Finansrapport 2013
Trondheim kommune, april 2014. Design: JJ Design AS. Forsidefoto: Carl-Erik Eriksson
FINANSPPORT 2013 Innhold Forord 5 Likviditet 7 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) 11 Gjeld 25 Vedlegg 35 3
4 FINANSPPORT 2013
Forord Hovedtrekk Kommunens likviditet til dekning av løpende betalingsforpliktelser er tilfredsstillende Avkastning i Trondheim kommunes kraftfond (TKK) ble 416,6 millioner kroner i 2013, tilsvarende 6,6 prosent Ved utgangen av 2013 var gjeld til investeringsformål 11 790,3 millioner kroner, med en gjennomsnittlig rente på 3,58 prosent Innledning Finansrapporten er en samlet rapport over Trondheim kommunes likviditet, langsiktige finansielle aktiva og gjeld. Finansrapporten kommer i tillegg til kommunens årsrapport for drift og investering. Rapporteringen er i henhold til finansreglementet vedtatt av bystyret 26. januar 2012 med endringer vedtatt av bystyret 19. desember 20131. Finansreglementet og forskrift for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning2 legger rammen for rapporten. Rådmannen har per 19. mai 2011 implementert dokumenterte og oppdaterte finansielle rutiner for hele finansforvaltningen. Disse rutinene ble sist revidert 18. januar 2013. De finansielle rutinene beskriver hvordan aktiviteter, kontroll og dokumentasjon skal gjennomføres for å sikre en forsvarlig, effektiv og sporbar forvaltning. Det er lagt stor vekt på å dokumentere alle vedtak i forvaltningen. Etterkontroll av alle inngåtte finansielle avtaler gjøres av rådmannen. Det er dermed sikret at rådmannen fatter vedtaket og kontrollerer at det gjennomføres som forutsatt. Videre har rådmannen sørget for at finansreglementets bestemmelser etterleves ved jevnlige statusmøter i administrasjonen. TKK gjennomfører i tillegg kvartalsvise møter med ekspertpanelet. Rådmannens samlede vurdering er at forvaltningen av finansielle aktiva og passiva gjennomføres på en hensiktsmessig måte, hvor risiko og kontroll vektlegges. I TKK ble sektorrammen andre utstedere den 8. februar overskredet med 0,7 prosentpoeng og jf. punkt 4.3 i finansreglementet ble formannskapet orientert. Avviket ble lukket 5. mars 2013. Uavhengig internkontroll av forvaltningen av TKK er gjennomført for 2013. Det er ikke avdekket vesentlige avvik fra de kriteriene som er fastsatt for den gjennomgangen. 1 2 Bystyresak 192/13 Fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr. 2. FINANSPPORT 2013 5
6 FINANSPPORT 2013
FINANSPPORT 2013 Likviditet 7
Innledning Det er et overordnet mål at forvaltningen av bykassens likvider skal sikre at Trondheim kommune har tilstrekkelig god likviditet til å kunne dekke løpende betalingsforpliktelser. Kommunen skal til enhver tid forvalte sine midler slik at det oppnås tilfredsstillende avkastning, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Kommunen hadde alle sine likvide midler plassert i bankinnskudd i 2013. Det er i tråd med finansreglementets bestemmelser3 inngått rammeavtale for å ivareta løpende banktjenester. Bankinnskudd I 2013 var det gjennomsnittlige nivået på likviditeten 549 millioner kroner målt ved daglige beholdninger. Dette er 158 millioner kroner lavere enn 2012 og 299 millioner kroner lavere enn i 2011. Ved utgangen av året hadde kommunen om lag 56 millioner kroner i ubrukte lånemidler tilknyttet investeringslån. Figur 2.1 gir en oversikt over daglig likviditetsnivå, gjennomsnittlig beholdning og måltall i 2013. Likviditetsnivået har vært tilstrekkelig til å finansiere løpende betalingsforpliktelser gjennom 2013. Den laveste daglige beholdningen av bankinnskudd var minus 73 millioner kroner. I de perioder hvor likviditeten var negativ trekker bykassen på Trondheim kommunes kraftfonds (TKKs) bankinnskudd i hovedbank. Dersom summen av bykassens og TKKs bankinnskudd skulle være negativ benytter kommunen seg av en trekkrettighet på 400 millioner kroner i avtalebanken, Danske Bank. 1 600 1 400 Millioner kroner 8 FINANSPPORT 2013 1 200 1 000 800 600 400 200-200 02.01.2013 13.02.2013 27.03.2013 10.05.2013 25.06.2013 07.08.2013 18.09.2013 30.10.2013 11.12.2013 Likviditet Gjennomsnitt Likviditetsmål Figur 2.1 Utvikling i bykassens likviditet 2013 daglig registrering. Millioner kroner. 3 Finansreglementets punkt 3.1
FINANSPPORT 2013 Bykassens likviditet skal dekke kommunens daglige betalingsforpliktelser. I tillegg har kommunen ulike fond, som er øremerket ulike formål. Øremerkingen av bundne fond er knyttet til prosjekter som finansieres av eksterne aktører. Bystyret vedtar avsetninger til disposisjonsfond, der deler av avsetningene er knyttet opp mot finansiering av konkrete prosjekter. Informasjon om disse fondene fins i note 10 i regnskapet (bundne driftsfond, ubundne investeringsfond, bundne investerings fond og disposisjonsfond). Den samlede verdien av disse fondene er om lag 1 200 millioner kroner, når vi ser bort fra Trondheim kommunes kraftfond. Det er etter rådmannens oppfatning ikke hensiktsmessig at bykassens likviditet tar høyde for at disse fondene vil generere plutselige og omfattende utbetalinger. Det ville i så fall ha gitt en gjennomsnittlig likviditet som langt overstiger det som kreves for å ivareta kommunens normale løpende utbetalinger. Det samlede beløpet denne typen fond representerer er relativt stabilt, og det ligger i sakens natur at utbetalinger tilknyttet dette planlegges i god tid på forhånd. Likviditeten kan derfor tilpasses dersom behovet skulle oppstå, i forkant av eventuelle store utbetalinger. Kommunen har hatt vesentlige utbetalinger i forbindelse med det såkalte premieavviket. Det vil si at kommunen har hatt mye større faktisk utbetalte pensjonspremier, enn det som er kostnadsført. Dette har de siste ti årene gitt akkumulerte ikke kostnadsførte utbetalinger på om lag 1 300 millioner kroner. Det forventes at akkumulert premieavvik vil nå sitt høyeste nivå i 2014 på om lag 1 400 millioner kroner, og at det i årene deretter vil falle. Dette vil, alt annet likt, trekke kommunens likviditet oppover, jf. Figur 2.2. 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Figur 2.2 Akkumulert premieavvik. Millioner kroner. Rentebærende verdipapirer I henhold til bestemmelsene i finansreglementet4 kan likvider beregnet til driftsformål plasseres i bankinnskudd, rentebærende verdipapirer og pengemarkedsfond med en løpetid inntil 12 måneder. Per 31. desember 2013 har kommunen alle sine midler plassert i bankinnskudd. 4 Punkt 3.1 i finansreglementet 9
10 FINANSPPORT 2013 Avkastning og verdiøkning Regnskapsførte renteinntekter var 20,2 millioner kroner i 2013 mot et budsjett på 26,3 millioner kroner. Dette inkluderer renteinntekter fra skattetrekksmidlene (skattetrekksmidlene inngår ikke i den rapporterte størrelsen på likviditet). Avviket mellom faktiske og budsjetterte renteinntekter skyldes i hovedsak at rentenivået ble lavere enn forutsatt i budsjettet, og at den gjennomsnittlige likviditeten har vært noe lavere enn det budsjetterte måltallet på 600 millioner kroner. Til sammenlikning var renteinntektene i bykassen på 23,5 millioner kroner i 2012. Gjennomsnittlig rente på bankinnskudd i 2013 var 2,96 prosent, ned fra 3,37 prosent i 2012. Likviditetsprognose Rådmannens vurdering er at 600 millioner kroner er et fornuftig måltall for gjennomsnittlig likviditet i et 12-måneders perspektiv. Rådmannen har også etablert løpende rutiner for oppfølging, kontroll og månedlig rapportering av den løpende likviditeten og spesifikasjon av likviditets prognose med seks måneders horisont.
FINANSPPORT 2013 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) 11
12 FINANSPPORT 2013 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) Hovedpunkter for året 2013 416,6 millioner kroner i avkastning, tilsvarende 6,6 prosent av samlet portefølje 6 760,7 millioner kroner i samlet verdi Tidligere nedskrivning av obligasjonsforetakenes verdi er delvis reversert Avkastning og disponering av resultat Avkastningen på TKKs samlede kapital i 2013 er 416,6 millioner kroner, tilsvarende 6,6 prosent. Dette er 136,9 millioner kroner mer enn den budsjetterte avkastningen på 279,7 millioner kroner. Avkastningen på TKKs forvaltningskapital5 er 399,7 millioner kroner, tilsvarende 7,5 prosent. TKKs forvaltningskapital har betydelige merverdier som ikke fremkommer av regnskapet. Ved utgangen av 2013 var markedsverdien på TKKs forvaltningskapital 168 millioner kroner høyere enn den regnskapsførte verdien, og tilsvarende ved utgangen av 2012 var 152 millioner kroner. Det innebærer at de ikke regnskapsførte merverdiene har økt med 16 millioner kroner i løpet av 2013. Dette er merverdier som skyldes utviklingen i det generelle rentenivået, i perioder med rente fall vil kursen på obligasjoner med fast rente stige mens det motsatte skjer i perioder med renteøkning. Merverdiene er relevante hvis TKKs avkastning sammenlignes med et verdipapirfonds avkastning. Ettersom TKK i all hovedsak sitter med sine obligasjoner til forfall6, vil mer verdiene kun være en kalkulatorisk størrelse uten effekt på den egentlige avkastningen. Avkastning fordelt på de ulike investeringsområdene fremgår av Tabell 3.1. Tabell 3.1 Avkastning fordelt på aktivklasser. Beløp i millioner kroner. 31.12.2013 Avkastning per aktivaklasse Likviditet (bankinnskudd) Beløp 31.12.2012 Prosent Beløp Prosent 37,3 3,1 32,7 3,4 165,8 27,0 79,0 15,0 Alternative investeringer 2,3 10,3-3,0-11,4 Eiendom 5,0 5,0 5,6 5,6 Renter, hybrid 60,4 8,3 82,0 11,6 Renter, senior og OMF 29,6 4,2 31,6 5,3 Aksjer Avkastning omløpsportefølje 300,3 8,9 227,8 7,8 Renter, hybrid 1,2 1,3 15,9 6,7 Renter, senior 98,1 5,3 108,4 5,8 Renter, obligasjonsforetakene 0,0 0,0 0,0 0,0 99,3 5,1 124,3 5,7 399,7 7,5 352,1 6,9 16,9 3,3 16,8 3,3 TrønderEnergi AS, fondsobligasjon 0,0 0,0 - - Trondheim kommunale pensjonskasse 0,0 0,0 0,0 0,0 416,6 6,6 368,9 6,1 Avkastning anleggsportefølje Sum avkastning forvaltningskapital TrønderEnergi AS, aksjer Sum avkastning samlet portefølje 5 6 TKKs forvaltningskapital er i finansreglementets punkt 3.2.2 definert som TKKs samlede kapital fratrukket aksjene i TrønderEnergi AS, fondsobligasjon utstedt av TrønderEnergi AS og kapitalinnskuddet i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP), forvaltningskapitalen er dermed den delen av TKKs portefølje som er aktivt forvaltet Pari kurs er verdien ved forfall = 100,00
FINANSPPORT 2013 Avkastning fordelt på de ulike aktiva Ved utgangen av året har TKK en samlet gevinst i aksjebeholdningen på 165,8 millioner kroner. Av dette er 23,0 millioner kroner realisert gevinst. Avkastningen på hybride rentepapirer i omløpsporteføljen er 60,4 millioner kroner, herav 55,7 millioner kroner i løpende rentekuponger og 4,7 millioner kroner i realisert kursgevinst. Den rapporterte avkastningen i alternative investeringer er i all hovedsak basert på kurser per utgangen av tredje kvartal 20137. Verdiendringene kan tilskrives innbetalinger i henhold til kommitert kapital8, og tilbakebetalinger i Viking Venture. TKK har innbetalt all kommitert kapital i Viking Venture II, mens det i Viking Venture III gjenstår å betale inn 2,8 millioner kroner. Eiendomsinvesteringens avkastning er 5,0 millioner kroner, dette i form av utbetalt kontant utbytte fratrukket et marginalt kursfall i løpet av året. Bankinnskudd og seniorobligasjoner i TKKs omløpsportefølje har en avkastning på til sammen 67,0 millioner kroner. Dette er investeringer med flytende rente, og referanserenten i dette markedet9 falt fra 1,83 til 1,69 prosent i løpet av året en utvikling som naturlig nok har redusert den løpende renteinntekten på denne typen investeringer. Markedets risikopremie for senior obligasjoner har imidlertid falt noe i løpet av året10, og TKK har derfor i overkant av 5,2 millioner i urealiserte kursgevinster i denne porteføljen. TKKs fastrentepapirer i anleggsporteføljen har en avkastning på 99,3 millioner kroner i form av løpende renteutbetalinger. Dette er obligasjoner klassifisert som et finansielt anleggsmiddel, og som verdsettes til pålydende verdi11 uavhengig av midlertidige kurssvingninger. TrønderEnergi AS har i 2013 utbetalt et aksjeutbytte på 16,9 millioner kroner til TKK, noe som tilsvarer en nominell avkastning på 3,3 prosent av aksjens bokførte verdi ved inngangen av året. I løpet av andre tertial 2013 ble deler av egenkapitalen i TrønderEnergi AS konvertert til en evigvarende fondsobligasjon der kommunen tegnet seg for 75 millioner kroner12. Obligasjonen har i 2013 en påløpt ikke utbetalt rente på 2,7 millioner kroner. Grunnet obligasjonens vilkår om pliktig forbigåelse av rentebetaling13, inntektsføres ikke påløpte renter per 31. desember 201314. 7 8 9 10 11 12 13 14 Viking Ventures årsrapporter forelå ikke på tidspunktet for avslutning av kommunens regnskap for 2013. Ved tegning kommiterte kommunen seg til å innbetale til 50 og 10 millioner kroner henholdsvis i Viking Venture II og Viking Venture III NIBOR 3 mnd (norsk interbankrente) En såkalt spreadinngang Pålydende verdi = pari kurs = 100,00 Jf. vedtak i formannskapet den 3. april 2013 (PS 0064/13) Fondsobligasjon med lavere sikkerhet enn en tradisjonell obligasjon, renteutbetalingen kan stoppes ved stress i utsteders finansielle stiling Følger av KRS 7 (usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen) 13
14 FINANSPPORT 2013 Relativ avkastning En sammenligning av avkastningen i den delen av TKKs portefølje som vurderes til markedsverdi mot referanseindeksene15, fremgår av Tabell 3.2. Tabell 3.2 Relativ avkastning i 2013. Avkastning i prosent. Avkastning på aktivaklasse Aktivaklasse Norske aksjer Globale aksjer Korte renter Lange renter Investering Referanseindeks Avkastning Referanseindeks Avvik Avkastning KLP Aksje Norge Indeks 22,5 OSEBX 23,6-1,1 Northern Logistic Property 12,3 OSEBX 23,6-11,3 KLP Aksje Global Indeks 28,8 MSCI World (NOK) 35,6-6,9 Skagen Global II 32,0 MSCI World (NOK) 35,6-3,6 Nordea Stabile Aksjer Global 31,2 MSCI World (NOK) 35,6-4,5 FRN, markedsbasert 4,3 ST1X 1,6 2,7 Bankinnskudd 3,1 ST1X 1,6 1,5 Ingen beholdning NA ST4X 0,9 NA Det gjelder generelt i denne sammenligningen at avkastningen i TKKs investeringer er såkalt pengevektet, det vil si at kjøp og salg i perioden påvirker avkastningen16. Referanseindeksene er tidsvektet, noe som innebærer at det kun er verdiendringen fra periodens start til slutt som måles uten transaksjoner underveis. På den måten er den angitte avkastningen i TKKs investeringer og avkastningen i referanseindeksene ikke fullt ut sammenlignbare. TKKs beholdning av norske aksjer har en gjennomsnittlig avkastning som er noe lavere enn referanse indeksen. Differansen skyldes i all hovedsak at TKK har kjøpt og solgt andeler i løpet av året. Enkeltaksjen Northern Logistic Property ASA ble solgt i februar 2013. Aksjens avkastning er derfor målt over en betydelig kortere periode enn referanseindeksen. TKKs globale aksjer har også prestert noe svakere enn referanseindeksen. Dette kan til en viss grad tilskrives aksjeplukkingen i det enkelte fond og transaksjoner i løpet av perioden. I tillegg kommer valutaeffekter. Det har vært en svekkelse av den norske kronen i løpet av året, ikke minst i forhold til amerikanske dollar. Den globale referanseindeksen har sitt utgangspunkt i amerikanske dollar, men er omregnet til norske kroner og indeksen har derfor fått et løft som en følge av en sterkere dollar mot kroner. Denne valutaeffekten har bare i liten grad blitt TKKs globale aksjefond til del, i og med at store deler av porteføljen er valutasikret. Rådmannen har en løpende vurdering av aksjeporteføljens størrelse og sammensetning, jf. finansreglementes krav17 om grenseverdier for negativ prestasjon sammenlignet med referanse indeksen. Kvaliteten på det enkelte aksjefond vurderes ut fra et rent tidsvektet avkastningsforløp og mer- eller mindreavkastning som skyldes valutakursendringer tillegges liten vekt. TKKs portefølje av rentebærende verdipapirer som vurderes til markedsverdi (omløpsmidler) består utelukkende av FRN er, det vil si rentebærende verdipapirer med flytende rente. Sammenlignet med referanseindeksen ST1X (kort statsrente), har TKKs papirer gitt en høyere avkastning. Det samme gjelder TKKs bankinnskudd. TKK har ingen beholdning av fastrentepapirer (lange renter) som blir vurdert til markedsverdi, og dermed heller ingen beholdning det er relevant å sammenligne med referanseindeksen ST4X (lang statsrente). 15 16 17 Referanseindekser angitt i finansreglementets punkt 3.2.11 God timing ved kjøp eller salg trekker avkastningen oppover, og vice versa. Punkt 3.2.16 i finansreglementet
FINANSPPORT 2013 Disponering av TKKs resultat TKKs avkastning for 2013 foreslås disponert som det fremgår av Tabell 3.3. Disponeringen er i henhold til bystyrets budsjettvedtak og rekkefølgebestemmelsen i TKKs vedtekter. Tabell 3.3 Disponering av resultatet i TKK. Millioner kroner. Disponering Regnskap 31.12.2013 Korrigert budsjett Opprinnelig budsjett Nominell avkastning TKK, samlet portefølje 416,6 279,7 279,7 Driftskostnader KPI-avsetning -5,0-6,3-6,3-102,5-111,3-154,3 Realavkastning 309,1 162,1 162,1 Avsatt til disposisjonsfond for bruk i 2014-162,1-162,1-119,1 Udisponert avkastning 147,0 0,0 0,0 TKKs driftskostnader ble 5,0 millioner kroner, 1,3 millioner kroner lavere enn budsjettert. I regnskapsrapport for andre tertial 2013 ble anslaget for KPI18 nedjustert fra 2,50 til 1,80 prosent, noe som tilsvarer en reduksjon i budsjettert KPI-avsetning19 på 43,1 millioner kroner. Faktisk KPI endte på 1,66 prosent, noe som innebærer at den endelige KPI-avsetningen ble redusert med ytterligere 8,7 millioner kroner. For at realverdien av TKK skal opprettholdes, avsettes derfor 102,5 millioner kroner til TKK fordelt på grunnkapital og bufferkapital i tråd med bestemmelsene i TKKs vedtekter. Utbyttet (disponert avkastning) på 162,1 millioner kroner tilsvarer den budsjetterte real avkastningen, og foreslås fordelt som det fremgår av Tabell 3.4. Tabell 3.4 Fordeling av utbytte fra TKK. Millioner kroner. Til disposisjonsfond (drift og investering i 2014) 155,0 Til kulturfondet 3,1 Til næringsfondet 0,8 Til kollektivfondet 3,2 Sum disponert avkastning 162,1 Utbyttet avsettes til disposisjonsfond jf. punkt 1.6.2 (3) i TKKs vedtekter. I 2013 er disposisjons fondet av en slik størrelse at det er mulig å håndtere utbyttet fra TKK med en etterskudds modell20. Det vil si at avkastningen i 2013 avsettes til disposisjonsfond for bruk i 2014, mens utbytte til bykassen for kommunens drift og investeringer og utbytte til de tre fondene tas fra tidligere oppsparte midler i disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet og etterskuddsmodellen gir en større sikkerhet for at bykassen og de tre fondene får sitt utbytte, selv i år med sviktende avkastning i TKK. TKKs nominelle avkastning fratrukket driftskostnader, KPI-avsetning og utbytte gir et udisponert overskudd på 147,0 millioner kroner. Det følger av TKKs vedtekter at disse midlene skal tilføres TKKs bufferkapital hvis dens målsatte nivå på 300 millioner kroner ikke er nådd. Obligasjonsforetakene er verdsatt til 323,5 millioner per 31. desember 2013 som følge av at tidligere nedskrivning nå er delvis reversert. Dette medfører at bufferkapitalens målsatte nivå nå er nådd, og vedtektene slår da fast at midlene primært skal tilføres TKKs grunnkapital, eventuelt avsettes til investeringsfond og / eller tilføres disposisjonsfond. Rådmannen vil komme med forslag til disponering i saken om årsoppgjøret for 2013. Årsak og prosess vedrørende oppskrivningen av obligasjonsforetakenes verdi er nærmere beskrevet nedenfor. 18 19 20 KPI, konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Avsettes til TKK for å bevare fondets realverdi, basert på siste fem års gjennomsnittlige endring i KPI jf. TKKs vedtekter Etterskuddsmodellen og disposisjonsfond er etablert ved politisk vedtak i bystyret (PS 36/12) 15
16 FINANSPPORT 2013 Porteføljens innhold Sammensetning av TKKs portefølje Tabell 3.5 viser sammensetning og bokført verdi av TKKs portefølje ved utgangen av året. Samlet regnskapsmessig verdi er på 6 760,7 millioner kroner21. Tabell 3.5 TKKs forvaltningskapital og samlet portefølje. Beløp i millioner kroner. Aktiva Likviditet Aksjer Alternative investeringer 31.12.2013 31.12.2012 Beløp Andel % Beløp Andel % 1 287,9 22,1 1 068,2 20,0 694,8 11,9 602,7 11,3 22,3 0,4 22,1 0,4 Eiendom 100,6 1,7 100,9 1,9 Renter, hybrid 660,6 11,4 737,3 13,8 Renter, seniorgjeld og OMF 736,7 12,7 667,1 12,5 3 502,9 60,2 3 198,4 60,0 0,0 0,0 90,0 1,7 2 012,7 34,6 1 961,4 36,8 Sum omløp Renter, hybrid Renter, seniorgjeld Renter, obligasjonsforetakene 323,5 5,2 85,0 1,6 Sum anlegg 2 336,2 39,8 2 136,4 40,0 Sum forvaltet kapital 5 839,1 100,0 5 334,8 100,0 Trønder Energi AS, aksjer TrønderEnergi AS, fondsobligasjon Trondheim kommunale pensjonskasse Samlet portefølje 446,6 521,6 75,0 400,0 400,0 6 760,7 6 256,4 Aksjeporteføljen Ser man bort fra aksjene i TrønderEnergi AS og alternative investeringer, hadde TKK ved utgangen av året en beholdning av aksjefond på til sammen 694,8 millioner kroner fordelt på 332,2 og 362,5 millioner kroner i henholdsvis det norske og globale aksjemarkedet, jf. Tabell 3.6. Tabell 3.6 Beholdning av aksjer. Beløp i millioner kroner. Aksjer Beløp Andel i prosent KLP Aksje Norge Indeks 332,2 47,8 Sum norske aksjer 332,2 47,8 KLP Aksje Global Indeks 156,6 22,5 Nordea Stabile Aksjer Global 90,5 13,0 Skagen Global II 115,4 16,6 Sum globale aksjer 362.5 52,2 Totalt 694,8 100,0 I perioden januar februar ble det kjøpt andeler i norske og globale aksjefond for til sammen 105 millioner kroner og i samme periode ble beholdningen av enkeltaksjen Northern Logistic Property ASA solgt for 29 millioner kroner. I perioden juni november ble det solgt andeler i norske og globale aksjefond for til sammen 150 millioner kroner. Det har gjennomgående vært en viss overvekt av globale aksjer i forhold til norske aksjer, noe som har bidratt positivt til aksjeavkastningen i 2013. 21 Beløpet er fratrukket balanseførte påløpte renter, overkurs anlegg og interimskonto per 31.12.2013
FINANSPPORT 2013 Etter årsoppgjøret for 2013 har KLP Fondsforvaltning AS gjort rådmannen oppmerksom på at skattegrunnlaget i aksjefondet KLP Aksje Norge Indeks har vært satt for lavt og at fondet som en følge av dette har betalt for lite skatt. Andelsverdiene har dermed vært satt for høyt, noe det er korrigert for fra og med den 12. mars 2014. For TKKs andeler i fondet innebærer dette en verdi reduksjon på rundt 0,15 prosent, tilsvarende 0,5 millioner kroner. I årsoppgjøret for 2014 vil dette være implementert. Alle eksterne forvaltere i TKK legger internasjonalt anerkjente etiske prinsipper til grunn i sin forvaltning. Forvaltere som i sitt forvaltningsmandat ikke eksplisitt er pålagt å følge ageringen til Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet) med hensyn på etiske retningslinjer, har bekreftet at forvaltningen samsvarer med TKKs etiske profil. Rådmannens oppfatning er derfor at all ekstern forvaltning i TKK har foregått i tråd med TKKs etiske retningslinjer. Alternative investeringer Verdien av TKKs alternative investeringer ved utgangen av året fremgår av Tabell 3.7. Tabell 3.7 Alternative investeringer. Beløp i millioner kroner. Alternative investeringer Beløp Private Equity, Viking Venture II 14,6 Private Equity, Viking Venture III 7,2 Hedgefond, Sector Spesit I Fund Class A 0,5 Totalt 22,3 Intensjonen er at TKKs beholdning av hedgefond skal selges, og rådmannen har gjort sonderinger i markedet med tanke på det. Gjenværende beholdning er imidlertid lite likvid og om et salg kan gjennomføres og eventuelt når det kan skje, er det foreløpig ikke mulig å være konkret på. Rentebærende investeringer Beholdningen av rentebærende investeringer i TKKs forvaltningskapital, inklusive obligasjons foretakene, har en samlet verdi på 5 021,5 millioner kroner, jf. Tabell 3.8. Tabell 3.8 Beholdning av rentebærende verdipapirer. Beløp i millioner kroner.22 Rentebærende verdipapirer Bankinnskudd Beløp Andel i prosent 1 287,9 25,8 Hybrid (fondsobligasjoner), omløp 660,6 13,2 Senior, omløp 685,8 13,7 OMF, omløp Senior, anlegg Obligasjonsforetakene22, anlegg Totalt 50,9 1,0 2 012,7 40,3 323,5 6,0 5 021,5 100,0 Av de rentebærende investeringene defineres 660,6 millioner kroner som hybride rentepapirer (ansvarlige lån og fondsobligasjoner). Dette er obligasjoner med en noe svakere sikkerhet enn ordinære seniorobligasjoner, men som samtidig har en høyere forventet avkastning. I løpet av året ble det solgt 85 millioner kroner23 i et evigvarende ansvarlig lån, og ved utgangen av året utgjør hybridkapitalen 13,2 prosent av TKKs portefølje av rentebærende investeringer og 11,3 prosent av TKKs forvaltningskapital. Andelen hybridkapital er dermed innenfor hovedregelen i finansreglementets 3.2.5, som slår fast at hybride rentepapirer ikke skal utgjøre mer enn 12 prosent av forvaltningskapitalen. Målt ved markedskurser har porteføljen av hybride rentepapirer 22 Obligasjonsforetakene har ingen løpende renteutbetalinger 23 Hovedstol 17
18 FINANSPPORT 2013 en verdi som er 68 millioner kroner høyere enn det som rapporteres her. Dette fordi regnskaps føringen skjer etter prinsippet om laveste verdi24. Senior rentepapirer i anleggsporteføljen rapporteres til å ha en verdi tilsvarende pålydende, men målt ved markedskurser var verdien ved utgangen av året rundt 100 millioner kroner høyere. Obligasjonsforetakene Obligasjonsforetaket III AS og Obligasjonsforetaket V AS er en del av TKKs anleggsportefølje og var ved inngangen av år 2013 verdsatt til nedskrevet verdi, henholdsvis 25 og 60 millioner kroner til sammen 85 millioner kroner. Dette er 315 millioner kroner lavere enn opprinnelig verdi på 400 millioner kroner25. Ved årsoppgjøret for 2013 er Obligasjonsforetaket III AS og Obligasjonsforetaket V AS verdsatt til henholdsvis 162,9 og 160,6 millioner kroner, det vil si en samlet bokført verdi på 323,5 millioner kroner. Den opprinnelige nedskrivningen på 315 millioner kroner er dermed reversert med 238,5 millioner kroner hvorav 121,1 millioner kroner tilføres TKKs grunnkapital og 117,4 millioner kroner tilføres TKKs bufferkapital. Det betyr at TKKs buffer kapital har nådd sitt målsatte nivå på 300 millioner kroner26. Opp- og nedskrivninger eller reversering av opp- og nedskrivninger av finansielle anleggsmidlers verdi påvirker kun investeringsregnskapet, og har i utgangspunktet ingen effekt på TKKs eller kommunens driftsresultat. Som nevnt over i kapittel 3.2.3 vil imidlertid den reverserte nedskrivningen i dette tilfellet påvirke hvordan TKKs resultat kan disponeres. Dette fordi reverseringen innebærer at målsatt nivå på TKKs bufferkapital er nådd. TKKs resultat utover budsjettert resultat 147,0 millioner kroner skal dermed ikke benyttes til å bygge opp TKKs bufferkapital, men i stedet primært tilføres TKKs grunnkapital eventuelt avsettes til investeringsfond og / eller disposisjonsfond27. På den måten blir disse midlene et overskuddselement i kommunens resultat. Rådmannen vil understreke at det udisponerte overskuddet skyldes et svært godt aksjemarked i 2013, og er på den måten å anse som en engangshendelse. Tilsvarende overskudd kan ikke påregnes i tiden fremover. At den opprinnelige nedskrivningen av obligasjonsforetakene delvis er reversert, har sin bakgrunn i at rådmannen mot slutten av året ble gjort kjent med at det forelå kjøpsinteresse i de notene28 som ligger til grunn for obligasjonsforetakene. Dette til en pris som indikerte at begge foretakene kunne selges29 til rundt 75 prosent av hovedstol30. Kjøpsinteressen ble av rådmannen vurdert til å være såpass reell, at en ny verdsettelse av obligasjonsforetakene var nødvendig i henhold til varigog vesentlighetsprinsippet31 i kommunens regnskaper. Formannskapet ga i desember 2013 rådmannen sin tilslutning32 til å selge begge obligasjons foretakene hvis prisen var omtrent som indikert. I januar 2014 ble kjøpsinteressen konkretisert i form av et tilbud som rådmannen aksepterte. I februar 2014 ble Obligasjonsforetaket III AS solgt for 81,46 prosent av hovedstol, 162,9 millioner kroner og Obligasjonsforetaket V AS ble solgt for 80,29 prosent av hovedstol, 160,6 millioner kroner. Samlet salgssum er dermed 323,5 millioner kroner, og rådmannens vurdering var at salgssummen skal benyttes ved verdifastsettelsen per 31.desember 201333. 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 Rapportert verdi er det laveste av kostpris og markedsverdi, ved utgangen av 2013 var kostpris 68 millioner lavere enn markedsverdi Kostpris 200 millioner kroner for hvert av obligasjonsforetakene 300 millioner 2012-kroner (bufferkapitalen skal inflasjonsjusteres), jf. TKKs vedtekter punkt 1.6.2 (5a) Følger av TKKs vedtekter punkt 1.6.2 (5a og 5b) CDS-notes (CDS = credit default swap = kredittforsikring) Obligasjonsforetakene kjøper tilbake obligasjonene fra obligasjonseierne (blant andre Trondheim kommune) Samlet hovedstol er 400 millioner kroner, 200 millioner kroner for hvert av foretakene KRS nr. 9 (kommunal regnskapsstandard PS 0268/13 (formannskapet, unntatt offentlighet) Følger av KRS nr 7 (kommunal regnskapsstandard), hendelser etter balansedag
FINANSPPORT 2013 Salget innebærer at avkastningen i obligasjonsforetakene ble marginalt positiv34 målt i nominelle kroner med andre ord at summen av salgspris og rentekuponger35 er marginalt høyere enn kostpris. Relativt til den alternative avkastningen i TKKs øvrige portefølje er obligasjonsforetakenes avkastning negativ. Salgssummen inngår som en del av TKKs forvaltningskapital. Fondsobligasjon TrønderEnergi AS Trondheim kommune har i løpet av året blitt eier36 av en evigvarende fondsobligasjon utstedt av TrønderEnergi AS, pålydende 75 millioner kroner. Samtidig er verdien av kommunens aksjer i TrønderEnergi AS nedskrevet med tilsvarende beløp, 75 millioner kroner. Summen av aksjer og obligasjon har derfor den samme regnskapsmessige verdien nå, som aksjene hadde før ned skrivning av egenkapitalen. Obligasjonen er, på samme måte som aksjene, definert som et finansielt anleggsmiddel utenfor TKKs forvaltningskapital. I utgangspunktet skal denne typen obligasjoner klassifiseres som omløpsmiddel, som de fondsobligasjoner som allerede er i TKKs beholdning. I dette tilfellet er imidlertid intensjonen med investeringen ikke av finansiell art. Kommunen kjøpte i sin tid aksjene ut fra næringspolitiske hensyn, og etter retningslinjene i KRS 137 skal den type investeringer klassifiseres som anleggsmiddel. Selv om deler av aksjekapitalen i ettertid gjøres om til lån (fondsobligasjonen), er det rådmannens vurdering at det fortsatt er kommunens intensjon eller hensikt på det opprinnelige anskaffelsestidspunktet som må styre klassifiseringen i balansen og at også fondsobligasjonen dermed klassifiseres som anleggsmiddel. Endringer i anleggsporteføljen I løpet av året er det foretatt nyinvesteringer i anleggsporteføljen på til sammen 505 millioner kroner. I samme periode har det vært avdrag og forfall på 468,7 millioner kroner, noe som gir en økning i anleggsporteføljen på 36,3 millioner kroner. I tillegg er obligasjonsforetakenes verdi oppskrevet med til sammen 238,5 millioner kroner. Dette betyr at anleggsporteføljen har økt med 274,8 millioner kroner, og utgjør ved utgangen av året 40 prosent av forvaltningskapitalen. Dette er innenfor kravet i finansreglementet38 om at anleggsmidler skal utgjøre minimum 30 prosent av forvaltningskapitalen. 115,3 millioner kroner av forfallene skyldes at låntager har utøvd en såkalt call-opsjon, det vil si at lånene har blitt innløst tidligere enn opprinnelig fastsatt forfallsdato noe det ikke er budsjettert med. I tillegg har det vært et ikke-budsjettert avdrag på 3,4 millioner kroner. Det ble budsjettert med at forfall og nyinvesteringer i 2013 skulle bli 350 millioner kroner, det vil si ingen netto endring i anleggsporteføljen. Avdrag, hovedstolsforfall og nyinvesteringer ble ikke som budsjettert, og isolert sett innebærer dette at investeringsregnskapet vil avvike fra budsjett med netto 36,3 millioner kroner. Oppskrivningen av obligasjonsforetakene har ingen effekt på kommunens investeringsregnskap, men bidrar likevel til en ikke-budsjettert økning i TKKs anleggsportefølje. Oppsummert betyr dette at TKKs anleggsportefølje har økt med 274,8 millioner kroner. Endringen i anleggsporteføljen er nærmere spesifisert i Tabell 3.9. 34 35 36 37 38 Til sammen 4,1 millioner nominelle kroner i pluss, gir en årlig internrente på 0,2 prosent Begge foretakene genererte renteavkastning de tre første årene etter kjøp Jf. vedtak i formannskapet den 3. april 2013 (PS 0064/13) Kommunal regnskapsstandard Punkt 3.4 i finansreglementet 19
20 FINANSPPORT 2013 Tabell 3.9 Endring i anleggsporteføljen. Beløp i millioner kroner.39 40 Obligasjon Forfall/avdrag Investert39 Rentekupong % 50,0 4,90 75,0 5,00 Hafslund ASA 2013-2023 Entra Eiendom AS 2013 2023 Skagerak Energi AS 2003 2013 250,0 6,80 Telenor ASA 2002-2013 100,0 7,40 Agder Energi AS 1997 2022 p/c 25,3 5,10 Sparebank 1 SMN 2007 2019 p/c 90,0 6,65 BKK AS 2013 2023 Nordea Bank ASA 2013 2023 Nord-Trøndelag fylke 1991 2021 150,0 4,15 75,0 4,05 3,4 5,10 TrønderEnergi AS fondsobligasjon 75,0 7,10 Orkla ASA senior 2013 2024 30,0 4,35 OBOS BBL senior 2013 2014 50,0 4,40 Obligasjonsforetakene oppskrivning Sum 238,5 468,7 0,00 40 743,5 Allokering aktivaklasser Tabell 3.10 viser allokeringsrammene gitt i finansreglementet og de faktiske vektene41 mellom de tre aktivaklassene aksjer, rentebærende investeringer og eiendom. Vektingen måles på grunnlag av TKKs forvaltningskapital ved utgangen av året. Tabell 3.10 Allokeringsrammer og faktisk allokering. Prosent. Allokeringsrammer målt i prosent Aktivaklasse Aksjer Rentebærende investeringer Eiendom Minimum Maksimum Nøytral Faktisk 0 20 12 12,3 77 100 86 86,0 0 3 2 1,7 Kredittkvalitet Kredittkvaliteten på rentebærende investeringer (bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) i TKKs forvaltningskapital er etter rådmannens oppfatning god. Holdes obligasjonsforetakene utenfor er gjennomsnittlig rating i området A-, med en fordeling fra BBB- til AAA. Der det ikke foreligger en offisiell rating, benyttes rating fra toneangivende meglerhus og investeringsbanker. Ratingen er i henhold til kravene i finansreglementet, det vil si minimum rating på BBB- eller såkalt investment grade. Unntaket er obligasjonsforetakene, som ved utgangen av 2013 ikke er ratet. Som redegjort for ovenfor ble obligasjonsforetakene solgt i februar 2014, men salgsprisen indikerer en uoffisiell rating ved utgangen av år 2013 et godt stykke under investment grade. Tabell 3.11 viser hvordan TKKs beholdning av rentebærende investeringer er fordelt på rating klasser ved utgangen av året. 39 40 41 Pålydende verdi Ingen investering, men en verdioppskrivning fra 85 til 323,5 millioner kroner Aksjeandelen inneholder alle aksjeplasseringer, hedgefond og private equity, ikke aksjene i TrønderEnergi AS jf. punkt 3.2.3 i finansreglementet