Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud. Administrasjonen har derfor laget et enkelt notat om dette der vi har samlet en del faktaopplysninger. Notatet distribueres for ordens skyld til alle kommunestyrets og planutvalgets medlemmer. Sammendrag Dersom Hurum ikke snarlig får i gang vesentlig boligbygging vil kommunen få befolkningsnedgang. Dette vil ha negative konsekvenser både for kommunens drift og for kommunens infrastruktur. I dette notat belyses viktige forhold knyttet til utvikling av innbyggertall og boligmassen i kommunen. Utvikling i innbyggertall. Hurums befolkningsutvikling er preget av tre forhold: - Lav befolkningsvekst - Økt gjennomsnittsalder med lavere barnetall og flere eldre. - Manglende boligbygging Utvikling i innbyggertall de siste 5 år viser at Hurum, sammen med Svelvik, har hatt den dårligste befolkningsutviklingen av alle kommuner langs Oslofjorden.
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2015 Vekst 2011 til 2015 Prosent Antall Moss 30265 31802 5,1 % 1 537 Fredrikstad 74579 78159 4,8 % 3 580 Hvaler 4160 4480 7,7 % 320 Råde 6946 7206 3,7 % 260 Rygge 14426 15242 5,7 % 816 Vestby 14708 16310 10,9 % 1 602 Ås 16733 18503 10,6 % 1 770 Frogn 14814 15656 5,7 % 842 Nesodden 17515 18372 4,9 % 857 Bærum 112789 120685 7,0 % 7 896 Asker 55284 59571 7,8 % 4 287 Røyken 19264 21038 9,2 % 1 774 Hurum 9155 9365 2,3 % 210 Horten 26036 26903 3,3 % 867 Holmestrand 10152 10661 5,0 % 509 Tønsberg 39758 41920 5,4 % 2 162 Svelvik 6494 6601 1,6 % 107 Sande 8529 9149 7,3 % 620 Re 8821 9253 4,9 % 432 Når man ser på utvikling av de enkelte aldersgrupper de siste år blir bildet enda mer utfordrende. Under vises statistikk for barnehagekull og grunnskolekull. Som man ser faller barnetallene i Hurum. Vi opplever alt markerte fall i barnekull. Det merkes direkte i form av at vi alt i høst får overtallige ansatte ved flere skoler. 1400 1200 1000 800 600 400 0-5 år 6-15 år 200 0 Ser vi bare på 1-åringer må vi 28 år tilbake i tid for å finne et årskull med så få barn som det vi hadde ved inngangen til 2015.
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Utvikling i antall innbyggere i potensiell yrkesaktiv alder er også utfordrende: 7000 6000 5000 4000 3000 2000 16-66 år 67 år eller eldre 1000 0 Behov for boligbygging Økende gjennomsnittsalder gjør at vi får lavere gjennomsnittstall av personer i hver bolig. I dag har vi 9365 innbyggere i noe i underkant av 4400 boliger. I 2013, det siste året SSB har publisert boligtall, bor det 2,15 innbygger pr. bolig. For 2014 og 2015 antas dette å ha falt moderat. Utviklingen har vært slik (2014 og 2015 er anslag): Antall boliger 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Boliger 4086 4046 4098 4146 4179 4207 4322 4345 4365 4385 Folkemengde 1/1 8913 8935 9023 9000 9045 9155 9185 9321 9330 9365 Innbyggere pr. bolig 2,18 2,21 2,20 2,17 2,16 2,18 2,13 2,15 2,14 2,14 Når befolkningen eldes går dette snittet nedover. Dette skyldes to forhold: - De som bidrar til å få snitt over 2 er naturlig nok barn og ungdom. Andel under 24 år går de neste 6 årene ned fra 29% til 27% av befolkningen. Det vil si at vi får færre husstander med 3 eller 4 medlemmer i løpet av få år. - Samtidig øker antall eldre betydelig. En stor andel av disse bor av naturlige årsaker kun en i husstanden. Det vil si at vi får flere husholdninger med en innbygger i løpet av få år.
Utviklingen i de ulike befolkningsgrupper vises her: Tall fra SSBs prognoser Tall Prosent 2014 2020 2025 2030 2014 2020 2025 2030 0-24 år 2704 2621 2485 2438 29,0 % 27,4 % 25,5 % 24,6 % 25-34 år 865 973 1092 1105 9,3 % 10,2 % 11,2 % 11,1 % 35-44 år 1364 1115 1133 1205 14,6 % 11,7 % 11,6 % 12,2 % 45-69 år 3337 3365 3342 3285 35,8 % 35,2 % 34,2 % 33,1 % 70-79 år 661 1068 1150 1049 7,1 % 11,2 % 11,8 % 10,6 % 80 år eller eldre 399 427 558 830 4,3 % 4,5 % 5,7 % 8,4 % 9330 9569 9760 9912 Tallene over er SSBs prognoser. Tallene forutsetter at de nye innbyggerne har boliger å bo i. Om det ikke er tilgjengelig vil de øverste aldergrupper utgjøre en større prosent om noen år. Med så sterke fall i barnetall og økning i antall eldre vil det si at snitt antall innbyggere pr. bolig fort vil gå nedover. Dersom gjennomsnittlig antall innbyggere som bor i hver bolig faller vil man de neste år trenge følgende antall boliger ferdigstilt for å opprettholde innbyggertallet: Antall nye boliger som må ferdigstilles de 2,1 pr bolig 2,0 pr bolig neste år for å unngå reduksjon i innbyggertall Innbyggere 9365 9365 Boliger 4460 4683 Nye boliger i forhold til nå 75 298 Skal man nå kommunestyrets mål om befolkningsvekst må man altså bygge flere boliger en dette. Tar vi utgangspunkt i et moderat fall i innbyggere pr. bolig (2,1 innbyggere pr. bolig) får vi følgende behov: Hvor mange nye boliger trenger vi for vekst om vi går ned til 2,1 innbyggere i snitt pr. bolig som følge av flere eldre og færre barn i kommunen? 2016 2017 2018 2019 2020 Beregnet snitt i formelen 2,13 2,12 2,11 2,1 2,1 2% vekst (politisk satt mål) Innbyggere 9552 9743 9938 10137 10340 Boliger 4485 4596 4710 4827 4924 Nye boliger i forhold til nå 100 211 325 442 539 1% vekst Innbyggere 9459 9553 9649 9745 9843 Boliger 4441 4506 4573 4641 4687 Nye boliger i forhold til nå 56 121 188 256 302
Det tar erfaringsmessig ca. 4 år fra man begynner regulering av et større felt til man har vesentlig innflytting. I optimale tilfelle tar der 2-3 år. I dag har vi under bygging en større boligenhet (11 boenheter) i kommunen i tillegg til noen enkeltboliger. I tillegg har vi noen mindre prosjekter under planlegging, men ingen flere har satt i gang. Infrastruktur og utbyggere Kommunen har over mange år tillatt spredd utbygging uten at infrastrukturen i nødvendig grad har blitt styrket. Dette har medført at infrastrukturen mange steder er på bristepunktet. Det siste store prosjektet som er bygget i Hurum er Slingrebekk med godt over 100 enheter. Block Watne som bygde dette prosjektet vil for øvrig ikke satse videre i kommunen. Alle øvrige prosjekter som har vært bygget de siste år har det til felles at de er små. De har også den utfordring at de er løftet av relativt små aktører og at de i praksis ikke bidrar til utvikling av infrastruktur som veier, gangveier, friområder, lekeområder eller lignende. All eventuell utvikling til beste for samfunnet må da bekostes av kommunen, noe Hurum kommune som regel ikke har råd til. Det betyr at skal vi ha utviklet skoleveier, veier, pene sentrumsområder, friområder og lignende må vi ha inn utbyggere som er sterke nok til å bidra til utviklingen av infrastrukturen. Dersom man skal ha bygget boliger i noe volum trengs det også større utbyggere som vil satse i kommunen. Da det koster mange millioner kroner å få frem en større reguleringssak trenger disse utbyggere forutsigbarhet. Utbygger har naturlig nok ingen rett til å få vedtatt en plan. For å redusere risiko er det derfor vanlig å ha orienteringer og forhåndsdrøftinger med politikere før planen fremmes. Så sant dette er gjort, og man har fulgt opp signaler fra politikere vil man normalt rundt i landet kunne regne med at planen går gjennom, selv om man naturlig nok må påregne en god del endringer i løpet av den politiske behandling. Samferdsel Hurum kommune har i dag dårlig kollektivtilbud. Det er fylkeskommunen som har ansvar for kollektivtilbudet. Fylkeskommunen er tydelig på at de satser på å utvikle kollektivtilbudet til tettsteder med vekst slik at de får best mulig utnyttelse at midlene til kollektivtransport. Dvs at klar kommunal strategi for utvikling av sine tettsteder er viktig for å få mer kollektivdekning. Spredd boligbygning og manglende satsing på sentraene gjør at kommunen ikke kan forvente økt kollektivtransport. Med sentrumsnært utvikling menes boliger med gangavstand til et kollektivknutepunkt. I praksis snakker vi da om at Hurum må være tydelig på boligbygging innen 600 meter fra bussholdeplasser i Sætre for å få økt frekvens inn mot Oslo og Drammen. Uten en økt frekvens her får vi neppe utvikling i busstilbudet på resten av kommunen heller. På Hurumhalvøya er det de siste årene Spikkestad, Røyken og Slemmestad som har fått bedre kollektivtilbud, alle steder med tydelig satsing på boligbygging.
Om Hurum kommune ikke får vedtatt en eneste større utbyggingsplan som faktisk har sjanser til å bli gjennomført nå er det derfor lite sannsynlig med bedring i kollektivtilbudet i de nærmeste år. Det vil også undergrave kommunens argumentasjon i hurtigbåtsaken. Konsekvenser for tjenestetilbudet ved befolkningsnedgang Kommunen har alt i flere år slitt med utfordrende driftsøkonomi. Dersom befolkningen går ned kommer vi inn i en negativ økonomisk spiral. Vi får da kutt i våre inntekter, både ved reduserte skatter og mindre overføringer. Dette gjør at kommunen må redusere antall ansatte. Det vil naturlig nok ha konsekvenser for kommunens innbyggere, og vil også kunne påvirke kommunens attraktivitet som bostedskommune. Økt antall eldre gir isolert sett mer inntekter (gjennom inntektssystemet for kommunene) for å dekke denne aldersgruppen, men medfører tilsvarende utgifter rettet mot den enkelte bruker. Det vil si at vi i kommende kommunestyreperiode trolig må gjennomføre kutt i virksomhetenes økonomi om vi ikke får fart i boligbyggingen (i tillegg til kutt som måtte komme pga utfordringene i den nasjonale økonomien).