Nytt fra Miljøverndepartementet. Ved spesialrådgiver Tom Hoel

Transkript

1 Nytt fra Miljøverndepartementet Ved spesialrådgiver Tom Hoel

2 2 Tema

3 Iverksettingsrundskrivet T-2/09 Innhold: Hvilke bestemmelser som gjelder fra 1. juli Gjennomgang av loven, med vektlegging av enkelte spørsmål Samordningsforskriften mellom ny plandel og byggesaksdelen i loven av

4 Hva fastsettes Samtidig med loven at trer i kraft, oppheves planog bygningsloven av 14. Juni 1985 nr. 77 kapittel I VIIa, unntatt: 6. Forskrift, 21. Innløsning og erstatning for kommuneplan 32. Erstatning for tap ved reguleringsplan og bebyggelsesplan Endringer i andre lover trådte også i kraft 1. juli 2009 De rundskriv og den veiledning som er utarbeidet til pbl.85 gjelder videre så langt de passer, hvis ikke annet er særlig angitt. 4

5 Unntakene fra loven 1-3 unntar to typer tiltak fra loven. Rørledninger i sjø for transport av petroleum er unntatt på samme måte som etter pbl.85. Rørledninger på land er ikke unntatt. Anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven 3 1 nytt tredje ledd (med unntak av kapittel 2 og 14). Unntakene får virkninger for rettslig bindende arealbruk fastsatt i så vel eldre som nyere planer og tilhørende planbestemmelser. Endringen gis også virkning for allerede iverksatte konsesjonsprosesser Nettanlegg som bygges i medhold av energiloven 3 2 om områdekonsesjon omfattes ikke av unntaket. Produksjonsanlegg er ikke unntatt fra loven, men kravet om reguleringsplan. 5

6 Oppgavefordelingen mellom myndigheter Kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og myndighet videreføres, jf. 3-3 og 3-4 Det samme gjelder fylkesmannens oppgaver og myndighet, jf. 3-2 Det framgår av rundskrivet at fylkesmannen skal være mekler (fastsatt i res. 12 juni 2009 nr. 638). Departementets myndighet som klageinstans etter plan- og bygningsloven er delegert fra departementet til fylkesmannen, jf. pkt 2.7 i rundskrivet. 6

7 Forholdet mellom nye og gamle planer En ny plan går foran eldre plan for samme areal med mindre annet er fastsatt i vedkommende plan. Dette gjelder generelt for forholdet mellom alle de kommunale arealplanene. Det er også presisert at det samme gjelder statlig og regional planbestemmelse. 7

8 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og 12. For de planer som omfattes av et særskilt krav til konsekvensutredning, vil risiko- og sårbarhetsanalysen som hovedregel inngå som en del av de utredninger som skal gjennomføres i denne sammenhengen. 8

9 Innsigelse Pkt. 6.2 i rundskrivet gir en nærmere omtale av bruk av innsigelse Omtalen erstatter i praksis omtalen i rundskrivene T-2/04 og T-5/95 Revidert liste over innsigelsesmyndigheter fra 2010 er utarbeidet 9

10 Andre spørsmål Hva er tiltak Forholdet til forvaltningsretten - klage Kart og planregister Generelle utredningskrav Medvirkning Nærmere om planbestemmelsene Midlertidig forbud mot tiltak Innløsning og erstatning Dispensasjon Strandsonen (byggeforbud) og differensiert strandsoneforvaltning Overgangsbestemmelser ( 34-2) Endringer i andre lover (35-1) Vedlegg 10

11 KU-nytt i ny plan- og bygningslov krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger for alle planer men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn prosessbestemmelsene for KUplaner er fullt og helt integrert i loven omtales under de ulike plantypene planprogram skal utarbeides for alle regionale planer, kommuneplaner og kommunedelplaner krav til KU for reguleringsplaner i strid med oversiktsplan 11

12 KU-nytt i ny plan- og bygningslov (2) planprogram kan inngå i arbeidet med regional eller kommunal planstrategi et felles planprogram kan legges til grunn for flere reguleringsplaner loven gir direkte hjemmel for å vedta bestemmelser om miljøoppfølging og overvåking risiko- og sårbarhetsanalyser skal som hovedregel inngå i arbeidet med konsekvensutredningen KU-bestemmelsene for sektortiltak er lagt til eget kapittel (kap. 14) i loven* 12

13 Ny forskrift om konsekvensutredning av 26. juni 2009 fortsatt behov for forskrift forskriften tar opp i seg lovbestemmelsene og supplerer disse felles forskrift for planer etter PBL og tiltak etter sektorlov ny bestemmelse med sikte på å sikre transparens rundt planmyndighetens vurdering av KU-plikt bestemmelsene om planprogram, konsekvensutredning og innhold i konsekvensutredningen er noe endret. noen nye tiltakstyper foreslås tatt inn på hhv vedlagg I* og vedlegg II* ny forskrift trådte i kraft samtidig med ny lov 13

14 Ny kart- og planforskrift av 26. juni 2009 To hoveddeler Kartdel Plandel Avledede spesifikasjoner av forskriften Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister fastsatt av Miljøverndepartementet Nasjonale spesifikasjoner for det offentlige kartgrunnlaget fastsatt av Statens kartverk Med hjemmel i forskriften kan kommunen fastsette bestemmelser til kommuneplanens arealdel om hvilke nøyaktighets- og detaljeringsklasser kartgrunnlaget skal følge i de ulike deler av kommunen ( 5) at privat kartlegging skal følge strengere nøyaktighets- og detaljeringsklasse enn fastsatt på nasjonalt nivå i områder med høy utnytting ( 8) 14

15 15 Tema

16 7 Krav om å levere geodata og privat detaljreguleringsforslag i digital form Kommunen skal så tidlig som mulig i planprosessen informere om at slikt krav kan bli aktuelt. Kommunen kan på visse vilkår stille krav om digitalt form også for konsekvensutredning eller søknad, melding eller underretning om tiltak. Kommunen kan kreve at den som fremmer privat forslag til detaljregulering skal levere planen i digital form. 16

17 8 Krav til den private kartleggingen Geodata avlevert fra privat forslagsstiller til kommunen skal være utarbeidet i henhold til nasjonale standarder og georeferert til gjeldende nasjonale geodetiske grunnlaget og projeksjoner. Kommunen kan i generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel fastsette at det for bestemte geografiske områder i kommunen med særlig høy grad av utnytting, kan kreves utarbeidet geodata etter en strengere nøyaktighets- og detaljeringsklasse. 17

18 9 Krav til endelig vedtatt arealplan, plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-id mv. Arealplan skal ha et navn og en entydig nasjonal arealplan-id i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Forslag til arealplan skal tildeles nasjonal arealplan-id når den er tatt under behandling i kommunen. Endelig vedtatt arealplan består av a) plankart b) planbestemmelser, eventuelt med vedlegg eller illustrasjoner som er gjort juridisk bindende gjennom bestemmelse c) planbeskrivelsen som var grunnlaget for planens endelige vedtakelse, jf. plan- og bygningsloven

19 9 Krav til endelig vedtatt arealplan, plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-id mv. forts. Arealplan skal framstilles med arealbruksformål og hensynssoner slik de framgår av vedlegg I og II til forskriften. 19

20 9 Krav til endelig vedtatt arealplan, plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-id mv. forts. Fargelegging, skravur og annen symbolbruk i plankart skal være i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. 20

21 Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering Bedre tilgang til eiendomsinformasjon Nye eiendomstyper Strengere krav til dokumentasjon Innføring av tidsfrister Erstatter delingsloven og signalloven Iverksatt 1. januar 2010 (med unntak av 7) Ot.prp. nr. 70 ( ) Ot.prp. nr. 57 ( ) 21

22 Fortsatt kommunal eiendomsoppmåling Ot.prp. nr. 57 ( ) Ansvaret for oppmåling av eiendomsgrenser skal fortsatt være en kommunal oppgave. 22

23 Matrikkelen i samspill med grunnboka Grunnboka et rettsvernregister Opplysninger om retter og plikter til fast eiendom, herunder hjemmelsopplysninger Avtaler og dokument som trenger rettsvern gjennom tinglysing Matrikkelen et objektregister Faktiske opplysninger om fast eiendom, form, størrelse m.v. inneholder eiendomskart med grenseangivelser Opplysninger som ikke trenger rettsvern, men publisitet, f.eks. offentlige rettigheter og pålegg som er sikret gjennom lovlig vedtak 23

24 Hovedpoenger i ny lov Matrikkelen Erstatter GAB og DEK Omfatter matrikkelbok, matrikkelkart og offentlige pålegg Krav om samtidig oppdatering av register og kart Nye saksbehandlingsregler Forsterket krav til dokumentasjon Matrikkelføring som formelt vedtakstidspunkt Matrikkelbrev - 24 (i stedet for målebrev) Oppmålingsforretning skal være gjennomført før ny matrikkelenhet kan opprettes ikke lenger midl. kartforretning Nye eiendomstyper Anleggseiendom - 11 Jordsameie 14 (gjelder i praksis kun eksisterende jordsameier ikke nye) 24

25 Hovedpoenger i ny lov, forts Gjeldende regler om offisiell adresse blir i hovedsak videreført Terminologien er noe endret, bl.a. erstatter vegadresse begrepet gateadresse. Reglene åpner nå, på nærmere vilkår, for å få registrert et adressetilleggsnavn til adressen. Gjelder i første rekke bruksnavn såfremt navnet på gårdsbruket faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. 25

26 Kommunevis konvertering av GAB og DEK gjennomført Forskrift 9. februar 2007 om iverksetting av matrikkelen Første kommune november 2007 Alle kommunene april 2009 Svalbard også i matrikkelen (men omfattes ikke av loven skal følge Svalbardloven) 26

27 Saker som krever oppmålingsforretning matrikulering av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, nytt jordsameie og ny festegrunn, ny eierseksjon som omfatter eget uteareal, eller endring i slikt uteareal men ikke eierseksjon generelt matrikulering av tidligere umatrikulert grunneiendom eller festegrunn registrering av tidligere uregistrert jordsameie, eller endring i slik registrering arealoverføring grensejustering klarlegging av eksisterende grense 27

28 Overgangsregler Saker som blir fremmet før 1. januar 2010, skal fullføres etter reglene i delingsloven. Eventuell attest om midlertidig forretning må være underskrevet innen 31. januar Alle kart- og delingsforretninger skal være fullført innen 31. desember Kommunale forskrifter om adressetildeling med hjemmel i delingsloven kan gjelde inntil 31. desember Seksjoneringsbegjæring framsatt før 1. januar 2010 skal behandles etter reglene i delingsloven og gjeldende eierseksjonslov. 28

29 Lov om en infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) Formål bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål befeste samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon bidra til deling av geodata i Europa gjennomføre INSPIRE-direktivet 29

30 Høring Offentlig høring 7.nov feb Vel 70 uttalelser Et stort flertall av høringsinstansene stiller seg positive til lovforslaget 30

31 Inspire-direktivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE) Praktisk gjennomføring Inngår i miljølovgivningen til EU Antatt å være EØS-relevant 31

32 Landene skal Sørge for at geodata kan deles mellom offentlige myndigheter Opprette og drive et nett av internettjenester for elektronisk tilgang til geodata Tjenestene skal være tilgjengelig for myndighetene og allmennheten Dokumentere data og tjenester (framstille metadata) Sørge for at data og tjenester tilfredsstiller krav til samvirkningsevne (interoperabilitet) 32

33 Videreføre samarbeidet Norge digitalt Lovforslaget er basert på en videreføring av Norge digitalt som et frivillig avtaleregulert samarbeid Kommunale og statlige myndigheter skal etablere og operere et felles nettverk av geodatatjenester gjøre data tilgjengelig på harmonisert form etablere og holde metadata à jour 33

34 Hvor finner vi mer veiledning? Veiledning til ny plan- og bygningslov planlegging.no er Miljøverndepartementets hjemmeside for planlegging Det er utarbeidet omfattende informasjon og veiledning til den nye plan- og bygningsloven og denne vil oppdateres fortløpende. Under overskriften veiledning til ny plan- og bygningslov ligger blant annet veiledere, nye forskrifter og ikraftsettingsrundskrivet. 34

35 Samisk oversettelse av pbl 10. Sierralohpi Sierralohpi mearkkaša ahte doaibmabiddji ohcama vuođul oažžu spiehkastaga plánain ja mearrádusain. Kapihtal 19 sierralohpemearrádusat buhttejit phl Sierralohpeeavttut čielggaduvvojit ja gáržžiduvvojit veháš. Lasihuvvon lea ahte nationála ja regionála rámmat ja ulbmilat galget biddjojuvvot vuođđun beroštusvihkkedallamiidda. Muđui galgá leat vejolaš bidjat eavttuid sierralobi addimii. Dárkilet bagadus mearrádusa birra gávdno dáppe: planlegging.no. 35