Om matrikkelloven. Ved seniorrådgiver Magnar Danielsen

Transkript

1 Om matrikkelloven Ved seniorrådgiver Magnar Danielsen Landskonferansen i plan- og bygningsrett for fylkemennene Svolvær, 2-3. september 2009

2 Lover, forskrifter som vil bli berørt Lov nr. 101 av 17. juni 2005 om eigedomsregistrering (matrikkelloven). (Trer i kraft ) Forskrift til matrikkelloven av nr Lov nr. 71 av plan- og bygningsloven (plandelen satt i kraft, byggesaksdelen settes i kraft i 2010?). Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av nr. 33 (TEK utnyttingsgrad) 2 Miljøverndepartementet 2009

3 Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering Bedre tilgang til eiendomsinformasjon Nye eiendomstyper Strengere krav til dokumentasjon Erstatter delingsloven og signalloven Loven er så langt bare delvis satt i kraft. Full iverksetting 1. januar 2010 Ot.prp. nr. 70 ( ) Ot.prp. nr. 57 ( ) Lovforarbeider på nett: Miljøverndepartementet 2009

4 Fortsatt kommunal eiendomsoppmåling Ot.prp. nr. 57 ( ) Ansvaret for oppmåling av eiendomsgrenser skal fortsatt være en kommunal oppgave Den opprinnelig foreslåtte ordningen med sentral godkjenning av landmålere blir ikke gjennomført 4 Miljøverndepartementet 2009

5 Verd å merke seg Plandelen i plan- og bygningsloven gir hjemlene for å bestemme vern og bruk av arealene uavhengig av eiendomsforhold. Man kan fastsette tomteinndeling i plan tredje punktum har dessuten bestemmelse om at kommunen kan fastsette eiendomsgrenser ved bortfall av midlertidig forbud mot tiltak. Byggesaksdelen styrer opprettelse og endring av eiendom i 26-1 og søknadsplikten i Matrikkelloven har bestemmelser om hvordan opprettelse og endring av eiendom skal skje og om hvordan den skal registreres. Eierseksjonsloven styrer opprettelse og endring av seksjoner. 5 Miljøverndepartementet 2009

6 Matrikkelen i samspill med grunnboka Grunnboka et rettsvernregister Opplysninger om retter og plikter til fast eiendom, herunder hjemmelsopplysninger Avtaler og dokument som trenger rettsvern gjennom tinglysing Matrikkelen et objektregister Faktiske opplysninger om fast eiendom, herunder eiendomskart med grenseangivelser m.v. Opplysninger som ikke trenger rettsvern, men publisitet, f.eks. offentlige rettigheter og pålegg som er sikret gjennom lovlig vedtak 6 Miljøverndepartementet 2009

7 Hovedpoenger i ny lov Matrikkelen Erstatter GAB og DEK Omfatter matrikkelbok, matrikkelkart og offentlige pålegg Krav om samtidig oppdatering av register og kart Registrering av jordsameie med eget bruksnummer Nye saksbehandlingsregler Forsterket krav til dokumentasjon Matrikkelføring som formelt vedtakstidspunkt Matrikkelbrev Nye eiendomstyper Anleggseiendom Jordsameie 7 Miljøverndepartementet 2009

8 Hovedpoenger i ny lov, forts Arealoverføring Delingstillatelse etter plan- og bygningsloven Tinglysing Dokumentavgift Grensejustering Maks 5 % netto endring av arealet Men ikke mer enn 500 m2 Ikke avgi brutto mer enn 20 % av arealet Ikke redusere verdien med mer enn 1 G Samlet fast eiendom Bruksnummer som til sammen er én eiendom Fastsettes av kommunen Krav om klarlagt grense før tinglysing av hjemmelsovergang Miljøverndepartementet 2009

9 7 Krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang Grensene for grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn skal vere klarlagde i oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, før dokument som gir grunnboksheimel til eigedommen eller festegrunnen kan tinglysast. Unntak: a) Viss eiendommen er stor b) Av andre grunner ikke formålstjenlig Vilkåra for å gi fritak fastsettes nærmere i forskrift Kommunen avgjør om det kan gis fritak for måleplikta Gjelder ikke ved arv, skifte, tvangsfullbyrdelse Kan tidligst iverksettes 4 år etter at lova trer i kraft ( 50) 9 Miljøverndepartementet 2009

10 Kommunevis konvertering av GAB og DEK gjennomført Forskrift 9. februar 2007 om iverksetting av matrikkelen Første kommuner - november 2007 Alle kommunene konvertert april 2009 Svalbard også med 10 Miljøverndepartementet 2009

11 Saker som krever oppmålingsforretning matrikulering av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, nytt jordsameie og ny festegrunn, ny eierseksjon som omfatter eget uteareal, eller endring i slikt uteareal men ikke eierseksjon generelt matrikulering av tidligere umatrikulert grunneiendom eller festegrunn registrering av tidligere uregistrert jordsameie, eller endring i slik registrering arealoverføring grensejustering klarlegging av eksisterende grense 11 Miljøverndepartementet 2009

12 Fylkesmannens rolle etter matrikkelloven 12 Miljøverndepartementet 2009

13 46. Klage Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel IV til VI i forvaltningslova. Det kan alltid klagast over vedtak om: a) matrikkelføring av saker som krev oppmålingsforretning etter 6, under dette feil ved varslinga eller utføringa av forretninga, b) klarlagt grense etter 7 tredje ledd, c) samanslåing, jf. 18, d) føring av referanse til avtale om eksisterande grense i matrikkelen, jf. 19, e) fastsetjing av samla fast eigedom, jf. 20, f) tildeling av offisiell adresse med heimel i 21, unnateke vedtak om namn på gate, veg eller område som inngår i offisiell adresse, g) sletting av matrikkeleining med heimel i 26 andre ledd, h) avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen, jf. 26 tredje ledd, i) avslag på førespurnad om innsyn i matrikkelen etter 29, j) utlevering av opplysningar frå matrikkelen, jf. 30, k) fastsetjing av gebyr, jf. 32 første ledd, l) avslag på rekvisisjon av oppmålingsforretning, jf. 35 første ledd, m) tvangsmulkt, jf. 48. Fylkesmannen er klageinstans for det foranstående med unntak av bokstav j hvor Statens kartverk er klageinstans = for kommunale vedtak om utlevering av opplysninger frå matrikkelen 13 Miljøverndepartementet 2009

14 46. Klage, fort. Ved avgjørelse i klagesak kan fylkesmannen ikke fastsette den endelige grensen mellom eiendommer. Det må overlates til kommunen i oppmålingsforretning eller eventuelt, om partene i saken ikke blir enige, til domstolene. 14 Miljøverndepartementet 2009

15 35. Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning Rekvisisjon av oppmålingsforretning skal setjast fram overfor den kommunen som skal matrikkelføre forretninga. Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre forretninga utan unødig opphald. Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist, men ikkje lengre enn to år. Kommunen kan avvise rekvisisjon om klarlegging av eksisterande grense etter 17 første ledd bokstav a, dersom det tidlegare er halde oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, over vedkommande grense. Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikkje er fullført eller matrikkelført innan oppgitt frist, for kommunen si rekning. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning, under dette om tidsfristar og avvising av rekvisisjon, og om utføring av oppmålingsforretning og matrikkelføring etter vedtak av fylkesmannen. 15 Miljøverndepartementet 2009

16 Forskriften 66. Fullføring av saker etter tidligere bestemmelser (1) Saker det er framsatt krav i før 1. januar 2010, skal fullføres etter reglene i delingsloven. Seksjoneringsbegjæring framsatt før 1. januar 2010 skal behandles etter reglene i eierseksjonsloven og delingsloven slik disse lød før dette tidspunktet. (2) Kart- og eventuell delingsforretning skal være fullført og målebrev skal være gjort ferdig og undertegnet innen 31. desember (8) Statens kartverk kan etter søknad fatte vedtak om å forlenge fristen for kommunen etter andre ledd første punktum med inntil to år. Søknaden skal være godkjent av kommunestyret selv og satt fram innen 31. desember Miljøverndepartementet 2009

17 Forskriften 26. Fullføring av oppmålingsforretning etter vedtak av fylkesmannen (1) Fylkesmannen skal varsle kommunen tre uker før det blir gjort vedtak om fullføring av oppmålingsforretning etter matrikkellova 35 tredje ledd. (2) Når fylkesmannen har fattet vedtak om fullføring av oppmålingsforretning for kommunen sin regning, skal Statens kartverk bistå fylkesmannen med utarbeiding av grunnlag for utsetting av oppdraget, utforming av kontrakt for arbeidet og kontroll av det utførte arbeidet. Fylkesmannen skal være oppdragsgiver og inngå kontrakt med den som utfører oppdraget. Kommunen skal straks oversende sakens dokumenter til fylkesmannen og bistå fylkesmannen så langt det er nødvendig for å gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretningen. (3) Fylkesmannen kan vedta at Statens kartverk, eller en kommune fylkesmannen har inngått avtale med, skal stå for matrikkelføringen av forretningen. (4) Når fylkesmannes vedtak er gjennomført, skal kommunen som vedtaket er rettet mot, få oversendt dokumenter som gjelder oppmålingsforretningen og matrikkelføringen for arkivering. Kommunen er ansvarlig for behandling av alle klager i førsteinstans på vedtak om forhold nevnt i matrikkellova 46 første ledd. 17 Miljøverndepartementet 2009

18 47. Tvist om oppmålingsarbeid Tvist om gjennomføringa av oppmålingsarbeid etter 41, eller tvist om fjerning av fastmerke eller signal etter 42 blir avgjort av fylkesmannen. Fylkesmannen sitt vedtak kan ikkje klagast på. I kraft 1 jan 2010, sjå Tvangsmulkt Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan gjere vedtak om å påleggje tvangsmulkt for å få gjennomført vedtak gitt i medhald av denne lova. Vedtak kan berre gi grunnlag for tvangsmulkt dersom vedtaket set ein frist for gjennomføring. Mulkta kan givast som dagsbøter eller som ein eingongssum. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om fastsetjing, utrekning og ettergiving av tvangsmulkt. 18 Miljøverndepartementet 2009

19 Forskriften 55. Bruk av matrikkeladresser (1) Kommunen kan bestemme at det inntil videre skal benyttes matrikkeladresser i stedet for vegadresser når adressene i et område var registrert som matrikkeladresser ved ikraftsettingen av matrikkelen. Når kommunen bestemmer at det i et område ikke lenger skal benyttes matrikkeladresser, tildeler kommunen vegadresser i samsvar med reglene om vegadresser. (2) Fylkesmannen kan pålegge kommunen å tildele vegadresser når det anses nødvendig. (3) Adresser i område med matrikkeladresser som ikke har tildelt et adressetilleggsnavn etter reglene i 54, kan tilordnes et matrikkeladressenavn. Matrikkeladressenavnet skal være et stedsnavn som faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Matrikkeladresser som ved ikraftsettingen av matrikkelen var registrert med et navn, kan fortsatt være tilordnet dette som matrikkeladressenavn. Matrikkeladressenavnet kan ikke være på flere enn 25 posisjoner. 19 Miljøverndepartementet 2009

20 Statens kartverk sin rolle Er i den nye loven sentral matrikkelmyndighet med tilsynsansvar overfor kommunene Klagesaksbehandling knyttet til saker etter matrikkelloven Statens kartverk vil fra 2010 ikke lenger bistå fylkesmennene i den konkrete saksbehandlingen knyttet til klagesaksbehandling. D.v.s. at fylkesmennene fra da av selv må stå for utredningen og konklusjonen, men at Kartverket på generell basis kan svare på spørsmål om hvordan matrikkelloven med tilhørende regelverk skal forstås. Dette blir jo en ny hverdag for i alle fall mange av fylkesmennene, som i dag benytter Kartverket til å utrede saken og komme med forslag til konklusjon. Klagesaksbehandling knyttet til saker etter delingsloven I en overgangsfase på 3 år (og i forhold til klagesaker muligens + noe til), vil Kartverket som tidligere bistå med klagesaksbehandlingen (hvis fylkesmannen ønsker det) når saken det klages på er løst etter delingslovens regler (jf overgangsbestemmelsene som sier at en sak skal løses etter loven den er rekvirert etter). 20 Miljøverndepartementet 2009

21 - Om anleggseiendom - Om rettsvirkningen av arealdelen og reguleringsplan på slik eiendom i grunnen 21 Miljøverndepartementet 2009

22 Vilkår for opprettelse av anleggseiendom 11 Særskilt om matrikulering av anleggseigedom dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. 22 Miljøverndepartementet 2009

23 11 forts. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. 23 Miljøverndepartementet 2009

24 11 forts. Grensene for anleggsegedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg. 24 Miljøverndepartementet 2009

25 25 Miljøverndepartementet 2009 PBL

26 26 Miljøverndepartementet 2009 PBL

27 27 Miljøverndepartementet 2009 PBL

28 28 Miljøverndepartementet 2009 PBL

29 29 Miljøverndepartementet 2009 PBL

30 Anleggseiendom i grunnen forholdet til andre grunneiendommer Justisdepartementet meiner at anleggseigedom i undergrunnen utanfor grensa for privat eigedomsrett, det dei omtaler som «eierløst» område, må kunne opprettast utan at dette blir sett på som ei utskiljing frå eigedommen eller eigedommane på jordoverflata. Departementet støttar Justisdepartementet sitt syn på dette punktet. I matrikkelloven følger derfor opprettelse i eierløst område reglene for matrikulering av umatrikulert grunn 30 Miljøverndepartementet 2009

31 Merknader til pbl 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel Arealformål vil, med mindre planen angir noe annet, gjelde både på grunnen, i grunnen og over grunnen. Tilsvarende vil gjelde sjø og vassdrag. Formål kan også angis særskilt innen nivåene. For samferdselsanlegg vil det eksempelvis ofte kunne være aktuelt å angi formålet særskilt for tunneler, broer og «lokk» samtidig som annet formål gjelder på overflaten. 31 Miljøverndepartementet 2009

32 Anleggseiendom i grunnen forholdet til arealplaner Merknader til pbl 1-2 Lovens virkeområde Første ledd viderefører at loven gjelder for hele landet, herunder vassdrag. I dette ligger også at loven gjelder på grunnen, nedover i undergrunnen så langt det er aktuelt med utnytting som står i sammenheng med bruk av overflaten, og oppover i luftrommet så langt det har sammenheng med arealutnytting på overflaten. Unntak fra dette generelle virkeområdet er gitt i fjerde ledd om Svalbard. 32 Miljøverndepartementet 2009

33 Kart og planforskriften 9 (1) Arealplan som omfatter flere helt eller delvis geografisk sammenfallende vertikalnivåer (lagdelte arealplaner), skal ha separate kartutsnitt for hvert nivå når dette er nødvendig for å sikre at planen er entydig og enkel å forstå. Arealplan kan inneholde ett eller flere av følgende vertikalnivåer: a) under grunnen b) på grunnen/vannoverflaten c) over grunnen d) på bunnen e) i vannsøylen. 33 Miljøverndepartementet 2009

34 Beregning av grad av utnytting i teknisk forskrift areal under terreng BYA TEK 3-4 Konstruksjoner og bygningsdeler som ligger lavere enn 0,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå, regnes ikke med i BYA. Dette innebærer at areal under terreng og areal som stikker mindre enn 0,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå ikke medregnes i BYA. 34 Miljøverndepartementet 2009

35 Grad av utnytting forts. BRA TEK 3-8 Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. Bruksareal under terreng regnes som hovedregel med i BRA. Unntak dersom annet er fastsatt i planbestemmelsene. 35 Miljøverndepartementet 2009