Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer Utviklingen på arbeidsmarkedet. Aetats bedriftsundersøkelse 2005

Transkript

1 Rapport om arbeidsmarkedet Nummer Utviklingen på arbeidsmarkedet Aetats bedriftsundersøkelse 2005 Undersøkelse om rekruttering av arbeidskraft Yrkeshemmede arbeidssøkere Yrkesvalhemma og stønader til livsopphald Hvor jobber personer med høyere utdanning?

2 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, april % - 2 % 2 % - 4 % 4 % - 6 % over 6 %

3 Innhold Utviklingen på arbeidsmarkedet Aetats bedriftsundersøkelse Undersøkelse om rekruttering av arbeidskraft Yrkeshemmede arbeidssøkere Yrkesvalhemma og stønader til livsopphald Hvor jobber personer med høyere utdanning? Redaksjonen ble avsluttet onsdag 18. mai Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet. Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett: Tall og analyser Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til: Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005 1

4 Utviklingen på arbeidsmarkedet Antall registrerte ledige går nå moderat ned. Aetat forventer at antall registrerte ledige i gjennomsnitt vil gå ned fra i 2004 til i 2005 og i Disse anslagene er uendret fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet. Veksten i sysselsettingen var noe svakere enn forventet i 1. kvartal i år. Aetats bedriftsundersøkelse 2005 viser også at virksomhetenes optimisme med hensyn til fremtidig sysselsetting er moderat. Aetat har derfor nedjustert sin prognose over gjennomsnittlig vekst i antall sysselsatte fra 2004 til 2005 til personer, fra personer i forrige rapport. For 2006 venter vi fortsatt at sysselsettingen vil øke med personer. LEDIGHETEN GÅR MODERAT NED Ved utgangen av april var det registrert helt ledige arbeidssøkere ved Aetat. Dette utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Som vi ser av figur 1 har ledigheten gått ned de siste månedene, korrigert for normale sesongvariasjoner. Etter at nedgangen i ledigheten tok et hvileskjær i mars, viser apriltallene at ledigheten nå fortsetter å gå nedover. I april gikk sesongjustert antall helt arbeidsledige og deltakere på ordinære tiltak ned med nesten personer. Antallet helt ledige gikk ned med 1900, mens tallet på tiltaksdeltakere økte noe. Antall nye arbeidssøkere avtar fortsatt noe, men med noe lavere tempo enn tidligere. SVAKERE UTVIKLING INTERNASJONALT Siden våren 2003 har det vært sterk vekst i USAs økonomi. Det er særlig privat konsum og næringslivets investeringer som bidrar til veksten. Statistisk sentralbyrå (SSB) legger i Økonomiske analyser 1/2005 til grunn at konjunkturtoppen nås i løpet av våren Nedgangen i 2006 og 2007 ventes å bli relativt moderat fordi investeringene aldri tok helt av i denne konjunkturoppgangen. SSB peker ellers blant annet på at høy gjeldsbelastning hos husholdningene og store underskudd på offentlige budsjetter vil tvinge frem innstramninger. Også høyere renter vil bidra til en svakere utvikling i USAs økonomi. Etter en moderat oppgang i Euro-området i første halvår 2004 viste tall for 2. halvår en langt svakere utvikling igjen. Særlig har den svake utviklingen i Tyskland preget området. Veksten i Euro-området var i hovedsak eksportledet og i langt mindre grad drevet av innenlandsk etterspørsel. I fjor høst svekket eksporten seg blant annet som følge av styrket Euro, mens husholdningenes etterspørsel tok seg noe opp. En eventuell svakere utvikling i USA vil gi negative impulser med hensyn til veksten i Euroområdet. Kinas økonomi har økt sterkt de siste årene og har ved siden av USA vært den sterkeste drivkraften bak det internasjonale oppsvinget den siste tiden. Veksten i Kinas økonomi er fortsatt meget sterk. FORTSATT KONJUNKTUROPPGANG I NORGE Norsk økonomi er fortsatt i en oppgangskonjunktur. Den har vært drevet av lave renter med økt privat konsum, og et høyt nivå på oljeinvesteringene. Veksten i det private konsumet er imidlertid relativt avdempet, reallønnsveksten og rentenivået tatt i betraktning. I 2005 ventes det at vekst i privat konsum og vekst i investeringene særlig innenfor oljevirksomheten og boliger vil bidra til at konjunkturoppgangen i Norge fortsetter. I 2006 er situasjonen mer usikker. Vekstimpulsene fra investeringer i oljevirksomheten vil trolig avta. Sammen med en svakere utvikling internasjonalt kan dette bidra til en moderat konjunkturnedgang i løpet av De fleste indikatorer for aktivitetsnivået innen industrien peker oppover. Statistisk sentralbyrås konjunkturbaromter for industrien viser blant annet hvordan industrien vurderer utsiktene for det kommende kvartalet. Konjunkturbarometeret for 1. kvartal viser økt optimisme i bedømmelsen av utsiktene. De fleste industrigrener melder om positive forventninger til produksjonen. Utviklingen i utsiktene for produksjon av konsumvarer for eksport viser imidlertid en svakere utvikling. LITEN VEKST I SYSSELSETTINGEN OG SVAK NEDGANG I LEDIGHETEN Den nåværende konjunkturoppgangen har nå vart i to år, og i løpet av den tiden har den sesongjusterte registrerte ledigheten gått ned med om lag personer (mai 2003 til april 2005), mens i den tilsvarende fasen under forrige oppgangskonjunktur gikk ledigheten ned med om lag personer (nov til okt. 1994). Ledigheten faller altså mindre enn i forrige konjunkturoppgang. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) viser endog en økning i arbeidsledigheten ved dette alternative ledighetsmålet fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005, mens sysselsettingen øker beskjedent. 2 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005

5 Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 1. Utviklingen i antall helt ledige og summen av antall helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere. Januar 2001 april Sesongjusterte tall Figur 2. Aetats sysselsettingsbarometer 2. Utviklingen fra 1996 til 2005 i prosent Tallverdien i sysselsettingsbarometeret er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang. jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 jan.02 apr.02 jul.02 okt.02 jan.03 apr.03 jul.03 okt.03 jan.04 apr.04 jul.04 okt.04 jan.05 apr.05 KILDE: AETAT Helt ledige Helt ledige og tiltaksdeltakere KILDE: AETAT Liten vekst i sysselsettingen og svak nedgang i arbeidsledigheten har blant annet sammenheng med at reduksjon i sykefraværet og økt bruk av overtid reduserer behovet for å sysselsette flere. Liten vekst i den arbeidsintensive offentlige sektor demper også den totale sysselsettingsveksten. Kraftig økning i importen av varer og tjenester fra lavkostnadsland demper også etterspørselen etter innenlandsk arbeidskraft. Aktiviteten innenfor bygge- og anleggsnæringen har tatt seg opp kraftig det siste året. Imidlertid har det i følge AKU vært en nedgang i sysselsettingen i denne næringen blant personer bosatt i Norge. Dette viser at arbeidere fra andre nordiske land og Øst- Europa bidrar til vekst i aktivitetsnivået. 1 For hele artikkelen, se «Aetats bedriftsundersøkelse 2005» senere i rapporten. AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2005 Aetats bedriftsundersøkelse 1 gjennomføres andre kvartal hvert år. Formålet med undersøkelsen er at den skal gi innsikt i etterspørselen på arbeidsmarkedet, og kunne si noe om behovet for ulike typer arbeidskraft i nærmeste fremtid. Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser at mangelen på arbeidskraft er omtrent uendret fra i fjor. Bedriftene oppgir at de i år mangler personer, mot personer i I år melder 19 prosent av bedriftene om rekrutteringsproblemer. Andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer har avtatt siden 2000, da 36 prosent av bedriftene hadde denne typen problemer. Bedriftene reagerer nå med større grad av optimisme med hensyn til fremtidig sysselsetting, og deres sysselsettingsanslag er oppjustert i forhold til undersøkelsen i fjor. Ser vi på bedriftenes sysselsettingsforventninger de siste årene var 2000 et år bedriftene hadde klart positive forventninger. Andel bedrifter som forventet vekst i sysselsettingen ble så gradvis redusert hvert år frem til 2003, som kan karakteriseres som et bunnår. Både i 2004 og i 2005 økte bedriftenes forventninger til sysselsettingen i forhold til i Bedriftenes forventninger om sysselsettingen ett år frem i tid er imidlertid fortsatt relativt moderate. Uendret mangel på arbeidskraft i en situasjon med økt behov for sysselsatte og noe redusert ledighet indikerer at tilgangen på arbeidskraft er relativt høy, med små presstendenser. Aetat tolker derfor bedriftsundersøkelsen dit hen at mangel på arbeidskraft i liten grad vil være en dempende faktor for vekst i sysselsettingen det kommende året. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005 3

6 Utviklingen på arbeidsmarkedet AETAT FORVENTER FÆRRE LEDIGE I 2005 OG 2006 God vekst i norsk økonomi og relativt positive sysselsettingsforventninger blant bedriftene gjør at Aetat forventer at sysselsettingsveksten vil ta seg betydelig opp i løpet av Sysselsettingsanslaget er imidlertid nedjustert i forhold til anslagene som ble presentert i Rapport om arbeidsmarkedet nr 1/2005. Dette skyldes i hovedsak at sysselsettingsveksten ble noe svakere enn forventet i 1. kvartal. Fra 2004 til 2005 venter vi nå en gjennomsnittlig vekst på om lag 1 prosent, dvs omlag personer. I 2006 venter vi at sysselsettingen vil øke med om lag personer, noe som er uendret fra forrige prognose. Aetats prognoser for antall helt ledige holdes uendret fra forrige prognose. Vi forventer fortsatt en reduksjon fra helt ledige i gjennomsnitt i 2004 til helt ledige i gjennomsnitt i 2005 og helt ledige i gjennomsnitt i Innstramninger i maksimal dagpengeperiode vil kunne innebære at noen registrerte arbeidsledig vil slutte å melde seg ved Aetat på et tidligere tidspunkt. Vi har her tatt hensyn til at disse innstramningene vil kunne gi anslagsvis to tusen færre registrerte ledige i gjennomsnitt i 2005 og ytterligere ett tusen færre ledige i gjennomsnitt i Normalt vil arbeidsledigheten målt ved AKU og arbeidsledigheten målt ved registrerte helt ledige følge hverandre over tid. Svakere vekst enn forventet i sysselsettingen har imidlertid medført at arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsene økte fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005, mens den registrerte ledigheten viste nedgang i samme tidsrom. Det er likevel ikke uvanlig at utviklingen i arbeidsledigheten disse to ledighetsmålene avviker noe på kort sikt. Det er også grunn til å tro at innstramningene i dagpengeregelverket slår sterkere inn på registrerte helt ledige enn arbeidsledige i henhold til AKU. På denne bakgrunn forventer vi kun en forsiktig nedgang i AKU-ledigheten fra 2004 til Fra 2005 til 2006 forventer vi at nedgangen i AKU-ledigheten følger nedgangen i registrerte helt ledige. Arbeidsstyrken, det vil si summen av arbeidsledige og sysselsatte i AKU, er forventet å øke med om lag personer i gjennomsnitt i både 2004 og i Økningen er litt større enn det endringene i befolkningen skulle tilsi. Dette skyldes at vi forventer at noen flere personer vil melde seg på arbeidsmarkedet, etter hvert som mulighetene for å få jobb øker. Tabell 1. Aetats anslag for registrerte helt ledige i 2005 og Forutsetninger om tiltaksnivået i 2005 og Faktiske tall for Helt ledige, antall personer Helt ledige målt i prosent av arbeidstyrken 3,9 % 3,6 % 3,2 % Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) Arbeidsledige, AKU, i prosent av arbeidsstyrken 4,5 % 4,3 % 4,0 % 3 Tallet for 2004 viser gjennomsnittlig antall deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Tall for 2005 angir gjennomsnittlig antall tiltaksplasser i 2005 i henhold til regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett for Tall for 2006 er en videreføring av dette nivået. Antall tiltaksplasser vil kunne avvike noe fra antall personer som gjennomsnittlig deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av måneden. KILDE: AETAT OG STATISTISK SENTRALBYRÅ Tabell 2. Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og registrert ledighet fra året før Arbeidsstyrke (AKU) Sysselsatte (AKU) AKU arbeidsledige Registrerte helt ledige ( Aetat) KILDE: AETAT OG STATISTISK SENTRALBYRÅ 4 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005

7 Utviklingen på arbeidsmarkedet UTVIKLINGEN I ARBEIDSSØKERE Både antallet helt ledige og tiltaksdeltakere faller De aller fleste fylkene har hatt en nedgang i ledigheten i perioden fra april 2004 til april 2005, som vist i figur 3. De fylkesvise endringene i ledigheten må blant annet ses i sammenheng med endringene i tiltaksnivået i de ulike fylkene. Ved utgangen av april 2005 var det tiltaksdeltakere, dette er 15 prosent færre enn på samme tid i fjor. Figur 3 viser de prosentvise endringene i antall ledige fra april 2004 til april Arbeidsledigheten har ikke falt like mye i Nord Norge som i resten av landet. Troms og Nordland har økning i ledigheten, mens Finnmark har en liten nedgang (-1 %). Når vi tar summen av antall helt ledige og tiltaksdeltakere er det riktignok bare Troms som har en økning (3 %). Hordaland har også hatt en økning i antallet helt ledige på 4 prosent, men tallet på tiltaksdeltakere har gått ned tilsvarende, slik at antall arbeidssøkere uten arbeid har vært stabilt når vi sammenlikner disse to periodene. De resterende fylkene har hatt nedgang i antall arbeidssøkere når vi Figur 3. Prosentvis endring i ledigheten, etter fylke. April 2004 april tar summen av helt ledige og tiltaksdeltakere i betraktning. Markert nedgang i ledigheten i Møre og Romsdal Nedgangen i helt ledige har vært tydelig på Sør- og Vestlandet, og ledigheten har gått sterkt ned i Møre og Romsdal når vi ser på reduksjonen i antall (-927) og prosent (-19 %). Dette har sammenheng med bedret konkurranseevne for industrien som følge av lavt rentenivå. Møre og Romsdal har stort innslag av konkurranseutsatte næringer som skipsverft og møbelindustri. Nedgang i ledigheten på Sør- og Vestlandet kan også forklares ved et høyt investeringsnivå i oljeindustrien og tilliggende industrier. Dette har hatt positive ringvirkninger i forhold til sysselsettingen i regionen. Et annet område som har hatt tydelig nedgang i ledigheten det siste året er regionene bestående av Telemark, Vestfold og Buskerud. Det er spesielt innenfor industri og bygg og anlegg at reduksjonen i ledigheten har kommet i dette området. Figur 4 viser at de to fylkene med høyest ledighet målt i prosent av arbeidsstyrken er Finnmark (5,7 %) og Oslo (4,7 %). Fylkene med færrest ledige er Oppland med 2,6 prosent ledige og Akershus og Sogn og Fjordane, som begge har en ledighet på 2,7 av arbeidsstyrken. i alt 20 Finnmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 10 Vest-Agder 09 Aust-Agder 08 Telemark 07 Vestfold 06 Buskerud 05 Oppland 04 Hedmark 03 Oslo 02 Akershus Figur 4. Ledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken, etter fylke. April Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 01 Østfold -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % i alt 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % KILDE: AETAT KILDE: AETAT Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005 5

8 Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 5. Utviklingen i ledigheten innenfor yrkesgrupper (yrkesbakgrunn). Sesongjusterte tall. Januar 2004 april Januar 2004 = % 115 % 110 % 105 % 100 % I alt 95 % 90 % 85 % 80 % 75 % Figur 6. Ledighetsnivå målt i prosent av arbeidsstyrken, etter yrkesbakgrunn. April Bygge- og anleggsarbeid Annet servicearbeid Industriarbeid Handelsarbeid Transportarbeid Merkantile yrker Adm. og humanistisk arbeid Helse, pleie og omsorg Jordbruk, skogbruk og fiske Naturvitenskapelige yrker Undervisningsarbeid Helse, pleie og omsorg Handelsarbeid Merkantile yrker Industriarbeid Administrativt og humanistisk arbeid Bygg og annlegg KILDE: AETAT 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % KILDE: AETAT Tydelig nedgang for de fleste yrker Da konjunkturoppgangen i norsk økonomi tok til i andre kvartal 2003 tok det tid før konjunkturomslaget var merkbart i arbeidsmarkedet, og tallet på helt ledige og tiltaksdeltakere holdt seg stabilt frem til sommeren Fra og med 3. kvartal 2004 har det vært en nedadgående trend i arbeidsledigheten. Figur 4 viser hvordan ledigheten innenfor utvalgte yrkesgrupper har utviklet seg siden januar Som vist i figur 5 skiller helse, pleie og omsorg samt handelsarbeid seg fra hovedbildet i arbeidsmarkedet, ved at de har flere ledige i april 2005 enn i januar De siste årene har kommunene hatt stram økonomi, og sysselsettingen innen produksjon av tjenester som tradisjonelt har blitt utført i offentlig sektor har vist en svakere utvikling enn det som har vært vanlig. Selv om ledighetsutviklingen innen helse, pleie og omsorg avviker fra hovedbildet, er ledighetsnivået fortsatt lavt med 2,4 prosent ledige i april, som vist i figur 6. Innen denne yrkesgruppen er ledigheten stort sett meget lav for personell med fagutdanning eller utdanning på høyere nivå. Handelsarbeid har også hatt økende ledighet, og i april 2005 var 4,5 prosent registrert helt ledige med handelsarbeid som yrkesbakgrunn. Denne yrkesgruppen omfatter butikkmedarbeidere og annet salgsarbeid. Butikkmedarbeidere er den største gruppen, og det er 285 flere ledige i år enn på samme tid i fjor (8240), også for selgere har det vært en økning i ledigheten. Ifølge Statistisk sentralbyrås varekonsumindeks var det sterk vekst i varekonsumet fra 2003 til 2004, og det er også vekst i sysselsettingen blant butikkmedarbeidere. Innen varehandel er det stor tilgang på ufaglært arbeidskraft, og dette kan være noe av forklaringen på at ledigheten ikke går ned. Mange innenfor denne gruppen har midlertidige jobber og veksler mellom å være sysselsatt og arbeidsledig. Noen personer som ikke er i arbeid vil melde seg på arbeidsmarkedet først når sjansene for å få jobb er store, og slik kan både sysselsettingen og ledigheten øke samtidig. Industriarbeid og bygg og anlegg var de yrkesgruppene som reagerte raskest på konjunkturomslaget. Som vi ser av figur 5 er det spesielt industri som har hatt sterkest nedgang. Reduksjonen i ledigheten i disse to yrkesgruppene har sammenheng med at det har vært høy byggeaktivitet samt bedrede vilkår for konkurranseutsatte næringer. Ledigheten innen bygg og anlegg har som figur 5 viser falt jevnt siden januar 2004, men har nå flatet ut. De siste månedene er nedgangen blitt tydelig også for andre yrkesgrupper og ledigheten faller innen merkantile yrker og administrativt og humanistisk 6 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005

9 Utviklingen på arbeidsmarkedet arbeid. Administrativt og humanistisk arbeid omfatter blant annet saksbehandlere innen offentlig administrasjon og diverse akademiske yrker. Ledigheten faller for menn, men er stabil for kvinner Ledighetsnivået har over lengre tid utviklet seg ulikt for menn og kvinner. Figur 7 viser imidlertid at det varierer over tid og med konjunkturene hvor stor denne forskjellen mellom kjønnene er. Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad kjønnssegregert. Dette viser seg i at kvinner i større grad jobber i offentlig sektor, særskilt innen helse, pleie og omsorg samt undervisning. Menn jobber i større grad i privat sektor, og her vil ledigheten være mer konjunkturavhengig. Figur 7 viser den sesongjusterte ledighetsutviklingen fra januar 1999 til april 2005, og vi ser at ledighetsnivået har vært høyere for menn enn for kvinner. Dette gjenspeiler til en viss grad at det også er flere menn enn kvinner i arbeidsstyrken. I 2004 var den norske arbeidsstyrken på , og 53 prosent var menn og 47 prosent kvinner. På slutten av 1990-tallet var norsk økonomi inne i en høykonjunktur. Differansen mellom ledighetsnivået for menn og kvinner på dette tidspunktet var rundt I september 2003 var det derimot over flere ledige menn enn kvinner. Figuren viser at differansen mellom ledighetsnivået mellom menn og kvinner økte fra 2002 til andre kvartal I denne perioden var arbeidsmarkedet spesielt svekket for yrker hvor menn er overrepresentert, som bygg og anlegg, industri og IKT. Dette er næringer som er sensitive for konjunkturutviklingen i norsk og internasjonal økonomi. IKT ble særlig hardt rammet av nedgangskonjunkturen, noe som hang sammen med et svært høyt aktivitetsnivå på slutten av tallet og ved årtusenskiftet. Når det gjelder industrien, ble næringens konkurranseevne svært skadelidende av det høye rentenivået i Norge ved inngangen til dette tiåret. Dette kom blant annet som følge av de høye lønnsoppgjørene på slutten av 1990-tallet, samt i 2000 og Norske bedrifters konkurranseevne svekkes når lønnsveksten er høyere enn hos hovedkonkurrentene. Disse faktorene førte samlet til at norske bedrifter fikk svekket sin konkurranseevne, noe som bidro til redusert sysselsetting og økt arbeidsledighet. Det relativt høye rentenivået bidro også til at veksten i privat konsum ble svakt, noe som også svekker etterspørselen etter arbeidskraft. Norges Bank begynte å sette ned styringsrenten i 2003, og rentenivået er nå på et historisk lavt nivå. Sammen med mer moderate lønnsoppgjør og sterkere vekst internasjonalt har situasjonen for konkurranseutsatte virksomheter bedret seg. Som vi ser av figur 7 begynte ledigheten for menn å falle i annet kvartal 2003, noe som har fortsatt frem til i dag. De siste månedene har utviklingen i ledigheten vært spesielt positiv innen industrien, dette gjelder også for personer med høyere teknisk utdanning. Ledighetsnivået for kvinner har derimot holdt seg tilnærmet stabilt fra annet kvartal 2003 og frem til i dag. Dette har sammenheng med at sysselsettingen i offentlig sektor i denne perioden har økt mindre enn vanlig. Dette har gitt økt ledighet blant personer med bakgrunn fra yrker som er vanlige i kommunesektoren, hvor mange kvinner arbeider. Antall kvinner som er delvis sysselsatte arbeidssøkere har også økt i løpet av de siste månedene. Registrerte delvis sysselsatte arbeidssøkere er personer som arbeider deltid og som ønsker lengre arbeidstid. Økningen i antall både helt ledige og delvis sysselsatte kvinner må ses i sammenheng med et svekket arbeidsmarked blant helse- og omsorgsarbeidere, som vi ser av figur 5. Figur 7. Utviklingen i antall helt ledige menn og kvinner. Januar 1999 april 2005, sesongjusterte tall kvinner menn jan.99 mai.99 sep.99 jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 sep.01 jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 sep.04 jan.05 KILDE: AETAT Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005 7

10 Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 8. Utviklingen i antall langtidsledige. April 1998 april 2005, sesongjusterte tall Figur 9. Utviklingen i helt ledige og yrkeshemmede arbeidssøkere i perioden jan.02 apr.05. Sesongjusterte tall jan.97 mai.97 sep.97 jan.98 mai.98 sep.98 jan.99 mai.99 sep.99 jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 sep.01 jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 sep.04 jan.05 mai.05 sep.05 jan.06 mai.06 sep Helt ledige Prognoser, helt ledige Yrkeshemmede Prognoser, yrkeshemmede jan.98 mai.98 sep.98 jan.99 mai.99 sep.99 jan.00 mai.00 sep.00 jan.01 mai.01 jun.01 sep.01 jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 sep.04 jan.05 KILDE: AETAT KILDE: AETAT Langtidsledigheten faller Ved utgangen av april var det registrert langtidsledige, noe som er en nedgang på 11 prosent i forhold til samme måned i fjor. Langtidsledigheten utgjør dermed 27 prosent av den totale ledigheten. Figur 8 viser utviklingen i antall langtidsledige justert for sesongvariasjoner, og vi ser at i 2004 og i de to første månedene av 2005 har det vært en nedadgående trend. Langtidsledigheten har gått ned mer enn ledigheten for øvrig den siste tiden, slik at andelen langtidsledige også faller. Definisjonen av langtidsledige bygger på definisjonen av varighet som helt ledig, som måler sammenhengende tid som helt ledig. Hvis man deltar på arbeidsmarkedstiltak eller lignende starter målingen på nytt 4. Det vil si at varighet som helt ledig er et mål på hvor lenge arbeidssøker har vært sammenhengende helt ledig, uten at ledighet har vært brutt opp med noe som helst aktivitet. En person kan altså ha vært bruker hos Aetat lenger enn det varigheten som helt ledig tilsier. 4 Aetats definerer langtidsledige, som personer som har vært sammenhengende ledig mer enn 26 uker uten annen aktivitet. Dersom personen utover 14 dager ikke har stått tilmeldt Aetat eller har hatt vært registrert med andre arbeidssøkerstatuser starter varigheten på nytt. Fortsatt økning i tallet på yrkeshemmede Ved utgangen av april var det registrert yrkeshemmede, noe som er en økning på 15 prosent i forhold til april i fjor. Figur 9 viser at det har vært en betydelig økning i antall yrkeshemmede de siste fire årene. Den fortsatt sterke veksten i antall yrkeshemmede henger sammen med blant annet endringer i ansvarsforholdet mellom Trygdeetaten og Aetat fra 1. juli Denne endringen innebærer at Trygdeetaten henviser trygdemottakerne til Aetat for yrkesrettet attføring tidligere i sykeperioden. Videre stilles det strengere krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt før eventuell innvilging av uføretrygd. Figur 9 viser sesongjusterte faktiske tall fra januar 1997 til april Stiplede linjer viser forventet utvikling fram til utgangen av Aetat forventer at arbeidsledigheten vil fortsette å gå ned, og at årsgjennomsnittet vil være helt ledige i 2005 og i Det forventes vekst i antallet yrkeshemmede, og Aetats prognoser er at årsgjennomsnittet vil være yrkeshemmede i 2005 og i Kurven med helt ledige og yrkeshemmede krysset hverandre i oktober 2004, og det er nå flere yrkeshemmede enn helt ledige. Grafen viser også at disse kurvene krysset hverandre første gang i april 2001, men den gang på et lavere nivå for både antall helt ledige og yrkeshemmede. 8 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005

11 Aetats bedriftsundersøkelse 2005 SAMMENDRAG Aetats bedriftsundersøkelse 2005 viser at etterspørselen etter arbeidskraft vil øke moderat det nærmeste året. Norsk økonomi er nå inne i en oppgangskonjunktur, noe som påvirker bedriftenes sysselsettingsforventninger. Sysselsettingsanslagene er oppjustert i forhold til fjorårets undersøkelse. Både i 2004 og i 2005 økte bedriftenes forventninger til sysselsettingen mer enn i var et år med historisk lavt nivå med hensyn til bedriftenes grad av optimisme. Det er fremdeles noe igjen før sysselsettingsforventningene når nivået fra 2002, som var et år bedriftene hadde klart positive forventninger. Enkelte næringer har oppjustert sine forventninger til sysselsettingen spesielt mye fra i fjor. Dette gjelder i første rekke bedrifter innenfor finansiell tjenesteyting og forsikring, industri, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og utvinning av olje. Ettersom oppgangskonjunkturen i norsk økonomi har vart i nesten to år, er det flere enn de konjunkturutsatte næringene industri og bygg og anlegg som nå opplever økt optimisme. Sammenliknet med Aetats bedriftsundersøkelse 2004 melder bedriftene i år om høyere sysselsettingsforventninger i flertallet av fylkene. Oslo og Buskerud er blant de mest optimistiske fylkene, mens bedriftene i Hedmark og Aust-Agder er minst optimistiske. 19 prosent av bedriftene melder om rekrutteringsproblemer i år. Dette er omtrent uendret fra i fjor da andelen var 20 prosent. Andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer har avtatt kontinuerlig etter år 2000, da 36 prosent av bedriftene hadde denne typen problemer. Når bedriftene blir spurt om rekrutteringsproblemene medfører at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt, svarer 8 prosent av bedriftene at de har slike alvorlige rekrutteringsproblemer. Dette er samme nivå som de siste tre årene, og en nedgang på 5 prosentpoeng fra Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser at bedriftene nå mangler personer. I fjor summerte mangelen på arbeidskraft seg også til personer, mens den i 2003 var på personer. Rekrutteringsproblemene er størst i Vest-Agder og i Rogaland. Arbeidsledigheten avtar, og bedriftene reagerer med noe større grad av optimisme med hensyn til fremtidig sysselsetting i forhold til i fjor. Imidlertid har ledigheten over flere år ligget høyt. Dette fører til lavere grad av rekrutteringsproblemer, noe som har gitt utslag i uendret mangel på arbeidskraft fra fjorårets bedriftsundersøkelse. Det skulle tilsi at vi i en situasjon med redusert ledighet fortsatt har god tilgang på arbeidskraft. Bedriftene melder om størst mangel på personell, målt i absolutte tall, innenfor følgende yrker: Sjåfører, tømrere, butikkmedarbeidere/selgere, snekkere, rørleggere og frisører og kosmetologer. Ser vi på absolutte tall for mangel på arbeidskraft i forhold til sysselsettingsnivået innenfor enkeltyrker er rekrutteringsproblemene størst blant følgende yrker: Betong- og grunnarbeidere (bygg), instrumentmakere og -reparatører, steinfagarbeidere, maskinarbeidere og bakere og konditorer. OM AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Formålet med Aetats bedriftsundersøkelse er at den skal gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at Aetat kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Også for allmennheten og andre beslutningstakere gir Aetats bedriftsundersøkelse nyttig informasjon om tilpasningsproblemene på arbeidsmarkedet. Aetats hovedkontorer i fylkene gir ut egne rapporter med resultater fra bedriftsundersøkelsen. Dersom interessen knytter seg til detaljerte resultater fra særskilte fylker, bør man derfor henvende seg til Aetats hovedkontor i det respektive fylket. Vi gjør oppmerksom på at Aetat Arbeidsdirektoratet i sine resultater har lagt vekt på å gjøre resultatene sammenliknbare mellom fylker. Dette kan innebære at det forekommer mindre avvik mellom våre og fylkenes resultater. I Aetats bedriftsundersøkelse svarte virksomheter, noe som ga en svarprosent på 72. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet fra begynnelsen av februar til begynnelsen av april Virksomhetene det innhentes informasjon fra er trukket ut fra Enhetsregisteret. I Enhetsregisteret Yrker og næringer Vi vil presentere en del resultater for yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. Aetat har ingen statistisk oversikt over hvordan yrkene fordeler seg under næringsgruppene. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005 9

12 Aetats bedriftsundersøkelse 2005 Aetats sysselsettingsbarometer Aetat Arbeidsdirektoratet utarbeider et sysselsettingsbarometer basert på resultatene fra undersøkelsen. Tallverdien i sysselsettingsbarometeret er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang. Dette gir en indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. En høy verdi på sysselsettingsbarometeret er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsbarometeret bygger på bedriftenes vurderinger for den forventede arbeidsstokken i det kommende året. På bakgrunn av bedriftenes anslag er besvarelsene sortert etter andel bedrifter som forventer økning, nedgang og uendret sysselsetting om ett år. Barometerets tallgrunnlag er derfor ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen summerer seg til. Rekrutteringsproblemer har en viss effekt på sysselsettingsbarometeret. På bakgrunn av erfaring fra tidligere bedriftsundersøkelser vet vi at bedriftene ikke tar tilstrekkelig hensyn til begrensninger på tilbudssiden av arbeidsmarkedet. Dette kan påvirke realisert sysselsetting. Figur 1. Aetats sysselsettingsbarometer. Utvikling fra 1996 til 2005 i prosent KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Tabell 1. Bedriftenes fremtidige sysselsettingsforventninger i prosent. ligger opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre. Utvalget trekkes tilfeldig, men er konstruert slik at det skal sikre representativitet i svarene på hovednæringsgruppe og fylke. De uttrukne virksomhetene blir, enten postalt eller telefonisk, bedt om å gi vurderinger av sysselsettingsutviklingen i egen virksomhet det kommende året. Det stilles i alt 6 spørsmål i undersøkelsen. Spørsmålene avdekker virksomhetenes anslag på antall ansatte om ett år i forhold til i dag, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft, og om virksomheten har rekrutteringsproblemer innenfor spesifikke yrker i dag. Bedriftsundersøkelsen er en årlig undersøkelse som utføres av Aetat. Undersøkelsen blir i stor grad utført ved Aetats hovedkontorer og lokalkontorer. Ettersom bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større, desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. I det metodiske vedlegget presenteres usikkerhet vedrørende resultatene som viser mangel på arbeidskraft. Økende Uendret Ned- Netto gang økning ,1 56,1 13,8 16, ,6 55,4 11,0 22, ,9 55,0 9,1 26, ,0 63,9 10,1 15, ,7 59,4 9,8 20, ,5 62,1 9,4 19, ,3 64,0 9,7 16, ,2 65,4 13,4 7, ,2 63,9 11,9 12, ,4 65,5 10,2 14,2 KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET Bedriftenes forventninger til sysselsettingsutviklingen det kommende året er noe mer optimistiske nå enn de var for ett år siden. Sysselsettingsbarometeret i figur 1 viser resultatet fra årets undersøkelse sammenliknet med resultatene fra tidligere års undersøkelser. Vi har hatt konjunkturoppgang i norsk økonomi siden 2. kvartal Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse tilsier at etterspørselen etter arbeidskraft vil bli svakere det kommende året enn det vi opplevde under konjunkturoppgangen i perioden 1996 til Sysselsettingsutviklingen er med å bestemme bedriftenes fremtidige sysselsettingsforventninger. Tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse viser blant annet at sysselsettingen økte fra 2003 til Vi ser av figur 1 at optimismen økte i samme periode, og har fortsatt inn i Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005

13 Aetats bedriftsundersøkelse prosent av bedriftene venter økt bemanningsnivå i det kommende året. Dette er samme andel som i fjor. Netto økning er i år beregnet til 14 prosent, mens den var 12 prosent i fjor. Tabell 1 viser en tidsserie som strekker seg fra 1996 til Her ser vi at det bare er i 2003 og i 2004 vi finner lavere netto økning enn i danner bunnpunktet for nedgangskonjunkturen Norge var inne i fra 1999 til 2. kvartal I 2004 var det økt aktivitet i norsk økonomi, og oppgangskonjunkturen forsterket seg inn i Den økonomiske utviklingen ser vi reflektert i bedriftenes grad av optimisme. Konjunkturoppgangen treffer bredt Årets bedriftsundersøkelse viser at konjunkturoppgangen fortsetter å slå ut i forventningene i de fleste næringer og i de fleste fylker. Bare fire av totalt 15 næringer har nedjustert sine sysselsettingsforventninger sammenliknet med i fjor. Dette må ses i sammenheng med den gunstige økonomiske utviklingen i norsk økonomi siden høsten Ser vi på geografiske forskjeller finner vi at bare tre av i alt 19 fylker har nedjustert sine sysselsettingsforventninger sammenliknet med i fjor. Figur 2. Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på næringer i prosent Jordbruk,skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning av olje Industrien Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Transport Kommunikasjon Finans/tjenesteyting Eiendomsdrift/forretning. Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. I alt 1 Kraft- og vannforsyning er underrepresentert i utvalget i 2005, og resultatene ilegges liten vekt i analysen. KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Økt optimisme innen finansiell tjenesteyting og forsikring og industri Bedriftene innenfor finansiell tjenesteyting og forsikring er mer optimistiske i år sammenliknet med i fjor. Finansiell tjenesteyting inkluderer blant annet bankvirksomhet og verdipapirforvaltning. SSBs arbeidskraftsundersøkelse viser at det har værte en økning i sysselsettingen innen finansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift på personer fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal Innen industrien er sysselsettingsforventningene oppjustert fra året før, og positive for alle undergrupper, se figur 3. Bedrifter som driver med produksjon av maskiner er mest positive, mens optimismen har økt mest for bedrifter som driver med petroleum og kjemisk produksjon. Innen nærings- og nytelsesmidler er det noe nedgang i overvekten av bedrifter som venter vekst i sysselsettingen i forhold til I kommunikasjonsnæringen har det vært negative sysselsettingsforventninger over flere år. I 2005 er sysselsettingsforventningene mer negative enn året før. I kommunikasjonsnæringen inngår tjenester innen post, bud og telekommunikasjon. Tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse viser at det har vært en reduksjon i sysselsettingen innen kommunikasjon på personer fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal En årsak til negative sysselsettingsforventninger og Figur 3. Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på undergrupper i industrien i prosent Nærings og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Trefordeling og grafisk Petroleum og kjemisk prod fall i sysselsettingen er at denne næringen har vært gjennom større omstillinger over en lengre periode. Det har vært spesielt store bemanningsreduksjoner innen posten, og her finner vi også de mest negative sysselsettingsanslagene. Prod. av annen industrivar. Prod.av metallvarer Produksjon av maskiner Produksjon av elektronikk Industrien totalt KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/

14 Aetats bedriftsundersøkelse 2005 Positive sysselsettingsforventninger innen bygg og anlegg Bedrifter innen bygg og anlegg står for den største optimismen av alle næringene i Det var også denne næringen som var mest optimistisk i Bygg og anlegg er sammen med industri konjunkturutsatte næringer. Dette innebærer at endringer i aktivitetsnivået i økonomien påvirker disse næringene relativt raskt i forhold til andre næringer. Nå har konjunkturoppgangen festnet seg, og vi ser at optimismen innen bygg og anlegg fortsetter samtidig som ledigheten går ned. Byggebedriftene er mer optimistiske i år enn de var i fjor, mens anleggsnæringen er noe mindre optimistisk i år enn i fjor, se figur 4. Vilkårene for bygge- og anleggsnæringen har bedret seg gjennom lav rente som stimulerer blant annet boliginvesteringene og moderate lønnsoppgjør. Det er høy aktivitet innenfor både bygge- og anleggssektoren. Ifølge SSB steg produksjonen i bygge- og anleggsvirksomheten i Norge kraftig gjennom hele Veksten var særlig stor for nybygg og anleggsvirksomhet, men også innenfor rehabilitering av bygg var det vekst. Til tross for en betydelig vekst i aktiviteten, viser tall fra Nasjonalregnskapet at sysselsettingen kun har økt med vel personer fra 2002 til Dette kan være en indikasjon på at bygge- og anleggsbransjen importerer arbeidskraft for å få dekket behovene. En stor del av denne arbeidskraften kommer trolig fra andre nordiske land, men det er også grunn til å anta at næringen har hentet arbeidskraft fra de nye EU-landene. 2 Den registrerte ledigheten innenfor bygge- og anleggsyrkene har imidlertid gått ned over lengre tid. Med så stor aktivitet innen bygg som det har vært den siste tiden kan arbeidsinnvandringen blant annet fra Polen ha bidratt til å begrense flaskehalsproblemer. Byggebedriftene i Oslo, Buskerud, Hordaland og Akershus er mer optimistiske enn bedrifter i resten av landet. Økt optimisme innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Optimismen har tatt seg opp innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, og nærmer seg nivået fra Næringen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting inkluderer blant annet omsetning og drift av egen fast eiendom, forskning og utredningsarbeid. Eksempelvis kan bedrifter som er sortert under forsknings- og utredningsarbeid ha et tjenestetilbud som blant annet inkluderer markeds- og opinionsundersøkelser. Bedrifter i eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting i Østfold, Rogaland og Oslo er blant de mest optimistiske. Oppgang for IKT 3 Bedrifter innen IKT-sektoren var i perioden 2001 til 2003 i stor grad preget av konkurser og nedbemanning. Sysselsettingsforventningene tok seg kraftig opp i 2004, og økte videre i Optimismen i 2005 er nært nivået fra Etter høy ledighet i 2003, har ledigheten innen naturvitenskapelige yrker (deriblant IKT-yrker) avtatt gjennom 2004 og inn i Optimismen vi nå observerer innen IKT-sektoren samsvarer bra med ledighetsutviklingen. Figur 4. Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater innenfor bygg og anlegg. Figur 5. Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater innenfor IKT Bygg Anlegg Alle bedrifter Bedrifter innen ikt-sektoren Alle bedrifter KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2 Fra og med 1. mai 2004 ble EU utvidet med ti nye land; den Tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Kypros og Malta. Disse ble fra samme tidspunkt en del av EØS-området. 3 Enkelte undernæringer av IKT er underrepresentert i utvalget i Utvalget er dermed noe skjevt og innebærer større usikkerhet. 12 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005

15 Aetats bedriftsundersøkelse 2005 IKT-sektoren IKT-bedriftene tilhører undergrupper av næringene produksjon av elektronikk, varehandel, kommunikasjon og eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting. IKT-sektoren er derfor ikke representert i figur 2. Definisjonen for IKT-sektoren er for øvrig i tråd med Statistisk sentralbyrås IKT-statistikk. Fortsatt negative forventninger innen offentlig forvaltning Bedrifter innen offentlig forvaltning hadde negative sysselsettingsforventninger i I 2005 er forventningene mer negative enn i Svak i kommuneøkonomi er en årsak til svake sysselsettingsforventninger innen offentlig forvaltning. Oppjusterte forventninger i flertallet av fylkene I de fleste fylkene rapporterer bedriftene om mer optimistiske eller tilsvarende optimistiske sysselsettingsanslag i år som i fjor. Bedriftene i Hedmark, Nordland og Aust-Agder har imidlertid mindre optimistiske sysselsettingsanslag i år i forhold til i Bedriftene i Buskerud og Oslo er de mest optimistiske i landet i Bedriftene i Vest-Agder er også blant de mest optimistiske, mens bedriftene i Hedmark og Aust-Agder er minst optimistiske. Tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse viser at sysselsettingen på landsnivå økte fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal I Hedmark gikk sysselsettingen noe ned i samme periode, mens den var uendret i Aust- Agder. Figur 6. Aetats sysselsettingsbarometer. Fylkesfordelte resultater i prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT Vanskelighetene med å få tak i kvalifisert personell er uendret i forhold til for ett år siden. Bedriftene hadde i perioden fra februar til begynnelsen av april i år rekrutteringsproblemer som summerer seg til en samlet mangel på personer. Tilsvarende tall for 2004 var også personer. Det viser at målt i antall personer har rekrutteringsproblemene holdt seg stabile. For to år siden oppga bedriftene en samlet mangel på personer. Redusert ledighet, men fortsatt god tilgang på arbeidskraft Norsk økonomi opplevde i 2002 og deler av 2003 en konjunkturnedgang. Dette resulterte i en lavere etterspørsel etter arbeidskraft innenfor de fleste yrkesgrupper. 2. kvartal 2003 startet en oppgangskonjunktur, og arbeidsmarkedet bedret seg sakte i tiden som fulgte. Ledighetsutviklingen i 2004 kjennetegnes av en forsiktig nedgang. Hovedtyngden av ledighetsnedgangen i 2004 kom i løpet av andre halvår, og ledigheten har fortsatt å gå litt ned i Bedriftenes grad av optimisme følger ofte utviklingen i økonomien, noe vi blant annet ser reflektert i undersøkelsen ved at optimismen har tatt seg moderat opp fra i fjor. Når det gjelder rekrutteringsproblemer ser det imidlertid ut til at de reagerer senere på konjunkturendringer. Det kan ta lang tid fra bedriftene bestemmer seg for å øke arbeidsstokken etter en konjunkturbunn til sysselsettingsnivået er blitt så høyt at bedriftene får store problemer med å rekruttere arbeidskraft. Dette vil kunne medvirke til at mangelen på arbeidskraft forholder seg stabil i en situasjon med redusert ledighet. Det indikerer at det fortsatt er god tilgang på arbeidskraft. Resultatene fra undersøkelsen tyder således på at det ikke har oppstått økt press på arbeidsmarkedet som følge av ledighetsnedgangen. Lave rekrutteringsproblemer bidrar til å øke sysselsettingen Årets bedriftsundersøkelse indikerer en moderat optimisme i forhold til kommende års sysselsetting (se første del av artikkelen). Samtidig er det avdekket få rekrutteringsproblemer. Dette gjør det lettere for bedriftene å øke arbeidsstokken ved behov. I bedriftsundersøkelsen blir bedriftene bedt om å ta stilling til sysselsettingsbehovet i fremtiden. Dette resultatet anslår fremtidig etterspørsel etter arbeidskraft. I bedriftsundersøkelsene blir bedriftene samtidig bedt om å rapportere inn rekrutteringsproblemer på tidspunktet spørreskjemaet besvares. Disse to forholdene knytter seg derfor til to forskjel- Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/

16 Aetats bedriftsundersøkelse 2005 lige tidsfaser, noe som i seg selv bidrar til at bedriftenes optimisme og rekrutteringsproblemer kan komme i uttakt. Aetat tolker årets resultater som at bedriftene opplevde små rekrutteringsproblemer i overgangen mellom 1.kvartal og 2. kvartal i år, samtidig som de rapporterte om en viss optimisme med hensyn til vekst i sysselsettingen ett år frem i tid. Rekrutteringsproblemer fordelt på yrker I bedriftsundersøkelsen har vi stilt bedriftene spørsmål om innenfor hvilke yrker de har så store rekrutteringsproblemer at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt, og om hvor mange ansatte dette dreier seg om. Ved hjelp av svarene på dette spørsmålet beregnes mangelen innenfor de enkelte yrker. Tabell 2 viser mangel på arbeidskraft innenfor de yrkesgruppene der mangelen på arbeidskraft er størst. Det foreligger ikke beregninger for alle yrkesgrupper. Dette fordi mangel på arbeidskraft ikke kan estimeres innenfor enkeltyrker der det kun er et fåtall bedrifter i utvalget som har oppgitt mangel på arbeidskraft. I de fleste slike tilfeller må vi forvente at et fåtall observasjoner i utvalget reflekterer markedsforholdene, det vil si at det er lav mangel innenfor yrket. I andre tilfeller vil likevel et fåtall observasjoner kunne summere seg til et betydelig antall personer. En yrkesgruppe kan derfor likevel være forbundet med mangel på arbeidskraft selv om yrket ikke er nevnt i tabell 2. Ettersom Aetats bedriftsundersøkelse er en utvalgsundersøkelse vil det være usikkerhet knyttet til estimatene på mangel. Usikkerheten kan variere fra yrke til yrke. I det statistiske vedlegget presenteres størrelsen på usikkerheten. Tabell 3 viser den relative mangelen på arbeidskraft fordelt på yrkesgrupper. Det absolutte tallet over mangel på arbeidskraft vil ha sammenheng med hvor stor yrkesgruppen er, mens det relative tallet vil ta hensyn til ulik størrelse på yrkesgruppene. Den relative mangelen er presentert i form av en stramhetsindikator (se egen ramme) Eksempelvis kan en mangel på 800 murere være like virksomhetskritisk som en mangel på drosje- og varebilsjåfører, ettersom arbeidsstyrken for den siste gruppen er langt større. Vi ser derfor også på forholdstallet mellom mangelen på arbeidskraft og antall sysselsatte i yrkene og benevner dette som stramhetsindikatoren. I tolkningen av resultatene bør leseren også være klar over at dette er arbeidsgivernes synspunkter og at disse kan ha ulike motiver for å rapportere om, eller la være å rapportere om, mangel på arbeidskraft. Svarene skal ikke uttrykke at bedriftene kunne ønsket flere arbeidstakere om budsjett- eller kostnadssituasjonen hadde tillatt det. Stramhetsindikatoren Stramhetsindikator er forholdstallet mellom antall personer som virksomhetene mangler og antall personer som er sysselsatt. Et høyt forholdstall indikerer et stramt arbeidsmarked, noe som isolert sett peker på problemer med å rekruttere arbeidskraft til virksomhetene. Det presenteres to stramhetsindikatorer. Én for tabeller som beskriver yrker (STYRK) og én for tabeller som beskriver næringsgrupper (NACE). I begge stramhetsindikatorene er antall personer som virksomhetene mangler (telleren) basert på resultater fra Aetats bedriftsundersøkelse Sysselsettingstallene (nevneren) for yrkesgrupperinger er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser. Siste tilgjengelige sysselsettingstall er fra For næringsgrupperinger er kilden for sysselsettingstallene Enhetsregisteret. Når det gjelder sysselsetting på regionsnivå er totaltallene hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser. I spørsmålet som avdekker mangel bes bedriftene ta stilling til om rekrutteringsproblemene er av en slik art at man har færre ansatte enn man ellers ville ha hatt. Innenfor enkelte yrker kan det benyttes ufaglært arbeidskraft uten at dette i bedriftsundersøkelsen blir registrert som et alvorlig rekrutteringsproblem. På den annen side vil enkelte arbeidsgivere ønske seg ansatte med kompetanse utover det som er normalt innenfor en yrkesgruppe. Naturlig nok vil det alltid være vanskelig å rekruttere denne typen arbeidskraft. Den enkelte virksomhet rapporterer kun om mangel på arbeidskraft, ikke overskudd av arbeidskraft. Dette betyr at dersom en bedrift mangler 10 snekkere og en annen bedrift har et overskudd på 10 snekkere, så vil summen av dette bli et udekket behov på arbeidskraft på 10 snekkere. Den estimerte mangelen på personer representerer derfor et bruttotall for udekket behov for arbeidskraft. I en viss utstrekning blir dette dekket opp av den løpende tilgangen av arbeidskraft over tid. Noe økt mangel på industriarbeidere Det har vært en nedadgående trend i ledigheten blant industriarbeidere siden 2. halvår Fjorårets undersøkelse viste en liten reduksjon i mangelen på denne typen arbeidskraft, mens mangelen økte noe igjen i Årets resultater viser at mangelen på arbeidskraft har avtatt innenfor yrker som platearbeidere (400), overflatebehandlere og lakkerere (250), operatører innen plastfag og plastproduksjon (150), motormekanikere (150) og industrimekanikere (liten eller ingen 14 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005

17 Aetats bedriftsundersøkelse 2005 mangel). Innenfor yrker som elektrikere og elektronikere (1.100) og maskinarbeidere (850) har mangelen på arbeidskraft økt. Fortsatt reduksjon i rekrutteringsproblemene blant sykepleiere Aetats bedriftsundersøkelse har i år avdekket en mangel på arbeidskraft på 400 sykepleiere og 50 spesialsykepleiere, se tabell 2. I fjor meldte bedriftene om en mangel på 600 sykepleiere og 50 spesialsykepleiere. I 2003 var det en mangel på sykepleiere og 450 spesialsykepleiere. I løpet av en treårsperiode har mangelen innen disse yrkene avtatt betydelig, og sykepleiere og spesialsykepleiere er nå plassert mot bunnen av stramhetsindikatoren i tabell 3. Unntaksvis kan nok arbeidsgivere fremdeles ha problemer med å rekruttere sykepleiere. De senere års rekrutteringsproblemer har delvis blitt motvirket av økt tilgang på arbeidskraft. SSBs utdanningsstatistikk viser økte avgangstall fra utdanningsinstitusjoner innenfor helse-, sosial- og idrettsfag. I tillegg har svak sykehusøkonomi og kommuneøkonomi dempet etterspørselen etter arbeidskraft. Vanskelig å rekruttere instrumentmakere og -reparatører Arbeidsgivere har i år fått større problemer med å rekruttere instrumentmakere og -reparatører. I denne yrkesgruppen inngår blant annet urmakere, ortopediteknikere og tannteknikere. I 2004 var mangelen på 550, mens den økte til 800 personer i Sett i forhold til sysselsettingen og tabell 3 indikerer dette et stramt arbeidsmarked, og virksomheter som har behov for instrumentmakere og reparatører kan ha problemer med rekrutteringen. Vanskeligere å rekruttere drosjesjåfører i Oslo og Akershus Ifølge bedriftsundersøkelsen er den absolutte mangelen størst blant bil-, drosje- og varebilførere. Bedriftene melder om en mangel på arbeidskraft på personer innen disse yrkene. Hovedsakelig dreier dette seg om mangel på drosjesjåfører i Oslo og Akershus. Bedrifter i Oslo og Akershus har rapportert inn nærmere 70 prosent av den samlede mangelen på drosje-, bil- og varebilsjåfører i hele landet. Både i 2003 og i fjor manglet bedriftene arbeidskraft innenfor dette yrket. Årets resultater viser derfor bare en liten økning i mangelen på drosje-, bil- og varebilsjåfører. Mangelen på rørleggere har avtatt Aetats bedriftsundersøkelse viser en samlet mangel på rørleggere, noe som er 450 færre sammenliknet med i fjor. Strammere arbeidsmarked blant betongog grunnarbeidere Tabell 3 viser at for hver 100 sysselsatt betong- og grunnarbeider mangler bedriftene 36 personer. Den absolutte mangelen utgjør imidlertid ikke flere enn 450 personer. Økt mangel på tømrere og murere Innenfor andre bygge- og anleggsyrker melder bedriftene også om høyere mangel på arbeidskraft. Bedriftene mangler tømrere og 800 murere. Det har vært en markant økning i mangelen på tømrere fra i fjor, på personer. For snekkere har imidlertid mangelen avtatt med 300 personer, til et udekket behov for arbeidskraft på i år. Sammenliknet med Aetats bedriftsundersøkelse fra 2002 avdekker årets undersøkelse en liten mangel på tømrere og snekkere. Den gangen meldte bedriftene om en mangel på snekkere og tømrere. Bedriftene mangler selgere og butikkmedarbeidere Årets undersøkelse viser en mangel på arbeidskraft på personer til salg og butikkarbeid. Dette er færre enn i fjor. Sett i forhold til sysselsettingen er likevel ikke arbeidsmarkedet for yrkene selgere og butikkmedarbeidere spesielt stramt, se tabell 3. Rekrutteringsproblemene er noe større i fylkene rundt Oslofjorden og i Agderfylkene enn i resten av landet. Liten eller ingen mangel på systemutviklere og programmerere IKT-bedriftene meldte i fjor om mangel på 550 systemutviklere og programmerere. I år er det liten eller ingen mangel på personer innen denne yrkesgruppen i alle fylker. REKRUTTERINGSPROBLEMER FORDELT PÅ NÆRINGER I denne delen av artikkelen presenteres resultatene for mangel på arbeidskraft fordelt på næringer. Yrker og næringer er to forskjellige klassifiseringsprinsipper (se egen forklaring i ramme tidligere i artikkelen). I bedriftsundersøkelsen ber vi bedriftene besvare om de har rekrutteringsproblemer. I år svarte bare 19 prosent av bedriftene at de har slike problemer, en nedgang på ett prosentpoeng i forhold til i fjor. En svak nedgang i andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer sammen med en stabil mangel på arbeidskraft målt i antall personer, i 2004 og i 2005, tolkes som uendrede rekrutteringsproblemer for bedriftene. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/

18 Aetats bedriftsundersøkelse 2005 Tabell 2. Utvalgte yrker som er forbundet med mangel på arbeidskraft. Sortert etter antall personer som bedriftene mangler. 4 Styrk Stilling Styrk Stilling Bil-, drosje- og varebilførere Tømrere /5223 Butikkmedarbeidere og lignende / Selger (detalj) Snekkere Rørleggere og VVS-montører Frisører, kosmetologer o.l Elektrikere, elektronikere o.l Sveisere Rengjøringspersonale i bedrifter o.l Anleggsmaskinførere Maskinarbeidere Murere m.fl Instrumentmakere og -reparatører Lastebil- og vogntogførere Andre ingeniører og teknikere Kopper- og blikkslagere Malere og byggtapetserere Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Bygningsingeniører og -teknikere Kokker Kjøkken- og anretningsassistenter Betong- og grunnarbeidere (bygg) Bilmekanikere Hovmestere, servitører og barkeepere Sykepleiere Platearbeidere /9210 Gårdbrukere m.fl./hjelpearbeidere innen jordbruk, skogbruk og fiske Bakere og konditorer Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold o.l Leger Forsikringskonsulenter Overflatebehandlere og lakkerere Forskalingssnekkere Sivilarkitekter, by- og trafikkplanleggere Steinfagarbeidere Psykologer Motormekanikere Selgere (engros) Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker Operatører innen plastfag og plastproduksjon Andre innen undervisning og pedagogisk arbeid (her: trafikkskolelærere) Kontormedarbeidere Sivilingeniører (maskin- og marinteknikk) Operatører innen metallvareproduksjon Spesialsykepleiere og jordmødre Brannkonstabler o.l Systemutviklere og programmerere Tannleger Tekniske og kommersielle salgsrepresentanter Økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter Lagermedarbeidere og materialforvaltere Resepsjonister og opplysningsmedarbeidere Annet pleie- og omsorgspersonale Vaktmestere o.l Gartneriarbeidere Industrimekanikere Slaktere, fiskehandlere o.l Operatører innen produksjon og videreforedling av trelastprodukter Fagarbeidere innen bearbeiding av fisk og fiskeprodukter Yrkene det vises til er valgt ut fordi de er forbundet stor mangel på arbeidskraft. Uoppgitt verdi indikerer at bedriftenes besvarelser ikke gir grunnlag for å estimere mangel på arbeidskraft KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE 16 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005

19 Aetats bedriftsundersøkelse 2005 Tabell 3. Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker. I antall personer og stramhetsindikator. Sortert etter stramhetsindikator. Styrk Stilling mangel stramhetspå arbeidskraft indikator i antall personer Styrk Stilling mangel stramhetspå arbeidskraft indikator i antall personer 7122 Betong- og grunnarbeidere (bygg) ,4 % 7311 Instrumentmakere og -reparatører ,1 % 7110 Steinfagarbeidere ,2 % 8213 Maskinarbeidere ,5 % 7412 Bakere og konditorer ,4 % 7213 Kopper- og blikkslagere ,2 % 7121 Murere m.fl ,7 % 8321 Bil-, drosje- og varebilførere ,9 % 7421 Snekkere ,1 % 7212 Sveisere ,2 % 9310 Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold o.l ,8 % 3119 Andre ingeniører og teknikere 650 8,1 % 7141 Malere og byggtapetserere 650 7,6 % 7134 Rørleggere og VVS-montører ,6 % 5141 Frisører, kosmetologer o.l ,4 % 7234 Motormekanikere 150 7,3 % 7214 Platearbeidere 400 6,6 % 7125 Tømrere ,4 % 8331 Anleggsmaskinførere 850 6,3 % 7142 Overflatebehandlere og lakkerere 250 6,2 % 7124 Forskalingssnekkere 250 5,7 % 2145 Sivilingeniører (maskin- og marinteknikk) 100 5,0 % 2545 Psykologer 200 4,9 % 3111 Bygningsingeniører og -teknikere 550 4,7 % 8224 Operatører innen plastfag og plastproduksjon 150 4,5 % 5224 Selgere (engros) 150 4,4 % 2141 Sivilarkitekter, by- og trafikkplanleggere 200 3,9 % 7241 Elektrikere, elektronikere o.l ,5 % 8323 Lastebil- og vogntogførere 750 2,9 % 3412 Forsikringskonsulenter 250 2,8 % 9133 Kjøkken- og anretningsassistenter 450 2,4 % 2149 Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker 150 2,3 % 7231 Bilmekanikere 400 2,1 % 5161 Brannkonstabler o.l. 50 2,0 % 5122 Kokker 500 1,9 % 5123 Hovmestere, servitører og barkeepere 400 1,8 % 9132 Rengjøringspersonale i bedrifter o.l ,5 % 2221 Leger 250 1,4 % 3349 Andre innen undervisning og pedagogisk arbeid (her: trafikkskolelærere) 100 1,0 % 8211 Operatører innen metallvareproduksjon 50 1,0 % 5221/5223 Butikkmedarbeidere og lignende/ Selger (detalj) ,9 % 5132 Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere 550 0,7 % 3231 Sykepleiere 400 0,7 % 6101/9210 Gårdbrukere m.fl ,7 % 2230 Spesialsykepleiere og jordmødre 50 0,2 % 4114 Kontormedarbeidere 100 0,2 % KILDE: ESTIMATER FOR MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ER FRA AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE. NEVNEREN I STRAMHETSINDIKATOREN BASERER SEG PÅ GJENNOMSNITTLIG SYSSELSETTINGS- NIVÅ I 2004 FRA STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTSUNDERSØKELSE. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/

20 Østf/Vestf/ Telem Oslo/Akers Hedm/Oppl/ Busk Agderfylk/Rogal Hord/S&F/M&R Trøndelag Nord-Norge ı Aetats bedriftsundersøkelse 2005 Tabell 4. Regional inndeling av yrker som er forbundet med mangel på arbeidskraft. Sortert etter antall personer som bedriftene mangler. Hele landet 8321 Bil-, drosje- og varebilførere Tømrere /5223 Butikkmedarbeidere o.l/ Selger (detalj) Snekkere Frisører, kosmetologer o.l Rørleggere og VVS-montører Elektrikere, elektronikere o.l Sveisere Rengjøringspersonale i bedrifter o.l Maskinarbeidere Anleggsmaskinførere Murere m.fl Instrumentmakere og -reparatører Lastebil- og vogntogførere Andre ingeniører og teknikere Malere og byggtapetserere Kopper- og blikkslagere Bygningsingeniører og -teknikere Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Kokker Betong- og grunnarbeidere (bygg) Kjøkken- og anretningsassistenter Sykepleiere Hovmestere, servitører og barkeepere Platearbeidere Bilmekanikere Gårdbrukere m.fl Leger Forsikringskonsulenter Forskalingssnekkere Overflatebehandlere og lakkerere Bakere og konditorer Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold o.l Sivilarkitekter, by- og trafikkplanleggere Psykologer Steinfagarbeidere Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker Selgere (engros) Motormekanikere Operatører innen plastfag og plastproduksjon Sivilingeniører (maskin- og marinteknikk) Kontormedarbeidere Andre innen undervisning og pedagogisk arbeid (her: trafikkskolelærere) Spesialsykepleiere og jordmødre Brannkonstabler o.l Operatører innen metallvareproduksjon KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE 18 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 2/2005