Lier kommune Politisk sekretariat



Like dokumenter
FINANSRAPPORT 1. tertial 2017

Lier kommune Politisk sekretariat

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2019

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

Februar Prognose årsresultat 2019 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Forventet årsresultat

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

Lier kommune Politisk sekretariat

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2018

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2018

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 17/2149

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2016

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Eiermelding fra styret i RfD For driftsåret 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Bakgrunn:

Finansrapportering Per

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Selskapsavtale Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Til behandling i Representantskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 16/980

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: Vedtatt i kommunestyret sak 32/11

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2017

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: Tid: 11.

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 13/846-1 FINANSRAPPORT 2012 OG 3.TERTIAL 2012

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 19/474

Driftsegnskap desember 2016

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret sak Fullmaktens virkeområde Hjemmel og gyldighet...2

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

Finansrapport per 1. juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2016

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

SAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2014

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato:

FINANSRAPPORT 3/2014 PR

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 18/725

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2013

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret

Formannskapet Kontrollutvalget

Finansrapport 1/2017 Side 1

Verdal kommune Sakspapir

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 12/78-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 17/1021

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Torsken kommune Møteinnkalling

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2015

Om tabellene. Juni 2014

Eiermelding fra styret i RfD

Eiermøte Drammen kommune

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

FINANSRAPPORT PR

FINANSRAPPORT PR

Reglement for finansforvaltning

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Finansrapportering Per mars 2017

Finansrapport 1. tertial 2014

Transkript:

Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag 05.05.2011 Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side 1

SAKSLISTE: Saksnr 16/2011 Protokoll fra møte 24.03.11 17/2011 Meldinger 15/2011 Månedsrapport økonomi februar 2011 16/2011 Eiermelding fra styret i RfD 2010 17/2011 Årsmelding Lier drift 2011 18/2011 NAV/Sosialtjenesten - Orientering om kommunerevisjonens vurdering av internkontrollen 19/2011 Barneverntjenesten - Orientering om kommunrevisjonens vurdering av internkontrollen 20/2011 Arbeidsledighet ved utgangen av mars 2011 18/2011 Finansrapport 2010 19/2011 Årsrapport og regnskap 2010 Dokumenter i egen forsendelse 20/2011 Kommunal overtagelse av St. Hallvardhallen 21/2011 Sluttrapport - Dambråtan barnehage, utvidelse Side 2

Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/870 Arkiv: Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/2011 Formannskapet 05.05.2011 Protokoll fra møte 24.03.11 Forslag til vedtak: Protokoll fra møte 24.03.11 godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte 24.03.11 Side 3

Side 4

Side 5

Side 6

Side 7

Side 8

Side 9

17/2011 Meldinger Side 10

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/618 Saksbehandler: Trond Larsen 15/2011 Formannskapet 05.05.2011 Månedsrapport økonomi februar 2011 Tall i 1000 kr. Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 10 Grunnskole 41 880 42 699-819 234 347 17,9 % 20 Barnehage 32 446 27 124 5 322 160 325 20,2 % 30 Omsorg 47 840 45 786 2 053 252 645 18,9 % 40 Helse- og sosialtjenester 21 726 16 286 5 440 93 965 23,1 % 50 Kultur 3 719 4 089-369 22 902 16,2 % 60 Infrastruktur - Bygg, VA, V 20 564 20 190 374 116 566 17,6 % 70 Plan/Samfunn 3 060 2 344 716 12 273 24,9 % 80 Fellestjenester, ledelse og 13 400 12 113 1 287 68 898 19,4 % 90 Fellesområdet - Overordn., -144 760-156 659 11 900-962 181 15,0 % Hele utvalget 39 875 13 972 25 903 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 10 Lønn fratrukket syke- og sv.ref 128 718 124 297 4 421 683 900 18,8 % 20 Driftsutgifter inkl mva ref 105 420 98 699 6 721 597 344 17,6 % 20 Inntekter eks. syke. sv ref og mva ref -194 263-209 024 14 761-1 281 505 15,2 % Hele utvalget 39 875 13 972 25 903 Det er fortsatt tidlig på året og prognosene er usikre. Det gjenstår noe periodiseringsarbeid som gjør at avvikene på noen områder ikke er reelle bla. barnehage og fellestjenester, ledelse og politikk. De aller fleste tjenesteområdene melder om å gå i balanse. De områdene som melder om utfordringer er Omsorgstjenestene og Helse- og sosialtjenestene. Omstillingsarbeidet i Omsorgstjenestene innebærer et målrettet arbeid i virksomhetene med å identifisere tiltak for å øke kvaliteten, samtidig med stort fokus på riktig bruk av ressursene. Avviket vil bli justert etter hvert som tiltakene realiseres. Ny transportavtale etter gjennomført anbudsrunde gir en høyere kostnad enn budsjettert, men har også i seg muligheter til å klare den forventetede innsaring. Administrering av BPA-ordningen har en usikkerhet i seg, både med hensyn til tidspunkt for gevinst og størrelsen av gevinsten. I Helse- og sosialtjenestene er kostnadsnivået i Barneverntjenesten videreført i 2011, og det meldes om et stort potensielt underskudd. Ny Barnevernsjef tiltrer i begynnelsen av april og arbeidet med å få kontroll med kostnadene vil ha høy prioritet. NAV/Sosialtjenesten fikk tilført 4 mill kr. i 2011, og etter de to første månedene har utgiftsnivået vært på budsjettert nivå. På fellesområdet er det frie inntekter, med skatt og rammetilskudd, som er hovedårsaken til avviket. Utbetaling av rammetilskuddet er avhengig av skatteinntekten for kommunen, og avregning for skatteinngang på landsbasis. Posten er derfor vanskelig å periodisere på månedsbasis. Foreløpig er det for tidlig å kunne si noe om sluttresultatet, først i Mars vil vi se skatteinntekten med skatteøren for 2011. Det har ikke kommet signaler som indikerer svikt i de frie inntektene. (se også kapittel om skatteinngang under) Side 11

Risikomatrise Risikomatrisen skal gi en grov og overordnet oversikt over kjente utfordringer med sannsynlighetsangivelse. Matrisen gir en oversikt over de største utfordringene. Risikomatrisen inneholder følgende poster: Årseffekt - Beregnet netto driftsresultat (uten tiltak) Sannsynlighet - Sannsynligheten for årseffekten inntreffer (ses også i sammenhenng med mulighet for å sette inn tiltak) Justert - Sum hvis trenden bedres eller tiltak får full effekt Risiko (+) ogmulighets (-) matrise for påvirkningav nettodriftsresultat i 2010 (tall i hele 1000 NOK) Sannsy Tjenesteområde Beløp nlighet Just beløp Omsorg Strukturtiltak omsorg 7 000 50 % 3 500 Helse- ogsosialtjenester Barnevern 10 000 50 % 5 000 Sum 17 000 8 500 Omsorgstjenestene Omsorgstjenestene er godt i gang med omstillingsprosessen, men alle tiltak er ikke konkretisert. Beløpet i risikomatrisen viser summen som det må finnes løsning for, målet er å gå i balanse. Barneverntjenesten I 2010 gikk barnevern med et underskudd på i underkant av 10 mill kr, og virksomheten melder om tilsvarende potensielt underskudd i 2011. Årsaken til ligger i økning av antall barn i hjelpe-/omsorgstiltak. Dette området vil ha stort fokus i 2011, både i forhold til hvor terskelen for å sette i verk tiltak og når tiltak bør kunne avsluttes. Side 12

Skatteinngang 2011 Dette er en månedlig melding til formannskapet om skatteinngangen for kommunen og på landsbasis. Den reelle effekten av kommunens skatteinngang er helt avhengig av hvordan utviklingen i inngangen er på landsbasis. Siste tilgjengelige landstall er som regel fra måneden før. Oppdaterte årsanslag og anbefalinger for de samlede frie inntekter (skatt- og rammetilskudd) gjøres i utgangspunktet i forbindelse med tertialrapportene. Utvikling i skatteinngang for kommunen og landet Akkumulert vekst i forhold til samme periode forrige år Budsjett 2010 Pr. Januar Pr. Februar Pr. Mars Pr. April Pr. Mai Pr. Juni Pr. Juli Pr. August Pr. September Pr. Oktober Pr. November Pr. Desember Kommunen -5,30 % 8,8 % 8,3 % Landet -5,30 % 8,4 % 8,6 % 1. Iforholdtilregnskap2010 Skatteøren for kommunene reduseres med 1,5% i forhold til 2010, og er tilpasset en skatteandel på 40%. Reduserte skatteinntekter motsvares av økt rammetilskudd. Dette gjør at skatteveksten er budsjettert negativ i forhold til 2010. Skatt i januar er på skatteøren for 2010, og vil ikke være representativ for utviklingen resten av året. Februar hadde isolert en skattevekst på -6,1%, totalt har Lier en skatteinngang i tråd med budsjettet. Det er for tidlig til å kunne trekke noen konklusjoner, de siste årene har de siste månedene vært avgjørende for sluttresultatet. Det er ikke kommet noen signaler om endringer i forventet skatteinngang. Side 13

Skatteinngang Lier kommune Skatteinngang Akkumulert - Lier Mill. kr 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Regn. Skatt 2010 72,8 75,3 180,5 182,6 303,7 306,6 375,8 380,4 485,8 486,4 599,1 605,8 Budsjett 2011 79 81 173 175 289 291 356 360 457 459 562 567,3 Skatt 2011 78,9 81,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 vekst % fra 2010 8,8% 8,3% 9 % 9 % 9 % 9 % 9 % 8 % 8 % 8 % 8 % 8 % Endrings % Skatteinngang pr. mnd - Lier Mill. kr 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Skatt 2010 72,8 2,5 105,2 2,1 121,1 2,9 69,1 4,6 105,4 0,7 112,6 6,7 Budsjett 2011 79,0 2,0 92,0 2,0 114,0 2,0 65,0 4,0 97,0 2,0 103,0 5,3 Skatt 2011 79,2 2,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % endring fra 2010 8,8% -6,1% 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % Endrings % Forholdet mellom skatteinntektene og inntektsutjevningen Fra 2005 ble det innført symmetrisk inntektsutjevning mellom kommunene. Dette innebærer at kommunens inntekter i stor grad blir påvirket av hvordan sektorens samlede skatteinntekter utvikler seg. Kommuner med skattenivå over landsgjennomsnittet får et trekk tilsvarende 60% av skatteinntekten over landsgjennomsnittet. Kommuner med skattenivå under landsgjennomsnittet får tilsvarende kompensasjon. Side 14

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/1262 Saksbehandler: Einar F. Heitmann 16/2011 Formannskapet 05.05.2011 Eiermelding fra styret i RfD 2010 Eiermeldingen legges fram til orientering. Side 15

Lysstoffrør. Vakkert, men allikevel definert som farlig avfall. Eiermelding fra styret i RfD Driftsåret 2010. Eiermelding for 2010 Side 1 Side 16

1. Definisjoner og avgrensninger opp mot eierstrategi og selskapsavtale. Styret legger tre sentrale styrende dokumenter til grunn for sitt arbeid: Selskapsavtale Eierstrategi Selskapsstrategi Eierstrategi og Selskapsavtale er to adskilte dokumenter, men har det samme innhold under punktene som beskriver krav til hhv Selskapsstrategi og årlig eiermeldig. Om Selskapsstrategien står det: Selskapet skal ha en egen selskapsstrategi, forankret i relevante nasjonale og lokale ambisjoner og føringer, eiernes eierstrategi, samt vedtekter for selskapet. Selskapsstrategien skal oppdateres minst en gang pr valgperiode, og formelt vedtas av representantskapet. Selskapsstrategien erstatter eierkommunenes avfallsplaner og skal være eierkommunenes omforente avfallsstrategi. Om Eiermeldingen står det: Selskapet skal årlig levere eiermelding som behandles av representantskapet og fremlegges for eierkommunene. Meldingen skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet. Eierstrategien er et uttrykk for hvilke forventninger eierne har i forhold til sitt eierskap i RfD. Selskapsstrategien er et konkret uttrykk for hva styret og selskapet anser som sitt oppdrag etter dette. 2. Måloppnåelser for 2010 Selskapsstrategien for RfD har følgende retningsgivere: Visjon: Landets beste kildesorterere. RfD skal bidra til at husstandene i eierkommunene blir landets beste på kildesortering. Det bidrar til at de 9 eierkommunene når sine miljø- og klimamål. Forretningsidè: RfD skal tilby en renovasjonstjeneste som møter miljøkrav, er kostnadseffektiv og brukervennlig. Verdier: Imøtekommende Troverdig Leveringsdyktig. Eiermelding for 2010 Side 2 Side 17

Basert på dette er det definert resultatmål innenfor følgende områder: Miljø Kostnader Brukervennlighet og brukertilfredshet Synlighet og aktiv rolle som samfunnsaktør Selskapsstrategien ble vedtatt høsten 2009, og ambisjonene som følger av den vil bli implementert i perioden 2010 til 2013. Avfallsmengder og gjenvinningsgrader.: Mengde og sluttbehandling 2007 2008 2009 2010 tonn tot % av tot tonn tot % av tot tonn tot % av tot tonn tot % av tot Materialgjenv 37 759 42,53 % 39 784 42,88 % 41 981 44,24 % 42 900 44,21 % Forbrenning 30 817 34,71 % 32 026 34,52 % 34 457 36,31 % 46 682 48,11 % Deponi 20 215 22,77 % 20 965 22,60 % 18 466 19,46 % 7 459 7,69 % Total 88 791 92 775 94 904 97 041 Mål, % av total Materialgjenv 65 Forbrenning 30 Deponi 5 Målsetting om fordeling mellom materialgjenvinning, forbrenning og deponering er ikke fullt ut nådd. I 2010 ble det gjennomført ettersortering av restavfall fra gjenvinningsstasjonen i to fraksjoner, hhv brennbart og ikke brennbart. Det ikkebrennbare gikk til deponi. Dette har gitt en signifikant forbedring fra 2009 til 2010. Grad av materialutnyttelse møter fortsatt ikke våre mål. Plukkanalyser viser at abonnenter fortsatt kaster avfall som kan materialgjenvinnes i restavfallet, og dette forklarer den lave materalgjenvinnings-% og tilsvarende høye forbrennings-%. Anbefalt tiltak her er å øke innsats på tilpassede motivasjonskampanjer rettet mot husholdninger, da systemene for god sortering finnes. Innsamling av plastemballasje på husstandsnivå. I forbindelse med oppstart av ny innsamlingskontraktsommeren 2009 ble det samtidig innført henting av plastemballasje på husstandsnivå. Dette som følge av at det gjennom plukkanalyser var påvist mye plast i restavfallet, som igjen indikerte at returpunktene ikke ble benyttet i tilstrekkelig grad. I 2010 har vi tall materiale for ett helt driftsår, og det viser at innsamlet mengde plast har økt med 135% fra nivået i 2007 til nivået i 2010. Eiermelding for 2010 Side 3 Side 18

Tonn innsamlet plastemballasje 2007 2008 2009 2010 Plastemballasje, t 577 624 1078 1357 Økn fra forrige år 8 % 73 % 26 % Økn fra 2007 8 % 87 % 135 % Ut fra de tall vi sitter med nå, ansees dette tiltaket å ha hatt den tilsiktede virkning. Brukerundersøkelser bekrefter at dette er et tiltak som abonnenter setter pris på. 3. Spesielle tiltak fokusert i 2010. Valg av ny revisor. Administrasjonen har vinteren 2010 gjennomført en offentlig anbudskonkurranse for tilsetting av ny revisor for selskapet. Evaluering av anbefalt tildeling ble gjort av styret og fremlagt for representantskapet i deres møte 1-10. Innstillingen ble tatt til følge og som ny revisor ble Deloitte Drammen AS valgt. Papir i Modum Høsten 2009 ble det vedtatt at Modum Kommunen skal gå over til samme innsamlingsordning for papp/papir som de øvrige 8 kommunene. Innsamling i regi av RfD tok til fra og med 1. Juli 2010. Hovedbegrunnelser for dette er miljøhensyn, brukervennlighet og kostnadsnivå. Gjennomføringen ansees som vellykket, noe som bekreftes gjennom og brukerundersøkelser og plukkanalyser. Fjerning av miljøstasjoner. Miljøstasjoner er synonymt med mottakscontainerefor farlig avfall plassert ut på bensinstasjoner i 5 av 9 kommuner. Ordningen kom med inn i RfD som del av en allerede innarbeidet ordning fra kildesorteringsprosjektet. Løsningen har vist seg som lite egnet av ulike årsaker: Det skilles ikke på næringsavfall og husholdningsavfall Det er en relativt dyr ordning, jfr kr/tonn innsamlet Den møter ikke moderne krav relatert risiko Det er ikke mottakskontroll på hva som settes inn i containerene. Alle miljøstasjoner er tatt inn og denne delen av renovasjonsordningen er terminert. Farlig avfall kan fortsatt leveres på gjenvinningsstasjoner, og det er startet et analyseprosjekt for utvikling av et alternativt innsamlingssystem. Kostnadsreduksjon. RfD har på oppdrag fra representantskapet vurdert tiltak for reduksjon av kostnader. Innenfor gjeldende løpende kontrakter er det lite rom for umiddelbare kostnadsreduserende tiltak da tjenesteinnholdet er definert og fastlagt ved kontraktsinngåelsen. To konkrete tiltak er im utredet: Fjerning av tilbud om innsamling av kvist og hageavfall Fjerning av ordning med ukestømming av matavfall i 3 sommermåneder. Begge tiltak vil redusere noe på gebyret. Fjerning av ordning med ukestømming av matavfall i sommermånedene vil dessuten ha en positiv klima-/miljøeffekt. Således er Eiermelding for 2010 Side 4 Side 19

begge tiltak godt i samsvar med de miljø- og kostnadsambisjoner som er nedfelt i hhv eierstrategi og selskapsstrategi. Behandling av tiltakene i representantskapet ble utsatt. Påstanader om sosial dumping i RenoNorden, RfDs avtalepartner på innsamling av husholdningsavfall. Høsten 2010 ble det store medieoppslag knyttet opp til påstander om sosial dumping i RenoNorden. Anklagene gikk ikke på Reno Nordens aktiviteter i forhold til RfD. Sakens alvor gjorde im at administrasjonen iverksatte en systemrevisjon hos Reno Norden/Drammen. Revisjonen ble utført av selskapets revisor. Det ble ikke avdekket forhold som på noen måte kan karrakteriseres som sosial dumping. Dette gjelder for Drammenskontoret og for Reno Norden som helhet. Det ble im påvist enkelte gjennomgående administrative avvik som nå er rettet opp. Klimaregnskap Det er vedtatt at RfD skal fremlegge et klima- og miljøregnskap relatert til sin virksomhet. Det er utviklet et verktøy som gir en oppsummering av de samlede klimabelastninger for 2010, gitt som sum CO 2 ekvivalenter. Verktøyet gir ogs\å beslutningsstøtte der ulike nye ordninger vurderes opp mot hverandre mhp klimabelastninger. For 2010 ble virksomheten drevet på en måte som sparte klimaet for en belastning tilsvarende 53.000 tonn CO 2 -ekvivalenter. For 2011 vil tilsvarende tall bli beregnet og da kan tall for 2010 og 2011 settes opp mot hverandre og vise en trend. Selskapsstrategi. Selskapsstrategi for RfD er vedtatt for 2010 til 2013. Denne beskriver ambisjoner og mål som er samsvarende med de føringer som ligger i eierstrategi for selskapet. Strategien beskriver ambisjoner for perioden 2010 til 2013. Det iverksettes tiltak med sikte på å nå de oppsatte mål for planperioden. Spesiell vekt blir lagt på miljø, kostnader og brukervennlighet. Se vedlagt score card. 4. Dialogplattform med eierne. Dialogplatformen opp mot eierne skjer i ulike formelle og uformelle fora og møter. Representantskapet. Det er avholdt 2 møter i representantskapet i 2010. Dette er øverste selskapsorgan og møteinnhold er definert i Lov om interkommunale selskaper samt i selskapsavtalen. Leder i representantskapet i 2010 er ordfører i Sande kommune Karl E Haslestad. Kontaktutvalg. Dette er et uformelt organ sammensatt av representanter fra eierkommunenes administrasjon. Det er vedtatt en administrativ instruks for kontaktutvalget som legges til grunn for arbeidet. Det har vært avholdt 3 møter i Kontaktutvalget i 2010. Eiermelding for 2010 Side 5 Side 20

Møter forøvrig. I forbindelse med budsjettering og påfølgende gebyrberegning som gjøres pr kommune, avholdes det etter behov møter med aktuelle kommuner. Fra RfD møter normalt daglig leder, men ved spesielle saker kan representanter fra administrasjonen møte så vel som fra styret. Score Card. ref Score Card RfD 2010 Mål satt i 2009 Oppnådd i 2010 Kommentar A Avfallsreduksjon 5% reduksjon i forh til 2009 tall B Materialgjenvinning 65% av husholdn avfall skal materialgj vinnes C Energiutnyttelse 30% av husholdn avfalles skal energiutnyttes. Økt med 2,2% fra 2009 til 2010. 2009: 44,2% 2010: 44,2% 2009: 36.3% 2010: 48,1% Gjenspeiler generell forbrukeradferd og befolkningsvekst. Lav andel grunnet feilsortering over i restavfall på Nivå 1 Høy andel restavfall skyldes feilsortering på Nivå 1 D Deponering 5% av husholdn avfallet skal deponeres. 2009: 19,4% 2010: 7,7% Ytterligere nedgang må skje ved sorteringsforbedring på Nivå 3 E Feilsortering i matavfallet Redusere feilsortering fra 9% til 5% F Klimautslipp Reduksjon av klimautslipp med 5% i forh til 2009 nivået. For 2010: Nettogevins på 53.000 tonn CO2 ekv Verifisering av 2010 resultat i løpet av mars Det foreligger ikke klimatall for 2009, men først pr 2010 G Farlig avfall Øke innsamlet mengde med 50% i forhold til 2009 H Mottatte avviksmeldinger Reduksjon på 50% i forhold til 2009 I Kundetilfredshet Score skal økes med 5% i forh til 2009 J Løsning med nedgravde beholdere Minst 20 nedgravde løsninger i større fellesløsninger K Besøk på www.rfd.no Økt antall besøk med 20% L Oppslutning om miljøundervisning i skolene Full oppslutning M Positive oppslag i medier Øke med 20% i forh til 2009 5% økning fra 2009 til 2010 Oppnådd reduksjon: 52% 2009 : 74 2010 : 75 Økning 1,3% poeng 3 installasjoner pr 2010 Resultat foreligger ikke.l Full oppslutning For 2010: Positive: 49 Negative: 20 Leserinnl fra RfD: 10 Balanserte: 2 Miljøstasjoner fjernet i 2010, nytt innsaml system under utredning Ny renovatør fra medio 2009. Ureflektert total tilfredshet, 800 repondenter. KTI score 72 80 = Tilfreds. RfDs score ligger på landsgjennomsnitt. Krever investeringsvilje fra borettslag og større fellesløsningter Ikke mulig med dagens programvare. Ny programvare i løpet av 2011. Ikke foretatt måling for 2009 Eiermelding for 2010 Side 6 Side 21

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/1261 Saksbehandler: Thorgeir Bjerknes 17/2011 Formannskapet 05.05.2011 Årsmelding Lier drift 2010 Årsmeldingen legges fram til orientering. Side 22

ÅRSMELDING LIER DRIFT 2010 Side 23

INNHOLD 1.INNLEDNING 2.DAGLIG LEDER HAR ORDET 3.ØKONOMISK OVERSIKT MED KOMMENTARER FOR LIER DRIFT SAMLET OG AVDELINGSVIS 4.UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Side 24

1. INNLEDNING Årsmeldingen fra Lier drift for 2010 er den tolvte i rekken. Årsmeldingen skal gi et bilde av utviklingstrekkene i enheten og er med å gi signaler om hvilken retning og utvikling enheten skal ha. I årsmeldingen er resultatene fra 2010 sammenlignet med resultater fra tidligere år (tilbake til 2006). 2 DAGLIG LEDER HAR ORDET Lier drift har de senere år optimalisert/effektivisert driften kontinuerlig, med det for øye å få mer penger ut av hver krone. Dette gjelder både administrasjonen og selve produksjonsapparatet. Den relativt lave administrasjonen er mulig da det aller meste av omsetningen skjer mot kommunens egne virksomheter, da spesielt Anlegg og Eiendom som er kommunens bestillerenhet. Arbeidet med å organisere Vann og Avløp som bestiller/utfører er nå ferdig og fra og med med 01.01.2011 er det etablert funksjonskontrakt mellom Anlegg og Eiendom Lier drift også innenfor dette området. Det betyr at rammen er overført til Anlegg og eiendom som benytter deler av denne til å bestille VA tjeneste tilbake fra Lier drift. Det betyr at Bestiller /utfører modellen nå er innført i.hht tidligere vedtak, for vei, bygningsdrift, renhold og nå VA. Vaskeridrift (dvs all vask av institusjonstøy, etc) utføres inntil videre med en rammeoverføring, og skjer i underetasjen på Frogner sykehjem. Det ble innefor renholdsorganisasjonen Miljøservice gjort ytterligere tilpassninger i 2010, med bakgrunn i erfaringen som ble tatt ut fra det 3 års prøve-/effektiviseringsprosjektet som ble gjennomført i perioden 2007 2009. Renholdet av enkelte skoler fortsetter på sen ettermiddag/kveld (gjelder de skolene hvor det er mange elever) og hver renholder har faste bygg (dvs at det ikke lenger veksles mellom å jobbe seint/tidlig). Dette gir ett større eierskap til eget bygg/arbeidsplass og dialogen mellom bruker/renholder er enklere, noe vi registrerer via positive tilbakemeldinger. Lier drift har hatt og har stor oppmerksomhet på økonomi og økonomioppfølging, og leverer igjen ett økonomisk resultat bedre enn budsjett, dog noen mindre enn i 2009. Det ble gitt en rabatt til Anlegg og Eiendom på NOK 1,4 mill NOK innefor området eiendomsdrift, dvs renhold/vaktmesterområdet. De økonomiske resultatene er mer detaljert kommentert under pkt 3. under. Det har de siste årene vært jobbet systematisk med sykefraværsoppfølging i Lier drift, og sykefraværet i 2010 er rekordlavt på 9,83%. Miljøservice er den avdelingen som har den største forbedringen. Ett godt arbeidsmiljø, gode kollegaer, gode relasjoner ledelse/ansatte og systematisk jobbing med denne utfordringen er forhold som har gjort dette mulig. Utviklingen er synliggjort i stolpediagrammet på neste side, hvor hele virksomheten (Lier drift) er vist med blå farge og Miljøservice er vist med rød farge (Miljøservice har over halvert sykefraværet siste 4 år). Side 25

Utviklingen i sykefravær siste 4 år Når det gjelder eksternsalg viser den nedenfor oppsatte tabellen utviklingen av eksternsalg i Lier drift over de siste 7 år, denne viser en jevn utvikling i perioden 2004-2007. Reduksjonen i 2008 skyldes helt konkret en reduksjon av et årsverk ved verkstedet på BILBO. Av større nye kunder nevnes spesielt effekten av avtalen med Røyken kommunen, hvor det er inngått en tre års avtale om salting av deres mest trafikkerte (de med mest problemer vintertid), kontrakten har en verdi på ca 300 pr. år og kommer i tillegg til de øvrige avtalene som tidligere er gjort med Røyken kommune (feiing/skraping/etc). I tillegg er det kommet et stort antall private kunder som ønsker salting av veier/biloppstillingsplasser, etc. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK 2.812.240 3.027.386,- 3.295.614,- 4.236.999,- 3.797.713,-* 3.617.942,-* 4.072.483,-* *pga sykdom er kapasiteten redusert med 1 årsverk på verkstedet, dette årsverket er ikke erstattet og påvirker selvfølgelig eksternsalget som fra verkstedet sunket med ca. 400.000,-. Hensyntatt dette ligger eksternsalget over 2007 nivået, som er det året med størst eksterne inntekter inntil i år. Resultatet i Lier drift ble ett overskudd på NOK. 116.744,-, noe virksomheten er godt fornøyd med. Dette tatt i betraktning av at det i 2010 ble gitt en rabatt til Anlegg og Eiendom på NOK 1,4 mill NOK i desember. Overskuddet eks vann/avløp er på NOK 1.948.550,-. Rabatten er i sin helhet medgått til å dekke underskuddet innenfor infrastrukturområdet i Anlegg og eiendom, og inngår følgelig i kostnadsreduksjonen vedtatt i omstillingsprosjektet. 3. ØKONOMISK OVERSIKT MED KOMMENTARER FOR LIER DRIFT SAMLET OG AVDELINGSVIS Lier drift samlet 2006 2007 2008 2009 2010 Interne inntekter 37 084 412 28 680 600 31 446 701 35 967 334 34 402 600 Eksterne inntekter 24 795 907 35 683 933 37 322 910 44 693 536 27 573 626 Andre inntekter 3 295 614 4 236 999 3 797 713 3 617 942 16 643 772 Sum inntekter 388 394 35 300 49 655 182 702 18 365 Lønnskostnader 28 479 915 39 956 232 41 170 278 48 494 180 44 235 763 Driftskostnader 37 456 874 40 536 098 39 651 734 41 789 010 41 382 124 Sum kostnader 29 039 001 28 675 962 32 581 974 40 130 931 37 139 495 Resultat 66 495 875 69 212 060 72 233 708 81 919 941 78 521 619 Rammeoverføringer (931 548) (575 228) 383 271 2 541 573 116 744 Side 26

Kommentar: Lier drift leverer et samlet positivt resultat på kr.116.744,-. Resultatet uten VA avdelingen er på kr. 1.948.550,-. Resultatet inkluderer en rabatt til Anlegg og Eiendom på kr. 1,4 mill innenfor området eiendomsdrift (dvs renhold/vaktmester). I 2010 har, på lik linje med 2009, aktivitetsnivået vært spesielt høyt når det gjelder kommunale samferdselsprosjekter. Dette er prosjekter som gjennomføres uten påslag og gir da ingen resultatbidrag til Lier drift, da det er handling mellom kommunale virksomheter. Administrasjonsavdelingen 440 2006 2007 2008 2009 2010 Rammeoverføringer 860 000 1 268 200 1 010 200 976 600 622 200 Interne salgsinntekter - - 3 166 879 3 745 540 3 930 880 Eksterne salgsinntekter - 9 076 634 137 756 052 393 789 Andre inntekter - - 35 917 12 000 18 195 Sum inntekter - 9 076 3 836 933 4 513 592 4 342 864 Lønnskostnader 1 329 969 1 347 901 2 431 072 2 412 356 2 455 503 Driftskostnader 803 349 863 260 3 200 593 3 597 299 3 395 771 Sum kostnader 2 133 318 2 211 161 5 631 665 6 009 655 5 851 274 Resultat (1 273 318) (933 885) (784 532) (519 463) (886 210) Kommentar De siste vedtatte økninger av eksternsalg i Lier drift ligger i sin helhet regnskapsmessig ført på administrasjonsavdelingen, dette betyr at rammeoverføringen er redusert med dette beløpet. Det betyr at overskuddene i de øvrige avdelingen må sees i sammenheng med dette. Utover dette er bedriftshelsetjeneste for hele Lier drift ført på denne avdelingen for enkelthets skyld. Verkstedet, som er en internleverandør til hele Lier drift, ble i 2008 flyttet fra 442 (vei) til administrasjonsavdelingen 440, da dette er en internleverandør til alle avdelinger. Dette er grunnen til de relativt store endringene både på inntekt/kostnadssiden i regnskapet fra 2007 til 2008. VA (Vann/Avløp) avdelingen 441 2006 2007 2008 2009 2010 Rammeoverføringer 23 156 112 24 771 000 28 761 500 33 094 100 31 230 000 Interne salgsinntekter (139 086) 195 390 618 742 981 951 462 844 Eksterne salgsinntekter 272 944 210 452 261 768 145 062 329 074 Andre inntekter - 9 600 7 188-4 920 Sum inntekter 133 858 415 442 887 698 1 127 013 796 838 Lønnskostnader 6 710 462 8 007 469 8 069 717 8 612 654 8 769 036 Driftskostnader 16 662 664 17 175 400 21 896 755 23 714 310 25 089 608 Sum kostnader 23 373 126 25 182 869 29 966 472 32 326 964 33 858 644 Resultat (83 156) 3 573 (317 274) 1 894 149 (1 831 806) Kommentar VA avdelingen er i år den avdelingen som leverer det dårligste resultatet i Lier drift, årsaken til dette er flere men den største er sannsynlig at VA avdelingen ikke er blitt kompensert de faktiske kostnadene som innføring av tvungen tømmeordning av private avløpsanlegg har medført. I tillegg nevnes følgende forhold økt kjøp av vann fra Glitrevannverket, høyere energikostnader enn budsjettert, en del forsikringsoppgjør under egenandels grensen på 100.000,- (pga tilstopping/store nedbørsmengder, etc) samt en del mindre tekniske oppgraderinger av el.installasjonene på de ulike pumpestasjonene. Side 27

Vei/Maskin avdelingen 442 2006 2007 2008 2009 2010 Rammeoverføringer 9156600 328100 89800 134300 231 000 Interne salgsinntekter 1712514 9417322 6222505 10146121 8 965 998 Eksterne salgsinntekter 2034584 2559501 1622033 1489530 2 108 550 Andre inntekter 0 23700 0 0 0 Sum inntekter 3747098 12000523 7844538 11635651 11 074 548 Lønnskostnader 6026408 6615989 5163689 5872714 5 812 403 Driftskostnader 7859116 6068923 2581086 6211548 3 852 404 Sum kostnader 13885524 12684912 7744775 12084262 9 664 807 Resultat -981826-356289 189563-314311 1 640 741 Kommentar Dette er den avdelingen i Lier drift som har det største eksternsalget. Hovedproduktene mot det eksterne markedet er feiing, salting, strøing, opparbeidelse av private veier, salg av fresemasse. Avdelingen har hatt stor oppmerksomhet på kommunale prosjekter og det er i disse prosjektene benyttet interne priser (dvs. priser uten påslag). Av prosjekter som er gjennomført i 2010 er: Bygging av parkeringsplass v/eiksetra (v/martinsløkka) Sykkel og gangvei langs Gjellebekkveien etappe II Åmotveien oppbygging/grøfting/reasfaltering Riving av klorhus skapertjern/gullaug Sanering Gjellbekk pumpestasjon Denne økte aktiviteten gir positiv effekt på avdeling 440, hvor verkstedet er organisert, dette i form av at bruken av maskiner har vært større enn forutsatt og dette gir igjen noe økte inntekter. Miljøservice (renholdsavdelingen) 443 2006 2007 2008 2009 2010 Rammeoverføringer 1 356 100 1 770 100 1 356 400 1 386 500 1 760 500 Interne salgsinntekter 12 826 827 12 580 830 13 560 473 13 721 216 13 744 843 Eksterne salgsinntekter 829 426 1 109 309 1 030 499 1 187 263 1 173 554 Andre inntekter 118 519 2 000 6 000 168 202 (6 000) Sum inntekter 13 774 772 13 692 139 14 596 972 15 076 681 14 912 397 Lønnskostnader 13 237 178 13 268 603 13 645 202 13 974 231 13 811 767 Driftskostnader 1 843 983 2 493 999 2 027 712 2 145 589 2 359 771 Sum kostnader 15 081 161 15 762 602 15 672 914 16 119 820 16 171 538 Resultat 49 711 (300 363) 280 458 343 361 501 359 Kommentar Resultatet i 2010 inkluderer en rabatt til Anlegg og Eiendom på kr 0,8 mill. Det ble registrert 7 stk avviksmeldinger på kvalitet fra brukere i 2010. Fordelt på 3 brukersteder. Alle avvikene er fulgt opp og rettet. Det er hele tiden vært fokus på at Miljøservice skal levere den kvaliteten som er bestilt Side 28