Internettbehandling -noe for barn? Psykologspesialist, PhD Tine Nordgreen Prosjektleder emeistring, Helse Bergen Førsteamanuensis, UiB www.emeistring.no tine.nordgreen@helse-bergen.no Bruk av internett Internett er en del av vår hverdag Helseinformasjon på nettet er tilgjengelig Dobbelt så mange søkte helseinformasjon på nettet i 2007 sammenlignet med 2002* *NIBR-rapport 2008:16 1
Bakgrunn 6-8% av barn og unge har til enhver tid en angst, depresjons eller atferdsforstyrrelse (Ford et al 2003; Folkehelseinstituttet 2013) Fare for kroniske forløp Manglende tilgang på behandling (Essau et al 2000) Bakgrunn II Begrenset tilgang på behandling Blir ikke oppdaget Kjenner ikke til behandlingstilbud Begrenset behandlingstilbud Tid og penger Motivasjon 2
Veiledet selvhjelp En psykologiskbehandlingder pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre påegenhånd KAT selvhjelp Psyko edukasjon Kasus formulering Automatiske tanker Eksponering / atferdeksp Tilbakefalls forebygging Moduler Ny modul etter forrige er fullført NFKT VEILEDERSAMLING 3
Internettbehandling PC Internett DVD/ CD-rom Program for barn «Stressbusters» 12-16 år «MoodGym» ungdom «BRAVE» 7-12 år 4
Illustrasjon BRAVE Barn (7-12 år) Foreldre OCD, panikklidelse, PTSD generell modell 10 x 60 minutter barne-sesjoner 6 x 60 minutter foreldre-sesjoner 2 booster sesjoner Terapeutstøtte via telefon / epost 5
Illustrasjon BRAVE Tekst Spill Spørsmål/svar oppgaver Quiz med respons Illustrasjoner/ vignetter Repetisjon av forrige sesjon Terapeuten monitorerer aktivitet Påminnere Illustrasjon BRAVE Innhold-barn Lære om angst -fysiske symptom Avspenning Mestring av negative tanker selv-snakk og restrukturering Gradert eksponering Problemløsning Belønning 6
Illustrasjon BRAVE Innhold-forelder Lære om angst -fysiske symptom Betinging og belønning Avspenning Informasjon om Kognitiv restrukturering Gradvis eksponering Problemløsning Illustrasjon BRAVE Resultater Mer effektivt enn venteliste mtp alvorlighet Bedre fungering Moderat til stor effekt Ytterligere bedring ved 6 måneders oppfølging Barna vurderer effekten mindre enn terapeut 7
Forskning oppsummert-barn 10 studier, 6 program Reduksjon i angst og depresjon Høy drop-out Mer forskning er nødvendig Forskning oppsummert- voksne Terapeutstøttet internettbehandling er effektiv for voksne med angst og depresjon Mer effektivt enn venteliste Tilsvarende effekt som ansikt til ansikt for enkelte lidelser Vurderes av pasienter som en troverdig behandling 3-4 ganger flere pasienter per terapeut 8
Veiledet selvhjelp for Panikklidelse OCD GAD Depresjon Sosial angst PTSD Helseangst Kokain/alkoholmisbruk Tinitus Støtte ved brystkreft Irritert tarm Søvn Livsstilssykdommer Bipolar lidelse ADHD Bulimi Anorexi Kronisk smerte +++++ Forhold som kan påvirke effekten av veiledet selvhjelp Pasientegenskaper Ikke påvist betydning Kjønn, alder og utdanning Mer enn en lidelse (komorbiditet) Kan ha betydning Symptombelastning Personlighetsforstyrrelse 9
Forts. Utforming av selvhjelpsprogrammet Har betydning Samtale før start og kontakt underveis Forhåndsavtalt kontakt underveis Tidsfrist for å gjennomføre modulene i programmet Internett heller enn bok Egenhenvisning Har ikke betydning Profesjon til behandler Terapeutisk allianse Bordins (1979) eklektiske modell: Emosjonelt bånd Fremgangsmåte Mål for terapi 10
Assistert internettbehandling i klinikken Regionalt forskningsnettverk for angstlidelser: Bakgrunn Samarbeidsorganet, Helse Vest RHF, lyste ut midler til et større prosjekt i 2006. Kartlegging og behandling angst hos barn og voksne fikk kr 2 mill. i 3-5 år. Ledere Professor Odd E. Havik (Det psykologiske fakultet, UiB) Professor Einar R. Heiervang (Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo) Samarbeidsorganet opprettet tre regionale nettverk for klinisk forskning i angst, psykose og stemningslidelser Samarbeidsorganet har utarbeidet retningslinjer og mandat for nettverkene hvor det sies bl.a.: Nettverkene må forankres i aktive, kliniske miljø. Nettverkene skal generere god forskning www.helse-bergen.no/angstnett 29 11
Randomisert kontrollert studie av trinnvis behandling i Helse Vest 2007-2012 KAT for sosial angst og panikklidelse 9 voksenpsykiatriske poliklinikker 2 behandlere og 1 kartlegger Inklusjon: Angstlidelse minimum ett år, moderat til alvorlig funksjonssvikt som følge av angstlidelsen Eksklusjon: andre tilstander som krever umiddelbar behandling, alvorlige lesevansker Behandlere og kartleggere fikk 6 dagers opplæring i behandling og kartlegging + veiledning 30 Forskningsspørsmål Hvor effektiv er en trappetrinnsmodell sammenlignet med direkte ansikt-til ansikt behandling? Er trappetrinnsmodeller anvendelig i norske voksenpsykiatriske poliklinikker? www.helse-bergen.no/angstnett 31 12
Design TRINN Direkte KAT Kartlegging Kartlegging 12 timers manualisert ansikt til ansikt behandling * vs 12 timers manualisert ansikt til ansikt behandling * Kartlegging Tereapeutinvolvering Terapeutstøttet selvhjelp via internett 9 / 10 uker (Andersson & Carlbring) * Kartlegging Psykoedukasjon 1 1/2 time * Kartlegging og randomisering 32 *Clark 1986, Clark & Wells, 1995; Barlow, 1994; 2000 Sykehistorie Panikklidelse (n = 69) Sosial angst (n = 104) Varighetavlidelsen M = 10 år M = 15* år Sykemeldt 51% 32% Tidligere medikamentell behandling Tidligere psykologisk behandling 83% 46%* 79% 86% Akse I komorbiditet 50% 59% Akse II komorbiditet 26% 65%* www.helse-bergen.no/angstnett 33 13
Oppsummert Rundt halvparten med klinisk signifikant bedring 2 av 3 oppnådde klinisk signifikant bedring etter veiledet selvhjelp www.helse-bergen.no/angstnett 35 Tilbakemeldinger Viktig Repetisjon av fakta gir trygghet/kunnskap Innsikt i egen sykdom, så og si fri for plager Vanskelig For mange og for krevende oppgåver Frustrasjon over "vanskelighetsgraden", ensom - burde gjort deler sammen med andre? Rask Psykisk Helsehjelp 14
Tilbakemeldinger Endring Jeg er friere, mer uavhengig, mye mindre symptomer, stoler på meg selv Jeg går oftere på butikken og sier hei til bekjente. Har noen ganger stoppet opp for å prate også Mestring Forståelsen av at man skal trosse angsten fordi ingenting negativt vil skje uansett Rask Psykisk Helsehjelp Norske psykologer bruk av Internett/ PC basert selvhjelp * Bare 2% har brukt internettbasert selvhjelpsprogram Hva trenger du for å ta i bruk selvhjelp via Internett/PC? Undervisning 69% Trening 52% * Nordgreen & Havik, 2011 Professional Psychology: Research and Practice 15
emeistring Psykisk helse på nett- organisasjon Styringsgruppeleder: Divisjon psykisk helse Arne Eriksen Brukerrepresentant Jorunn Bakke Professor UiB Odd E. Havik IKT Helse Bergen Jan Hamm Bjørgvin DPS Gro Fanebust Prosjektleder: Psykologspesialist, PhD, Tine Nordgreen Avd leder Bjørgvin DPS, Fredrik Hiis Bergh Prosjektmedarbeider psykolog, Beate Standal Prosjektmedarbeider psykolog Henrik Berg Prosjektkoordinator, Hanne Gulbrandsen TN 50 16
emeistring Psykisk helse på nett Helse Bergen prosjekt 2012-2014 Videreføre bruk av veiledet selvhjelp Forskning på effektivitet, kost-nytte og implementering 3-årig prosjekt med budsjett på 10.3 mill NOK Finansiert av Helsedirektoratet, Helse Vest og Helse Bergen Relevans Bedre innsats mot tidlige tegn på angst og depresjon Mer tilgjengelige tjenester Bruk av teknologi for å levere helsetjenester (Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15) 17
Oppgaver 2012-2014 Fase 1-Videreføring av eksisterende program i voksenpsykiatriske poliklinikker i Helse Bergen Fase 2 Utvide tilgang Spesialisthelsetjenester utanfor Helse Bergen Nye program/ diagnoser / aldersgrupper Kommunehelsetjenesten Fase 3 utvide tilgang til internettbehandling via Helseportalen/ HelseNorge.no el.l. Nasjonal løsning emeistring Pasientflyt Rett til helsehjelp Ansikt til ansikt kartlegging Selvhjelp med ukentlig terapeutveiledning Ansikt til ansikt kartlegging 18
Målgrupper Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp Pasienter med rett til annen helsehjelp Symptomspesifikk KAT-basert behandling Panikklidelse Sosial angst Depresjon Insomni OCD ++ Samlokalisering Opplæring Veiledning 19
Sikkerhet Sikkerhetsnivå 4 (Difi) Risiko og sårbarhetsvurdering 20
21
Uavklart Hvor mange av poliklinikkens pasientererdetteaktueltfor? Rett til prioritert helsehjelp? Rett til annen helsehjelp? Som et startpunkt? Som eneste behandling? Refusjonstakst for veiledning? Lokale tilpasninger Implementeringsprosessen Er dette noe for barn? 2% av psykologer i Norge bruker internettbehandling Bekymring for risiko Supplement til ansikt til ansikt? Ja Erstatning for ansikt til ansikt? Nei (Nordgreen & Havik, 2011) 22
Er dette noe for barn? Som forebygging (59%) For milde til moderate problem (56%) For moderate og alvorlige problem (27%) Internettbehandling er ikke vurdert bedre enn ansikt til ansikt behandling (Stallard et al 2010) Er dette noe for barn? Spesialister (86%) Skoler (67%) Fastlegen (67%) Fritt tilgjengelig (37%) Uten terapeutstøtte (8%) (Stallard et al 2010) 23
Er dette noe for barn? Symptom er uttrykk for systemiske vansker Er ikke tilpasset det enkelte barn Fare for å overse risiko Manglende støtte Manglende terapeutisk relasjon Forsterker isolasjon (Stallard et al 2010) Er dette noe for barn? Kan bli brukt hjemme Redusere stigma Lettere tilgjengelig Innebygd evaluering av effekt Lett å dele personlig informasjon Raskere tilgang (Stallard et al 2010) 24
Takk for oppmerksomheten! 25