Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Like dokumenter
Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 5.1 Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Innledning. Kleppestø, januar Åge Rosnes Fagsjef skole

PPT for Ytre Nordmøre

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Tidlig innsats Notodden kommune Slik snur vi «spesialpedagogikk kurven» tidlig innsats, tett på og godt samarbeid

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Fagdag 2. februar 2016, Rogaland

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Virksomhetsplan Fåvang skole

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

Kvalitetssystem Redigert av TA Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune

Studieplan 2009/2010

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

MØTEINNKALLING 33m Q /945

Sosial handlingsplan for Fagerholt skole 2015

Saksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Referat fra møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: mandag 16. juni 2014 kl

KVALITETSKRITERIER PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE

Her bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag.

Risør barneskole. Skolen har 392 elever fra trinn. Skolefritidsordningen har 193 barn fordelt på 4 baser

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

SOL i Levanger kommune

Kartleggingsprøver 2016

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Ståstedsanalyse for videregående skole

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Melding til PPT. Samarbeid mellom skole og PPT

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

Regional samling for ledere i grunnskoleopplæringen for voksne

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Risør kommunestyre. 26. mars v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA

Retningslinjer for vedtak og saksbehandling omkring skoleplass og bytte av skole i Oppdal kommune

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Rutiner knyttet til spesialundervisning i grunnskolene i Vadsø. Opplæringsloven 5-1 VADSØ KOMMUNE

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder. Opplæringsloven 5-7

Utprøving av samarbeidsmodeller for

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 8.trinn

Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler

Studietur Bakteppe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

2016/ OPPFØLGING AV SVAR PÅ SPØRSMÅL KNYTTET TIL BUDSJETTJUSTERING 2016 Malm OS

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

MÅL: Årlivoll skole skal være en trygg læringsarena fri for mobbing, vold og krenkende handlinger av noe slag.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE

ENHETSAVTALE FOR BARNEHAGE Enhet:

i bærumsskolen Rutiner for elever med lese- og skrivevansker

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

HANDLINGSPLAN

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 3. trinn Skoleåret 2016/17

Tilsetting og kompetansekrav

TEMA: Forventninger til læring og læringsutbytte for elever med utviklingshemming. Forventning om læring i skolen. Kronikk

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

VELKOMMEN TIL LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE. Læring og opplevelse i en elevaktiv skole

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ A00 &13 DRAMMEN HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN

Handlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole

Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING EIGANES SKOLE (Intern og ekstern kartlegging, ressursteamleder har ansvar for kartleggingsverktøyet)

Notat til Kontrollutvalget i Iveland kommune: Spesialundervisning

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

RUTINER FOR OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE

Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk. Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

Saksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Bo Nielsen, B60/&

Transkript:

Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk

Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som har ulike lærevansker, atferd og sosiale tilpasningsvansker ved Bratsberg skole.

Frister IOP skal være ferdig første uke i september, og evalueres innen siste uke i mai. Alle individuelle opplæringsplaner skal også midtveisevalueres før jul for å sikre at målene og tiltakene gir ønsket resultat. Dersom tiltakene gir liten eller ingen effekt må målene og tiltakene justeres. Vokal skal være oppdatert innen utgang av oktober for høsten, og innen utgangen av april for våren. Utviklingssamtaler skal være holdt innen utgang av uke 44 for høsten og uke 8 for våren. Frist for å søke eksterntilbud ved Dalgård skole er medio november.

Fra bekymring til tiltak Dersom kontaktlærer mistenker at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning skal følgende gjennomføres: - Drøft på team o Lærer må tydeliggjøre hva den ordinære opplæringen er, og hva som vil være et tilfredsstillende utbytte for hver enkelt elev. Det må vurderes om eleven kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen med tilpasset opplæring. - Lærer setter raskt i gang tiltak i samarbeid med hjemmet. - Drøft med helsesøster - Lærer tar saken inn på fagteam o På fagteam presenteres tiltak som er igangsatt, og hvilken effekt man har hatt at dette. o På fagteam blir det vurdert om det er behov for tilmelding til BFT/PPT/barnevern Forslag til punkter som kan brukes i kartleggingsarbeid for å avgjøre om eleven får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen: - Målene for opplæringen og hvordan disse ivaretas i den ordinære undervisningen - Innholdet i opplæringen - Rammene for opplæringen; gruppens størrelse, bruk av mindre grupper i undervisningen, antall lærere, hjelpemidler som brukes - Elevenes forutsetninger og behov; tilpasset opplæring, særlige behov i elevgruppen? Hvor mye individuell hjelp eller veiledning og tilpasning gis innenfor gruppen?

- Differensieringstiltak; hvilke organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak brukes? Hvor mye oppfølging gis til den enkelte eleven? Sjekkliste i forhold til om eleven får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen: - Elevens mestrings- og funksjonsnivå, læringsforutsetninger og utviklingsmuligheter - Arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø - Hvordan det ordinære opplæringstilbudet er tilrettelagt - Om eleven har særskilte behov - Forholdet til den nedre grensen for hva som er tilfredsstillende utbytte - Tilmelding rettes BFT i samarbeid med rektor/ spesialpedagog - Skolen mottar sakkyndig vurdering. - Rektor utarbeider enkeltvedtak ut fra den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen er en rådgivende uttalelse for å fatte vedtak. Enkeltvedtaket kan avvike fra sakkyndig vurdering, men da må det begrunnes hvordan opplæringstilbudet oppfyller retten etter opplæringsloven. - Lærer bruker enkeltvedtaket for å utarbeide en individuell opplæringsplan som er gyldig til skoleårets slutt. - Den individuelle opplæringsplanen må evalueres underveis for å sikre at tiltakene gir ønsket effekt. Hvis dette ikke er tilfelle, må planen justeres med tanke på tiltak for å sikre at eleven får et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud.

Dersom foreldrene eller eleven selv mistenker at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, skal skolen undersøke om eleven trenger spesialundervisning(oppl. 5-4 ). Før ekstern hjelp kobles inn må skolen ha satt i gang tiltak og gjennomført kartlegging internt. Dette må dokumenteres og legges ved søknad om sakkyndig vurdering.

Kartlegging Arbeidsløype for spesialpedagogikk ved Bratsberg skole Kartlegging som gjennomføres på skolen: - Alle teller - Carlsten - Leseprøve fra Udir(1., 2. og 3. trinn) - Regneprøve fra Udir(1., 2. og 3. trinn) - Engelsk prøve(elektronisk for 3. trinn) - Digitale prøver(elektronisk for 4. trinn) - Nasjonale prøver i engelsk, lesing og skriving(5. trinn) - Ordkjedetesten(fra 3. trinn) Kartlegging som kan gjennomføre på skolen ved behov: Språk og lesing/ skriving: - LUS - Språk 6-16 (fra 6 år) - STAS (fra 2. trinn) - Arbeidsprøven - Aston Index - Kartleggingsprøver for minoritetsspråklige elever ved skolestart - Kartleggingsprøver for minoritetsspråklige Matematikk - Dynamisk kartlegging Konsentrasjon, uro, atferds- og sosioemosjonelle vansker - Elevens selvrapport - Våletesten

IOP Det er kontaktlærer som har ansvaret for å utarbeide IOP. Målene skal være konkrete, og målbare. Den skal evalueres løpende for å sikre at målene og tiltakene er hensiktsmessige for elevens utvikling. En IOP skal brukes aktivt som et arbeidsverktøy for læreren i planlegging og gjennomføring av undervisning. Evaluering av IOP må si noe om behov for spesialundervisning videre, og foreldrene må involveres i utforming og evaluering. I den individuelle opplæringsplanen skal det komme frem hvilke langsiktige mål eleven skal ha, og hvilke tiltak man skal ta i bruk for å komme i mål. Delmål bør tidfestes i planen slik at man lettere kan se fremgang, og om målene/ tiltakene må justeres. Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Om en ansatt ved skolen mistenker vold/ overgrep i hjemmet tar man umiddelbart kontakt med spesialpedagog eller rektor

FASER I ARBEIDET MED BARN MED ULIKE LÆREVANSKER, ATFERD OG SOSIALE TILPASNINGSVANSKER VED BRATSBERG SKOLE. Fase 1: Kontaktlærer er bekymret. Trinn 1: Kontaktlærer avdekker behov og iverksetter tiltak i samarbeid med foreldre. Trinn 2: Kontaktlærer utarbeider i samarbeid med elev og foreldre mål og tiltaksplan, (egen mal Mål og tiltaksplan ) Trinn 3: Kontaktlærer evaluerer om målene er oppnådd. Er målene oppnådd fortsetter man med tiltakene som har virket positivt. Er målene ikke oppnådd går man videre til fase 2. Fase 2: Bekymringene forsterket, tiltakene har ikke ført til endring. Trinn 1: På bakgrunn av de tiltakene som er utprøvd og evaluert, drøfter kontaktlærer og lærerne på teamet nye tiltak. Trinn 2: Kontaktlærer utarbeider ny Mål og tiltaksplan i samarbeid med lærerne på teamet. På planen vurderer man ny organisering og andre tiltak for å nå de ønskede mål. Et tiltak kan være drøfting av eleven i LP gruppa. Trinn 3: Kontaktlærer i samarbeid med lærerne på teamet evaluerer om målene er oppnådd. Er målene oppnådd fortsetter man med tiltakene som har virket positivt. Er målene ikke oppnådd går man videre til fase 3. Fase 3: Eleven utvikler seg ikke som forventet. Trinn 1: Kontaktlærer og spes.ped. koordinator avklarer behov for videre utredning og behov for veiledning eller annen type bistand. Anvend skjema Bekymring / Behov for testing. Trinn 2: Vurdere eventuelt omorganisering av ressurser på teamet/styrking. Trinn 3: Spes.ped. koordinator skriver rapport etter utredning med konklusjon og forslag til tiltak som gjøres kjent for foreldrene. Trinn 4: Kontaktlærer og spes.ped. koordinator utarbeider eventuelt en Plan for tilpasset opplæring (egen mal). Fase 4: Skolen har fortsatt bekymringer - ser lite positiv utvikling. Trinn 1: Ta opp saken i fagteam. Trenger eleven en utredning skolen ikke kan gi, en sakkyndig vurdering eller en henvisning til andre instanser for eksempel BUP. Hvis eleven skal ha en sakkyndig vurdering skal det vurderes om eleven skal ha spes.ped. undervisning (enkeltvedtak) eller om elevens behov kan ivaretas innenfor det ordinære tilbudet. Hvis eleven skal ha spes.ped. undervisning utarbeides det IOP. Hvis elevens behov skal ivaretas innenfor det ordinære tilbudet, skal det foreligge en Plan for tilpasset opplæring (egen mal)