Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen



Like dokumenter
Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting av opplysninger i matrikkelen

9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving!

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn?

Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs?

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer

DOKUMENTASJON OG KONTROLL AV DOKUMENTASJON

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Hva kan kommunene rette i matrikkelen?

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Endelig rapport etter undersøkelse av Harstad kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Harstad kommune Saksnummer: 10/04829

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser

Saksgang - fellesregler Klage Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.2

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Endelig rapport etter undersøkelse av Sola kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sola kommune Saksnummer: 15/00121

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal

Endelig rapport etter undersøkelse av Tromsø kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Tromsø kommune Saksnummer: 10/04829

Vi ber om en orientering om hvorfor dette er innført og konsekvensene etter dette.

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Saken gjelder Paul Hallan og hans krav mot kommunen for å få endret de matrikkelførte eiendomsgrensene for sin eiendom gnr 104 bnr 7 i Hemne kommune.

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Lørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK

Klarlegging av eksisterende grense Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

Oppmålingsforretning -i Trondheim kommune

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

Endelig rapport etter undersøkelse av Skien kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Skien kommune Saksnummer: 15/00121

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.

Kurs i matrikkelføring

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 038/004 - Klage på vedtak vedr. avslag på krav om retting av matrikkelopplysninger

Klage etter avslag - krav om retting av matrikkelopplysninger - Selbu 38/4 - Fylkesmannen stadfester kom munens vedtak

Forskrifter, avgifter og gebyr Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Endelig rapport etter undersøkelse av Oppegård kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Oppegård kommune Saksnummer: 15/00121

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gebyrregulativ etter matrikkellovens 32 og forskriftenes 16, gjeldende fra lovens ikrafttredelse

GJEMNES KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2014

Om matrikkelloven. Ved seniorrådgiver Magnar Danielsen

Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon

SØKNAD OM DISPENSASJON Jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 kap 19. (pbl.)

Introduksjon til kurset

Endelig rapport etter undersøkelse av Grimstad kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Grimstad kommune Saksnummer: 15/00121

Nye byggeregler. Dispensasjon

Tilsyn etter matrikkelloven

Saksgang - fellesregler Klage Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1

GEBYRREGULATIV FOR SVELVIK KOMMUNE 2011

Endelig rapport etter undersøkelse av Bodø kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Bodø kommune Saksnummer: 15/00121

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

Endelig rapport etter undersøkelse av Ålesund kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Ålesund kommune Saksnummer: 15/00121

Generelle bestemmelser

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning

Eiendomsgrenser i sjø og vassdrag. Carl-Fredrik Hilland, Kartverket 2016

Fellestema Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern

Endelig rapport etter undersøkelse av Gaular kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Gaular kommune Saksnummer: 10/04829

Endelig rapport etter undersøkelse av Fredrikstad kommune som matrikkelmyndighet

Dokumentasjon av oppmålingsforretning. Matrikkelforum Sør-Trøndelag Ved John Thomas Aalstad

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien

Del 1 Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen. Innhold 9/20/ Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen

Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen

Page 1 ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen

Oppmålingsforretning Temadag Trondheim

Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

Endelig rapport etter undersøkelse av Nedre Eiker kommune som matrikkelmyndighet

Kurs i matrikkelføring. Introduksjon til kurset

14/ /K1-231//AEM Gebyr etter matrikkellova og eigarseksjonslova m.m. 2016

Endelig rapport etter undersøkelse av Sør-Fron kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sør-Fron kommune Saksnummer: 16/00071

PLAN-, DELINGS- og BYGGESAKER (plan- og bygningsloven) DELING AV LANDBRUKSEIENDOM (jordloven)

Rammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst

søknad om deling av eiendom

Endelig rapport etter undersøkelse av Skiptvet kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Skiptvet kommune Saksnummer: 16/0071

Endelig rapport etter undersøkelse av Holmestrand kommune som matrikkelmyndighet

Endelig rapport etter undersøkelse av Øyer kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Øyer kommune Saksnummer: 10/04829

Sluttrapport etter undersøkelse av Sandnes kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sandnes kommune Saksnummer: 16/00071

Ny dispensasjonsbestemmelse

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014

Sluttrapport etter undersøkelse av Sør-Odal kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sør-Odal kommune Saksnummer: 16/00071

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

Det som opptar Statens vegvesen

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Transkript:

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2014 Versjon 1.2 Innhold Hva er retting? Vilkår for å rette? Retting av matrikkelenhetsinformasjon Retting av bygningsinformasjon Retting av adresseinformasjon Hva er retting? Det finnes mye feil i matrikkelen. For matrikkelenhetsdelen skyldes dette blant annet at vi i Norge begynte med oppmåling av grenser veldig sent i forhold til land vi ofte sammenligner oss med. Det var først da delingsloven kom at man koordinatfestet alle grensepunkt. Bygningsdelen ble etablert t på 1980-tallet t og med varierende kvalitet. Det er i alles interesse at opplysningene i matrikkelen er mest mulig korrekte, både for Kartverket, kommunen, hjemmelshaver og for samfunnet generelt. Feil og mangelfulle opplysninger i matrikkelen kan rettes dersom vilkårene for dette er oppfylt. Retting kan gjennomføres både på matrikkelenhets-, bygningsog adresseinformasjon. 1

Du bør kjenne forhistorien (1) - ref. forkurset 1965-70-tallet: Økonomisk kartverk (ØK) Det første landsdekkende eiendomskartverket over produktive arealer i Norge (utenfor tettbygd strøk). En revolusjon! Grenser/grensemerker ble påvist av grunneierne for Kartverkets personell som registrerte dette på flybilder for senere kartkonstruksjon. MERK: Ingen krav til dokumentasjon av grensene! Det eierne var enige om, ble registrert. Ved uenighet ble registrert tvist. Dessuten var det frivillig! Eiendommer kan mangle... Grenser mellom eiendommer med samme eier skulle ikke registreres (= kommabruk ) Dette analoge kartverket ble på et tidspunkt skannet og videreføres nå som datasett N5 Raster, generert ut fra Felles kartdatabase (FKB). Skannet utgave av ØK og N5 Raster er bl.a. tilgjengelig i matrikkelkartet. ØK var mao. ikke feilfritt... Du bør kjenne forhistorien (2) 1980: Delingsloven (forløperen til matrikkelloven) Ga hjemmelen til: GAB (Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret) Etablert ut fra grunnboka (alle tinglyste eiendommer) og folkeregisteret (adresser) Alle nye eiendommer, adresser og bygg ble ført i GAB etter opplysninger fra kommunene 1993: Mabygg-prosjektet. Massivregistrering av alle eksisterende bygg med få data + koordinater, etter opplysninger fra kommunene. GAB var da komplett men ikke feilfritt... 1980-tallet: Etablering av DEK (digitalt eiendomskartverk) Grenser fra ØK ble digitalisert Ble vedlikeholdt med bakgrunn i oppmålingsforretninger i kommunene (med hjemmel i delingsloven) Med utgangspunkt i ØK ble heller ikke DEK feilfritt... 2

Du bør kjenne forhistorien (3) Vilkår for å rette (1) Retting av opplysninger i matrikkelen er hjemlet i ML 26 og MF 10. ML 26 første ledd: Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar. Kommunen kan rette av eget initiativ jf. første ledd. Begrenset til retting av opplysninger som ikke krever oppmålingsforretning Vilkår for å rette (2) ML 26 tredje ledd: Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane. 3

Vilkår for å rette (3) Parter kan kreve retting jf. ML 26 tredje ledd. Parten(e) må dokumentere at opplysningene i matrikkelen ikke er riktig Egne vilkår for å rette informasjon om eiendomsgrenser: Retting av grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning kan ikke rettes etter ML 26 Slike opplysninger kan kun rettes ved ny oppmålingsforretning eller rettskraftige avgjørelse fra domstolene Vilkår for å rette (4) ML 26 fjerde ledd: Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Retting er i all hovedsak enkeltvedtak etter forvaltningsloven Det medfører at det både skal forhåndsvarsles før og underrettes etter matrikkelføring om vedtaket. Kommunen og de berørte parter kan ha ulik oppfatning om hva som er rett. Det er viktig at alle har tillit til at opplysninger i matrikkelen ikke rettes uten at man blir informert. Vilkår for å rette (5) Det kan ikke tas gebyr for retting jf. ML. 16 andre ledd bokstav d. Før en foretar retting må en alltid arkivere før-situasjonen jf. arkivloven 9 bokstav d) 4

Retting av matrikkelenhets- opplysninger Matrikkelenheten lever tre forskjellige liv 1.Hvordan matrikkelenheten gjennom avtale og nødvendig offentligrettslig tillatelse er avtalt og tillatt opprettet (størrelse, utforming, plassering) 2.Hvordan matrikkelenheten rent fysisk er avmerket og i bruk i marka (faktisk størrelse, utforming, plassering) 3.Hvordan matrikkelenheten er registrert i det offisielle eiendomsregisteret (matrikkelen) og evt. også omtalt i rettighetsregisteret (grunnboken). Man kan foreta retting når punkt 3 ikke samsvarer med punkt 1 og/eller 2 dersom vilkårene for retting ellers er til stedet. Retting av opplysninger om eiendomsgrenser (1) Prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet (MD) 22.06.2012 punkt 4 presiserer forhold rundt retting av matrikkelenhetsgrenser Den presiserer forhold rundt de tre ulike måter retting av å matrikkelenhetsgrenser kan skje på: Føring av referanse til avtale om eksisterende grense jf. ML 19 og MF 44. Part krever retting av matrikkelen jf. ML 26 og MF 10. Matrikkelmyndigheten (kommunen) retter på eget initiativ jf. ML 26 første ledd. 5

Retting av opplysninger om eiendomsgrenser (2) Referanse til avtale om eksisterende grense jf. ML 19 og MF 44. Berørte parter begjærer i fellesskap føring av referanse til avtale om eksisterende grense Departementet ga i en uttalelse til Ullensaker kommune i 2011 uttrykk for at føring av grensebeskrivelse i matrikkelen må anses som en retting av matrikkelen, jf. matrikkelloven 26 Departementet skriver i prinsipputtalelsen fra 2012 at dette er unødvendig, og at saken i sin helhet kan behandles etter matrikkelloven 19 Retting av opplysninger om eiendomsgrenser (3) Part krever retting av matrikkelen jf. ML 26 og MF 10. Partene må dokumentere at det foreligger enighet, jf. prinsipputtalelsen fra departementet: Når rettingen gjelder eiendomsgrenser, må det dokumenteres at det foreligger enighet mellom alle registrerte eiere og festere om rettingen. Rettingen kan ikke medføre endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring og grensejustering. Retting av opplysninger om eiendomsgrenser (4) Matrikkelmyndigheten retter på eget initiativ jf. ML 26 første ledd. Registrert eier og fester skal underrettes jf. MF 10 Underretting kan sløyfes dersom føringen kun gjelder tekniske forhold som ikke angår opplysninger om matrikkelenheten. Kommunen skal forhåndsvarsle eller be om partenes tilslutning før endelig vedtak fattes. 6

Retting av bygnings- opplysninger Forholdet til plan- og bygningsloven Bygningsopplysninger registreres hovedsakelig på bakgrunn av vedtak etter plan- og bygningsloven Dersom bygningsopplysninger skal endres må det først vurderes om det kan gjøres uten byggesaksbehandling Før matrikkelen endres må følgende vurderes: Foreligger det feil Hvis det er en feil, foreligger det tilstrekkelig dokumentasjon for kravet Kan feilen rettes i matrikkelen uten byggesaksbehandling g 7

Dersom matrikkelen skal endres eller suppleres: Behovet for varsel må vurderes, jf. matrikkelloven 26, 4. ledd og forvaltningsloven 16. Krav om retting gjelder i utgangspunktet ved enhver retting, endring eller tilføying av opplysninger. Kravet gjelder også føringer i kommunal tilleggsdel Eks. på rettinger Endring av bygningskoordinat Endring av bygningstype Endring av næringsgruppe Retting av adresseopplysninger 8

Før matrikkelen endres må følgende vurderes: Foreligger det feil Hvis det er en feil, foreligger det tilstrekkelig dokumentasjon for kravet Retting -bokstavering Retting - representasjonspunkt 9

Retting adresse - oppsummering Informasjon Undereretning i forkant berørte eiere/festere Underretning i etterkant Involvering i forkant berørte eiere/festere PBL myndighet Vegadresse/matrikkeladresse x x Adressetilleggsnavn x x Matrikkeladressenavn x x Adressekoordinat x 10