MEDLEMSSKRIV NR 6 2009. Østafjells



Like dokumenter
Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008

OBS! linking med passordinngang

ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018

NINA et miljøinstitutt

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Kva er økologisk matproduksjon?

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

Nytt fra NLR Østafjells

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utfordringer i eplemarkedet

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Eiendomspolitikk. Advokat Karoline A. Hustad

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Informasjon til jordog skogbrukere

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Vanlig jordbruksproduksjon

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

«Økologiske bringebær»

Engdyrking og grovfôrkvalitet

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Hva er økologisk matproduksjon?

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Hva er bærekraftig utvikling?

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Rådgiving i landbruket

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Kommunesider for Buskerud

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Om gjødslingsplanlegging

ROLLAG KOMMUNE Utvikling

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen

Rapport prosjekt «høy til hest»

Ny Giv Tjen penger på sau

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Evaluering av regional rovviltforvaltning Naturvitenskapelig del

Biogjødsel til hvete 2017

Dale sjekket årsveksten

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Krav til avling i økologisk korndyrking

DOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003

Høring om endring av rovviltforskriften felles plattform

Anders Mona. 26. oktober 2010

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jordvern i den kommunale hverdagen

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen?

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Kvotejakt på gaupe i region 2 i 2007

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Hvorfor knuser glass?

Transkript:

MEDLEMSSKRIV Østafjells NR 6 2009 Innhold: Gode kollega s. 3 Gjødselplan - kvifor og korleis s. 4 Jordprøver - hvorfor og hvordan s. 5 Vi vet prisen frem til nyttår s. 7 Solbærsesongen 2009 s. 8 Eple- og plommesesongen 2009 s. 8 Kornsesongen 2009 s. 9 Grovforsesongen 2009 s. 9 Økologiske grønnsaker 2009 s. 10 Høstetidsprøver på frukt for å finne rett høstetids. s. 11 Kurs - Intensiv epleproduksjons s. 12 Bruk av utmarksbeite, organisering og tap av sau på utmarksbeite i Buskerud s. 14 Gaupa Østafjells s. 16 Endringer i odel-, konsesjon-, og jordloven s. 18 Hvilket valg skal man ta? s. 19 Noen tanker etter studietur til Sveits s. 20 Heimvegen - Genuin næringsutvikling av gardsbruket s. 22 Gårdsreportasje - Dyrking, foredling og omsetning av gamle kornarter og -sorter i Sigdal s. 24 Stillingsannonser NLRØ s. 26

BONDENS TRYGGE VALG Mineralgjødsel - God planlegging er penger spart......kjøp mineralgjødsel nå! Vi har kvalitetsgjødsel fra Yara! Det er lønnsomt å kjøpe gjødsel på tidlig termin. Mineralgjødsel får du hos din nærmeste Norgesfôrforhandler. www.yara.no www.dmt.no Norgesfôr Vestfold avd Bakke Bruk 3174 Revetal tlf. 33 06 48 80 Norgesfôr Vestfold Salgssenteret Løvberg 3280 Tjodalyng tlf. 33 15 66 16 Norgesfôr Vestfold avd Herland 3275 Svarstad tlf. 33 15 55 10 Norgesfôr Hurum 3490 Klokkarstua tlf. 32 79 80 06 Norgesfôr Ringerikes Kornsilo 3513 Hønefoss tlf 32 18 10 00 Norgesfôr Hadeland 2770 Jaren tlf 61 33 68 20 www.norgesfor.no

Gode kollega flinke til. Så gjenstår det å se om dette vil slå positivt ut i medlemsmassen og at vi klarer å rekrutere nye medlemmer. Det er vi avhengige av for å gi oss økonomisk handlekraft. Styreleder NLR Østafjells Hans Ellef Wettre Vi er nå snart ferdig med den første vekstsesongen i NLR Østafjells. Organisasjonen fungerer bra til å være inne i sitt første leveår. Jeg synes at overgangen fra fem enheter til en har gått bra. Men det er jo ikke tvil om at det er krevende både for de ansatte og oss som medlemmer å se bort fra våre tidligere geografiske og produksjonsmessige områder, og tenke regionalt. Dette synes jeg at våre ansatte har vært Vi har et kontingentsystem som bygger på en grunnkontingent og en produksjonskontingent. En kan sjølsagt abbonere på flere produksjonskontingenter. Ønsker vi rådgivning på andre områder, er det betalte tjenester etter faste satser. Landbruksrådgivninga har utvikla seg fra å gi reine produksjonstekniske råd innafor de vanligste planteproduksjonene til å bli mer breispektra for å bruke et kjent begrep. På Århus i Skien dyrkes nå druer og for oss til nå ukjente og spennende grønnsaker. Her har vi nå kunnskap som vi kan formidle. Av andre nye områder vi nå tar inn i vårt arbeisfelt, er teknisk og økonomisk rådgiving. Et spennende nytt arbeidsfelt vi har tatt inn i vårt arbeid er NUG (næringsutvikling på gården). For de som nå ønsker benytte flere av gårdens samlede resurser for å skape en mer robust arbeidsplass er vi glad for å kunne tilby rådgivning i en slik prosess. NLR Østafjells har nå 19 dyktige medarbeidere spredt rundt i fylkene våre. De er til for deg. Benytt deg av tilbudet og fortell gjerne om det til andre for det er et sterkt medlemsgrunnlag som bringer oss videre. Styret: Mobil Epost Styreleder: Hans Elleff Wettre L.P. Wettres vei 20 1392 Vettre 90735771 hewettre@online.no Nestleder: Dag Lislien 3626 Rollag 98439180 dlislien@online.no Styre: Åse Liv Hamarsbøen 3580 Geilo 41305273 post@hamarsboen.no Anne Berthe Lerberg Ask 3519 Hønefoss 48208403 alerberg@online.no Håkon Tørrestad Tørrestadgrenda 3220 Sandefjord 92296235 haatoe@netcom.no Dag Lislien 3626 Rollag 98439180 dlislien@online.no Gunnar Hagen Helgja 3830 Ulefoss 90059176 gunnar-hagen@tele2.no Ansattrep: Olav Traaen 3626 Rollag 92648641 olav.traaen@lr.no 1. vara Håkon Lundsett Mælagata 160, 3716 Skien 91165304 hakon@lundsett.no 2. vara Nils Olav Bjerva Bjerva Gård, 3830 Ulefos 90959102 nilsobjerva@online.no 3. vara Knut Harald Brekke Ø Brekke, 3632 Uvdal 41565415 khbrekke@online.no Ansvarlig redaktør: Magne Heddan Redaksjon og layout: Erik Hørluck Berg Lars Olav Breivik Dette skriver sendes alle søkere av produksjonstilskudd i Buskerud, Vestfold og Telemark. Alle bilder NLRØ dersom ikke annet er angitt.

Gjødselplan - kvifor og korleis Aslak Botten rådgiver NLRØ Har du for mykje husdyrgjødsel? Syns du gjødsla er vorte for dyr eller sett Norsk landbruksrådgiving østafjells (NLRØ) opp meir eller mindre gjødsel enn du i praksis nyttar på skiftet? I alle desse tilfella er det lurt å ha ein gjødselplan, i tillegg er det eit krav frå myndigheitene om at alle skal ha årleg gjødselplan. Dei fleste bønder nyttar gjødsla og gjødselplan på ein god måte, men sjølv dei beste kan bli betre. Og dette verkar inn på tjukkelsen på pengeboka. I Forskrift om gjødslingsplanlegging heiter det: Gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel. Forskriften gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd etter 3, 4 og 5 i forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket...lag gjødselplan før du kjøper gjødsel.. Det siste året har gjødselprisane svinga i utakt med børsen. Val av gjødseltypar har ofte vore noko endra i høve til tidlegare år. Nye gjødseltypar på marknaden, kryssprising av produkta frå leverandør, og endra gjødslingsnormer er noko av grunnen til endringane. I alle tilfella er bonden sin totaløkonomi på sikt som bestemmer kva gjødseltypar NLRØ vel å setje opp som forslag i gjødselplan. I vårt system set me opp den beste og rimlegaste gjødsla sett i høve til veksten sitt behov. Lag gjødselplan før du kjøper gjødsel og ikkje motsatt. Då kan me sette opp den gjødseltypen som høver best...den beste og rimlegaste gjødsla.. Mange har store mengder husdyrgjødsel som bør spreiast på ein god måte. Ved å planlegge i god tid både gjødselinnkjøp, jordarbeiding, og kor husdyrgjødsla skal nyttast kan me setje opp ein plan der me på førehand veit at husdyrgjødsla er brukt opp når hausten kjem. Dette krev imidlertid godt samarbeid mellom bonde og planleggar. Me må vite storleik på besetninga både ungdyr og produksjonsdyr, ev total mengda væske som vert samla opp i møkkakjellaren i løpet av vinteren. Det må vidare førast kontroll med at rett mengde kjørast ut. Det enklaste er å telle antall lass med møkkatanken. Ved slangespreiing kan mengda husdyrgjødsel i møkkakjellaren målast før og etter spreiing. Denne kunnskapen gjev oss på nytt ein best mogeleg totaløkonomi ved at me nyttar rett type gjødsel og er sikra at møkkakjellaren er tom når hausten kjem. Kvifor alle desse opplysningane? Både kva som er utført og kva som er planlagt neste år har innverknad på gjødslinga. Både val av type gjødsel, mengder og disponering av husdyrgjødsla. Avlinga seier noko om gjødslinghsnivået. Får me ikkje inn opplysningar om dette kan den gjødselplanen du får innehalde både for sterk og for svak gjødsling. I begge tilfella fører det til kraftig redsert nytteverdi av gjødselplanen. Type gjødsel som er nytta vil verke inn på gjødslinga i framtida. Nyttar du andre typer gjødsel enn det som er oppsatt er det heilt ok. men det kan påverke næringsbalansen. Over tid vil fosfor og kalium verdiane kunne bli endra. Dette gjer at me i framtida kanskje kan velje rimlegar gjødseltypar, eller at me må velje typer med meir næringstoff. I alle tilfella kan me oppleve reduserte mengder eller kvalitet på avlingane. Husdyrgjødsla er kanskje det som påverkar gjødselregime mest. Vert det tilleggsgjødsla med husdyrgjødsel kan me oftast velje rimlegare gjødseltyper enn om me ikkje nyttar husdyrgjødsel. Vel me å ikkje nytte husdyrgjødsel der det er satt opp bør me erstatte dette med både større mengder mineral gjødsel og andre typer mineralgjødsel for å dekke næringskrava til veksten. Kløver har god moglegheit til å fiksere nitrogen. Ved å ha ein del løver i enga vil me kunne redusere behovet for innkjøpt nitrogen. Ved å bedømme mengda kløver i enga kan me ta hensyn til denne fikseringa og enten auke eller redusere gjødselbehovet.

Jordprøver - hvorfor og hvordan Knut Volland Rådgiver NLRØ Gjødslingsplan er verktøyet for å optimalisere gjødsling med hensyn til kostnad og kvalitet på produktene. Grunnlaget for rett gjødsling bygger bl.a. på jordprøver. De forteller oss om næringsinnholdet i jorda og kalktilstand(ph). Planterne er avhengig av god ph for å gi god avling. Er ph lav kan det ofte sees på røttene til plantene. De er tjukke og ikke tråfine og reduserer noe av evnen til å ta opp næring fra jorda. Vi får det vi kaller tunggjødsla jord. Dvs. vi får dårligere utnytting av tilført gjødsel enn vi ønsker. Hvordan ta ut jordprøver. Det er ikke mulig å kartlegge jorda 100 %. Det vil bli altfor dyrt, men når vi tar ut jordprøver er det viktig å få representative prøver. Driver en presisjonslandbruk med GPS styrt gjødsling, tas prøvene tettere enn der en driver på mer vanlig måte. I intensive produksjoner vil det ligge færre dekar bak hver prøve enn i mer ekstensive kulturer. Det som er viktig at det er mest mulig ensartet jord bak hver prøve. Bland ikke f.eks myr og mineraljord i samme prøve. Vanligvis anbefales det ca 5 daa pr prøve, men der det er ensartet jord kan det være betydelig større areal bak hver prøve. I prinsippet kan uttak av jordprøver gjøres på 2 forskjellige måter. En metode er å ta prøve fra et lite område (1 m2) og koordinatfest dette ved hjelp av GPS. Dette er viktig slik at en finner tilbake til stedet når nye prøver skal tas og på den måten følge utviklingen. Den andre måten er å ta ut prøver fordelt utover hele skiftet (jordet) og blande sammen. Uansett metode tas prøvene ut i plogdjubde eller grunnere. Det skal ikke være med planterester eller undergrunnsjord i prøva. Ta ut minst 8-10 stikk pr prøve og bland dette i en bøtte. Det trengs ca? liter (eske) med jord. Er det matjordlaget tynnere må det flere stikk til. Eskene merkes med navn og nummer på en av flippene i lokket. Nummeret skal være det samme som skiftenummer i gjødselplan og skal merkes med samme nummer på kart. Vet en ikke hvor prøvene er tatt, er jordprøvene bortkastet. Esker kan en få hos oss og vi kan ta i mot jordprøvene og stå for sending og utfylling av skjema. Ta kontakt med din lokale rådgiver i Østafjells! Utstyr som trengs - Jordprøvebor (eller annet for å ta ut prøver eks spade) - Bøte til å blande jordprøva i - Jordprøveesker - Kart (kan lastes ned fra følgende adresse på http://gardskart.skogoglandskap.no/ngni jos/search?action=none) Uttak av jordprøver. På bilder ser vi Bjørn Solum, tekniker NLRØ.

www.stormcorp.no Det er mye triveligere i fjøset med godt grovfôr! Svovel tidlig i vekstesesongen sikrer avlingen og et godt grovfôropptak. Når du gjødsler enga med husdyrgjødsel, vil supplering med mineralgjødsel som inneholder både nitrogen og svovel være avgjørende for grovfôrets proteinkvalitet og innhold av sukker; høyere fôropptak, sparte kraftfôrkostnader, bedre melkeproduksjon og økt tilvekst Et sikkert valg av svovelholdig mineralgjødsel som supplement til blautgjødsel: YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 YaraMila Fullgjødsel 22-2-12 YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon og bestilling av gjødsel! www.yara.no

Vi vet prisen frem til nyttår... Erik Hørlück Berg Adm. leder, NLRØ Historisk sett er vi i norge vant til meget stabile og forutsigbare priser på gjødel. De som har solgt gjødsel har for fullgjødselslagene kunne lage prisliste for et år om gangen. Årlige forhandlinger mellom Yara og innkjøpssamvirke har sikret dette. Disse avtaler har vært førende for hvordan prisbildet har blitt i Norge. Nitro- gengjødsel (kalksalpeter, N34, m.m. ) har derimot fulgt verdensmarkedsprisen gjennom året. Fra 2007 til 2008 ble kunstgjødsel prisen fordoblet. Dette førte til stor uro i markedet og forhandlingene mellom Yara og FKA kom ikke i mål. Det var derfor stor usikkerhet knyttet til prisbildet, og mange ventet med å kjøpe. Etterhvert falt ting på plass, men prisen gikk ikke spesielt mye ned. I midten av Juni 2009 ble det en kraftig prisnedgang på kunstgjødsel. Fullgjødselen ble da ca. 40 % billigere. Det er inngått en avtale mellom FKA og Yara som gir prisen fram til nyttår. Det som bestemmer videre prisutvikling er hvordan etterspørselen er i verdensmarkedet. Dette er igjen avhengig av prisen på olje, korn, ris og hvilke forventninger det er til verdens totale matproduksjon. Når skal jeg kjøpe inn?? Det er vanskelig å vite hva hvordan prisutviklingen blir. De siste årene har lært oss til fulle at prisen på gjødsel vil svinge. Det er jeg helt sikker på den kommer til å gjøre fremover også. Hver enkelt bonde må handle utfra hva man tror, og hvilken informasjon som kommer utover høsten. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at prisen vil falle dramatisk etter nyttår. En viktig faktor å ta med når innkjøpstidspunkt blir vurdert er at jo nærmere vi kommer vekstsesongen jo større risiko er det for at selger ikke klarer å levere gjødsla før den skal brukes. I tillegg vil de som selger gjødsel ofte sette prisen opp med termintillegg for å stimulere til at gjødsla blir kjøpt inn så tidlig som mulig. Hva skal jeg kjøpe inn?? For å handle billigst mulig gjødsel er det viktig å ha en gjødselplan utarbeidet på grunnlag av nåværende priser. Hvis prisforholdet mellom gjødselaga endrer seg er det veldig viktig å få kjørt gjødselplanen på nytt. Riktig innkjøp er ikke riktig innkjøp etter en prisjustering. Hvis jordprøvene viser at det er tilstrekklig buffer i jorda med f.eks. Fosfor og Kalium er det mulig å spare på dette en stund. Det var mange som valgte å bruke rein Nitrogen gjødsel denne vekstsesongen der det var mulig uten å risikere for stor avlingsnedgang. Tabellen under viser pris fra FK Agri uke 43 pr. 100 kg og pr. kg N i årets sortiment. Priser FKA uke 43 2009 Pris, kr (storsekk 600 kg) Vareslag pr. 100 kg pr. kg N Fullgjødsel 12-4-18 mikro 398 33,73 Fullgjødsel 19-4-12 328 17,63 Fullgjødsel 18-3-15 333 18,92 Fullgjødsel 22-3-10 283 13,10 Fullgjødsel 22-2-12 303 14,03 Fullgjødsel 25-2-6 258 10,49 Fullgjødsel 21-3-8 m/se+na 313 14,90 Fullgjødsel 6-5-20 mikro 433 72,17

Denne sesongen er en av de beste sesongene for fleste solbærprodusenter på lenge, med tanke på avling. Vi hadde veldig god mai måned med nesten ingen vårfrost i blomstringsperioden. Minimal temperatur som Stanislav Strbac var målt i ren av feltene rådgiver NLRØ i Telemark var -1.2 C. Ut fra teorien kritisk temperatur for solbærblomsten er -2.2 C. Bær ansett var god i enkelte sorter spesielt i Ben Tron. Mye nedbør i andre delen av juli har forårsaket utvikling av gråskimmel rett før høsting. Krav fra fabrikken var at Brix (sukkerinnhold) hos bær skal være minst 15 ved levering for å oppnå full pris. Dette har forårsaket at mange har ventet med høsting alt for lenge spesielt hos Ben Tron. Dette har medført at fleste har fått mange bær som var innskrumpet og full med gråskimmel. Likevel klarte de ikke å oppnå den Brix på 15. Ved så mye venting mange har opplevd at bær har begynt å drysse. Ut fra våre målinger i de siste fem år det er veldig vanskelig å oppnå så høyt Brix verdi på sorten Ben Tron. Tone Gislerud rådgiver NLRØ Solbærsesongen 2009 Ben Tron Eple- og plommesesongen 2009 Det er omsatt ca 3000 tonn eple hittil i denne sesongen, og den totale produksjonen i landet blir ca 7100 tonn epler (tall pr 1.oktober). Mange av de seine sortene er fortsatt ikke omsatt. Det er den tidlige sorten Julyred og seine sorten Aroma som har en avlingsreduksjon på ca 40% som er årsak til lavere produksjon dette året. De har vært gode avlinger i de fleste andre sorten. Det vi ser er at pakkeriene her på Gvarv er i ferd med å avslutte sortering og pakking nå i slutten av oktober. Det har vært en spennende sesong hvor de to pakkeriene vi har her på Gvarv har fusjonert til Telefrukt. Ferdig produsert vare med eple av kl 1 har dette året vært 2200 tonn fra pakkeriet Telefrukt. Enkelte produsenter som har Narve Viking har fått ikke så bra avling. Hva er årsak til dette er vanskelig å si. Bær hos Narve Viking kan henge ganske lenge på greinene uten å drysse. Målingen av Brix verdien i år viste at briksen var på 17 uten tegn for dryssing. Produksjon solbær i Norge (t ) År 2006 2007 2008 2009 Avling 477 644 474 ca 800 Narve Viking år vil bli langt større enn den vi har i dag. Det har blitt sortert og pakket bortimot 60 tonn i 2009 fra Telefrukt. Og det har vært svært lite reklamasjon på plommer. Vi må huske at dette er ferskvare og krever en hurtig omsetting. Hovedsorten til nå er Jubileum. Det vil komme andre sorter enn Jubileum på markedet når de nye plantingene kommer i gang. Det er en økende satsning på plomme planting i Sauherad. Det vil bety at produksjonen om noen Aroma avling

Lars Olav Breivik rådgiver NLRØ På grunn av mye nedbør seint i sesongen 2008 ble det meste av høstkornet ikke sådd før i andre halvdel av september. De fleste år har dette gått fint, men høsten 2008 ble preget av kjølig vær og utviklingen i plantene gikk tregt. Ved innvintring var mange høstkornåkre ikke kommet langt nok i utvikling. På våren opplevde mange at høstkornet stod og stura lenge før det kom i gang. Sturinga skyldes sannsynlig at plantene var i dårlig kondisjon etter vinteren i kombinasjon med at det var relativt tørt frem til midten av mai. Resultatet ble for mange tynn åker og langt lavere avling enn forventet. I motsetning til høstkornet fikk vårkornet de fleste steder en svært fin start, med god spiring og fin start på buskinga. Noen områder fikk til dels sterke angrep av bladminerflue, ofte betyr ikke dette mye. Vi fikk imidlertid en tørkeperiode i juni som strakk seg litt inn i juli, etter St. Hans hadde vi også en periode med svært høye temperaturer. Dette satte mange åkre kraftig tilbake. Flere opplevde at minering etter bladminerflueangrep gjorde at de nederste bladene på Kornsesongen 2009 Grovforsesongen 2009 plantene ble gule/visne. Tørken og varmen resulterte også i at buskingsskuddene ble satt kraftig tilbake. Fra juli var sesongen preget at mye nedbør. Tørken og varmen i slutten av juni og påfølgende lang periode med mye nedbør resulterte i mye etterrenning i vårkornet. Utover i juli ble det i mange åkre sterke angrep av bladlus og mange steder var akset fullt av kornbladlus. Når det gjelder sopp var det lite å finne før nedbøren satte inn i juli. Etter dette fikk vi en kraftig oppblomstring av bladflekksjukdommer. Vår inntrykk er at en sein behandling har gitt best effekt. Regn i blomstringa ga også Fusarium soppene gode forhold for utvikling i akset. Som følge av etterrenning var det for mange vanskelig å finne riktig tresketidspunkt for åkeren. I de mest ekstreme tilfellene kunne det se ut som om at det var etterrenninga som hadde størst avling. Mye høstkorn og vårhvete gikk i år i fòr på grunn av lavt falltall. Det meldes også om en del skader; mye skrumpkorn og dermed redusert melutbytte. Dette skyldes flere faktorer, men lus- og soppangrep må ta noe av skylden. Relativ lav temperatur og mye nedbør i matinga har også trukket i negativ retning. For neste vekstsesong ønsker vi passe med nedbør gjennom første del av sesongen og mindre i slutten. Johan Warlo rådgiver NLRØ Veksten tok til straks snøen var borte.overvintringen var meget bra i alle distrikter. Vanligvis regner vi at vekstsesongen tar til når døgnmiddeltemperaturen overstiger 6 grader Celsius. Det er fra dette tidspunktet en begynner å regne døgn- grader. I 2009 var døgnmiddeltemperatur over 6 grader Celsius første gang 5-6.april i Stokke, 9.april i Søndre Telemark, 11-14.april i Sande/Svelvik/ Nedre Buskerud. I Flesberg var tilsvarende 21.april. For andre dal-og fjellbygder i vårt område har vi ikke værstasjoner, men vekststart var nok i slutten av april og begynnelsen av mai. Råmen fra vinteren sammen med litt regn i mai gjorde at det var nok fuktighet fram til første slått. Den aller tidligste slåtten ble tatt rundt 20.mai i Sandefjord-området. Da var forenhetskonsentrasjonen rundt 1,00 Fem/kg Ts her. Hovedbolken av første slåtten ble tatt i første halvdel av juni i flatbygd-området. Det var mulig å få en brukbar fortørking, og slåttetidspunktet samsvarte med målsettingen om å oppnå en forenhetskonsentrasjon på minst 0,90 Fem/kg Ts til melkeproduksjonsfor. I forbindelse med for til sau, kjøttfe og hest blir slåtten ofte tatt noe seinere. Volummessig er de fleste fornøyd med første slåtten. Norsk Landbruksrådgivning Østafjells tok ut en rekke grasprøver av første slått i forskjellige distrikter. Ved å sammenligne analyseresultatene viste det seg at det var en bra sammenheng mellom forenhetskonsentrasjon og høyde over havet. Første slåtten pågikk til langt ut i juli måned i fjellet helt opp til 900 m.o.h. i Hallingdal, men da var ikke foret egnet til annet enn hestefor. Rett etter St.Hans var det en sammenhengende periode på 10 dager med døgnmiddeltemperatur på godt

over 20 grader Celsius. Kombinert med vannmangel ble graset truet fram og utviklet raskt stengel og topp. Kvaliteten faller raskt under slike forhold. For de som tok første slåtten i begynnelsen av juni måtte andre slåtten tas før kvaliteten falt dramatisk. Samtidig var det ideelle forhold for høyberging for de som hadde gras igjen av første slåtten. Allerede første uka i juli ble det væromslag til en fuktigere periode. Dette resulterte i at det ble vanskeligere å få utført grasslått. Det fuktige været varte Økologiske grønnsaker 2009 ved i store deler av juli og august slik at høsting av andre slått ble svært oppstykket. Noe ble høstet av god kvalitet, mens mye ble stående altfor lenge. Dette foret setter store krav til forplanleggingen for vinteren. Størstedelen av september måned ble tørr og gunstig for all form for innhøsting. Ulikt tidspunkt for grasslått tidligere i sesongen gjorde at andre slått og tredje slått ble utført parallelt. Det var mulig å få en god fortørking. Tredje slåtten kom mange steder litt for kort i utvikling, men kvaliteten var god. Thomas Holz rådgiver NLRØ Det kan være utfordrende å dyrke økologiske grønnsaker. Økologisk landbruk er kommet langt fram, det finns mye gode kunnskap om hvordan det fungerer bra og det er viktig å bruke dette. På noe har man som dyrker stor innflytelse, når man har god agronomisk kunnskap er suksessen nesten sikker. Men noe ligger utenfor produsentens ansvar, selvsagt er det været. Dette er noe som vi er vant til å leve med. Skadegjørende er da noen andre for eksempel gulrotsuger. Den fins bare i nord Europa og en del i Sveits og Østerrike, som sikkert er en årsak til at det nesten ikke finnes ikke kunnskap om bekjempelse i internasjonale økologiske fagmiljø. I Buskerud, Vestfold og en del i Telemark var det i juni stort angrep med over 50% skadet gulrot på enkelte arealer. Det finns ikke økologisk middel som er tillat eller har virkning. Også konvensjonelt var det noen store skader, fordi det kjemiske middelutvalget er svært begrenset. Det er fortiden kun bedekning med fiberduk eller spesielle insektnett som hjelper. Men i motsatt til Alpene er det lange dager i Norden med mye sol i juni, derfra oppstår ofte varmeskader under bedekning i gulrot. Det var spesielt i Vestfold et stort problem på sandjord, som blir raskt veldig varm. Løsningen kan være en senere så termin, men det går på bekostning av avlingsmengden. Andre strategien er å flytte produksjon fra indre til ytre strøk langs kysten fordi gulrotsuger trenger granskog i sin formeringssyklus. Men i 2009 var det også skader i områder der den var ukjent fra før. Kålmøll var i enkelte regioner problematisk, mer på vest- enn på østsiden av Oslofjorden. Det gjelder det samme som for gulrotsuger: Ikke økologiske plantevernmiddel er tilgjengelig. Men det er ikke som i andre EU-land, hvor BT (Bacillus Thuringeinsis) er godkjent økologisk plantevernmiddel. I 25 års økologisk dyrkningspraksis er dette et hjelpemiddel som har gjort det mulig å leve med kål sommerfugler arter. I Norge er det ikke tillat og derfor er bedekning med fiberduk ofte det eneste tiltak. Insektnett er ikke godt nok, fordi sommerfugler legger egg på bladene gjennom nettet. Svermetiden er fra juni-august og varmeskadeene under fiberduk var ofte store, så store at man ikke vet hva som var best, tap fra kålsommerfugler eller fra for varm temperatur. Hovedskadegjørere i verden er ikke en sopp eller insekt, det er handel og grossister og siden finanskrisen er det kanskje noen internasjonale finanskonserner som er kommet i tillegg. Omsetning av økologiske grønnsaker er fortiden i Norge svak og har gått en del tilbake. Noen ser finanskrisen som årsaken, andre i manglende engasjement fra grossister og handel som har en svak markedsføring og økologiske varer er usynlige for kunder. Andre mener det er kvaliteten på økologiske grønnsaker som er for dårlig. Men stemmer det? Hvor ofte opplever vi at produsentene leverer beste kvalitet og på vei gjennom grossistene til butikken er det etter noen dager kompost. Her ligger noen utfordringer, kanskje det fortiden er hovedutfordringen, fordi sammen med lav omsetning ligger varene lenger i hyllene og problemet forsterker seg. I andre land er økologisk fortsatt i vekst, Sverige, Danmark og Tyskland er positive eksempler. Handelen har i disse land en sterk interesse å ta opp økologiske grønnsaker i sin sortiment.

Høstetidsprøver på frukt for å finne rett høstetidspunkt Tone Gislerud rådgiver NLRØ Prosjektet Bedre kvalitet på eple som er eid av GPS, og med Nina Heiberg fra Gartnerhallen som prosjektleder. Prosjekt går ut på å bedre kvaliteten på eple. Delmålene er 1) Finne riktig høstetidspunkt, 2) Nedkjøling etter høsting og 3) Lagringsforhold. Dette temaet kan du høre mer om på Norske fruktdager i Bø som vil bli holdt i januar 2010. Som en del av dette prosjektet har rådgivere på frukt utført høsttidsprøver for å kartlegge refraktometerverdi, stivelse og fasthet. Dette arbeidet er utført fra 2-3 uker før normal høstetid til avsluttende høsting for hovedsortene i norsk produksjon. Fasthet måles med trykkmåling på frukten (eget instrument). Refraktometerverdi er innhold av sukker i frukten. Stivelse er det som på foto fremstår som mørkt farget etter at frukten har ligget i kaliumjodid, og som ved lagring blir omdannet til sukker. De mørkeste har mye stivelse igjen, mens de lyse har omdanningen kommet langt. Lyse epler har dårligere lagringsevne enn mørke frukter. Prosjektet har som mål i finne tilrådde verdier for hver av målingene slik at et høstevindu kan bli definert. Det som er viktig er at sukkerinnholdet må ha nådd et vist nivå før vi høster. Dette for å fremme smak, og sammtidig som at grunnfarge og dekkfare er utviklet. Fasthet er viktig for spiseoppleveslen. Folk liker sprø eple. Til slutt stivelsesinnholdet som sier noe om lagringsevene til frukten. Vi vet at disse faktoeren vil være påvirket av vekstsesongen. Aroma som har ligget i kaliumjodid

Kurs - Intensiv epleproduksjon Ny sesong med Add Wisse Dette blir 5. sesongen vi har Add Wisse hit til Norge. Han er en dyktig nederlandsk rådgiver for intensiv epleproduksjon. Dagens metode for plantinger av trær er mye likt hekker. Det blir fokusert støttesystemet og valg av planteavstand. Avstand er basert på valg av grunnstamme og sort. Prinsippene for beskjæring er gitt ut ifra hvor i treet som du beskjærer. Treet er delt i 3 soner og blir kalt bord, vindu og topp. Prinsippene blir nøye forklart på vårt kurs. Det å være konsekvent er en av betingelse på at du lykkes med jevne avlinger. Rotskjæring for å begrense tilvekst, bladgjødsling for å ernære treet rett og ugras kontroll for å motvirke konkurranse er også viktige tema som blir gjennomgått på kurset. Det meste av kurset holdes ute i felt gjennom vekstsesongen. Oversettelse fra engelsk blir gjort. Første kursdag blir i uke 46 i Telemark, deretter uke 15 og uke 25. Pris vil avhenge noe av deltakelse. Du kan melde deg på hele kursserien eller delta på enkelt dager. Den siste sesongen var der mange nye deltakere. Ønsker nye og gamle deltakere velkommen. Påmelding innen mandag 4.nov. til tone.gislerud@lr.no eller mobil 971 96 906.

KJØP SIL-ALL TM 4x4 - BETAL FØR NYTTÅR OG FÅ 5% RABATT Ved kjøp av 1-5 kg Sil-All 4x4, får du med en flott genser. Ved kjøp av mer enn 5 kg, får du en flott pilotjakke. Sil-All 4x4 den norske bondens foretrukne biologiske ensileringsmiddel Når ensilasjen blir fermentert resulterer dette i tap av tørrstoff samtidig som verdifulle protein blir nedbrutt dette reduserer den næringsmessige verdien. Sil-All 4x4 reduserer tørrstofftapet og sikrer at det verdifulle proteinet bevares i ensilasjen. Sil-All 4x4 gir: - Bedre smak - Mindre nedbrytning av protein - Mindre saftavløp - Ingen korrosjon på redskapet. - Pris gunstig PRODUS AS PB 220 6801 FØRDE Tlf: 57 82 71 00 e-mail: produs@produs.as nettside: www.produs.as Christian Ravnøy tlf: 91 52 72 88 Leif Loe tlf: 95 83 08 28 Søren Lund tlf: 94 81 11 41

Bruk av utmarksbeite, organisering og tap av sau på utmarksbeite i Buskerud Marit Surlien Hoen Fylkesagr. husdyr Buskerud Saueholdet er den største husdyrproduksjonen i Buskerud regnet etter antall bruk med husdyr. Det er sauehold i alle kommunene i fylket. Nes, Ål, Hol og Nore og Uvdal er de kommunene med flest sau. Bare de siste fem årene har det vært en nedgang i saueholdet i fylket på nærmere 150 bruk og 6 000 dyr. Ved søknad om produksjonstilskudd i juli 2008 var det en svak økning i antall søyer, men fortsatt nedgang i antall bruk på fylkesnivå. Beitebruken i Buskerud er godt organisert i beitelag. Samtlige kommuner i fylket deltar enten med areal og/ eller beitebrukere. Drøyt 90 % av sauen og 50 % av storfeet i fylket er med i Organisert beitebruk. Dette utgjør litt over 85 000 sau og over 5 000 storfe. Fylket har nå 29 aktive beitelag med totalt 640 medlemmer. I enkelte kommuner er det i tillegg til dette en viss grad av gjestebeiting med beitelag fra andre fylker. Spørsmål omkring beite- og bruksrettslige spørsmål i utmarka, regelverk, gjerding, rovdyr og beitebruk og mye mer finner du svar på hos Norsk Sau og Geit, se www.nsg.no/beiterett. Tap av sau på utmarksbeite Fra 640 medlemmer fordelt på 29 beitelag ble det i fjor sluppet ca 30 300 søyer, 54 500 lam og 5100 storfe på utmarksbeiter i Buskerud. I alt 2 730 lam kom ikke tilbake fra beite. Dette tilsvarte et gjennomsnittlig tap på fem prosent. Tapstallet for søyer var 660 dyr. Det var beitelagene i kommunene Kongsberg, Sigdal og Krødsherad som hadde størst lammetap i 2008. I alt tre beitelag i de nevnte kommunene hadde et lammetap over ti prosent. Grafen viser utviklingen i tap av lam i organisert beitebruk og for ulike beitetyper i Buskerud i perioden 1992-2008. Tap av lam skyldes for det meste gaupe. I alt ble det erstattet 1163 sau på grunn av gaupe i 2008. Dette er over 500 færre enn i 2007. Når det gjelder kongeørn

ble 26 dyr erstattet, en liten økning i forhold til 2007. Tap til bjørn økte også noe og 18 sau ble erstattet. Tap til jerv var mindre i 2008 enn året før og 14 sau ble erstattet. Det var ingen erstatninger for ulv, mens 22 sau ble erstattet som tap til uspesifisert fredet rovvilt. Vi må tilbake til 2005 for et lavere skadenivå enn i 2008. Totalt beløp erstatningene seg til 2,27 millioner kroner. Fylkesmannen har ingen fullstendig oversikt over skadesituasjonen for inneværende år, men en oversikt fra Rovbasen gjør det mulig å sammenligne skadeundersøkelser med antatt og dokumentert rovvilt som årsak de tre siste årene. Skadedokumentasjoner i Buskerud (dokumentert og antatt) per 27. september for årene 2007-2009* (Kilde:Rovbasen 7. oktober 2009). 2007 2008 2009* Bjørn 5 10 3 Jerv 1 0 0 Gaupe 105 75 45 Gaupe** 78 51 42 Ulv 0 0 0 Kongeørn 6 7 8 Erstatning for tap av sau på beite Det finnes to erstatningsordninger for tap av sau på beite: Erstatning for sau drept av fredet rovvilt som forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning (DN) med søknadsfrist 1. november. Erstatning ved tap av sau på beite som forvaltes av Statens landbruksforvaltning med søknadsfrist 31. desember. Denne erstatningsordningen kompenserer for andre særlig store tap av sau på utmarksbeite. Egenandelen for erstatning etter denne forskriften er 30 prosent av nettotapet. Beregnet erstatning på mindre enn 15 000 kr utbetales ikke. Dersom du som saueeier antar å ha rett til erstatning etter begge erstatningsordningene, sender du altså en samlet søknad om erstatning til Fylkesmannen innen 1. november 2009. Legg ved dokumentasjon som kreves etter begge ordningene. Alle som søker om erstatning for sau drept av fredet rovvilt oppfordres til å sende søknaden elektronisk. Les mer og finn lenker på www.fylkesmannen.no og/eller www.rovviltportalen.no. *) For 2009 kan det forekomme skadetilfeller fra 27. sept eller tidligere som ikke er lagt inn i Rovbasen **) Gaupe eksklusiv skadedokumentasjoner i Krødsherad (tapsundersøkelser ved bruk av dødsvarslere i 2007 og 2008. Reduserte tap skyldes flere ulike faktorer, men uttak av flere gauper under fjorårets og årets kvotejakt er en vesentlig årsak. Samtidig iverksetter stadig flere sauebønder ulike forebyggende tiltak rettet mot rovviltet, blant annet ved bruk av vokterhunder. Se www.fmbu.no for informasjon om muligheten til å søke tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Foto: NINA

Vi er alle kjent med konfliktene rundt gaupa og forvaltningen av gaupe. Debatten går ofte høyt om bestandstall, usikkerhet rundt nivå på tap av sau til gaupe eller konkurranse om hjorteviltet. Forvaltning av gaupe i den norske utmarka som er langt fra å være villmark stiller store krav til presise data. Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, SCANDLYNX, har de siste 3 årene samlet inn kunnskap om gaupas økologi i Buskerud, Telemark og Vestfold. Målet er å bidra med objektiv kunnskap til alle de ulike brukergrupper og beslutningstagere, og dermed bidra til en bærekraftig forvaltning av gaupebestanden i det norske flerbrukslandskapet. Scandlynx er på norsk side i regi Norsk institutt for naturforskning (NINA), og prosjektet har de siste 15 årene samlet inn kunnskap om gaupas økologi gjennom oppfølging av radiomerkede dyr i en rekke områder i Skandinavia. Forskningen på gaupe i Buskerud, Vestfold og Telemark organiseres lokalt gjennom det såkalte Kombinasjonsprosjektet Østafjells finansiert bl.a. av Rovviltnemnda i region 2. Kombinasjonsprosjektet har en styringsgruppe bestående representanter fra beitenæringa v/buskerud Bondelag, Bioforsk, Fylkesmannen i Buskerud, Mattilsynet og Telespor. Kombinasjonsprosjektet har som mål å samkjøre ulike forskningsrelaterte prosjekter i samme område, og i tillegg til Scandlynx- prosjektet har det vært iverksatt dødsvarslerprosjekt og merking av hjort i de samme områdene i regi av Bioforsk og Universitetet i Oslo. Hovedmålet med studiet på gaupa Østafjells har vært å evaluere metodikken brukt til beregning av antall gauper i regionen, samt studere økologien bak gaupas predasjon på hjortevilt og sau. Scandlynx har siden 2006 fulgt 20 gauper og 22 rådyr med GPS halsband i Buskerud, Vestfold og Telemark. De såkalte GPS (Geografisk Posisjonerings System) halsbandene posisjonerer seg ved hjelp av satellit- Gaupa Østafjells Av John Odden og John Linnell, Norsk institutt for naturforskning Radiomerka gaupe. Foto: NINA ter før senderen faller av etter 1-2 år. Vi får tilsendt posisjonene via mobilnettet fortløpende. Gaupa trenger mye plass Noe av det mest oppsiktsvekkende fra studiene av radiomerkede gauper i ulike deler av Skandinavia gjelder størrelsen på leveområdene gaupene bruker. Gauper fulgt med sendere i Troms og Finnmark har benyttet leveområder større enn Vestfold fylke! Samtidig ser vi at gauper i de produktive områdene lenger sør i Skandinavia har betydelig mindre arealkrav. I Akershus og Bergslagen benytter hunngauper kun 300 km2 i løpet av et år, eller en sjettedel av arealene til hunngauper i nord. Denne kunnskapen gaupas arealbruk og forflytning i landskapet hjelper oss til å bestemme den riktige skala for forvaltning av individer og bestander. Korrekte bestandstall er svært viktig for å sikre en bærekraftig høsting og / eller kontroll av den skandinaviske gaupebestanden. Det nasjonale overvåkingsprogrammet overvåker bestanden av gaupe gjennom bruk av såkalte avstandskriterier for å skille observasjoner av familiegrupper (hunngauper med unger) fra hverandre. Data på forflytning og områdebruk hos radiomerkede hunngauper har blitt brukt til å utvikle disse avstandskriteriene. Et av målene med forskningen i rovviltregion 2 er derfor å vurdere dagens overvåkingssystem ved å følge forflytningen til hunngauper med GPS halsband. Data på forflytning hos voksne hunngauper vil, om det viser seg nødvendig, kunne føre til en justering av de eksisterende avstandsregler til de lokale landskapstyper. Videre ønsker vi å få tall på hvor ofte de GPS-merkede hunngauper med unger blir oppdaget av overvåkingssystemet vi har i dag. I rovviltregion 2 har vi så langt tall på arealbruken til 8 voksne hunngauper og 9 voksne hanngauper. Hunngaupene har benyttet revir fra 314 til 948 km2 og hanngaupene har benyttet revir fra 358 til 1375 km2. Figuren neste side viser revirene til de gaupene vi har hatt kontakt med det siste året. Oppdagbarheten av merkede hunngauper med unger har så langt vært bra i region 2. Samtlige merkede familiegrupper (8) fulgt til nå i regionen har blitt meldt inn til Statens naturoppsyn av lokale folk ved flere anledninger i løpet av vinteren. Det vil ennå for tidlig å kunne konkludere om overvåkingsmetodikken må justeres i regionen.

ukjent fugl og 1 bever. Kun 1 (kalv) av de 15 elgene er etter all sannsynlighet drept av gaupe. Revirene til gaupene. Foto: NINA En variert meny Østafjells Den eurasiske gaupa har en vidstrakt utbredelse, og er hovedsakelig knyttet til barskogbeltet som strekker seg fra Atlanterhavet østover til Stillehavet og Beringstredet. Dietten domineres av ulike mellomstore hjortedyr der de er tilgjengelig, men i store deler av utbredelsesområde lever gaupa kun av småvilt. I de sørlige delene av Skandinavia står rådyr øverst på gaupas meny, og mange er opptatt av hva dette betyr for utviklingen i rådyrbestander. I de store dalførene i Buskerud og Telemark jakter gaupa på rådyr i et landskap med store tettheter av alternative store byttedyr (hjort og sau) og store topografiske forskjeller. Et av målene med forskningen på gaupa Østafjells er å beregne gaupers individuelle drapsrater på ulike byttedyr, samt se på gaupenes forflytning i landskapet i forhold til fordeling og tetthet av alternative byttedyr. Siden 2006 har vi fulgt 16 ulike gauper intensivt i til sammen 2309 Vi understreker at datagrunnlaget ennå er spinkelt, men vi ser allerede nå noen interessante mønstre. Drapstakten på rådyr varierer mye innenfor studieområdet. De ulike hanngaupene har drept fra 0 til 22 rådyr per 100 døgn om sommeren, og fra 0 til 20 rådyr per 100 døgn om vinteren. Tilsvarende varierer drapstakten til hunngauper med unger fra 0 til 11 rådyr drept per 100 døgn på sommerstid og fra 7 til 20 rådyr drept per 100 døgn på vinterstid. Sau synes å være det viktigste byttedyret for gaupene i de mer marginale rådyrområdene i nordlige og vestlige deler av studieområdet på sommerstid. Hanngaupene har drept fra 0 til 35 sau (lam) per 100 døgn, mens hunngaupene har drept fra 0 til 14 sau per 100 døgn. På vinteren har hjort og elgkadaver, i tillegg til rådyr, dominert menyen hos gaupene i disse områdene. Vi fant ikke mindre enn 9 elgkadaver og 5 hjort etter den ene hanngaupa vi fulgte i Hallingdal i 2007 og 2008. De fleste hjortene drept av gaupa er kalv og åringer, men på senvinteren har vi også funnet enkelte voksne hjort drept av gaupe. Gaupene vi har fulgt i de mer rådyr-rike deler lenger sør i studieområdet har i mye større grad rådyr som viktigste byttedyr gjennom hele året. Vi fortsetter arbeidet med innsamling av data på gaupenes drapstakt på ulike byttedyr framover til 2011. dager fra Hallingdal i nord til Porsgrunn og Larvik i sør. Målet er å beregne hvor ofte de dreper ulike byttedyr. Vi har funnet 406 byttedyr i GPS punktene til gaupene, fordelt på 173 rådyr, 114 sauer, 49 harer, 25 hjort, 23 skogsfugl, 15 elger, 3 rever, 2 skjærer, 1 John Linnell m/radiomerka gaupe. Foto NINA John Odden. Foto NINA.

Endringer i odel-, konsesjon- og jordloven Av advokat Knut Kr. Landsverk Det ble i løpet av våren 2009 vedtatt betydelige endringer i odel-, konsesjon- og jordloven. Endringene trådte for en stor del i kraft 1. juli 2009. Jeg vil nedenfor ta for meg noen av endringene, men kan av plasshensyn ikke ta for meg alt eller gi en fullstendig og utfyllende redegjørelse. Odelsloven Før lovendringen var det oppstått tvil om når en landbrukseiendom var odelseiendom. Loven inneholdt rett nok bestemmelse om arealgrenser, men på grunn av rettspraksis, hvor det ble lagt inn en forutsetning om at eiendommen også måtte gi et økonomisk bidrag til driverens inntekt, var det ofte usikkerhet om hvilke eiendommer som faktisk var odelseiendommer. Ofte ble små eiendommer ikke ansett for odelseiendommer, da det ikke var mulig å drive disse med overskudd. Det er nå i odelsloven 2 fastsatt at eiendommer på mer enn 25 daa fulldyrket eller overflatedyrket areal, eller hvor det produktive skogarealet er på mer enn 500 daa er odelsjord. Det skal ikke vurderes andre forhold om eiendommen enn disse arealkravene. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsene om hevdstiden på 20 år. Heller ikke reglene om odelsrekkefølgen, er endret. Det betyr at det er odlerens eldste barn som har best odelsprioritet, uavhengig av kjønn. Overgangsregelen i odelsloven fra 1974, om at kjønn avgjorde prioritetsrekkefølgen for barn født før 1. januar 1965 er opphevet. Heretter er det derfor alder eller plass i prioritetsrekkefølgen som i hovedsak er avgjørende når en skal avgjøre hvem som har best prioritet mellom flere odelsberettigede. Det er gjort endringer i bestemmelsen om frist for å reise odelsløsningssak. Fristen er nå 6 måneder, regnet fra det tidspunkt kjøper fikk tinglyst full hjemmel til eiendommen. Tidligere var denne fristen 12 måneder. Reglene om odelsfrigjøring er noe endret. Odelsfrigjøring kan søkes av en kjøper som selv ikke har odelsrett til eiendommen, men hvor det finnes odelsberettigede. Eksempelvis ved kjøp av naboeiendom som tilleggsjord. Her er det åpnet for en begrenset utvidelse av muligheten for å oppnå odelsfrigjøring på beskostning av de odelsberettigede. Det skal blant annet legges betydelig vekt på å etablere driftsmessig gode løsninger. Videre er gjenlevende ektefelle gitt noe utvidet vern mot å måtte gi fra seg odelseiendom som eies i felleseie med avdøde. Bestemmelsene er utvidet til også å omfatte samboere i ekteskapslignende forhold. Forutsetningen om at samboer oppnår vern i forhold til avdødes odelsberettigede barn er at samboer blir eier av avdødes odelsjord. Konsesjonsloven Ved forrige revisjon av konsesjonsloven, 28. november 2003, ble det vedtatt en helt ny lov. Det er nå bare foretatt endringer av enkelte bestemmelser i denne loven. Lovens hovedregel er at det må søkes konsesjon ved kjøp av alle faste eiendommen. Fra denne hovedregel er det gjort betydelige unntak, og det er unntakene som er interessante. Den vesentligste endringen er at det ikke er nødvendig å søke konsesjon ved kjøp av bebygd eiendom som totalt ikke overstiger 100 daa, og full dyrket eller overflatedyrket areal ikke overstiger 25 daa. Videre er alle bestemmelsene om boplikt, også de tidligere bestemmelsene i odelsloven, nå samlet i konsesjonsloven. Det er boplikt på alle eiendommer som overstiger 25 daa fulldyrket eller overflatedyrket areal, eller mer enn 500 daa produktiv skog. Bopliktens varighet er i alle tifeller 5 år, også for de som løser eiendom på odel. Det er krav om at eier har eiendommen som sin faste bolig, dvs. folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Det skal normalt ikke være enkelt å få fritak for boplikten. Oppfylles ikke bosettingskravet må han søke konsesjon. Konsesjon kan nektes i en slik søknadsbehandling.

Selskaper og sameier skal fortsatt som hovedregel nektes konsesjon ved kjøp av landbrukseiendommer. Jordloven Jordloven av 12. mai 1995 er også endret. Den viktigste endringen er at alle reglene om driveplikt, også odels- og konsesjonslovens bestemmelser, nå er samlet i jordloven. Den vesentligste endringen er at driveplikten er varig, og loven formulerer dette slik; Jordbruksareal skal drivast. I prinsippet omfattes også de konsesjonsfrie eiendommene av driveplikten, men det er åpnet adgang for å frita enkelte små eiendommer fra driveplikten. Driveplikten kan oppfylles ved å inngå leiekontrakt Hvilket valg skal man ta?? på minst 10 år, med en som driver eiendommen. Landbruksmyndighetene kan om eiendommen ikke drives eller leies bort, gå inn å pålegge eier å leie ut, og til og med selv sørge for at det blir inngått leieavtale. Det kan gis tidsbegrenset fritak fra driveplikten, men ikke varig fritak. I tillegg til reglene om driveplikt er det også andre endringer, uten at disse er av samme betydning som drivepliktsregelen. Geir Landsverk har blandt annet tidligere vært ansatt i Norges Bondelag og vært partner i Orwall & Co. Driver i dag egen advokatpraksis. Erik Hørlück Berg Adm. leder, NLRØ I disse valgtider tenker de fleste på Stortingsvalget. Men for mange bønder er det viktigere valg som må gjøres. I løpet av en karriere som bonde vil man ofte stå overfor mange veivalg. I den prosessen er det viktig å føle at det blir tatt de rette avgjørelser, og at det eksiterer et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. De som sier vi aldri har behov for å ta veivalg tar feil. Som eier av en landbrukseiendom ble det tatt et veivalg eller valgt en bestemt strategi når eiendommen ble kjøpt eller det ble bestemt at denne eiendommen vil jeg drive. Det siste endelige veivalget som blir gjort er når det blir bestemt at eiendommen skal selges. I et eierskifte er det nesten alltid bruk for rådgiving av et eller annet slag. Det vet de fleste og så å si alle velger å ta kontakt med noen som driver med eierskifter. I andre veivalg blir mange ofte sittende lenge på gjerdet å tenke. Hvilken side skal jeg falle ned på? Den siden som betyr utvikling og fornyelse, eller skal det velges en strategi med reduksjon, avvikling og bortforpaktning? To hoder tenker bedre enn et heter det og hvorfor ikke bruke dette ordspråket i praksis, og ta med på de tanker som bonden og bondefamilien har rundt driften av eiendommen. Ved å ta med en tredjeperson inn i diskusjonene kan nye sider og tanker komme frem. En mulighet er at det opprettes et gårdstyre. Et slik styre har normalt ingen formell makt eller kan ta beslutninger som et styre i et As eller lignende bedrift. Et gårdstyre kan være et forum som behandler samme type saker som er normalt styre, men juridisk sett er det eieren av enkeltmannsforetaket som tar det formelle beslutning. Når jeg sier dette så forutsetter jeg at eiendommen drives som et enkeltmannsforetak. Det er etter hvert blitt flere typer foretak i jordbruket, og for eksempel samdrifter drives normalt som DA eller ANS. For disse er det fullt mulig å ha et styre med formell makt, og selskapsloven bestemmer hvilke organer et slikt selskap skal ha. Formelt sett er det bare krav om et årlig selskapsmøte, men mange slike selskaper har et ordinært styre. Når viktig beslutninger skal tas er det mulig å ta med seg eksterne personer i diskusjonen. Det kan være en rådgiver, bonde eller en annen du stoler på. Jeg tror det kan være svært lønnsomt å la en person følge en hel byggeprosess uten at vedkommende nødvendigvis er byggeekspert. Sunt bondevett kommer en langt med. Brukt ekspertrådgivere der de er eksperter og ikke som generelle rådgiver. Det gjelder i alle sammenhenger, det er for eksempel ikke spesielt lurt å bruke en foringsrådgiver til å lage en generell driftsplan for eiendommen. Bakdelen med det hele er at de som skal bidra i et gårdstyre eller er med i beslutningsprosesser må ha en godtgjøring. De bruker sin tid og kunnskap på din eiendom. Drar man inn eksterne personer så ta diskusjonen med vedkommende med en gang, bli enige om hvilke forventninger dere har til hverandre og om hvordan arbeidet skal godtgjøres.

Tilbakeblikk 2009, Verdens Minste Hotellkjede Stabbursnatt www.stabbursnatt.no, Noen tanker etter studietur til Sveits 11 15. September 2009 Olav Traaen rådgiver NLRØ Vi skriver oktober 2009, og det er tid for oppsummering etter en begivenhetsrik sesong. Vi hadde ingen forsøksfelter i Numedal denne sommeren heller, men du verden for et forsøk vi har hatt! Forsøket med Verdens Minste Hotellkjede og Stabbursnatt har tilført oss og bygda masse erfaring og kunnskap. Prikken over i-en, var studieturen til Sveits 11 15. September. Til sammen 24 personer fra kommunene Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag, Universitetet på Ås (UMB), Høgskolen i Buskerud (HiBU), forvaltningsstyret for Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat og NLR Østafjells (Mari Hage Landsverk, Dag Lislien (nestleder i styret) og undertegnede) var med. 2 fulle minibusser! Sein ankomst med fly til Zürich den 11. September (!!), overnatting på hotell, og så bar det av sted i buss med våre to habile piloter ved spakene, Oddvar Tonby (Sigdal) og Erling Krogh (UMB). Vi besøkte to naturparker/bygdeutviklingsområder - Parc Ela i Graubunden og Parc Entlebuch. Entlebuch blir brukt som eksempel på et av område i Sveits som har lykkes best med bygdeutvikling, og får besøk fra andre land og regioner som søker løsninger på sine utfordringer. God hjelp med planleggingen av turen fikk vi fra flere hold, men de praktiske tipsene hadde vi fått fra universitetsmiljøet i Sveits, som jobber med bygdeutvikling. Vår alt mulig kvinne på turen, Linda Jolly som jobber på UMB, hadde lagt ned en kjempejobb i å planlegge turen. Sammen med kollega Erling Krogh, sto Linda for det faglige innholdet. Slik så programmet ut: 12.9. Vi er ventet i Parc Ela (www.parc-ela.ch ) kl 10 og det er to timers kjøring. Denne lørdagen skal vi først få en generell orientering om parken, de viktigste prosjektene og hvordan den ble til. Så er det ut til en av "Wasser und Brot" tilbyderne (www. wasserundbrot.ch). Vi skal besøke tre ulike tilbud på enkel overnatting, de fleste på gårder. Lokale produkter er også en del av foreningens tilbud og vi spiser middag på en av gårdene. På ettermiddagen blir det en omvisning i et treverksted - enten for musikkinstrumenter eller for andre treprodukter. Kl 15:00 foreslår de en historisk byvandring. Overnatting og kveldsmat er i tettstedet Bergün. 13.9. Vi fortsetter i Parc Ela. De anbefaler sterkt at vi besøker en ullfabrikk som har vært aktiv med i å skape en "ullfestival" (www.poss.ch). Deretter er det vandring på "Pfad der Pionere" 1.5 timer bringer oss til enda en "Wasser und Brot" tilbyder. Info og piknik. Deretter vandrer vi videre til Stieva, en gård med egne foredlete produkter. Vi overnatter på samme sted i Bergün. 14:9. Vi er inviterte til forskningsinstitutet i Rapperswil. Her får vi orientering om temaer som har med parken, markedsføring/branding, landbruk fra den gruppen som arbeider med dette på full tid. Dr. Dominik Siegrist er en nøkkelperson for parkdannelse i Sveits. 14:9 Vi kjører videre til UNESCO Biosphære Entlebuch. (på engelsk under www.myswitzerland. com eller www.biosphaere.ch og vedlagt artikkel om bondeinitiativ i Entlebuch på engelsk). Vi har både ettermiddag og formiddag på tirsdag til å oppleve noe av det enorme tilbud av turer, produkter (flere ysterier og kjøttprodukter) og aktiviteter. Vi overnatter i "Berggasthaus Salwedili" et gjestgiveri knyttet til en gård med mange egne produkter. Parc Ela