er enstemmige. Under arbeidet med dette utkastet har plangruppen fått en god oversikt over de boligpolitiske og boligsosiale utfordringer som kommunen står ovenfor. Gruppen vil håpe at dette utkastet kan danne grunnlag for en bred debatt om prioriteringer og tiltak på dette området. Plangruppen tror også at et boligsosial program kan være et bidrag til økt kunnskap og helhetlig forståelse av sammenhengene på dette vanskelige området. Gruppen vil tilrå at utkastet sendes ut på høring før det legges fram til videre politisk behandling. Kristiansund, oktober 2005 Sven Erik Olsen leder Ove Todal Hilde Ripnes Lisa Skaret Sigrun Mokkelbost

Side 12 av 61 1. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV NYTT BOLIGSOSIALT PROGRAM/HANDLINGSPLAN 1.1. Tidligere plan/arbeid Høsten 1999 ble det igangsatt et arbeid for å utvikle et forprosjekt til et boligsosialt program for kommunen. Bakgrunnen for dette var flersidig og bl. annet ønsket Husbanken å støtte kommuner som kunne være pilotkommuner i arbeidet med å utvikle nye boligsosiale planer. Forprosjektarbeidet ble gjennomført i løpet av våren 2000 og målet var å videreutvikle prosjektet til et helhetlig boligsosialt program med handlingsplan for perioden 2002 2005. Utkast til program og handlingsplan forelå våren 2001 og er seinere blitt ajourført fram til våren 2002. Selve plandokumentet fylte alle Husbankens krav til en ny boligsosial handlingsplan. Det var satt høye ambisjoner både for planens mål og tiltak. Dette hadde sin bakgrunn i signalene om vesentlig opptrapping av statlige tilskudd og støtteordninger til kommunene for å kunne realisere tiltak for vanskelig stilte (i tillegg til eldre og psykiatri) på boligmarkedet. Denne opptrappingen har ikke skjedd som forventet og det økonomiske fundament for å kunne gjennomføre planens forslag har derfor ikke vært tilstede. Dette forhold sammen med prioritering av arbeidet med gjennomføring av andre handlingsplaner har medført at planarbeidet i stor grad har ligget på is de siste årene. Høsten 2004 tok Utviklingsutvalget initiativ til å videreføre dette planarbeidet og at det ble laget en framdrift for å utarbeidede en nytt revidert planutkast for et boligsosialt program/handlingsplan for kommunen. Utviklingsutvalget behandlet dette som egen sak i desember 2004 Sak PS 04/59 Ferdigstillelse av boligsosialt program/handlingsplan - Oppnevning av plangruppe Ved behandling av denne saken ble det både opprettet en ny plangruppe for å lede arbeidet og gitt et mandat for arbeidet med å lage nytt utkast til plan. Følgende representanter ble oppnevnt: Sven Erik Olsen (leder) Ove Todal (nestleder) Hilde Ripnes Lisa Skaret Sigrun Mokkelbost Som vararepresentanter ble oppnevnt: Andreas Sandvik Roger Hagen Erik Aasprong Anne Elisabeth Nilssen Kari Kvisvik Megaard Sekretariatsoppgavene for planarbeidet ble forutsatt delt mellom Utviklingsseksjonen og Bygg- og Eiendom. Planlegger Knut Stai fra Bygg- og Eiendom og spesialkonsulent Bjarne Sandvik fra Utviklingsseksjonen har derfor hatt hovedansvar for sekretariatsarbeidet. Det ble gitt følgende mandat for arbeidet: En ajourføring av behov og justering av endringer/forutsetninger

Side 13 av 61 Ny vurdering av de foreslåtte prosjekter og prioritering av hvilke som skal gjennomføres. Søke å klarlegge hvilke finansieringskilder en realistisk kan regne med de nærmeste årene herunder statlig tilskudd/støtte og ev. disponering av inntekter fra salg av uhensiktsmessige kommunale boliger. Andre forhold som har betydning for realisering av framtidige tiltak/tilbud til vanskelig stilte på boligmarkedet i vår kommune Det ble også lagt til grunn at nye drifts- og investeringsutgifter må finansieres ved tilskudd/inntekter og/eller ved omprioriteringer innenfor gjeldene budsjett og økonomiplan. Det ble forutsatt at nytt utkast burde foreligge før sommeren 2005 og med politisk behandling slik at ev. økonomiske konsekvenser av forslag og tiltak kunne innarbeides i budsjett og økonomiplan 2006 til 2009. 1.2. Arbeidet med planutkastet Plangruppen ble konstituert i januar 2005 og har til sammen hatt 14 arbeids- og drøftingsmøter. En rekke virksomheter, tjenester, etater mv har vært invitert til gruppens møter for å redegjøre for behov, problemstillinger og ønskede tiltak på det boligsosiale området. Bl.annet har det vært gjennomført møter med følgende: Sosial- barnevern- og flyktningetjenesten Omsorgstjenesten og Tildelingstjenesten Psykiatritjenesten Husbankens Regionkontor i Trondheim Kristiansund Boligbyggelag og FG Eiendom I tillegg har gruppen under arbeidet innhentet ulike opplysninger om spesielle boligsosiale problemstillinger/vinklinger/tiltak både fra statlige, kommunale og andre aktuelle virksomheter. Det foreligger referat fra gruppens møter. Gruppen har vært på befaring til utvalgte kommunale boliger/områder. Det ble også tatt kontakt med Frei kommune med forespørsel om de ønsket å bli involvert i planarbeidet. Tilbakemeldingen fra Frei var at arbeidet var kommet for langt til at de så det hensiktsmessig å bli involvert i denne omgang. Foto fra et arbeidsmøte i plangruppen 2. STATENS MÅL, RAMMER OG FØRINGER FOR DEN KOMMUNALE BOLIGPOLITIKKEN. 2.1 Visjoner, mål og strategier I St.meld. nr. 23 Om boligpolitikken - har regjeringen trukket opp de sentrale føringer for boligpolitikken i årene framover. Følgende overordnede visjon legges til grunn: Alle skal kunne bo trygt og godt

Side 14 av 61 Visjonen skal nås gjennom følgende hovedmål og strategier Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder Bolig og bomiljø En avgjørende faktor for folks livskavalitet. 2.2 Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Som på mange andre samfunnsområder er ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken delt mellom tre hovedaktører: statlige myndigheter, kommunale myndigheter, og private organisasjoner og enkeltpersoner. Statlige myndigheter omfatter i denne sammenheng Storting, regjering, departementer, direktorater, Husbanken, og fylkesmannsembetene. Kommunale myndigheter omfatter kommunene og fylkeskommunene. Større private organisasjoner er boligsamvirket, utbyggerfirmaer, finansieringsinstitusjoner og en rekke frivillige organisasjoner. Hovedtrekkene i den nåværende oppgavefordeling beskrives vanligvis slik : Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet. Kommunene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av boligpolitikken. De skal gjennom sitt planarbeid sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger og vedlikehold av eksisterende. Kommunene har hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. Rollefordelingen i boligpolitikken er på mange måter fordelt etter partnerskapsprinsippet. I motsetning til mange andre samfunnsområder er ikke rollefordelingen lovbasert (med unntak av forankring i Lov om sosiale tjenester og Plan og bygningsloven). Statens styringsverktøy er basert på økonomiske og andre virkemidler. Kommunenes oppgaver og ansvar er derfor i hovedsak beskrevet i Stortingsmeldinger og Rundskriv mv. Dette innebærer bl. annet at de økonomiske styringsverktøyene får større betydning for utvikling av innsats og oppgaver. Den generelle oppgavefordelingen dekker også over noe uklarhet når det gjelder hvor oppgavene er forvaltningsmessig plassert og når det gjelder ansvarsforholdene. 2.2.1 Kommunalisering og kommunal boligpolitikk I løpet av de siste 20 årene er det iverksatt en rekke reformer som har hatt til hensikt å utvide det kommunale og fylkeskommunale handlingsrommet. Eksempler på dette er nytt inntektssystem, ny kommunal lovgivning på en rekke områder og langt større frihet for kommuner og fylkeskommuner til å organisere seg slik de ønsker. Denne utviklingen har også gjort seg gjeldene innen boligsektoren. Med begrepet kommunalisering av boligpolitikken, forstås en generell tendens til at kommunen får større ansvar og myndighet. Situasjonen kan

Side 15 av 61 tolkes som et forsøk på å tillempe målstyringsprinsipper, og videreutvikle partnerskapsmodellen i boligpolitikken. Samspillet mellom statlige føringer, kommunalt selvstyre og strukturelle trekk ved kommunene danner grunnlaget for den enkelte kommunes boligpolitikk. Selv om statlige mål og virkemidler er felles for kommunene, er det knyttet skjønn og rom for lokal fortolkning til disse. Det er derfor en rekke forhold som påvirker politikken og ikke minst forklarer hvorfor aktivitetsnivå og resultater varierer svært mye innenfor dette feltet fra kommune til kommune. Forhold som har betydning er selvsagt kommunens politiske og administrative sammensetning og organisering, demografi og andre strukturelle trekk som danner basis for kommunenes virksomhet. I tillegg er en rekke aktører premissleverandører til den enkelte kommunes boligpolitikk. Hvilket handlingsrom aktørene har er av stor betydning for boligpolitikkens konsekvenser og effekter. Oppsummert kan det hevdes at i samspillet og konfliktlinjene mellom aktørene(statlige myndigheter, kommunalpolitiske organer og administrasjon, lokalt næringsliv, forskjellige grupper av innbyggere) ligger forklaringsfaktorene til hvorfor kommunene har ulikt boligpolitisk aktivitetsnivå, og til hvorfor resultatene som oppnås på boligsektoren er forskjellige. 2.2.2 To sentrale utviklingslinjer deregulering og selektivisering I de seinere år er det spesielt to viktige endringer i rammebetingelsene som har hatt vesentlig innvirkning på det generelle boligmarkedet, på statens og kommunens innflytelse på folks boligforhold og på sentrale innsatser og prioriteringer i boligpolitikken. For det første har det siden slutten av 1980 tallet skjedd en gradvis deregulering innenfor boligmarkedet. Dette har medført at en økende andel av befolkningen har skaffet seg sine boliger uten å ha vært i kontakt med det offentlige boligvirkemiddelapparatet. Private aktører har fått en stadig mer dominerende innflytelse når det gjelder ved produksjon, kjøp, salg og utleie av boliger. Denne utviklingen er det vanlig å knytte til følgende endringer: - liberalisering av kredittmarkedet - oppheving av maksimaltakster ved salg av brukte borettslagsboliger - fjerning av bestemmelsen om maksimal husleie i en rekke byer - fjerning av lovforbud mot seksjonering av leiligheter i tidligere leiegårder - avvikling av kommunale tomteselskaper - nedlegging av kommunale byfornyelsesselskaper - mindre kommunal styring av nybyggingsprosjekter Samtidig har det skjedd en endring i bruken av subsidier i boligpolitikken fra en generell stimuleringspolitikk av boligforsyningen til en mer selektiv politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det generelle og ikke behovs prøvede subsidie elementet i låne og støtteordningene (rentetrapp mv) er fjernet til fordel for en økning av behovs prøvede tilskuddsmidler innrettet mot grupper med særskilte boligbehov. Ønsket om å målrette virkemiddelbruken mot prioriterte grupper og områder har sammenheng med erkjennelsen om at boligmarkedet fungerer greit for mange, men ikke for alle. Det finnes flere grupper som stiller svakt på boligmarkedet og som har behov for ulike tiltak for å komme seg inn i en egnet bolig eller for å opprettholde et tilfredsstillende boforhold. De fleste utviklingstrekk peker i retning av en styrking av det boligsosiale perspektivet både i planlegging, virkemiddelutforming og gjennomføring. Utvikling av boligsosiale handlingsplaner, boligsosiale tjenester, og boligsosialt arbeid er derfor nødvendig for å møte samfunnets ansvar for de svakere stilte grupper. Dette innebærer ikke minst å forsterke samarbeid og samordning av offentlige tjenester mot å etablere en praksis der man kan se bolig og sosial tjenesteyting i en sammenheng. Boligen og bomiljøet blir derfor en stadig viktigere arena for offentlig tjenesteyting til den enkelte, og for nærmiljøtiltak med sikte på trivsel, trygghet og økt livskvalitet.

Side 16 av 61 Gode tilpassede tjenester i boligen blir viktigere og viktigere for mange med behov for bistand. 2.3 Kommunal planlegging og boligsosiale handlingsplaner Det har vært store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvordan man tidligere har lagt opp og integrert boligplanleggingen, jfr. for øvrig kap.4. Dette gjelder også hvordan boligsektoren behandles i kommuneplansammenheng. Mange kommuneplaner har en mer eller mindre overfladisk omtale av boligvirkemidlene, oftest plassert under sosialsektoren eller teknisk virksomhet. Dette kan bidra til å tilsløre og utydeliggjøre sentrale utfordringer og hva som er virkemidlenes potensial og målgrupper. Bl. annet med bakgrunn i dette og med ønske om å få en mer målrettet innsats mot vanskeligstilte grupper har staten i flere år stimulert kommunene til å utarbeide tverrsektorielle, boligsosiale handlingsplaner. Staten v/ Husbanken har ansett dette som et viktig virkemiddel for å utvikle en helhetlig boligpolitikk og mange kommuner har også knyttet dette arbeidet opp mot kommuneplanarbeidet. En viktig effekt av dette arbeidet er bl. annet at mange kommuner har fått en annen dialog med Husbanken enn den de har vært vant til i forbindelse med de økonomiske virkemidlene. Kommunene kommer nå i kontakt med Husbanken allerede i den strategiske delen av arbeidet, og ikke i etterkant hvor man risikerer at Husbanken og kommunene er uenige om hvilke strategier og mål som bør være for en satsing. Husbanken legger vekt på at den boligsosiale planen bør være en langsiktig, tverrsektoriell plan og målsettingen bl.annet er at den skal - gi økt kunnskap om boligbehovet i kommunen - gi økt kunnskap om statlige virkemidler - gi en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene - gi bedre utnyttelse av kommunens boligmasse - gi mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene - gi større effektivitet ved å samordne virkemidlene En viktig del av prossessen med å utarbeide boligsosiale planer er også å dreie fokus fra den tradisjonelle tekniske innfallsvinkelen til boligspørsmål - til et velferdsmessig perspektiv. I et boligsosialt program er det ønskelig å se på hva som er kommunes boligpolitiske ansvar og se på hvordan kommunen til nå har forvaltet dette ansvaret. Et boligsosialt program skal få fram synspunkter på dette og danne grunnlaget for en diskusjon omkring utfordringer og

Side 17 av 61 muligheter i kommunale boligspørsmål. I en slik plan er det derfor viktig å se boligetableringsspørsmål i sammenheng med de øvrige velferdspolitiske tiltak overfor innbyggerne i kommunen, og foreta en helhetlig gjennomgang av kommunens oppgaver i boligsammenheng. 2.4 Vanskeligstilte på boligmarkedet Oppsamling av mange personer med ulike sosiale - og helsemessige belastninger/behov m.v. forsterker ofte problemene. Det er flere grupper som stiller spesielt svakt på boligmarkedet, og som har behov for bistand for å komme seg inn i en egnet bolig eller for å opprettholde en tilfredstillende bolig/ boligsituasjon. Dette kan gjelde grupper fra nyankomne flyktninger og innvandrere til rusmisbrukere, personer med psykiske problemer, funksjonshemmede og husstander med manglende inntekt og svak økonomi. Det kan være økonomiske, helsemessige eller sosiale årsaker til de spesielle behovene, og ikke sjelden er det en kombinasjon av disse. Flere av disse gruppene har generelt vært underprioriterte når det gjelder tiltak og ressurser og dette har generert særskilte behov og problemstillinger i mange kommuner. En bedre utbygging og tilpasning av tilbudet til disse gruppene utgjør derfor en av de største utfordringene i det boligsosiale arbeidet. De eldres spesielle boligbehov har fått omfattende oppmerksomhet i de siste 10-15 årene. Siden begynnelsen av 1990- årene (Gjærevollutvalget - NOU 1/1992) har det skjedd en vesentlig endring av eldreomsorgen hvor boliggjøring og individuelle tjenester knyttet til den enkelte bruker har vært hovedelementer i utviklingen. Utviklingen av omsorgsboliger og vridningen fra institusjonsomsorg til individuelle løsninger har preget både debatten og løsningene. Den omfattende satsingen gjennom statens Handlingsplan for eldreomsorgen (1998 2003) har gitt de fleste kommunene en mulighet til å bygge ut kapasitet og standard innenfor pleie- og omsorgssektoren. På bakgrunn av den sterke økningen av antall eldre i befolkningen vil bolig og tjenester til eldre med pleie- og omsorgsbehov også bli en sentral utfordring i årene framover.

Side 18 av 61 Roligheten omsorgsboliger Eksempel på utbygging av nye botilbud for eldre Ungdom i etableringsfasen kan også ha problemer på boligmarkedet. I særdeleshet gjelder dette i pressområdene, hvor boligprisene er høye og ungdom i etableringsfasen stiller svakt med hensyn til nødvendig egenkapital for å kunne skaffe en bolig. For ungdom flest er boligetableringsproblemene av midlertidig karakter. De fleste vil kunne betjene sine lån dersom de får hjelp til finansiering av førstegangsbolig og dette vil medføre at de står bedre rustet til å skaffe seg bolig for fremtiden. Å redusere inngangsbilletten for ungdom i etableringsfasen har derfor vært en viktig statlig målsetting i de siste 10 årene. Enkelte grupper av ungdom har mer sammensatte problemer og trenger derfor mer omfattende hjelp for å kunne ha en tilfredstillende boligsituasjon. 2.5 Aktuelle statlige utredninger og satsinger Boligpolitikk, boligforvaltning og sentrale spørsmål knyttet til boligsektoren har vært behandlet i flere sentrale uredninger og stortingsmeldinger i løpet av de seinere år. Den boligsosiale satsingen ble først lansert gjennom St. meld. Nr. 49/1997-98. Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Denne meldingen dannet grunnlaget for en videreutvikling av den selektive boligpolitikken og foreslo større satsing på behovs prøvede virkemidler mot vanskeligstilte grupper. Behandlingen av meldingen medførte også at det ble oppnevnt et utvalg som skulle utrede en samlet boligpolitikk knyttet til de nye utfordringene på boligmarkedet. Utredningen resulterte i et omfattende dokument med en gjennomgang av ulike sider av boligmarkedet og boligsektoren NOU 2/2002 Boligmarkedene og boligpolitikken. I utredningens konklusjoner ble det ikke foreslått vesentlige omlegginger av boligpolitikken, verken når det gjaldt mål eller virkemidler. Det ble lansert en del nye virkemidler bl. annet til vanskeligstilte grupper, men uten at det ble foreslått betydelige økninger i bevilgingene til slike grupper. Et hovedinnhold i utredningen var å presisere boligpolitikkens betydning og ikke minst påpeke kommunens ansvar og lansere forslag for å revitalisere det kommunale engasjement på området. I sammenheng med utredningen ble det sendt ut et tverrdepartementalt rundskriv til kommunene Rundskriv U-10/2002 Boligsosialt arbeid bistand til å mestre et boforhold. Formålet med dette rundskrivet var å bidra med råd og veiledning om virkemidler og tiltak til boligsosialt arbeid. En egen ny stortingsmelding om boligpolitikken kom først i 2004 St.meld. nr. 23 (2003 2004) Om boligpolitikken. I denne meldingen ble det fulgt opp med flere forslag for vanskeligstilte som også hadde vært lansert tidligere. Bl. annet gjennom behandlingen av St.meld nr. 6 (2002 2003) Tiltaksplan mot fattigdom ble det fremmet flere forslag til virkemidler for å sikre vanskeligstilte gode, nøkterne boliger. Dette ble videreført i den nye boligmeldingen (St.meld. nr. 23) og samtidig ble det foreslått bevilgninger til videreføring av tiltak mot bostedsløshet, større satsing på universelt utformede boliger, støtte til etablering av

Side 19 av 61 sosiale utleieboliger, samt en forsterking av innsatsen for å sikre kvalitet på alle plan i boligutformingen (miljøvennlige boliger, tilgjengelighet og universell utforming, samt byggeskikk og estetikk). I tillegg ble Husbankens tradisjonelle støtteordninger endret noe. Dette gjelder både tilskudd til utleieboliger, tilskudd til kjøp av egen bolig, tilskudd til utbedring/tilpassning og bostøtten jfr. for øvrig kap.4. I 2004 kom også en omfattende utredning om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren NOU nr. 22 Velholdte bygninger gir mer til alle. I denne utredningen foreslås en rekke tiltak, bl. annet lån og tilskudd for å få til en bedre forvaltning av den kommunale boligmasse. Utredningens forslag er foreløpig ikke behandlet av Stortinget og det forventes en egen stortingsmelding i løpet av høsten. 2.5.1 Andre aktuelle planer og satsinger Mange mennesker med psykiske lidelser har en dårlig bostandard og i forbindelse med nedbygging av institusjonene er det langt flere som trenger et spesielt tilrettelagt botilbud med oppfølging fra ulike deler av hjelpeapparatet. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008 er det også innført gunstige låne og tilskuddordninger som skal medvirke til å øke antallet tilrettelage boliger til denne gruppen. I første rekke er ordningene knyttet til etablering av omsorgsboliger og det er beregnet at det på landsbasis minst er behov for 3400 nye omsorgsboliger i planperioden. Prosjektet På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Stortinget har sluttet seg til denne satsingen som har flere ulike virkemidler for å stimulere til igangsetting av prøve,- utviklings- og forskningsprosjekter i kommunene. Selv om noen av støtteordningene har vært rettet mot de store byene er det også avsatt bevilgninger hvor alle kommunene kan søke om midler. Bl. annet tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig, tiltak for å redusere utkastelser, ut av fengsel til egen bolig, ut av behandlingsinstitusjon til egen bolig, bedre kvalitet ved døgnovernatting, kartlegging av bostedsløshet, samarbeidsprosjekt mellom kommuner og opprettelse av kontaktfora m.v. Regjeringen har utredet et nytt forslag til organisering av A-etat, trygdekontor og deler av den kommunale sosialtjenesten, NAV, NY ARBEIDS- OG VELFERDSORDNING. Forslaget har vært ute til høring og forslag til den nye organiseringen skal behandles i løpet av høsten 2005. Uansett modell som blir valgt vil det gå mot en omfattende organisatorisk samordning av disse sentrale tjenestene. 3. HISTORIKK OG STATUS 3.0 Utviklingen i Kristiansund - Kort historikk. I likhet med de fleste andre kommuner er det i Kristiansund vært en rekke faktorer som har påvirket utviklingen og gjennomføringen av boligpolitiske løsninger og tiltak. For vår kommune har i særdeleshet historiske faktorer, som bombingen og gjenreisningen av byen etter krigen, i stor grad preget både utbygging, organisering og eieform helt fram til i dag. Det er vanlig å regne gjenreisningsperioden fra 1945 til slutten av 1960 årene. Framtidsrettede reguleringsprinsipper ble lagt til grunn for gjenreising og nybyggingen i perioden. Gjenreisningen etter krigen var en formidabel oppgave og hovedmålet var å skaffe nok boliger til alle som hadde mistet sitt husvære. Fra begynnelsen av 1970 årene startet en omfattende utvidelse av kommunens boligområder med vekt på lavblokker, rekkehus og eneboliger. Samtidig er tidligere boligområder blitt fortettet. I stor grad har den kommunale hovedsatsingen når det gjelder boligbyggingen fra 1970 årene og frem til i dag vært preget av utbygging av nye områder og etablering av boliger til den eldre del av befolkningen. Det har

Side 20 av 61 vært egne utbyggingsplaner for trygde- /eldreboliger (70- og 80 tallet), for omsorgsboliger og boliger til utviklingshemmede (90 tallet), for omsorgsboliger og sykehjemsplasser (handlingsplanen for utbygging av pleie og omsorgstjenesten, 1998-2003). Bilde fra kommunale utleieboliger i Tollåsenga Eksempel på tidlig gjenreisingsbebyggelse. 3.1 Tidligere kommunale planer/vedtak På 80-tallet utarbeidet kommunen, v/rådmannens plan- og næringsseksjon, boligbyggepro- også opplysninger om ledige kommunale tomter og eventuelle planer for regulering og gram som ble politisk behandlet og rullert hvert år. Boligbyggeprogrammet ga i hovedsak opplysninger om boligbyggingen de siste år og en prognose for utviklingen framover. Det ga opparbeiding av kommunale tomtearealer. Kristiansund kommune utarbeidet sitt siste boligprogram våren 1994. Programmet gjaldt for perioden 1994-97 og var utarbeidet i samsvar med statlige rundskriv. I dette siste rundskrivet hadde staten dreidd fokuset fra boligbyggeprogram til boligprogram. I dette lå det fra staten sin side en erkjennelse av at kommunenes boligbyggeprogrammer var usikre med hensyn til gjennomføring og ga et dårlig grunnlag for statlig boligprogrammering. I stedet tilrådde staten at kommunene burde utarbeide boligprogrammer som belyste boligsituasjonen i de respektive kommunene og koplet boligpolitiske spørsmål til kommunenes øvrige planlegging. Staten har etter den tid sluttet å utarbeide rundskriv med oppfordringer til og retningslinjer for kommunal boligprogrammering. De boligbyggeprogram som kommunen utarbeidet, var i første rekke program for planlegging av tomteopparbeidelse for boligbygging for folk i sin alminnelighet. Selv om programmene viste til behov for kommunale boliger med livsløpsstandard, har boligprogrammene i liten grad fokusert på ulike vanskeligstilte gruppers behov og kommunens ansvar og politikk for evt. å imøtekomme disse gruppenes behov. 3.1.1 Boligprogrammet 1994-97 Ut fra faktisk boligbygging i denne 4-årsperiode var boligbyggebehovet anslått til ca 50 boliger/år, inkludert en målsetting om å ferdigstille minst 12 kommunale boliger per år med livsløpsstandard. Programmet omtaler ledige private og kommunale tomtefelt og forutsetter boligbehovet dekket gjennom et konkret utbyggingsprogram for de enkelte felt og år (herav 20 tomter/år på private felt). Programmet omtaler også tomtereserver og ønskeligheten av å kunne erverve området Draget som utbyggingsområde på bakgrunn av store kommunale investeringer i omkringliggende infrastruktur og liten sannsynlighet for utbygging i privat regi.