Prosjektet. Kartlegging av veiledningsbehov. Prosjektet. Programmet. Programmet



Like dokumenter
Stein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Pivotal Response Training

Sats på foreldrene!! Vegard Henriksen, Merete Haugen og Terje Wårheim Glenne regionale senter for autisme

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Presentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF

"Små barn store. atferdsproblemer" Forskning på behandling av barn med atferdsforstyrrelser i Tromsø og Trondheim. Intervju med Willy-Tore Mørch

Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Kompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

SYSTEMATISK HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER. Fase 1 Mai 2015 april 2016

Mal for vurderingsbidrag

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen

Glenne regionale senter for autisme inviterer til. Workshop

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

SØKNAD OM KOMPETANSEMIDLER TIL BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEHEVING

Mal for vurderingsbidrag

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere

Ny opplæring klasse B

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Landskonferanse om Down syndrom 2016

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier

årsplan Maribakkane barnehage

Håndball for alle. Barnehåndball Øvingsforslag

Studieplan 2015/2016

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

PPT for Ytre Nordmøre

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen Personalopplæring i atferdsanalyse

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Veiledning til foreldre

Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

Språktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering

Aktivitetsplan for samarbeidet mellom PBL Bedriftshelsetjeneste og Fetsund Barnehage SA for året 2016

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)

DOK2analysemodellen 1

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Studiedag om mobbing

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Studieplan 2016/2017

Rune Støyva, Simun Samuelsen, Gina Haga Hansen, Monica Larsen, Kristoffer Vivestad Flåten

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

OLYMPIATOPPEN. Råd til idrettsforeldre. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA. Anleggsmaskinmekanikerfaget

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse

Ungdomstrinn- satsing

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Studieplan 2016/2017

Skoleåret 2013 / 2014

Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar

Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

Transkript:

Foreldre til barn med ASD Veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Foreldre og familien er den mest verdifulle og langvarige ressursen barn med autismespekterforstyrrelser har, og den relasjonen som har sterkes effekt på barnets utvikling (Dunlap&Fox, 1996) Aktiv involvering av familien i opplæringøyemed gir flere fordeler (Kazdin, 1997; Scaefer&Breimeister, 1989): Utveksling av kjennskap til hvordan barnet fungerer i ulike miljøer Styrker generalisering Etablering av sosiale ferdigheter og lek Påvirkningsmuligheter Barnet kan bli bedre integrert. Foreldre til barn med ASD Bakgrunn for veiledningsprogrammet Prosjekt gjennomført på Glenne regionale senter for autisme i 2007: Ønske å styrke foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser sine ferdigheter og muligheter til å løse utfordringer spesifikt til det å oppdra barn med ASD. Utvikle et program som: Ivaretar de behov foreldrene har i forhold til veiledning Setter foreldre bedre i stand til å selv løse utfordringer på hjemmearenaen. Prosjektet Kartlegging av veiledningsbehov i 2005: Sendt til 250 foreldre med barn i alderen 2-18 år Informanter valgt ut fra adresselistene til Autismeforeningen i Vestfold Mottok svar fra 97 foreldre (39%)

Kartlegging av veiledningsbehov Kartleggingen viste at foreldrene til barn med ASD opplever å ha stort behov for veiledning når det gjelder: Hvordan stimulere barnets sosiale utvikling Samhandlingsvansker foreldre barn Aggresjonsproblematikk Samhandlingsvansker mellom søsken Hvordan stimulere barnets selvstendighet Rigiditet/tvangshandlinger Spiseproblematikk søvnvansker Prosjektet Gjennomgikk og evaluerte eksisterende programmer: Early Bird De utrolige årene Parentmanagementtraining (PMT) Multi systemisk terapi (MST) Barcley s behandlingsprogram for barn med atferdsvansker Princeton s foreldreveiledningsprogram Prosjektet Avgjørende i evalueringen av eksisterende program var: Programmet måtte vektlegge styrking av foreldres kompetanse og ha strategier for generalisering og opprettholdelse Programmet måtte ha en form og et innhold som ivaretar foreldres behov for veiledning Programmet måtte ha dokumentert effekt når det gjelder å forebygge aktuell problematikk Programmet måtte være i tråd med gjeldene faglige anbefalinger og fagetiske retningslinjer og legge vekt på proaktive strategier. Programmet Bygger på de utrolige årene av Dr. Webster-Stratton, justert i forhold til målgruppe. For foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser i alderen 5 12 år. Gruppebasert (ca 12 deltagere) Ukentlige samlinger à 2 timer Varer i 12 uker Programmet Programmet er tredelt 1. Positiv samhandling 2. Forsterkning og læring 3. Grensesetting og reaktive strategier

Positiv samhandling Forsterkning og læring Denne delen omhandler: Observasjon av atferd Topografiske beskrivelser Styrking av atferd Øvelse i å klassifisere atferd for tiltak Denne delen omhandler: Positiv forsterkning Innlæring av nye ferdigheter tegnøkonomi Grensesetting og reaktive strategier Denne delen omhandler Effektiv tilrettelegging Beskjeder Oppfølging Reaktive strategier basert på Ekstinksjon Diskriminativ kontroll prompting GRUPPEMØTENE Generelt Generelt Velkommen/Ice-breaker Gjennomgang av hjemmeoppgave Gjennomgang og presentasjon av nytt tema Pause Vignetter Øvelser rollespill Hjemmelekse Fokus på: Deltagelse Gjenkjennelig struktur og faste rammer Øvelser Positiv forsterkning av deltagernes atferd Gruppediskusjoner Modellering av ønsket atferd Bistand i å holde fokus Relasjonsbygging Normalisering Spørsmålsformulering Ydmykhet og inkludering Bruk av humor og bygging av optimisme Evaluering

Rollespill Bruk av rollespill er en sentral del av veiledningsprogrammet. Bruken av rollespill er fundert på at man både utnytter observasjonslæringseffekten og gir deltagerne mulighet til veiledede repetisjoner av de ferdighetene de skal tilegne seg. Rollespill Gjennomføring av rollespill: 1. Gruppelederne demonstrerer de ønskede ferdighetene 2. Drøfting av demonstrasjonen og relatering til foreldrenes daglige samhandling 3. Foreldrene prøver ferdigheten selv i form av korte rollespill 4. Deltagerne og gruppelederne gir atferdsspesifikke tilbakemeldinger til hverandre 5. Det diskuteres muligheter for generalisering og opprettholdelse Gruppemøte 1 Positiv samhandling DEL I Kunne gi atferdsbeskrivende kommentarer til barnet i samhandlingssituasjoner 2. Navne lek 3. Presentasjon av veilederne 4. Presentasjon og forventninger til programmet 5. Miljøregler 6. Kursets mål og emner 7. Pause 8. Beskrivende kommentarer 9. Vignetter 10. Øvelser 11. Oppsummering 12. Hjemmeoppgave 13. Avslutning Gruppemøte 2 Gruppemøte 3 Observere hva som er ønsket atferd og hva som er uønsket atferd. Knytte beskrivende kommentarer opp mot ønsket atferd og registrere dette i et trefelts skjema 2. Navnelek 3. Nye innspill til grupperegler 4. Gjennomgang av hjemmeoppgaven 5. Forhold som bidrar til at barnets initiativ og aktivitet øker i samhandlingssituasjoner 6. Vignetter 7. Diskriminasjon ønsket/uønsket atferd 8. Rollespill/Øvelse 9. Observasjon og registrering 10. Oppsummering 11. Hjemmeoppgave 12. Avslutning Foreldrene skal få praktisk og teoretisk innføring i å gi spesifikk ros og annen sosial oppmerksomhet, kontingent på ønsket atferd. 2. Navnelek 3. Gjennomgang av hjemmeoppgaven 4. Generell/Spesifikk ros 5. Vignett 6. Oppgaver/rollespill 7. Mindre effektive former for ros 8. Ønsker for veiledningsprogrammet 9. Oppsummering 10. Hjemmeoppgave 11. avslutning

Gruppemøte 4 Forsterkning og læring DEL II Foreldrene skal tilegne seg kunnskap om det operante paradigmet. Identifisere potensielle forsterkende hendelser for barnet, både materielle, sosiale og eventuelle negative forsterkere som unngåelse av kjeft. Kunne lage en forsterkerbank, med opptil 40 potensielle forsterkende hendelser for barnet. 2. Navnelek annen lek 3. Nye innspill til grupperegler 4. Gjennomgang av hjemmeoppgave 5. Atferdsanalytisk forståelse av læring og opprettholdelse 6. Vignetter 7. Oppgaver/rollespill 8. Oppsummering 9. Hjemmeoppgave 10. avslutning Gruppemøte 5 Gruppemøte 6 Operasjonalisere en ferdighet i delhandlinger som gjør det mulig å jobbe med økt selvstendighet 2. Lek/øvelse 3. Gjennomgang av 4. Atferdskjeder 5. Øvelser 6. Vignett 7. Oppsummering 8. Hjemmeoppgave 9. Avslutning Identifisere delhandlinger barnet ikke mestrer eller som er under uønsket stimuluskontroll. Benytte hensiktsmessige prompt- og promptfading-teknikker 2. Lek 3. Gjennomgang av hjemmeoppgave 4. Prompting og etablering av selvstendighet 5. Øvelser 6. Vignett 7. Oppsummering 8. Hjemmeoppgaver 9. avslutning Gruppemøte 7 Utarbeide og introdusere et tegnøkonomisystem tilpasset sitt barn. 2. Lek/Ice-breaker 3. Gjennomgang av 4. Tegnøkonomisysteme r 5. Vignetter 6. Øvelse 7. Oppsummering 8. Hjemmeoppgaver 9. avslutning Grensesetting og reaktive strategier DEL III

Gruppemøte 8 Gruppemøte 9 Å kunne begrense antall beskjeder og å kunne vurdere nødvendigheten av beskjeder i situasjoner hvor man er sammen med barnet. 3. Øvelse 4. Beskjeder 5. Øvelse 6. Vignett 7. Oppgaver/rollespill 8. Oppsummering 9. Hjemmeoppgaver 10. Avslutning Deltagerne skal lære å gi beskjeder på en klar og tydelig måte og rose barnet når det gjennomfører beskjedene. Det skal trenes på å begrense spørsmål og å unngå tvetydige og uklare beskjeder. hjemmeoppgave 3. Øvelse 4. Tvetydige og uklare beskjeder 5. Vignetter 6. Oppgave/rollespill 7. Oppsummering 8. Hjemmeoppgave 9. Avslutning Gruppemøte 10 Gruppemøte 11 Deltagerne skal trene på å gi gjørebeskjeder knyttet til uønsket atferd 3. Øvelse 4. Positive beskjeder 5. Vignetter 6. Positiv forsterkning av å følge beskjeder 7. Øvelser 8. Vignetter 9. når så beskjeder 10. Vignett 11. Oppsummering av dagen 12. Hjemmeoppgaver 13. avslutning Håndtere episoder med uønsket atferd ved gjørebeskjeder, evt. prompting og ekstinksjon. 3. Reaktive strategier 4. Ignorering 5. Øvelse 6. Vignett 7. Ignorering og avledning 8. Vignett 9. Øvelse 10. Oppsummering 11. Hjemmeoppgaver 12. avslutning Gruppemøte 12 Gjengi hvilke deler av programmet og i hvilen rekkefølge man vil benytte dem for å håndtere fremtidige hendelser/utfordringer i familien. hjemmeoppgave 3. Oppbygging av programmet 4. Evaluering 5. avslutning

Fra prosjektperioden RESULTATER Tilbakemeldinger Deltagerne rapporterer Selvhjelpsferdigheter opprettholdes Videreutvikling av opplæringen Belønningssystemer opprettholdes og videreutvikles Ignorering opprettholdes Alle rapporterer at deltagelse i programmet har utgjort en stor forskjell for dem i den daglige samhandlingen i familien Tilbakemeldinger Videre arbeid Deltagerne understreker betydningen at de har fått et verktøy de kan benytte i ulike sammenhenger Deltagerne er samstemte i at utbyttet ble betydelig forsterket av gruppeformatet. Publisering av manualer Dialog med The IncredibleYears og Webster-Stratton Implementering av andre fagmiljøer i andre deler av landet Produksjon av vignetter Evaluering av programmet