NAV Oslos prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2015 og 2016

NAV Oslos prognose over sysselsetting og arbeidsledighet for 2015 og 2016 Av: Jon Otnes og Aslak Hetland, NAV Oslo 1. Sammendrag NAV Oslo forventer en sysselsettingsvekst på 1,1 prosent eller 5 180 personer i 2015 og en vekst på 1,1 prosent eller 5 280 personer i 2016. Vi anslår at arbeidsstyrken vokser med 1,4 prosent eller 4 970 personer i 2015 og 1,5 prosent eller 5 410 personer i 2016. Veksten i sysselsettingen i 2015 er noe større enn veksten i arbeidsstyrken og det har ført til en svak reduksjon i arbeidsledigheten. I 2016 forventer vi at ledigheten vil stige fra et årlig gjennomsnitt på 12 660 i 2015 til 12 800 i 2016 som følge av at arbeidsstyrken vokser noe mer enn sysselsettingen. Ledighetsveksten i Oslo ligger an til å bli lavere enn for landet. Våre anslag er basert på følgende forhold: Norge har vært inne i en konjunkturnedgang i over et år, drevet av en varslet nedgang i petroleumsinvesteringene og forsterket av kraftig fall i oljeprisen. Nedgangen rammer ulikt i landet. Stavanger er oljehovedstaden og mye av leverandørindustrien, og de som leverer til denne igjen, er lokalisert til Vestlands- og Agderfylkene. Det er disse fylkene som til nå har blitt hardest rammet. Oslo unngår de største fallene i aktivitetsnivå og økning i ledighet, dels på grunn av geografisk avstand til Stavanger og dels fordi Oslo har et mangfoldig næringsliv. Næringslivet i Oslo stimuleres av ekspansive statsbudsjett, en pengepolitikk som gir lav rente i prognoseperioden, og en svak krone som bedrer norske bedrifters konkurranseevne. 2. Tilbudet av arbeidskraft i Oslo I dette kapittelet vurderes tilbudet av arbeidskraft i Oslo. Tilbudet av arbeidskraft innen en region er her definert som summen av alle som er sysselsatt pluss alle som søker seg sysselsatt innen regionen. Fordi arbeidsstyrken innen et fylke er definert ut fra personers bosted, vil det ikke være samsvar mellom tilbud av arbeidskraft og arbeidsstyrke i fylket. Differansen skyldes at personer kan pendle mellom fylkene. Tilbudet av arbeidskraft i Oslo er derfor lik arbeidsstyrken i fylket pluss nettoinnpendling. Nettoinnpendling er differansen mellom personer som har arbeidssted i Oslo, men bor i andre fylker, og personer som bor i Oslo, men har arbeidssted i andre fylker. 2.1 Befolkningsutviklingen Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at folkemengden i Oslo ved inngangen til 2015 var 647 676 personer (SSB 2015a). Dette utgjør en befolkningsvekst på 2,1 prosent fra 2014. Befolkningsmengden i Oslo utgjorde dermed 12,5 prosent av landets befolkning. Til sammenligning hadde Oslo 10,8 prosent av landets befolkning i 1990. Oslo har med Figur 1 2,8 % 2,4 % 2,0 % 1,6 % 1,2 % 0,8 % 0,4 % 0,0 % Prosentvis vekst i folkemengden fra året før. 2002-2014. Prognose for 2015 og 2016. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Oslo Prognose Resten av landet

andre ord hatt en sterkere befolkningsvekst enn resten av landet i denne perioden. Befolkningsframskrivinger bygger på antakelser om hvordan fruktbarhet, dødelighet og flyttemønstre kan utvikle seg i årene framover. Den viktigste faktoren for utviklingen på kort sikt er flyttemønstre som videre kan deles opp i innenlandsk flytting og innvandring fra utlandet. Den innenlandske flyttingen har de siste årene vært preget av at flere flytter ut av Oslo enn inn til Oslo (Oslo kommune 2015a). Denne nettoutflyttingen har vært forholdsvis jevn på 420-1330 personer fra 2009 til 2013. Selv om vi i 2014 riktignok så en svak nettoinnflytting på 100 personer. Årsaken til denne utviklingen er at Oslo i perioden har hatt en forholdsvis stor nettoutflytting til Akershus på mellom 3 550-4 550 personer i året. Denne nettoutflyttingen justeres noe ved en nettoinnflytting fra de resterende fylkene. Forskjellen mellom antall innvandringer til Oslo fra utlandet og antall utvandringer fra Oslo til utlandet beskrives som nettoinnvandringen. Etter en topp i nettoinnvandringen til Oslo på 10 030 personer før finanskrisen, falt nettoinnvandringen med nesten 40 prosent i 2009. De påfølgende årene så vi en svak økning i nettoinnvandringen fram til 2011 før den ser ut til å ha stabilisert seg på et litt lavere nivå de siste årene. Nettoinnvandringen til Oslo framover avhenger i stor grad av den økonomiske og politiske utviklingen i Norge og utlandet, og er derfor vanskelig å forutse 1. NAV Oslo legger til grunn at befolkningen vil vokse som anslått ved lavalternativet i Oslo kommunes befolkningsframskriving (Oslo kommune 2015b). Denne ser for seg nedgang i samlet innenlandsk nettoflytting og nettoinnvandring i årene framover som igjen gir svakere befolkningsvekst. Figur 1 viser at befolkningsveksten i Oslo har økt fra 2004 med unntak av årene 2009, 2012 og 2013, hvor veksten avtok sammenlignet med tidligere år. Gjennom de tre første kvartalene i 2015 har befolkningen i Oslo økt med 8 940 personer. Dette er lavere enn befolkningsveksten på samme tid i 2014 og på nivå med utviklingen i 2013 hvor veksten endte på 10 500. I denne prognosen legger vi til grunn en befolkningsvekst for 2015 på 1,7 prosent og 1,6 prosent i 2016. Dette tilsvarer henholdsvis 11 060 personer og 10 470 personer. Anslaget på befolkningen i Oslo ved utgangen av 2015 blir da 658 730 personer og 669 200 ved utgangen av 2016. Figur 2 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Prosentvis vekst i arbeidsstyrken fra året før i perioden 2004-2014. Prognose for 2015 og 2016. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 befolkningen vil det alltid være personer som går inn og ut av arbeidsstyrken av ulike årsaker. Variasjonen i yrkesfrekvensen følger til en viss grad konjunkturene. I oppgangstider stiger yrkesfrekvensen både fordi flere går direkte ut i arbeid, men også fordi flere melder seg som arbeidssøkere. I nedgangstider vil yrkesfrekvensen av tilsvarende årsaker kunne gå noe ned. Yrkesfrekvensen i Oslo steg i begynnelsen av 2000-tallet og var på sitt høyeste nivå i 2008. Etter dette har yrkesfrekvensen sunket hvert år fram til 2014. I prognoseperioden forventes en noe lavere befolkningsvekst i aldersgruppen fra 15 til 74 år sammenlignet med fjoråret. Dette trekker i seg selv veksten på arbeidsstyrken noe ned. I tillegg kan utviklingen på arbeidsmarkedet i Oslo tyde på en lavere yrkesfrekvens i tiden framover som bidrar til å redusere veksten i arbeidsstyrken ytterligere. Samlet forventer vi derfor en vekst i arbeidsstyrken på 1,4 prosent eller 4 970 personer i 2015 og 1,5 prosent eller 5 410 personer i 2016. 2.3 Pendling Det er arbeidspendling både ut fra og inn til Oslo. Differansen mellom innpendling og utpendling i Oslo er høy. Tall fra SSB viser at det ved utgangen av 2014 var omtrent 107 020 flere 2.2 Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er her definert som den yrkesaktive delen av befolkningen i alderen 15 til 74 år som er bosatt i Oslo. Den omfatter både sysselsatte og arbeidssøkere. Endringer i arbeidsstyrken kan skyldes både befolkningsendringer og endringer i forholdet mellom arbeidsstyrken og befolkningen i alderen 15 til 74 år, også kalt yrkesfrekvensen. I Figur 3 130 000 120 000 110 000 Nettoinnpendling til Oslo 1 I prognosen legger vi til grunn at økningen i antall asylsøkere i 2015 og det forventede anslaget i 2016 i liten grad påvirker befolkningsanslagene i prognoseperioden slik det er skissert av SSB i Økonomiske analyser 4/2015. Se http://www.ssb.no/nasjonalregnskapog-konjunkturer/oa/4-2015 100 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2

personer som pendlet inn til Oslo enn antallet personer som pendlet ut (SSB 2015b). En stor del av innpendlingen til Oslo er av personer som er bosatt i Akershus. Vi så tendenser på 2000-tallet til at Akershus hadde en kraftigere vekst i sysselsettingen enn Oslo, samtidig som boligbyggingen i Oslo tok seg opp. Dette førte til en utvikling der folk i Oslo i økende grad valgte å bo i Oslo og arbeide i Akershus. Den siste tiden ser dette bildet ut til å ha endret seg med noe lavere byggeaktivitet i Oslo. Det er derfor grunn til å tro at personer som tidligere både bodde og jobbet i Oslo i større grad vil bosette seg utenfor fylket i tiden framover. Figur 3 viser utviklingen i nettoinnpendlingen der vi forventer en svak økning i prognoseperioden. 3. Etterspørselen etter arbeidskraft i Oslo 3.1 Kilder I dette kapittelet vurderes sysselsettingsutviklingen i Oslo. Ettersom sysselsettingsstatistikk for hele 2015 ennå ikke foreligger, er tallene for 2015 og 2016 NAV Oslos egne anslag. I gjennomgangen av sysselsettingsnivåer innen de ulike næringene i Oslo tar vi utgangspunkt i den årlige sysselsettingsstatistikken fra SSB (SSB 2015c). På tidspunktet for Figur 4 prognosens utarbeidelse var statistikken oppdatert til og med 4. kvartal 2014. Flere andre kilder er også benyttet. En er SSBs kvartalsvise arbeidskraftsundersøkelse (AKU) med oppdaterte tall til og med 3. kvartal 2015 (SSB 2015d). Beregnet Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting sysselsetting for 2015 og 2016 er også basert på regional Helse- og sosialtjenester bearbeiding av anslagene som ble foretatt av SSB med Varehandel og rep. motorvogner modellen KVARTS i desember 2015 og publisert i Økonomiske Off. adm., forsvar analyser nr. 4-2015 (SSB 2015e). NAV Oslo gjennomfører i Informasjon og kommunikasjon 2 % tillegg en årlig utvalgsundersøkelse blant bedrifter i fylket for å Undervisning finne ut hvilke forventninger disse har til utviklingen ett år Bygge- og anleggsvirksomhet fram i tid (Bedriftsundersøkelsen). Spørreskjema for bedriftsundersøkelsen i 2015 i Oslo ble besvart i perioden februar til Personlig tjenesteyting ellers 3 % Transport og lagring mars 2015 (NAV 2015a). Videre benytter NAV Oslo statistikk Finansiering og forsikring 4 % 1 % over tilgangen av ledige stillinger som en indikasjon på den Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 % 3 % framtidige etterspørselen etter arbeidskraft. Statistikken er Industri 3 % oppdatert til og med januar 2016 (NAV 2015b). 3.2 Sysselsettingen 3.2.1 Næringsstruktur Figur 4 viser likheter og ulikheter mellom næringsstrukturen i Oslo og landet for øvrig basert på sysselsettingstall ved utgangen av fjerde kvartal 2014. De tre mest dominerende næringene i Oslo, målt som andel av den totale sysselsettingen i fylket, er eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting (18 prosent), helse og sosialtjenester (15 prosent) og varehandel (13 prosent). Landet for øvrig har tilsvarende næringer som de tre mest dominerende, men i en litt annen rekkefølge. Størst i landet for øvrig er helse- og sosialtjenester med 21 prosent av de sysselsatte. Deretter kommer varehandel (14 prosent), og på tredjeplass, eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting med 10 prosent. På fjerde plass i landet for øvrig kommer industri med 10 prosent av alle sysselsatte. I Oslo kommer industrien først som nummer 12 av totalt 16 næringer med 3,4 prosent av de sysselsatte. Andre næringer hvor sysselsettingsandelen i Oslo er lav sammenlignet med resten av landet er jordbruk, skogbruk og fiske med 0,1 prosent av sysselsettingen mot 3 prosent i landet for øvrig og utvinning og bergverksdrift med 0,2 prosent mot 2,8 prosent. Oslo har imidlertid dobbelt så stor andel av sysselsettingen som resten av landet innen de tjenesteytende næringene eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting (17 mot 10 Kilde: SSB Elektrisitet, vann og renovasjon Uoppgitt Utvinning og bergverksdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Næringsstruktur Oslo og resten av landet 2014 Andeler av sysselsatte etter arbeidssted 1 % 1 % 1 % 0 % 0 % 0 % 3 % 3 % 6 % prosent), personlig tjenesteyting ellers (6 mot 3 prosent), informasjon og kommunikasjon (9 mot 2 prosent) og finansiering og forsikring (4 mot 1 prosent). Samlet har Oslo 36 prosent av sysselsettingen innen disse næringene mens resten av landet har 17 prosent. 3.2.2 Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen er en viktig kilde til informasjon når NAV Oslos prognoser utarbeides. Resultatene i undersøkelsen i 2015 viser at virksomhetene i Oslo hadde langt lavere forventninger til sysselsettingen det kommende året sammenlignet med 2014. 23 prosent av bedriftene forventet å øke antall ansatte i sin bedrift i tiden framover, 11 prosent forventet en nedbemanning mens 66 prosent forventet uendret sysselsetting. Ser vi på differansen mellom de 9 % 8 % 7 % 8 % 6 % 6 % 5 % 5 % 8 % 10 % 10 % 15 % 13 % 14 % 18 % 21 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% Oslo Resten av landet 3

bedriftene som forventer en sysselsettingsvekst og de som forventer nedgang gir dette en nettoverdi på 12 prosent. Dette er 6 prosentpoeng lavere enn i 2014 og samtidig den Figur 5 Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret svak krone som bedrer konkurranseevnen virke positivt på sysselsettingen. SSB venter derfor en redusert vekst i sysselsettingen i Norge fra 1,1 prosent i 2014 til 0,7 prosent i 2015 og 2016. Sysselsettingsveksten i Oslo var på sitt høyeste i 2007 med en vekst på 3,9 prosent eller 15 700 personer. Med finanskrisen på slutten av 2008 fikk vi en sysselsettingsnedgang på 4 700 personer eller 1,1 prosent i 2009. Sysselsettingen tok seg raskt opp igjen med vekst de påfølgende årene. NAV Oslo anslår at veksten i Oslo faller fra 1, 9 prosent i 2014 til 1,1 prosent i 2015 og 2016. Sysselsettingen vil da stige med 5 170 og 5 280 personer disse to årene. 40% Figur 6 Årlige endringer i sysselsettingen i prosent 30% 4,0 % 3,9 % 3,4 % 20% 10% 22 % 18 % 12 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 2,4 % 1,5 % 2,3 % 1,8 % 1,9 % 1,1 % 1,1 % 0,7 % 1,0 % 0% 2013 2014 2015 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse laveste verdien som er målt siden undersøkelsen startet. Over tid finner vi en samvariasjon mellom endringer i nettoverdier og den faktiske endringen i sysselsettingen i Oslo. Resultatene i undersøkelsen tilsier derfor at vi får en noe lavere sysselsettingsvekst det kommende året enn det vi har sett i det siste. Undersøkelsen ble imidlertid gjennomført på våren 2015. Den fanger derfor ikke opp de siste endringene i den økonomiske utviklingen. 3.2.3 Totalnivå Norge har en meget åpen økonomi. Omtrent halvparten av alt vi produserer blir eksportert og omtrent halvparten av det vi trenger av varer og tjenester importeres. I tillegg har utviklingen i oljenæringen stor betydning. SSB uttaler at: «Konjunkturnedgangen i Norge har nå vart i over ett år, med kraftig nedgang i petroleumsinvesteringene som den viktigste drivkraften. Svak vekst i verdensøkonomien har i lang tid bidratt til å dempe den norske veksten» (SSB 2015e:3). Investeringsreduksjonen i petroleumssektoren ble forsterket av et sterkt fall i oljeprisen 2. halvår 2014. Med dagens oljepris er det få steder i verden hvor det fortsatt er lønnsomt å bygge ut. De som leter etter og utvinner olje er derfor ute etter å redusere kostnadene. Dette har til nå først og fremst truffet Rogaland, men Sørlandet og de andre Vestlandsfylkene er også relativt sterkt påvirket. SSB uttaler videre at «Den kraftige tilstrømmingen av asylsøkere i Europa vil medvirke til å trekke veksten noe opp i euroområdet og i Norge og dermed bidra til en forsiktig norsk konjunkturoppgang i andre halvår 2016» (SSB 2015e:3). I tillegg vil ekspansive statsbudsjett, en pengepolitikk som vil gi lav rente de nærmeste årene og en 0,0 % -1,0 % -1,1 % -2,0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015. (P) 2016 (P) 3.3 Utviklingen i de enkelte næringene I dette kapitlet vurderer vi utviklingen i de næringene som har en sysselsettingsmessig betydning i Oslo. Det betyr at næringene jordbruk, skogbruk og fiske, utvinning og bergverksdrift og elektrisitet, vann og renovasjon ikke omtales. Samlet står disse næringene for 1,3 prosent av sysselsettingen i Oslo 2. 3.3.1 Industri og bygg og anlegg Det er lite tradisjonell industri i Oslo. Litt under en tredjedel av de sysselsatte innen industrien (30 prosent) jobber med nærings- og nytelsesmidler. Deretter kommer petroleum og kjemisk produksjon med 17 prosent og produksjon av maskiner og utstyr med en sysselsettingsandel på 15 prosent. Industrisysselsettingen i Oslo har gått nedover i mange år, og som langsiktig trend vil dette fortsette. I det korte perspektivet har sysselsettingen økt i årene fra 2011 til 2013, men falt med 650 personer eller 4,2 prosent i 2014. Reduserte petroleumsinvesteringer og fall i oljeprisen forventes å gi lavere aktivitet innen industrigrener som metallvarer og maskiner og utstyr. På den annen side har oljeprisfallet ført til en sterk svekkelse av den norske kronen som bedrer konkurranseevnen til andre deler av Oslos industri. Vi baserer våre beregninger på regional bearbeiding av anslag fra KVARTS og forventer en liten nedgang i sysselsettingen i 2015 og 2016 på henholdsvis 0,7 prosent (110 personer) og 0,5 prosent (80 personer). 2 Antall ansatte innen utvinning og bergverksdrift utgjør en svært liten andel av totalt antall sysselsatte i Oslo. Dersom man tar hensyn til antallet sysselsatte i indirekte petroleumsrelaterte virksomheter har imidlertid Oslo en forholdsvis høy andel. Disse omtales under andre næringer. Se http://www.iris.no/forskning/samfunn/n-ringsliv-ogarbeidsmarked/indutstribyggerne-2015 4

Bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo har i de senere år hatt en relativt sterk sysselsettingsvekst. Den årlige veksten har vært på 7,7 prosent (2011), 4,5 prosent (2012), 3,3 prosent (2013) og 4,5 prosent (2014). På bakgrunn av regional bearbeiding av anslag fra KVARTS forventer NAV Oslo at sysselsettingsveksten avtar til 2,4 prosent i 2015 men stiger litt igjen i 2016 til 2,8 prosent. Figur 7 34 000 30 000 26 000 22 000 18 000 25 570 14 670 Arbeidstakere innen industri og bygg og anlegg 26 710 15 280 27 600 15 520 28 840 14 880 29 530 14 770 30 360 14 690 2011 2012 2013 2014 2015 (P) 2016 (P) Bygge- og anleggsvirksomhet (Venstre akse) Industri (Høyre akse) 18 000 17 000 16 000 15 000 14 000 3.3.2 Varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting ellers Sysselsettingen innenfor varehandelen hatt en svakere utvikling i Oslo enn i Akershus i lang tid. Dette henger trolig sammen med utbygging av store kjøpesentre utenfor Oslo. Den siste tiden har riktignok enkelte større kjøpesentre i Oslo gjenåpnet etter rehabilitering og vi ser for oss at dette vil kunne dempe de siste årenes utvikling. SSB forventer imidlertid en nokså beskjeden vekst i husholdningenes disponible realinntekt i prognoseperioden sammenlignet med tidligere år. Dette tilsier at vi får en moderat konsumvekst i tiden framover. I tillegg til inntekter er husholdningene konsum også påvirket av blant annet formue der en vesentlig del består av eiendom. Selv om det er store regionale forskjeller i boligprisutviklingen i landet med sterk prisvekst i Oslo, er det en tendens til avtagende veksttakt i alle regioner som igjen vil bidra til å dempe veksten i husholdningenes konsum. I bedriftsundersøkelsen 2015 var næringen blant de mest pessimistiske med tanke på sysselsettingsvekst det kommende året. Nettoverdien sank fra 15 prosent i 2014 til 3 prosent i 2015. Vi anslår derfor en svak nedgang i sysselsettingen innen varehandelen på 0,5 prosent eller 300 personer i 2015 og 0,4 prosent eller 240 personer i 2016. Mens varehandelen i Oslo har opplevd en reduksjon i sysselsettingen på 2,9 prosent eller 1760 personer i årene etter finanskrisen er bildet omvendt for overnattings- og serveringsvirksomhetene. Næringen har hatt en vekst på 27,4 prosent eller 3970 personer i samme periode og utgjør derfor en stadig større andel de sysselsatte innen handel- og servicenæringen i Oslo. Overnattings- og serveringsvirksomhet hadde en forholdsvis høy sysselsettingsvekst på 7,8 prosent i 2014. Hjulpet av en gunstig kronekurs forventes en oppgang i sysselsetting 2015 på 7 prosent eller 1 290 personer, og en noe svakere oppgang i sysselsettingen på 6 prosent eller 1 190 personer i 2016. Næringen personlig tjenesteyting ellers inneholder blant annet religiøse organisasjoner, treningssentre, frisører og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Virksomhetene i næringen er både knyttet til privat sektor som påvirkes av endringer i konsum, men også offentlige foretak som i større grad blir påvirket av offentlige budsjetter. Næringen har siden 2009 hatt en årlig vekst på mellom 5,2 og 1,7 prosent med unntak av i 2010 der det var en sysselsettingsnedgang på 1,6 prosent. Det er forventet en sysselsettingsvekst på 2 prosent i både 2015 og 2016. Dette gir en vekst i antall personer på henholdsvis 570 og 580 personer. 3.3.3 Transport og lagring og informasjon og kommunikasjon Informasjon og kommunikasjon sysselsatte 38 620 personer eller 8,5 prosent av alle sysselsatte i 2014, og hadde en vekst på 0,8 prosent fra 2013 til 2014. Næringen kan deles inn i seks Figur 8 70 000 Varehandel, finansiering og forsikring og personlig tjenesteyting ellers 42 000 Figur 9 39 000 Arbeidstakere innen transport og lagring og informasjon og kommunikasjon 24 000 61 190 60 760 59 960 60 030 59 730 59 490 38 620 38 780 38 930 55 000 34 000 38 000 38 300 23 500 40 000 26 740 27 380 27 830 28 360 28 930 29 510 26 000 37 000 37 490 38 050 23 000 22 790 25 000 19 140 19 790 19 880 19 280 19 360 19 330 18 000 36 000 22 640 22 300 22 490 22 450 22 560 22 500 10 000 2011 2012 2013 2014 2015 (P) 2016 (P) 10 000 35 000 2011 2012 2013 2014 2015 (P) 2016 (P) 22 000 Varehandel og rep. motorvogner (Venstre akse) Finansiering og forsikring (Høyre akse) Personlig tjenesteyting ellers (Høyre akse) Informasjon og kommunikasjon (Venstre akse) Transport og lagring (Høyre akse) 5

virksomhetsområder og den største er tjenester tilknyttet informasjonsteknologi som har 41 prosent av de sysselsatte i næringen i Oslo. Det var også dette virksomhetsområdet som vokste mest fra 2013 til 2014 (4 prosent). Deretter kommer forlagsvirksomhet, som omfatter utgivelse av aviser, blader, bøker og annen forlagsvirksomhet med 25 prosent av alle sysselsatte i næringen ved utgangen av 2014. Dette virksomhetsområdet har imidlertid hatt den største nedgangen i sysselsettingen innenfor næringen de 3 siste årene. Den resterende tredjedelen er sysselsatt innen virksomhetsområdene radio og fjernsynskringkasting (10 prosent), film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak (8 prosent), informasjonstjenester (8 prosent) eller telekommunikasjon (7 prosent). NAV Oslo regner med en vekst på 0,4 prosent (150 personer) både i 2015 og 2016. Forlagsvirksomheten får en reduksjon i sysselsettingen i prognoseperioden, mens vi regner med at tjenester tilknyttet informasjonsteknologi får svak vekst. Transport og lagring sysselsatte 22 450 personer i 2014, omtrent 40 personer færre enn i 2013, og kan deles i 5 virksomhetsområder. 49 prosent av de sysselsatte i næringen jobber innen landtransport og rørtransport som hadde en vekst i sysselsettingen på 1 prosent fra 2013. Lagring og andre tjenester tilknyttet transport sysselsatte 28 prosent av alle i næringen i 2014, men hadde en nedgang på 5 prosent eller 330 personer fra 2013 til 2014. Post og distribusjonsvirksomhet har hatt en vekst på 5 prosent i Oslo fra 2013 til 2014 og har da en andel på 16 prosent av de sysselsatte i næringen. Sjøfart har en andel på 7 prosent av de sysselsatte i 2014 og en vekst på 5 prosent. Lufttransport som er den siste undergruppen i næringen sysselsetter kun 55 personer i Oslo. Transport og lagring har ved de to siste bedriftsundersøkelsene vært av de mest negative næringene. De regionale beregningene av anslagene fra KVARTS er derfor justert noe ned og NAV Oslo forventer en svak vekst på 0,5 prosent eller 110 personer i 2015 og 1 prosent eller 230 personer i 2016. 3.3.4 Finansiering og forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting Finansiering og forsikring sysselsatte 19 280 personer i Oslo i 2014, og det er 3 prosent eller 600 færre personer enn i 2013. Næringen kan deles i 3 virksomhetsområder, og den største er finansieringsvirksomhet med 54 prosent av de sysselsatte i næringen. Forsikringsvirksomhet og private pensjonskasser sysselsatte 25 prosent av alle i næringen mens virksomhetsområdet tjenester tilknyttet finans- og forsikringsvirksomhet sysselsatte 21 prosent ved utgangen av 2014. Mens de to førstnevnte virksomhetsområdene har hatt en vekst i sysselsettingen på 2 prosent fra 2013 til 2014 har den sistnevnte en nedgang på 17 prosent. I bedriftsundersøkelse for 2015 var næringen mer positiv enn noen gang tidligere til muligheter for sysselsettingsvekst det kommende året. Nettoverdien steg fra 23 prosent i 2014 til 32 prosent i 2015. Dette er ikke i samsvar med sysselsettingsveksten næringen har hatt det siste året, og heller ikke i samsvar med de regionale beregningene av anslag fra KVARTS. NAV Oslo regner derfor med en moderat vekst på 0,4 prosent i sysselsetting i 2015 og en nedgang på 0,2 prosent i 2016. Eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting er den største næringen i Oslo med 80 330 sysselsatte eller over 17,6 prosent av alle sysselsatte i Oslo ved utgangen av 2014. Store deler av sysselsettingen kommer av at bedrifter fra andre næringer overlater deler av sin virksomhet til denne næringen for å konsentrere seg om sin kjerneproduksjon. Eksempler på dette er blant annet regnskap, vakthold, renhold og vaktmestertjenester. De største virksomhetsområdene i næringen er arbeidskrafttjenester (formidling og utleie) med 15 prosent av de sysselsatte i næringen, arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse med 14 prosent, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting med 11 prosent og til slutt tjenester tilknyttet eiendomsdrift (slik som blant annet vaktmestertjenester og renhold) også med 11 prosent. Næringen er svært konjunkturutsatt og nedgangen i petroleumsrelatert virksomhet vil påvirke sysselsettingen i flere av virksomhetsområdene. I bedriftsundersøkelsen for 2015 var bedriftene mindre positive til Figur 10 86 000 82 000 78 000 74 000 70 000 72 820 19 140 Finansiering og forsikring og eiendomsdrift, teknisk og faglig tjenesteyting 75 550 19 790 78 120 19 880 80 330 19 280 81 540 82 350 19 360 19 330 2011 2012 2013 2014 2015 (P) 2016 (P) Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting (Venstre akse) Finansiering og forsikring (Høyre akse) 22 500 21 500 20 500 19 500 18 500 muligheter for sysselsettingsvekst enn tidligere år. Nettoverdien sank fra 32 prosent i 2014 til 25 prosent i 2015. NAV Oslo forventer en vekst på 1,5 prosent (1 200 personer) i 2015 og en redusert vekst på 1 prosent (810 personer) i 2016. Dette blir i så fall de to laveste vekstratene for næringen siden fallet på 5,7 prosent i 2009 rett i etterkant av finanskrisen. 3.3.5 Offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester Offentlig administrasjon og forsvar inneholder generell offentlig administrasjon, men også blant annet forsvar, politiog påtalemyndighet, retts- og fengselsvesen samt brannvern. De fleste av de sysselsatte i næringen er ansatt i statlig forvaltning. Etter en kraftig vekst i sysselsettingen i 2009 som trolig kan knyttes til den gjennomførte motkonjunktur politikken, var sysselsettingsveksten i de påfølgende årene langt lavere. På bakgrunn av regional bearbeiding av anslag fra KVARTS forventer vi en sysselsettingsvekst i 2015 på 1,0 6

jan.08 mai.08 sep.08 jan.09 mai.09 sep.09 jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 jan.14 mai.14 sep.14 jan.15 mai.15 sep.15 jan.16 Figur 11 75 000 60 000 45 000 30 000 15 000 65 790 37 290 28 560 Offentlig administrasjon og forsvar, undervisning og helse- og sosialtjenester 64 270 38 240 65 420 27 850 28 910 67 600 68 370 69 270 38 990 39 750 40 150 29 850 40 700 30 170 30 570 2011 2012 2013 2014 2015 (P) 2016 (P) Helse- og sosialtjenester (Venstre akse) Undervisning (Høyre akse) Off. adm., forsvar (Høyre akse) 50 000 43 000 36 000 29 000 22 000 prosent eller 400 personer og 1,4 prosent eller 550 personer i 2016. Innen undervisning økte sysselsettingen i 2014 med 3,3 prosent eller 940 personer. Virksomhetene i næringen er imidlertid noe mer pessimistiske til det kommende året i bedriftsundersøkelsen 2015 med en reduksjon i nettoverdien fra 20 til 12 prosent. Vi baserer våre beregninger på regional bearbeiding av anslag fra KVARTS og forventer noe svakere utvikling i 2015 og 2016 med 1,1 og 1,3 prosent vekst. Dette tilsvarer henholdsvis 320 personer og 400 personer. Næringen helse- og sosialtjenester er den nest største i Oslo og utgjorde i 2014 omtrent 14,8 prosent (67 600 personer) av alle sysselsatte. Næringen har siden 2009 hatt en årlig vekst på mellom 1,1 og 4,8 prosent med unntak av en sysselsettingsnedgang i 2012 som trolig henger sammen med overføringen av pasienter fra Oslo universitetssykehus til Akershus universitetssykehus. Regionale beregninger av anslag fra KVARTS gir næringen en forventet sysselsettingsvekst på om lag 1,1 prosent eller 770 personer i 2015 og 1,3 prosent eller 900 personer 2016. 4. Tilpasningen på arbeidsmarkedet i Oslo 4.1 Arbeidsledigheten Arbeidsledigheten kan måles på ulike måter. I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) spørres den voksne befolkningen i Norge om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Definisjonen på å være arbeidsledig i AKU er at man ikke har inntektsgivende arbeid, men har søkt arbeid og er tilgjengelig for arbeid. NAVs egen statistikk bygger på arbeidssøkere som er registrert hos NAV og som fortløpende sender meldekort, hvor de bekrefter at de er arbeidssøkere. Dette målet på ledighet er ofte omtalt som Figur 12 Kilde: NAV 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Sesongjustert ledighetsutvikling i Oslo Helt ledige Helt ledige + arbeidssøkere på tiltak registrert arbeidsledighet. Over tid har disse to målene forholdsvis lik utvikling. Figur 12 viser sesongjustert ledighetsutvikling i Oslo fra 2009 til og med desember 2015. Under finanskrisen nådde antall helt ledige en topp i oktober 2010. Motkonjunkturpolitikken førte til at ledigheten sank fram til februar 2012. Deretter steg ledigheten igjen fram til mai 2014, og på det tidspunkt hadde vi et nivå på sesongjustert helt ledige arbeidssøkere som var høyere enn ledighetstoppen i etterkant av finanskrisen. Siden den gang har ledigheten sunket med 900 personer fram til desember 2015. Oversikten over helt ledige pluss ordinære tiltaksdeltakere (bruttoledigheten) viser en ledighetstopp i Oslo i april 2010 som er det høyeste nivået i tidsperioden. Oslo fikk en nedgang fram til mai 2012 etterfulgt av en ny vekstperiode fram til februar 2014. Deretter sank bruttoledigheten fram til sommeren 2014, men har deretter holdt seg stabil. 4.1.1 Ledigheten framover NAV Oslo forventer at sysselsettingen vokser med 5 180 personer i 2015 og 5 280 personer i 2016, tilsvarende en vekst på 1,1 prosent per år. Samtidig anslår vi en vekst i arbeidsstyrken på 4 970 personer (1,4 prosent) i 2015 og 5410 personer (1,5 prosent) i 2016. Sysselsettingsveksten er noe større enn veksten i arbeidsstyrken i 2015 som har ført til en svak reduksjon i arbeidsledigheten. I 2016 forventer vi at arbeidsledigheten vil stige som følge av at arbeidsstyrken vokser noe mer enn sysselsettingen. Årsgjennomsnittet av antall helt ledige i Oslo var 12 840 i 2014 og 12 660 i 2015. NAV Oslo anslår at månedssnittet for 2016 blir 12 800. 7

5. Kildehenvisninger NAV (2015a): Bedriftsundersøkelsen 2015. https://www.nav.no/no/lokalt/oslo/statistikk+og+analyse/bedriftsunders%c3%b8kelse NAV (2015b): Registerbasert statistikk over arbeidssøkere. Interne databaser hos NAV. o Tall for Oslo: https://www.nav.no/no/lokalt/oslo/statistikk+og+analyse/arbeidsmarkedet o Statistikk for landet: https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/statistikk/arbeidssokere+og+stillinger+- +statistikk Oslo kommune (2015a): Flytting. http://statistikkbanken.oslo.kommune.no/webview/ Oslo kommune (2015b): Befolkningsframskrivninger. http://statistikkbanken.oslo.kommune.no/webview/ SSB (2015a): Folkemengde. https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellhjem.asp?kortnavnweb=folkemengde&cmssubjectarea=bef olkning&checked=true SSB (2015b): Pendling. https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellhjem.asp?kortnavnweb=regsys&cmssubjectarea=arbeid-oglonn&checked=true SSB (2015c): Registrert sysselsetting. https://www.ssb.no/regsys SSB (2015d): Arbeidskraftundersøkelsen. https://www.ssb.no/aku SSB (2015e): Økonomiske analyser 4/2015. http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/4-2015 8

Prognose for sysselsettingen i Oslo 2015 og 2016 Næring 2013 2014 2015 (P) 2016 (P) Jordbruk, skogbruk og fiske 380 380 390 390 Utvinning og bergverksdrift 950 1 210 1 110 990 Industri 15 520 14 880 14 770 14 690 Nærings- og nytelsesmidler 5 090 4 530 4 620 4 670 Tekstil- og lærvarer 250 240 240 250 Trevarer 130 130 130 130 Treforedling og grafisk produksjon 1 640 1 590 1 560 1 510 Petroleum og kjemisk produksjon 2 510 2 510 2 470 2 490 Annen industriproduksjon 1 290 1 240 1 220 1 210 Prod. av metallvarer 1 270 1 180 1 150 1 180 Prod. av elektriske og optiske produkter 1 080 1 110 1 110 1 110 Produksjon av maskiner og utstyr 2 270 2 350 2 250 2 140 Elektrisitet, vann og renovasjon 4 330 4 360 4 430 4 550 Bygge- og anleggsvirksomhet 27 600 28 840 29 530 30 360 Varehandel og rep. motorvogner 59 960 60 030 59 730 59 490 Transport og lagring 22 490 22 450 22 560 22 790 Overnattings- og serveringsvirksomhet 17 140 18 470 19 760 20 950 Informasjon og kommunikasjon 38 300 38 620 38 780 38 930 Finansiering og forsikring 19 880 19 280 19 360 19 330 Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting 78 120 80 330 81 540 82 350 Off. adm., forsvar 38 990 39 750 40 150 40 700 Undervisning 28 910 29 850 30 170 30 570 Helse- og sosialtjenester 65 420 67 600 68 370 69 270 Personlig tjenesteyting ellers 27 830 28 360 28 930 29 510 Uoppgitt 2 630 2 590 2 590 2 590 Totalt 448 450 457 000 462 180 467 460 Kilde: SSB. Tall for 2015 og 2016 er NAV Oslo sine anslag. Registerbasert sysselsettingsstatistikk i antall personer. Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Prosentvis endring fra året før. Næring 2013 2014 2015 (P) 2016 (P) Jordbruk, skogbruk og fiske -2,1 % 0,5 % 2,0 % 1,1 % Utvinning og bergverksdrift 3,4 % 27,2 % -8,1 % -10,7 % Industri 1,6 % -4,2 % -0,7 % -0,5 % Nærings- og nytelsesmidler 3,1 % -10,9 % 2,0 % 1,0 % Tekstil- og lærvarer -3,1 % -4,4 % 1,0 % 3,0 % Trevarer -19,6 % -2,3 % -1,0 % 2,0 % Treforedling og grafisk produksjon 5,7 % -2,8 % -2,0 % -3,0 % Petroleum og kjemisk produksjon -1,2 % 0,2 % -1,5 % 0,5 % Annen industriproduksjon -2,6 % -4,1 % -1,0 % -1,0 % Prod. av metallvarer -0,3 % -7,3 % -2,0 % 2,0 % Prod. av elektriske og optiske produkter 3,6 % 2,9 % 0,0 % 0,0 % Produksjon av maskiner og utstyr 3,0 % 3,5 % -4,0 % -5,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 6,6 % 0,6 % 1,7 % 2,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet 3,3 % 4,5 % 2,4 % 2,8 % Varehandel og rep. motorvogner -1,3 % 0,1 % -0,5 % -0,4 % Transport og lagring 0,9 % -0,2 % 0,5 % 1,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 4,9 % 7,8 % 7,0 % 6,0 % Informasjon og kommunikasjon 0,7 % 0,8 % 0,4 % 0,4 % Finansiering og forsikring 0,5 % -3,0 % 0,4 % -0,2 % Eiendomsdrift, teknisk og faglig tj.yting 3,4 % 2,8 % 1,5 % 1,0 % Off. adm., forsvar 1,9 % 2,0 % 1,0 % 1,4 % Undervisning 3,8 % 3,3 % 1,1 % 1,3 % Helse- og sosialtjenester 1,8 % 3,3 % 1,1 % 1,3 % Personlig tjenesteyting ellers 1,7 % 1,9 % 2,0 % 2,0 % Uoppgitt -0,3 % -1,6 % 0,0 % 0,0 % Totalt 1,8 % 1,9 % 1,1 % 1,1 % Kilde: SSB. Tall for 2015 og 2016 er NAV Oslo sine anslag.

Prognose for ledighetsutviklingen i Oslo 2015 og 2016 2015 Oslo Antall Prosent jan.15 13 250 3,6 % feb.15 13 130 3,6 % mar.15 13 130 3,6 % apr.15 13 030 3,6 % mai.15 12 230 3,3 % jun.15 12 650 3,5 % jul.15 13 570 3,7 % aug.15 13 150 3,6 % sep.15 12 480 3,4 % okt.15 12 070 3,3 % nov.15 11 560 3,2 % des.15 11 630 3,2 % 1. halvår 2015 12 900 3,5 % 2. halvår 2015 12 410 3,4 % Årsgjennomsnitt 12 660 3,5 % Anslag 2016 Oslo Antall Prosent jan.16 13 000 3,5 % feb.16 12 710 3,4 % mar.16 12 710 3,4 % apr.16 12 550 3,4 % mai.16 12 040 3,3 % jun.16 12 400 3,4 % jul.16 13 820 3,7 % aug.16 13 520 3,7 % sep.16 13 000 3,5 % okt.16 12 760 3,4 % nov.16 12 530 3,4 % des.16 12 580 3,4 % 1. halvår 2016 12 570 3,4 % 2. halvår 2016 13 040 3,5 % Årsgjennomsnitt 12 800 3,5 % Tall skrevet i rødt er NAV Oslo sine anslag